Jarlsberg hovedgård - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: videre lesing

2021-11-25T08:58:24Z

videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 08:58
Linje 68:		Linje 68:
	* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/jarlsberg-hovedgard/ Jarlsberg hovedgård] hos [[Vestfold og Telemark fylke]]		* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/jarlsberg-hovedgard/ Jarlsberg hovedgård] hos [[Vestfold og Telemark fylke]]
	* {{kulturminne\|86581}}		* {{kulturminne\|86581}}

			== Videre lesing ==

			*Andreassen, Mari Pettersvold: ''Jarlsberg hovedgård: 1000 bein i fjøset og 40 mann i arbe'''. Utg. Jarlsberg hovedgård, 1990. 155 s. ISBN 8299227003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007083004032}}.

	{{Artikkelkoord\|59.2901\|N\|10.3860\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.2901\|N\|10.3860\|Ø}}

PaulVIF: /* I dag */

2021-07-23T05:06:20Z

I dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2021 kl. 05:06
Linje 50:		Linje 50:
	Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer\|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].		Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer\|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].

	Blant øyene som tidligere lå under grevskapet var [[Bolærne]], hvor landets siste greve, [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] (1809–1893) mellom 1840–1845 oppførte jaktstua [[Grevestuen (Færder)\|Grevestuen]] på Mellom Bolæren. Øyene ble i 1916 ekspropriert av staten for bygging av kystfortet [[~~Bølærne~~ fort]]. Øyene er idag frigitt til allmennheten etter at fortet ble lagt ned i 2006 og inngår i nasjonalparken, og Grevestuen er restaurert og fredet.		Blant øyene som tidligere lå under grevskapet var [[Bolærne]], hvor landets siste greve, [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] (1809–1893) mellom 1840–1845 oppførte jaktstua [[Grevestuen (Færder)\|Grevestuen]] på Mellom Bolæren. Øyene ble i 1916 ekspropriert av staten for bygging av kystfortet [[Bolærne fort]]. Øyene er idag frigitt til allmennheten etter at fortet ble lagt ned i 2006 og inngår i nasjonalparken, og Grevestuen er restaurert og fredet.

	Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.		Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.

PaulVIF: /* I dag */

2021-07-20T06:44:04Z

I dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2021 kl. 06:44
Linje 49:		Linje 49:
	{{thumb\|N V Tonsberg-1.jpg\|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.\|[[Bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2007}}		{{thumb\|N V Tonsberg-1.jpg\|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.\|[[Bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2007}}
	Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer\|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].		Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer\|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].

			Blant øyene som tidligere lå under grevskapet var [[Bolærne]], hvor landets siste greve, [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] (1809–1893) mellom 1840–1845 oppførte jaktstua [[Grevestuen (Færder)\|Grevestuen]] på Mellom Bolæren. Øyene ble i 1916 ekspropriert av staten for bygging av kystfortet [[Bølærne fort]]. Øyene er idag frigitt til allmennheten etter at fortet ble lagt ned i 2006 og inngår i nasjonalparken, og Grevestuen er restaurert og fredet.

	Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.		Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.

PaulVIF på 17. mai 2021 kl. 07:58

2021-05-17T07:58:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2021 kl. 07:58
Linje 26:		Linje 26:
	}}		}}
	{{thumb\|Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG\|Nordsiden av hovedbygningen med sidefløyene.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}		{{thumb\|Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG\|Nordsiden av hovedbygningen med sidefløyene.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard\|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget ~~greve~~ [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i empirestil slik det er i dag.		'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard\|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i empirestil slik det er i dag.

	Gården ligger nord for [[Tønsberg]] og like sør for [[Sem kirke\|Sem middelalderkirke]] i et åpent jordbrukslandskap.		Gården ligger nord for [[Tønsberg]] og like sør for [[Sem kirke\|Sem middelalderkirke]] i et åpent jordbrukslandskap.

PaulVIF: /* Historie */

2021-02-05T09:24:54Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 09:24
Linje 41:		Linje 41:
	Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)\|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) var den første i familien som fast var bosatt på gården og han bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen.		Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)\|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) var den første i familien som fast var bosatt på gården og han bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen.
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg\|Fasaden mot sør og hagen.\|Fra boken ''Nordiska taflor''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg\|Fasaden mot sør og hagen.\|Fra boken ''Nordiska taflor''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	[[Herman Wedel Jarlsberg]] ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i [[empirestil]], arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten på misbygningen både mot sør og nord. I denne ombyggingen ble den tidligere ~~nordfløyem~~ revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje.		[[Herman Wedel Jarlsberg]] ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i [[empirestil]], arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten på misbygningen både mot sør og nord. I denne ombyggingen ble den tidligere nordfløyen revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje.

	== Stamhus ==		== Stamhus ==

PaulVIF: /* Historie */

2021-02-05T09:24:40Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 09:24
Linje 41:		Linje 41:
	Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)\|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) var den første i familien som fast var bosatt på gården og han bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen.		Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)\|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) var den første i familien som fast var bosatt på gården og han bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen.
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg\|Fasaden mot sør og hagen.\|Fra boken ''Nordiska taflor''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg\|Fasaden mot sør og hagen.\|Fra boken ''Nordiska taflor''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	[[Herman Wedel Jarlsberg]] ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i [[empirestil]], arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten mot sør. I denne ombyggingen ble den tidligere nordfløyem revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje.		[[Herman Wedel Jarlsberg]] ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i [[empirestil]], arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten på misbygningen både mot sør og nord. I denne ombyggingen ble den tidligere nordfløyem revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje.

	== Stamhus ==		== Stamhus ==

PaulVIF: /* Historie */

2021-02-05T09:21:45Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 09:21
Linje 39:		Linje 39:
	Gyldenløve solgte Jarlsberg i 1683 til Norges øverstkommanderende general, feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|Gustav Wilhelm von Wedel]] (1641-1717) for en kjøpesum på 77 000 [[riksdaler]], hele 40 800 riksdaler av denne kjøpesummen var betaling av gjeld som Gyldenløve hadde til Wedel. 3. januar 1684 bekreftet kong [[Christian V]] kjøpet ved å gjøre Wedel til greve og han tok etternavnet Wedel Jarlsberg. Samtidig ble grevskapets navn endret fra Tønsberg grevskap endret til [[Jarlsberg grevskap]]. Imidlertid bodde Wedel for det meste i [[Oldenburg]] selv etter at han ble [[lensherre]] for [[Jarlsberg grevskap]].		Gyldenløve solgte Jarlsberg i 1683 til Norges øverstkommanderende general, feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|Gustav Wilhelm von Wedel]] (1641-1717) for en kjøpesum på 77 000 [[riksdaler]], hele 40 800 riksdaler av denne kjøpesummen var betaling av gjeld som Gyldenløve hadde til Wedel. 3. januar 1684 bekreftet kong [[Christian V]] kjøpet ved å gjøre Wedel til greve og han tok etternavnet Wedel Jarlsberg. Samtidig ble grevskapets navn endret fra Tønsberg grevskap endret til [[Jarlsberg grevskap]]. Imidlertid bodde Wedel for det meste i [[Oldenburg]] selv etter at han ble [[lensherre]] for [[Jarlsberg grevskap]].

	Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)\|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen.		Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)\|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) var den første i familien som fast var bosatt på gården og han bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen.
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg\|Fasaden mot sør og hagen.\|Fra boken ''Nordiska taflor''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg\|Fasaden mot sør og hagen.\|Fra boken ''Nordiska taflor''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	[[Herman Wedel Jarlsberg]] ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i [[empirestil]], arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten mot sør. I denne ombyggingen ble den tidligere nordfløyem revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje.		[[Herman Wedel Jarlsberg]] ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i [[empirestil]], arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten mot sør. I denne ombyggingen ble den tidligere nordfløyem revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje.

Kallrustad: Norges største privateide jordbrukseiendom

2021-02-05T07:26:10Z

Norges største privateide jordbrukseiendom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 07:26
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted =		\| sted =
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Tønsberg kommune]]		\| kommune = [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]]
	\| fylke = [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]]		\| fylke = [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]]
	\| gnr =		\| gnr = 51
	\| bnr =		\| bnr = 1
	\| folketellinger=		\| folketellinger=
	\| areal = 3520 [[dekar]] jordbruksjord<br>		\| areal = 3520 [[dekar]] jordbruksjord<br>
Linje 46:		Linje 46:
	Selv [[grunnloven]] forbyr opprettelsen av [[stamhus]], ble Jarlsberg ved særskilt lov av 8. august 1842 omdannet til stamhus for slekten [[Wedel Jarlsberg]], og er i dag landets eneste gjenværende stamhus.		Selv [[grunnloven]] forbyr opprettelsen av [[stamhus]], ble Jarlsberg ved særskilt lov av 8. august 1842 omdannet til stamhus for slekten [[Wedel Jarlsberg]], og er i dag landets eneste gjenværende stamhus.

	== ~~Idag~~ ==		== I dag ==
	{{thumb\|N V Tonsberg-1.jpg\|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.\|[[Bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2007}}		{{thumb\|N V Tonsberg-1.jpg\|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.\|[[Bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2007}}
	I dag ~~eier gårdsanlegget~~ 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].		Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer\|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].

	Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.		Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.
Linje 62:		Linje 62:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://jarlsberghovedgard.no/ Gårdens hjemmeside]		* [https://jarlsberghovedgard.no/ Gårdens hjemmeside]
			*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3803/51/1/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gårdskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
	* [https://snl.no/Jarlsberg Jarlsberg] på ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Jarlsberg Jarlsberg] på ''[[Store norske leksikon]]''
	* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/jarlsberg-hovedgard/ Jarlsberg hovedgård] hos [[Vestfold og Telemark fylke]]		* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/jarlsberg-hovedgard/ Jarlsberg hovedgård] hos [[Vestfold og Telemark fylke]]

PaulVIF: /* Historie */

2021-02-04T15:51:58Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 15:51
Linje 35:		Linje 35:
	I 1636 begynte den daværende lensherren Pros Knutssøn Hørby å sette i stand noe av den gamle gårdsbebyggelsen på Sem, og dette ble videreført av de senere lensherrene [[Ove Gjedde]] og [[Knud Ulfeldt]]. Boliganlegget var da en herregård oppført i tre med fire fløyer rundt en brolagt borggård. Under husene var det murte kjellere, hvorav noen eksisterer ennå.		I 1636 begynte den daværende lensherren Pros Knutssøn Hørby å sette i stand noe av den gamle gårdsbebyggelsen på Sem, og dette ble videreført av de senere lensherrene [[Ove Gjedde]] og [[Knud Ulfeldt]]. Boliganlegget var da en herregård oppført i tre med fire fløyer rundt en brolagt borggård. Under husene var det murte kjellere, hvorav noen eksisterer ennå.

	I [[1673]] ble det tidligere lenet tildelt rikskansler [[Peder Griffenfeld]], og det fikk navnet [[Tønsberg amt]]. Allerede i 1676 falt Griffenfeld i unåde i 1676 og grevskapet ble da inndratt til kronen og fikk tilbake navnet [[Tønsberg grevskap]] og solgt to år senere til [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. Gyldenløve var allerede innehaver av [[Larvik grevskap]] og dermed ble han herre over hele det senere [[Vestfold]].		I [[1673]] ble det tidligere lenet tildelt rikskansler [[Peder Griffenfeld]], og det fikk navnet [[Tønsberg amt]]. Allerede i 1676 falt Griffenfeld i unåde i 1676 og grevskapet ble da inndratt til kronen og fikk tilbake navnet ''Tønsberg grevskap'' og solgt to år senere til [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. Gyldenløve var allerede innehaver av [[Larvik grevskap]] og dermed ble han herre over hele det senere [[Vestfold]].

	Gyldenløve solgte Jarlsberg i 1683 til Norges øverstkommanderende general, feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|Gustav Wilhelm von Wedel]] (1641-1717) for en kjøpesum på 77 000 [[riksdaler]], hele 40 800 riksdaler av denne kjøpesummen var betaling av gjeld som Gyldenløve hadde til Wedel. 3. januar 1684 bekreftet kong [[Christian V]] kjøpet ved å gjøre Wedel til greve og han tok etternavnet Wedel Jarlsberg. Samtidig ble grevskapets navn endret fra Tønsberg grevskap endret til [[Jarlsberg grevskap]]. Imidlertid bodde Wedel for det meste i [[Oldenburg]] selv etter at han ble [[lensherre]] for [[Jarlsberg grevskap]].		Gyldenløve solgte Jarlsberg i 1683 til Norges øverstkommanderende general, feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|Gustav Wilhelm von Wedel]] (1641-1717) for en kjøpesum på 77 000 [[riksdaler]], hele 40 800 riksdaler av denne kjøpesummen var betaling av gjeld som Gyldenløve hadde til Wedel. 3. januar 1684 bekreftet kong [[Christian V]] kjøpet ved å gjøre Wedel til greve og han tok etternavnet Wedel Jarlsberg. Samtidig ble grevskapets navn endret fra Tønsberg grevskap endret til [[Jarlsberg grevskap]]. Imidlertid bodde Wedel for det meste i [[Oldenburg]] selv etter at han ble [[lensherre]] for [[Jarlsberg grevskap]].

PaulVIF på 4. feb. 2021 kl. 15:51

2021-02-04T15:51:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 15:51
Linje 26:		Linje 26:
	}}		}}
	{{thumb\|Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG\|Nordsiden av hovedbygningen med sidefløyene.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}		{{thumb\|Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG\|Nordsiden av hovedbygningen med sidefløyene.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	~~{{thumb\|N V Tonsberg-1.jpg\|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.\|[[Bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2007}}~~
	'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard\|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget greve [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i empirestil slik det er i dag.		'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard\|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget greve [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i empirestil slik det er i dag.

Linje 48:		Linje 47:

	== Idag ==		== Idag ==
			{{thumb\|N V Tonsberg-1.jpg\|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.\|[[Bruker:Siri J\|Siri Johannessen]]\|2007}}
	I dag eier gårdsanlegget 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].		I dag eier gårdsanlegget 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning\|automatisk fredede kulturminner]].