Jan Eeg-Henriksen - Sideversjonshistorikk

Vidariv: /* Slekt */

2018-06-05T09:09:45Z

Slekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 09:09
Linje 2:		Linje 2:

	==Slekt==		==Slekt==
	Han var sønn av [[Haakon Eeg-Henriksen (1892–1974)\|Haakon Eeg-Henriksen]] (1892–1974) og [[Hjørdis Bryn (1896–1964)\|Hjørdis Bryn]] (1896–1964). Mora var sønnesønns datter av eidsvollsmann [[Thomas Bryn (~~1782-1927~~)\|Thomas Bryn]].<ref>[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I51039&tree=Eidsvollsmenn Jan Eeg-Henriksen] på Eidsvollsmennenes etterkommere.</ref>		Han var sønn av [[Haakon Eeg-Henriksen (1892–1974)\|Haakon Eeg-Henriksen]] (1892–1974) og [[Hjørdis Bryn (1896–1964)\|Hjørdis Bryn]] (1896–1964). Mora var sønnesønns datter av eidsvollsmann [[Thomas Bryn (1782–1827)\|Thomas Bryn]].<ref>[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I51039&tree=Eidsvollsmenn Jan Eeg-Henriksen] på Eidsvollsmennenes etterkommere.</ref>

	== Andre verdenskrig==		== Andre verdenskrig==

Feeghen: Korrigert hva oppdraget i Tyskland etter krigen gikk ut på

2018-06-05T08:29:59Z

Korrigert hva oppdraget i Tyskland etter krigen gikk ut på

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 08:29
Linje 8:		Linje 8:

	== Etterkrigstiden ==		== Etterkrigstiden ==
	Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om [[landssvikoppgjøret\|landssvik]], ble tildelt [[Deltagermedaljen\|Deltakermedaljen]] og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus landsfengsel~~, og reiste så som forbindelsesoffiser i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland med kapteins grad for å spore opp krigsforbrytere.~~<ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref> I 1949 fullførte han jus-studiet.<ref>Møller, Tryggve Juul 1965</ref>		Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om [[landssvikoppgjøret\|landssvik]], ble tildelt [[Deltagermedaljen\|Deltakermedaljen]] og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus landsfengsel <ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>. Høsten 1946/våren 1947 var han med kapteins grad, på oppdrag i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland for å samle inn opplysninger om mulige framtidige spioner. I 1949 fullførte han jus-studiet.<ref>Møller, Tryggve Juul 1965</ref>

	== 1950–1965 ==		== 1950–1965 ==
Linje 28:		Linje 28:
	* Pedersen, Helge 1997: ''Fra Monolitten til Gardermoen, Eegen 75 år'', BA-forlaget, Oslo, ISBN 82-91414-15-7. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011081708000}}		* Pedersen, Helge 1997: ''Fra Monolitten til Gardermoen, Eegen 75 år'', BA-forlaget, Oslo, ISBN 82-91414-15-7. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011081708000}}
	* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-krigshverdag-i-rest-ud-i-oslo/id2357825/ ''regjeringen.no'' 2015: «1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo», publisert 7. januar] (besøkt 2. oktober 2015)		* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-krigshverdag-i-rest-ud-i-oslo/id2357825/ ''regjeringen.no'' 2015: «1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo», publisert 7. januar] (besøkt 2. oktober 2015)
			* Synstnes, Hans Morten (2016) Den innerste sirkel, Dreyer, ISBN 978-82-8265-169-1
	* Sæter, Einar 1995: ''XU: i hemmeleg teneste 1940-1945.'' [Oslo]: Samlaget. s. 59-60. ISBN 8252145353 (ib.) . {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022704026}}.		* Sæter, Einar 1995: ''XU: i hemmeleg teneste 1940-1945.'' [Oslo]: Samlaget. s. 59-60. ISBN 8252145353 (ib.) . {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022704026}}.
	* Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: ''XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen'' side 225 og 232, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0		* Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: ''XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen'' side 225 og 232, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0

Cnyborg: kat

2017-04-19T08:03:46Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2017 kl. 08:03
Linje 36:		Linje 36:

	{{DEFAULTSORT:Eeg-Henriksen, Jan}}		{{DEFAULTSORT:Eeg-Henriksen, Jan}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg på 20. mai 2016 kl. 09:20

2016-05-20T09:20:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2016 kl. 09:20
Linje 5:		Linje 5:

	== Andre verdenskrig==		== Andre verdenskrig==
	Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering. ~~Direktoratet var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott\|Oslo Slott]] (som Quisling endret navnet til).~~ I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>		Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Direktoratet var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott\|Oslo Slott]] (som Quisling endret navnet til). Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>

	== Etterkrigstiden ==		== Etterkrigstiden ==

Cnyborg på 20. mai 2016 kl. 09:20

2016-05-20T09:20:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2016 kl. 09:20
Linje 5:		Linje 5:

	== Andre verdenskrig==		== Andre verdenskrig==
	Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering~~.<ref>~~. Direktoratet var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott\|Oslo Slott]] (som Quisling endret navnet til). I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>		Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering. Direktoratet var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott\|Oslo Slott]] (som Quisling endret navnet til). I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>

	== Etterkrigstiden ==		== Etterkrigstiden ==

Cnyborg på 20. mai 2016 kl. 09:18

2016-05-20T09:18:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2016 kl. 09:18
Linje 5:		Linje 5:

	== Andre verdenskrig==		== Andre verdenskrig==
	Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>. Direktoratet var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott\|Oslo Slott]] (som Quisling endret navnet til). I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>		Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>. Direktoratet var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott\|Oslo Slott]] (som Quisling endret navnet til). I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>

	== Etterkrigstiden ==		== Etterkrigstiden ==

Feeghen: lagt til lenke til informasjon om Institutt for samfunnsforskning

2016-05-19T08:36:37Z

lagt til lenke til informasjon om Institutt for samfunnsforskning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2016 kl. 08:36
Linje 11:		Linje 11:

	== 1950–1965 ==		== 1950–1965 ==
	Han studerte sosiologi som [[Fulbright-programmet\|Fulbrightstipendiat]] ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, og var den som satte tidligere medstudent Erik Rinde i kontakt med Vilhelm Aubert da Institutt for samfunnsforskning skulle etableres. Fra 1950 til 1963 arbeidet han i sin fars, [[Haakon Eeg-Henriksen]], firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S). I perioden 1955-1957 arbeidet han som representant for firma Eeg-Henriksen i Noreno og Norcontractors med prosjekt for NATO på Kreta. På slutten av femtitallet/begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.<ref>''Dagens Næringsliv'' 1990: 17</ref><ref>Johansen, Ivar 1979: 69–72</ref>		Han studerte sosiologi som [[Fulbright-programmet\|Fulbrightstipendiat]] ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, og var den som satte tidligere medstudent Erik Rinde i kontakt med Vilhelm Aubert da [https://no.wikipedia.org/wiki/Institutt_for_samfunnsforskning Institutt for samfunnsforskning] skulle etableres. Fra 1950 til 1963 arbeidet han i sin fars, [[Haakon Eeg-Henriksen]], firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S). I perioden 1955-1957 arbeidet han som representant for firma Eeg-Henriksen i Noreno og Norcontractors med prosjekt for NATO på Kreta. På slutten av femtitallet/begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.<ref>''Dagens Næringsliv'' 1990: 17</ref><ref>Johansen, Ivar 1979: 69–72</ref>

	== Vietnamkrigen ==		== Vietnamkrigen ==

Feeghen: jfr forrige merknad

2016-05-18T19:22:49Z

jfr forrige merknad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2016 kl. 19:22
Linje 5:		Linje 5:

	== Andre verdenskrig==		== Andre verdenskrig==
	Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>. I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>		Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>. Direktoratet var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott\|Oslo Slott]] (som Quisling endret navnet til). I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>

	== Etterkrigstiden ==		== Etterkrigstiden ==

Feeghen: problemer med en redigering som ikke kommer med, prøver å slette en setning og legge inn på nytt

2016-05-18T19:22:05Z

problemer med en redigering som ikke kommer med, prøver å slette en setning og legge inn på nytt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2016 kl. 19:22
Linje 5:		Linje 5:

	== Andre verdenskrig==		== Andre verdenskrig==
	Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>~~. Dette var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott\|Oslo Slott]] (som Quisling endret navnet til)~~. I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>		Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>. I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>

	== Etterkrigstiden ==		== Etterkrigstiden ==

Feeghen på 18. mai 2016 kl. 19:11

2016-05-18T19:11:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2016 kl. 19:11
Linje 5:		Linje 5:

	== Andre verdenskrig==		== Andre verdenskrig==
	Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>. Dette var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott\|Oslo Slott]] (som Quisling endret navnet til). I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både ~~ved~~ og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>		Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>. Dette var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott\|Oslo Slott]] (som Quisling endret navnet til). I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling\|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>

	== Etterkrigstiden ==		== Etterkrigstiden ==