Jens Andreas Friis - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2023-01-07T08:44:49Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 08:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Jens Andreas Friis gravminne Oslo.jpg\|Jens Andreas Friis er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}		{{thumb høyre\| Jens Andreas Friis gravminne Oslo.jpg\|Jens Andreas Friis er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}
	'''[[Jens Andreas Friis]]''' (født 2. mai 1821 i [[Sogndal]], død 16. februar 1896) var [[cand.theol.]], språkprofessor, forfatter og fotograf. Han var sønn av sogneprest Søren Hjelm Friis (1781–1856) og Charlotte Lovise Cammermeyer (1789–1869) og forble ugift. Han var fetter av Ludvig Kristensen Daa (1809–1877) og var farbror til Jakob Friis (1883–1956)		'''[[Jens Andreas Friis]]''' (født 2. mai 1821 i [[Sogndal]], død 16. februar 1896) var [[cand.theol.]], språkprofessor, forfatter og fotograf. Han var sønn av sogneprest Søren Hjelm Friis (1781–1856) og Charlotte Lovise Cammermeyer (1789–1869) og forble ugift. Han var fetter av Ludvig Kristensen Daa (1809–1877) og var farbror til Jakob Friis (1883–1956)
			{{thumb høyre\| Om Jens Andreas Friis` etnografiske kart over Tromsø Amt 1890 i Aftenposten 01.12.1890.jpg\|Om Jens Andreas Friis` etnografiske kart over [[Troms\|Tromsø Amt]] fra 1890 i [[Aftenposten]] 01.12.1890.}}
	Friis regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap. Han tok examen artium ved Møllers Institut i Christiania i 1840 og ble cand.theol. i 1844. 1847–1849 var han universitetsstipendiat i samisk og finsk. Høsten 1849 reiste med stipend til Kajaani i Finland for å fortsette sine studier under Elias Lönnrot, grunnleggeren av finsk folkeminnevitenskap. Friis ble i 1851 midlertidig dosent og utgiver av samiske oversettelser. Han ble lektor i lappiske språk ved universitetet i Kristiania i 1863 og ekstraordinær professor i lappisk og kvensk samme sted i 1866.		Friis regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap. Han tok examen artium ved Møllers Institut i Christiania i 1840 og ble cand.theol. i 1844. 1847–1849 var han universitetsstipendiat i samisk og finsk. Høsten 1849 reiste med stipend til Kajaani i Finland for å fortsette sine studier under Elias Lönnrot, grunnleggeren av finsk folkeminnevitenskap. Friis ble i 1851 midlertidig dosent og utgiver av samiske oversettelser. Han ble lektor i lappiske språk ved universitetet i Kristiania i 1863 og ekstraordinær professor i lappisk og kvensk samme sted i 1866.

Stigrp: /* Kilder */

2019-11-08T01:48:36Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2019 kl. 01:48
Linje 15:		Linje 15:
	*{{Erlandsen 2000}}		*{{Erlandsen 2000}}
	*{{hbr1-1\|pf01052055039042\|Jens Friis}}		*{{hbr1-1\|pf01052055039042\|Jens Friis}}
			*[https://nbl.snl.no/J_A_Friis J_A_Friis hos NBL]
	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}

Stigrp på 8. nov. 2019 kl. 01:47

2019-11-08T01:47:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2019 kl. 01:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Jens Andreas Friis gravminne Oslo.jpg\|Jens Andreas Friis er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}		{{thumb høyre\| Jens Andreas Friis gravminne Oslo.jpg\|Jens Andreas Friis er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}
	'''[[Jens Andreas Friis]]''' (født 2. mai 1821 i [[Sogndal]], død 16. februar 1896) var [[cand.theol.]], språkprofessor, forfatter og fotograf.		'''[[Jens Andreas Friis]]''' (født 2. mai 1821 i [[Sogndal]], død 16. februar 1896) var [[cand.theol.]], språkprofessor, forfatter og fotograf. Han var sønn av sogneprest Søren Hjelm Friis (1781–1856) og Charlotte Lovise Cammermeyer (1789–1869) og forble ugift. Han var fetter av Ludvig Kristensen Daa (1809–1877) og var farbror til Jakob Friis (1883–1956)

	~~Jens Andreas Friis~~ var sønn av sogneprest Søren Hjelm Friis (1781–1856) og Charlotte Lovise Cammermeyer (1789–1869) og forble ugift. Han var fetter av Ludvig Kristensen Daa (1809–1877) og var farbror til Jakob Friis (1883–1956)

	Friis regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap. Han tok examen artium ved Møllers Institut i Christiania i 1840 og ble cand.theol. i 1844. 1847–1849 var han universitetsstipendiat i samisk og finsk. Høsten 1849 reiste med stipend til Kajaani i Finland for å fortsette sine studier under Elias Lönnrot, grunnleggeren av finsk folkeminnevitenskap. Friis ble i 1851 midlertidig dosent og utgiver av samiske oversettelser. Han ble lektor i lappiske språk ved universitetet i Kristiania i 1863 og ekstraordinær professor i lappisk og kvensk samme sted i 1866.		Friis regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap. Han tok examen artium ved Møllers Institut i Christiania i 1840 og ble cand.theol. i 1844. 1847–1849 var han universitetsstipendiat i samisk og finsk. Høsten 1849 reiste med stipend til Kajaani i Finland for å fortsette sine studier under Elias Lönnrot, grunnleggeren av finsk folkeminnevitenskap. Friis ble i 1851 midlertidig dosent og utgiver av samiske oversettelser. Han ble lektor i lappiske språk ved universitetet i Kristiania i 1863 og ekstraordinær professor i lappisk og kvensk samme sted i 1866.

Stigrp: utvider teksten etc

2019-11-08T01:46:45Z

utvider teksten etc

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2019 kl. 01:46
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jens Andreas Friis]]''' (født 2. mai 1821 i [[Sogndal]], død 16. februar 1896) var [[cand.theol.]], språkprofessor, forfatter og fotograf.		'''[[Jens Andreas Friis]]''' (født 2. mai 1821 i [[Sogndal]], død 16. februar 1896) var [[cand.theol.]], språkprofessor, forfatter og fotograf.

	~~Sønn~~ av sogneprest Søren Hjelm Friis (~~1781-1856~~) og Charlotte Lovise Cammermeyer (~~1789-1868~~)~~. Han~~ forble ugift. ~~Ble professor i «lappisk og finsk» i 1866. Forfatter og fotograf~~ (~~skrev bl.a. klassikeren "Lajla".~~) ~~Fotograferte bl. a. i [[Tromsø]]~~ og ~~[[Sør-Varanger]] i 1867. Etter det som vites, er det han som tok de første fotografiene i Sør-Varanger kommune. Scarlett anvendte en del av hans samebilder~~ til ~~lysbilder.~~		Jens Andreas Friis var sønn av sogneprest Søren Hjelm Friis (1781–1856) og Charlotte Lovise Cammermeyer (1789–1869) og forble ugift. Han var fetter av Ludvig Kristensen Daa (1809–1877) og var farbror til Jakob Friis (1883–1956)

	I ~~1867 reiste~~ han ~~også rundt på Nordkalotten~~, bl. a. ~~på Kolahalvøya~~, ~~og skrev en bok om reisen samt~~ tok en ~~rekke bilder~~. Et album med hans bilder som var en gave til A. Mechelin i Helsingfors i 1868, finnes i de etnografiske samlingene i Museiverket i Helsingfors. Han fulgte [[Oscar II]]s reise i [[Nordland]] og [[Finnmark]] i 1873, og fotograferte også denne gang, bl.a. i Grense Jakobselv. Bildene ble brukt som forlegg til tresnitt i boken om reisen.		Friis regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap. Han tok examen artium ved Møllers Institut i Christiania i 1840 og ble cand.theol. i 1844. 1847–1849 var han universitetsstipendiat i samisk og finsk. Høsten 1849 reiste med stipend til Kajaani i Finland for å fortsette sine studier under Elias Lönnrot, grunnleggeren av finsk folkeminnevitenskap. Friis ble i 1851 midlertidig dosent og utgiver av samiske oversettelser. Han ble lektor i lappiske språk ved universitetet i Kristiania i 1863 og ekstraordinær professor i lappisk og kvensk samme sted i 1866.

			I 1874 ble han utnevnt til ordinær professor i samisk og finsk med embetsmessig forpliktelse til å utføre oversettelsesarbeid. Han ga ut flere arbeider om samiske språk og mytologi, samt folkelivs- og reiseskildringer. Som skjønnlitterær forfatter er Friis mest kjent for ''Fra Finmarken. Skildringer'' (1881), som senere kom i en rekke opplag under tittelen Lajla. Boken er filmatisert tre ganger, 1929, 1937 og 1958. I 1908 ble den oppført som opera i to akter med tekst og musikk av Ole Olsen.

			Friis fotograferte bl. a. i [[Tromsø]] og [[Sør-Varanger]] i 1867. Etter det som vites, er det han som tok de første fotografiene i Sør-Varanger kommune. Scarlett anvendte en del av hans samebilder til lysbilder. Et album med hans bilder som var en gave til A. Mechelin i Helsingfors i 1868, finnes i de etnografiske samlingene i Museiverket i Helsingfors. Han fulgte [[Oscar II]]s reise i [[Nordland]] og [[Finnmark]] i 1873, og fotograferte også denne gang, bl.a. i Grense Jakobselv. Bildene ble brukt som forlegg til tresnitt i boken om reisen.

	==Kilder==		==Kilder==

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2019-05-04T08:16:55Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2019 kl. 08:16
Linje 11:		Linje 11:
	*{{Norske fotosamlinger}}		*{{Norske fotosamlinger}}
	*Smaaskjær, Svein: ''Lofotbilder I, Vågan 1867 - 1910''.		*Smaaskjær, Svein: ''Lofotbilder I, Vågan 1867 - 1910''.
	*Erlandsen~~, Roger: ''Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet!~~		*{{Erlandsen 2000}}
	''		*{{hbr1-1\|pf01052055039042\|Jens Friis}}
	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}

Olve Utne: {{bm}}

2017-04-18T10:04:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 10:04
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Språkforskere]]		[[Kategori:Språkforskere]]
	[[Kategori:Sogndal kommune]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]
			{{bm}}

Vidariv på 3. des. 2016 kl. 11:00

2016-12-03T11:00:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2016 kl. 11:00
Linje 14:		Linje 14:
	''		''
	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}
	~~{{spire}}~~

	{{DEFAULTSORT:Friis, Jens Andreas}}		{{DEFAULTSORT:Friis, Jens Andreas}}

Kallrustad: Bokhylla

2015-09-04T08:37:45Z

Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2015 kl. 08:37
Linje 9:		Linje 9:
	*{{Preusfotograf\|697\|Jens Andreas Friis}}		*{{Preusfotograf\|697\|Jens Andreas Friis}}
	*{{Bonge 1980}}		*{{Bonge 1980}}
	*''Norske fotosamlinger~~'', 1989.~~		*{{Norske fotosamlinger}}
	*Smaaskjær, Svein: ''Lofotbilder I, Vågan 1867 - 1910''.		*Smaaskjær, Svein: ''Lofotbilder I, Vågan 1867 - 1910''.
	*Erlandsen, Roger: ''Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet!		*Erlandsen, Roger: ''Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet!

Kallrustad på 4. sep. 2015 kl. 08:37

2015-09-04T08:37:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2015 kl. 08:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Jens Andreas Friis gravminne Oslo.jpg\|Jens ~~Anderas~~ Friis er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}		{{thumb høyre\| Jens Andreas Friis gravminne Oslo.jpg\|Jens Andreas Friis er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}
	'''[[Jens Andreas Friis]]''' (født 2. mai 1821 i [[Sogndal]], død 16. februar 1896) var [[cand.theol.]], språkprofessor, forfatter og fotograf.		'''[[Jens Andreas Friis]]''' (født 2. mai 1821 i [[Sogndal]], død 16. februar 1896) var [[cand.theol.]], språkprofessor, forfatter og fotograf.

Stigrp på 11. mar. 2015 kl. 20:44

2015-03-11T20:44:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2015 kl. 20:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Jens Andreas Friis gravminne Oslo.jpg\|Jens Anderas Friis er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|~~2014~~}}		{{thumb høyre\| Jens Andreas Friis gravminne Oslo.jpg\|Jens Anderas Friis er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}
	'''[[Jens Andreas Friis]]''' (født 2. mai 1821 i [[Sogndal]], død 16. februar 1896) var [[cand.theol.]], språkprofessor, forfatter og fotograf.		'''[[Jens Andreas Friis]]''' (født 2. mai 1821 i [[Sogndal]], død 16. februar 1896) var [[cand.theol.]], språkprofessor, forfatter og fotograf.