Jan Voigt - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 8. nov. 2020 kl. 11:55

2020-11-08T11:55:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 11:55
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Dansere]]		[[Kategori:Dansere]]
	[[Kategori:Optikere]]		[[Kategori:Optikere]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:NRK]]
			[[Kategori:Revy]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
Linje 38:		Linje 41:
	[[Kategori:Fødsler i 1928]]		[[Kategori:Fødsler i 1928]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1997]]		[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
	~~[[Kategori:St. Olavs Orden]]~~		{{bm}}
	~~[[Kategori:NRK]]~~
	~~[[Kategori:Revy]]~~

Stigrp: Revy

2016-03-30T21:30:24Z

Revy

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2016 kl. 21:30
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
			[[Kategori:Revy]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-03-30T21:28:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2016 kl. 21:28
Linje 8:		Linje 8:
	Jan Voigt var opprinnelig utdannet optiker, men viste tidlig interesse for musikk, teater og dans. Han ble elev ved [[Centralteatret]], hvor han debuterte som skuespiller i 1950. Han ble ved Centralteatret i fire år, og spilte blant annet ''Benjamin'' i August Strindbergs ''Påsk'' i 1951 og i [[Finn Bø]]s sommerrevyer. Etter tiden ved teateret arbeidet han frilans som skuespiller og danser, for det meste på [[Edderkoppen]] og [[Chat Noir]]. Han deltok også på turneer med [[Jens Book-Jenssen]]s og [[Leif Juster]]s revyforestillinger.		Jan Voigt var opprinnelig utdannet optiker, men viste tidlig interesse for musikk, teater og dans. Han ble elev ved [[Centralteatret]], hvor han debuterte som skuespiller i 1950. Han ble ved Centralteatret i fire år, og spilte blant annet ''Benjamin'' i August Strindbergs ''Påsk'' i 1951 og i [[Finn Bø]]s sommerrevyer. Etter tiden ved teateret arbeidet han frilans som skuespiller og danser, for det meste på [[Edderkoppen]] og [[Chat Noir]]. Han deltok også på turneer med [[Jens Book-Jenssen]]s og [[Leif Juster]]s revyforestillinger.

	Voigt gjestet [[Trøndelag Teater]] gjennom flere sesonger, hvor han blant annet spilte ''Anathole'' i ''Ninotchka'' (1954), ''Sanderus'' i ''Den politiske kandestøper'', ''Denny'' i ''Janus'' (1960), ''Mortimer'' i ''Maria Stuart'' (1961), ''Sigismund'' i ''Sommer i Tyrol'' (1955) og ''grev Danilo'' i ''Den glade enke'' (1966). Han var også med i flere spillefilmer, blant annet i ''I moralens navn'' (1954), ''På solsiden'' (1956) og ''Elskere'' (1963). Voigt gjorde seg ~~også~~ bemerket programleder i fjernsynet og som konferansier, blant annet var han programleder for ''Melodi Grand Prix'' flere ganger mellom 1967 og 1976.		Voigt gjestet [[Trøndelag Teater]] gjennom flere sesonger, hvor han blant annet spilte ''Anathole'' i ''Ninotchka'' (1954), ''Sanderus'' i ''Den politiske kandestøper'', ''Denny'' i ''Janus'' (1960), ''Mortimer'' i ''Maria Stuart'' (1961), ''Sigismund'' i ''Sommer i Tyrol'' (1955) og ''grev Danilo'' i ''Den glade enke'' (1966). Han var også med i flere spillefilmer, blant annet i ''I moralens navn'' (1954), ''På solsiden'' (1956) og ''Elskere'' (1963). Voigt gjorde seg dessuten bemerket som programleder i fjernsynet og som konferansier, blant annet var han programleder for ''Melodi Grand Prix'' flere ganger mellom 1967 og 1976.

	Som danser opptrådte Voigt ved åpningen av [[Ringve Museum]] i Trondheim i 1952, og senere arbeidet han som omviser der hver sommer fram til 1963, da han overtok som leder for museet etter grunnleggeren [[Victoria Bachke]]. Voigt virket som leder for museet fram til 1993. Under Voigts ledelsen utviklet Ringve museum seg til landets nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter, med en nesten fordobling av antall instrumenter. Han ledet også arbeidet med restaurering av Ringve gårds driftsbygning.		Som danser opptrådte Voigt ved åpningen av [[Ringve Museum]] i Trondheim i 1952, og senere arbeidet han som omviser der hver sommer fram til 1963, da han overtok som leder for museet etter grunnleggeren [[Victoria Bachke]]. Voigt virket som leder for museet fram til 1993. Under Voigts ledelsen utviklet Ringve museum seg til landets nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter, med en nesten fordobling av antall instrumenter. Han ledet også arbeidet med restaurering av Ringve gårds driftsbygning.

Stigrp: /* Liv og virke */ pirk

2016-03-30T21:28:26Z

Liv og virke: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2016 kl. 21:28
Linje 10:		Linje 10:
	Voigt gjestet [[Trøndelag Teater]] gjennom flere sesonger, hvor han blant annet spilte ''Anathole'' i ''Ninotchka'' (1954), ''Sanderus'' i ''Den politiske kandestøper'', ''Denny'' i ''Janus'' (1960), ''Mortimer'' i ''Maria Stuart'' (1961), ''Sigismund'' i ''Sommer i Tyrol'' (1955) og ''grev Danilo'' i ''Den glade enke'' (1966). Han var også med i flere spillefilmer, blant annet i ''I moralens navn'' (1954), ''På solsiden'' (1956) og ''Elskere'' (1963). Voigt gjorde seg også bemerket programleder i fjernsynet og som konferansier, blant annet var han programleder for ''Melodi Grand Prix'' flere ganger mellom 1967 og 1976.		Voigt gjestet [[Trøndelag Teater]] gjennom flere sesonger, hvor han blant annet spilte ''Anathole'' i ''Ninotchka'' (1954), ''Sanderus'' i ''Den politiske kandestøper'', ''Denny'' i ''Janus'' (1960), ''Mortimer'' i ''Maria Stuart'' (1961), ''Sigismund'' i ''Sommer i Tyrol'' (1955) og ''grev Danilo'' i ''Den glade enke'' (1966). Han var også med i flere spillefilmer, blant annet i ''I moralens navn'' (1954), ''På solsiden'' (1956) og ''Elskere'' (1963). Voigt gjorde seg også bemerket programleder i fjernsynet og som konferansier, blant annet var han programleder for ''Melodi Grand Prix'' flere ganger mellom 1967 og 1976.

	Som danser opptrådte Voigt ved åpningen av [[Ringve Museum]] i Trondheim ~~i1952~~, og senere arbeidet han som omviser der hver sommer fram til 1963, da han overtok som leder for museet etter grunnleggeren [[Victoria Bachke]]. Voigt virket som leder for museet fram til 1993. Under Voigts ledelsen utviklet Ringve museum seg til landets nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter, med en nesten fordobling av antall instrumenter. Han ledet også arbeidet med restaurering av Ringve gårds driftsbygning.		Som danser opptrådte Voigt ved åpningen av [[Ringve Museum]] i Trondheim i 1952, og senere arbeidet han som omviser der hver sommer fram til 1963, da han overtok som leder for museet etter grunnleggeren [[Victoria Bachke]]. Voigt virket som leder for museet fram til 1993. Under Voigts ledelsen utviklet Ringve museum seg til landets nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter, med en nesten fordobling av antall instrumenter. Han ledet også arbeidet med restaurering av Ringve gårds driftsbygning.

	Voigt hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av styret for Norske kunst- og kulturhistoriske museer, og han hadde styreverv i Trondheim Symfoniorkester og Olavsfestdagene. Han var også engasjert i humanitært arbeid, blant annet i Røde Kors, Redningsselskapet og for kreftsaken. I 1980 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].		Voigt hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av styret for Norske kunst- og kulturhistoriske museer, og han hadde styreverv i Trondheim Symfoniorkester og Olavsfestdagene. Han var også engasjert i humanitært arbeid, blant annet i Røde Kors, Redningsselskapet og for kreftsaken. I 1980 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].

Stigrp: /* Ettermæle */

2016-03-30T20:16:00Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2016 kl. 20:16
Linje 16:		Linje 16:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb \|Jan Voigt gravminne Oslo.jpg\|Jan Voigt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med sine foreldre.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}		{{thumb \|Jan Voigt gravminne Oslo.jpg\|Jan Voigt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med sine foreldre.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
	I en nekrolog over Jan Voigt i Aftenposten 10. desember 1997 av Peter Andreas Kjeldsberg~~, Voigts etterfølger~~ ved Ringve Museum, ble han beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Jan Voigt i Aftenposten 10. desember 1997 av Peter Andreas Kjeldsberg ved Ringve Museum, ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Jan Voigt benyttet hele sitt register i direktørstolen ved Ringve Museum. Dette førte ham i nær kontakt både med privat næringsliv og offentlige myndigheter, noe som igjen ga museet en status som vi stadig nyter godt av. Det er utallige eksempler på hvordan han i full fart klarte å fremskaffe midler til plutselige tilbud som måtte avgjøres på kort tid. Gaver og støtte til museet ble nesten dagligdags.}}		{{sitat\|Jan Voigt benyttet hele sitt register i direktørstolen ved Ringve Museum. Dette førte ham i nær kontakt både med privat næringsliv og offentlige myndigheter, noe som igjen ga museet en status som vi stadig nyter godt av. Det er utallige eksempler på hvordan han i full fart klarte å fremskaffe midler til plutselige tilbud som måtte avgjøres på kort tid. Gaver og støtte til museet ble nesten dagligdags.}}

Stigrp på 30. mar. 2016 kl. 20:06

2016-03-30T20:06:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2016 kl. 20:06
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Dødsfall i 1997]]		[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:NRK]]

Stigrp: /* Ettermæle */

2016-03-30T19:59:54Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2016 kl. 19:59
Linje 20:		Linje 20:
	{{sitat\|Jan Voigt benyttet hele sitt register i direktørstolen ved Ringve Museum. Dette førte ham i nær kontakt både med privat næringsliv og offentlige myndigheter, noe som igjen ga museet en status som vi stadig nyter godt av. Det er utallige eksempler på hvordan han i full fart klarte å fremskaffe midler til plutselige tilbud som måtte avgjøres på kort tid. Gaver og støtte til museet ble nesten dagligdags.}}		{{sitat\|Jan Voigt benyttet hele sitt register i direktørstolen ved Ringve Museum. Dette førte ham i nær kontakt både med privat næringsliv og offentlige myndigheter, noe som igjen ga museet en status som vi stadig nyter godt av. Det er utallige eksempler på hvordan han i full fart klarte å fremskaffe midler til plutselige tilbud som måtte avgjøres på kort tid. Gaver og støtte til museet ble nesten dagligdags.}}

	Jan Voigt er gravlagt på [{Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med sine foreldre.		Jan Voigt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med sine foreldre.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-03-30T19:59:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2016 kl. 19:59
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jan Voigt var opprinnelig utdannet optiker, men viste tidlig interesse for musikk, teater og dans. Han ble elev ved [[Centralteatret]], hvor han debuterte som skuespiller i 1950. Han ble ved Centralteatret i fire år, og spilte blant annet ''Benjamin'' i August Strindbergs ''Påsk'' i 1951 og i [[Finn Bø]]s sommerrevyer. Etter tiden ved teateret arbeidet han frilans som skuespiller og danser, for det meste på [[Edderkoppen]] og [[Chat Noir]]. Han deltok også på turneer med [[Jens Book Jenssen]]s og [[Leif Juster]]s revyforestillinger.		Jan Voigt var opprinnelig utdannet optiker, men viste tidlig interesse for musikk, teater og dans. Han ble elev ved [[Centralteatret]], hvor han debuterte som skuespiller i 1950. Han ble ved Centralteatret i fire år, og spilte blant annet ''Benjamin'' i August Strindbergs ''Påsk'' i 1951 og i [[Finn Bø]]s sommerrevyer. Etter tiden ved teateret arbeidet han frilans som skuespiller og danser, for det meste på [[Edderkoppen]] og [[Chat Noir]]. Han deltok også på turneer med [[Jens Book-Jenssen]]s og [[Leif Juster]]s revyforestillinger.

	Voigt gjestet [[Trøndelag Teater]] gjennom flere sesonger, hvor han blant annet spilte ''Anathole'' i ''Ninotchka'' (1954), ''Sanderus'' i ''Den politiske kandestøper'', ''Denny'' i ''Janus'' (1960), ''Mortimer'' i ''Maria Stuart'' (1961), ''Sigismund'' i ''Sommer i Tyrol'' (1955) og ''grev Danilo'' i ''Den glade enke'' (1966). Han var også med i flere spillefilmer, blant annet i ''I moralens navn'' (1954), ''På solsiden'' (1956) og ''Elskere'' (1963). Voigt gjorde seg også bemerket programleder i fjernsynet og som konferansier, blant annet var han programleder for ''Melodi Grand Prix'' flere ganger mellom 1967 og 1976.		Voigt gjestet [[Trøndelag Teater]] gjennom flere sesonger, hvor han blant annet spilte ''Anathole'' i ''Ninotchka'' (1954), ''Sanderus'' i ''Den politiske kandestøper'', ''Denny'' i ''Janus'' (1960), ''Mortimer'' i ''Maria Stuart'' (1961), ''Sigismund'' i ''Sommer i Tyrol'' (1955) og ''grev Danilo'' i ''Den glade enke'' (1966). Han var også med i flere spillefilmer, blant annet i ''I moralens navn'' (1954), ''På solsiden'' (1956) og ''Elskere'' (1963). Voigt gjorde seg også bemerket programleder i fjernsynet og som konferansier, blant annet var han programleder for ''Melodi Grand Prix'' flere ganger mellom 1967 og 1976.

Stigrp: Om skuespilleren og museumsdirektøren Jan Voigt

2016-03-30T19:58:29Z

Om skuespilleren og museumsdirektøren Jan Voigt

Ny side

{{thumb |Jan Voigt faksimile Aftenposten 1977.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1977: utsnitt av intervju med Jan Voigt i forbindelse med Ringve Museums 25-årsjubileum.}}
'''[[Jan Voigt]]''' (født 24. juni 1928 i [[Bærum]], død 5. desember 1997 i [[Trondheim]]) var skuespiller, danser og museumsmann. Han hadde en variert karriere innen teater, film og fjernsyn, og var direktør for musikkmuseet [[Ringve Museum]] i Trondheim 1963-1993.

== Familie ==
Jan Voigt var sønn av handelsreisende og kontorfunksjonær Charles Antonius Voigt (1891–1962) og Nathalie (Nanna) Reuter Sande (1896–1986), og forble ugift.

== Liv og virke ==
Jan Voigt var opprinnelig utdannet optiker, men viste tidlig interesse for musikk, teater og dans. Han ble elev ved [[Centralteatret]], hvor han debuterte som skuespiller i 1950. Han ble ved Centralteatret i fire år, og spilte blant annet ''Benjamin'' i August Strindbergs ''Påsk'' i 1951 og i [[Finn Bø]]s sommerrevyer. Etter tiden ved teateret arbeidet han frilans som skuespiller og danser, for det meste på [[Edderkoppen]] og [[Chat Noir]]. Han deltok også på turneer med [[Jens Book Jenssen]]s og [[Leif Juster]]s revyforestillinger.

Voigt gjestet [[Trøndelag Teater]] gjennom flere sesonger, hvor han blant annet spilte ''Anathole'' i ''Ninotchka'' (1954), ''Sanderus'' i ''Den politiske kandestøper'', ''Denny'' i ''Janus'' (1960), ''Mortimer'' i ''Maria Stuart'' (1961), ''Sigismund'' i ''Sommer i Tyrol'' (1955) og ''grev Danilo'' i ''Den glade enke'' (1966). Han var også med i flere spillefilmer, blant annet i ''I moralens navn'' (1954), ''På solsiden'' (1956) og ''Elskere'' (1963). Voigt gjorde seg også bemerket programleder i fjernsynet og som konferansier, blant annet var han programleder for ''Melodi Grand Prix'' flere ganger mellom 1967 og 1976.

Som danser opptrådte Voigt ved åpningen av [[Ringve Museum]] i Trondheim i1952, og senere arbeidet han som omviser der hver sommer fram til 1963, da han overtok som leder for museet etter grunnleggeren [[Victoria Bachke]]. Voigt virket som leder for museet fram til 1993. Under Voigts ledelsen utviklet Ringve museum seg til landets nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter, med en nesten fordobling av antall instrumenter. Han ledet også arbeidet med restaurering av Ringve gårds driftsbygning.

Voigt hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av styret for Norske kunst- og kulturhistoriske museer, og han hadde styreverv i Trondheim Symfoniorkester og Olavsfestdagene. Han var også engasjert i humanitært arbeid, blant annet i Røde Kors, Redningsselskapet og for kreftsaken. I 1980 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].

== Ettermæle ==
{{thumb |Jan Voigt gravminne Oslo.jpg|Jan Voigt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med sine foreldre.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
I en nekrolog over Jan Voigt i Aftenposten 10. desember 1997 av Peter Andreas Kjeldsberg, Voigts etterfølger ved Ringve Museum, ble han beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Jan Voigt benyttet hele sitt register i direktørstolen ved Ringve Museum. Dette førte ham i nær kontakt både med privat næringsliv og offentlige myndigheter, noe som igjen ga museet en status som vi stadig nyter godt av. Det er utallige eksempler på hvordan han i full fart klarte å fremskaffe midler til plutselige tilbud som måtte avgjøres på kort tid. Gaver og støtte til museet ble nesten dagligdags.}}

Jan Voigt er gravlagt på [{Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med sine foreldre.

== Kilder ==
*Aftenposten 7. oktober 1977: intervju med Jan Voigt ifm. Ringve Museums 25-årsjubileum.
*Aftenposten 10. desember 1997; nekrolog over Jan Voigt av Peter Andreas Kjeldsberg ved Ringve Museum.
*[https://nbl.snl.no/Jan_Voigt Peter Andreas Kjeldsberg om Jan Voigt i Norsk biografisk leksikon]

{{DEFAULTSORT:Voigt,Jan}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Museumsledere]]
[[Kategori:Skuespillere]]
[[Kategori:Dansere]]
[[Kategori:Optikere]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1928]]
[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]