Jens Bjørneboe - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. mar. 2023 kl. 16:50

2023-03-29T16:50:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2023 kl. 16:50
Linje 136:		Linje 136:
	* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.
	* Fra NRK: [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Norske forfatterprofiler (1970)] [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Intervju fra 1976 (to deler)] [https://tv.nrk.no/se?s=siste-moete-med-jens-bjoerneboe Siste møte med Jens Bjørneboe (sendt 1977)]		* Fra NRK: [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Norske forfatterprofiler (1970)] [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Intervju fra 1976 (to deler)] [https://tv.nrk.no/se?s=siste-moete-med-jens-bjoerneboe Siste møte med Jens Bjørneboe (sendt 1977)].
			{{Mental helse}}
	{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}		{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]

Kiplesund på 15. feb. 2022 kl. 19:59

2022-02-15T19:59:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 19:59
Linje 136:		Linje 136:
	* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.
			* Fra NRK: [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Norske forfatterprofiler (1970)] [https://tv.nrk.no/serie/norske-forfatterprofiler/1970/FSKO00000770 Intervju fra 1976 (to deler)] [https://tv.nrk.no/se?s=siste-moete-med-jens-bjoerneboe Siste møte med Jens Bjørneboe (sendt 1977)]

	{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}		{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}

Cnyborg på 3. feb. 2022 kl. 10:08

2022-02-03T10:08:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2022 kl. 10:08
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av skipsreder og belgisk konsul [[Ingvald Jensen Bjørneboe\|Ingvald Bjørneboe]] (1875—1939) og [[~~Anne Marie Svenson (1895–1990)~~\|Anne Marie Svenson]] (1895–1990).		Han var sønn av skipsreder og belgisk konsul [[Ingvald Jensen Bjørneboe\|Ingvald Bjørneboe]] (1875—1939) og [[Maja Bjørneboe\|Anne Marie Svenson]] (1895–1990).

	Jens Bjørneboe ble gift to ganger. Første gang var i 1945 med tyskfødte [[Louise Charlotte Funk]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1959. Han gifta seg så i 1960 med [[Tone Tveteraas Bjørneboe (f. 1931)\|Tone Tveteraas]] (f. 1931), som var datter av tannlege og grafiker [[Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas (1898–1972)\|Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas]] og danser og koreograf [[Signe Edgren Hofgaard (1901–1998)\|Signe Edgren Hofgaard]].		Jens Bjørneboe ble gift to ganger. Første gang var i 1945 med tyskfødte [[Louise Charlotte Funk]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1959. Han gifta seg så i 1960 med [[Tone Tveteraas Bjørneboe (f. 1931)\|Tone Tveteraas]] (f. 1931), som var datter av tannlege og grafiker [[Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas (1898–1972)\|Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas]] og danser og koreograf [[Signe Edgren Hofgaard (1901–1998)\|Signe Edgren Hofgaard]].
Linje 133:		Linje 133:

	* {{WP-lenke\|Jens Bjørneboe\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Jens Bjørneboe\|nb}}.
			* Rem, Tore: ''Født til frihet''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012111905001}}.
	* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.

Cnyborg på 3. feb. 2022 kl. 10:07

2022-02-03T10:07:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2022 kl. 10:07
Linje 47:		Linje 47:
	I 1966 kom første bind i trilogien ''Bestialitetens historie'', ''Frihetens øyeblikk''. Neste bok, ''Kruttårnet'' kom i 1969, og ''Stillheten'' i 1973. Dette har blitt stående som hans hovedverk, og det er her han virkelig tar for seg «det ondes problem». I trilogien skriver han verdenshistorien ut fra kunnskap om hva maktmennesker har gjort mot utenforstående og undertrykte. Hovedpersonen kalles seg «protokollføreren», og han forsøker å finne ut hvorfor mennesker er besatt av tanken om å gjøre livet uutholdelig for hverandre. For ''Frihetens øyeblikk'' ble han belønna med [[Kritikerprisen]].		I 1966 kom første bind i trilogien ''Bestialitetens historie'', ''Frihetens øyeblikk''. Neste bok, ''Kruttårnet'' kom i 1969, og ''Stillheten'' i 1973. Dette har blitt stående som hans hovedverk, og det er her han virkelig tar for seg «det ondes problem». I trilogien skriver han verdenshistorien ut fra kunnskap om hva maktmennesker har gjort mot utenforstående og undertrykte. Hovedpersonen kalles seg «protokollføreren», og han forsøker å finne ut hvorfor mennesker er besatt av tanken om å gjøre livet uutholdelig for hverandre. For ''Frihetens øyeblikk'' ble han belønna med [[Kritikerprisen]].

	Han ga også ut romanen ''Uten en tråd'', som handler om ei ung kvinnes seksuelle oppvåkning. Den ble inndratt av påtalemyndigheten, og Bjørneboe endte med å bli dømt for utukt. Boka ble forbudt i Norge, men den ble oversatt til andre språk og har siden blitt utgitt også på norsk. Publisiteten som kom fra rettsprosessen førte til så stort salg av boka at Bjørneboe kunne kjøpet et hus på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]]. Bjørneboe skrev en oppfølger som bare ble utgitt i Danmark, der en av hovedpersonene er inspirert av statsadvokat [[Lauritz Dorenfeldt]] som hadde vært aktor i saken.		Han ga i 1966 også ut romanen ''Uten en tråd'', som handler om ei ung kvinnes seksuelle oppvåkning. Den ble inndratt av påtalemyndigheten, og Bjørneboe endte med å bli dømt for utukt. Boka ble forbudt i Norge, men den ble oversatt til andre språk og har siden blitt utgitt også på norsk. Publisiteten som kom fra rettsprosessen førte til så stort salg av boka at Bjørneboe kunne kjøpet et hus på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]]. Bjørneboe skrev en oppfølger som bare ble utgitt i Danmark, der en av hovedpersonene er inspirert av statsadvokat [[Lauritz Dorenfeldt]] som hadde vært aktor i saken.

			''Uten en tråd'' handla også om å ta tak i egen seksualitet. Selv om han var gift med to kvinner, hadde han tidlig også utforska homofile forhold. Homofilt samliv var fortsatt forbudt i Norge i 1966. I forbindelse med utgivelsen tok han opp debatten omkring dette. Etter å ha blitt kontakta av [[Tom Bagger]] i 1973 begynte han å utforske denne sida ved seg selv nærmere. Han kom inn i en krets av unge homofile menn, og innleda et forhold til [[Gudmund Justås]]. Selv om Bjørneboe aldri eksplisitt sto fram som homo- eller bifil, ble han et kjent ansikt i homomiljøene i Oslo - blant annet på [[Metropol (Oslo)\|Metropol]].

	Den siste romanen han skrev var ''Haiene'' (1974). Den er på overflaten en sjøroman, som forteller om ei seilskute på vei fra Asia til Sør-Amerika i 1900. Gjennom hendelser som mytteri, forlis, haifiske og slagsmål gjennomførte han også en selvgranskning i denne romanen.		Den siste romanen han skrev var ''Haiene'' (1974). Den er på overflaten en sjøroman, som forteller om ei seilskute på vei fra Asia til Sør-Amerika i 1900. Gjennom hendelser som mytteri, forlis, haifiske og slagsmål gjennomførte han også en selvgranskning i denne romanen.
Linje 144:		Linje 146:
	[[Kategori:Dødsfall i 1976]]		[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Skeiv historie]]

Stigrp: setter inn bilde

2022-01-29T12:09:44Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Jens Bjørneboe Steinerskolen 1952.jpg\|Jens Bjørneboe fotografert i 1952, som lærer ved Steinerskolen.\|[[Leif Ørnelund]]/Oslo Museum.}}
	'''[[Jens Bjørneboe\|Jens Ingvald Bjørneboe]]''' (født [[9. oktober]] [[1920]] i [[Kristiansand]], død [[9. mai]] [[1976]] på [[Veierland]]) satte som forfatter sterkt preg på norsk litteratur i 1950- og 1960-åra. Han tok ofte for seg kontroversielle temaer, og skapte debatt som han selv deltok i med stor iver.		'''[[Jens Bjørneboe\|Jens Ingvald Bjørneboe]]''' (født [[9. oktober]] [[1920]] i [[Kristiansand]], død [[9. mai]] [[1976]] på [[Veierland]]) satte som forfatter sterkt preg på norsk litteratur i 1950- og 1960-åra. Han tok ofte for seg kontroversielle temaer, og skapte debatt som han selv deltok i med stor iver.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-08T09:02:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2021 kl. 09:02
Linje 142:		Linje 142:
	[[Kategori:Fødsler i 1920]]		[[Kategori:Fødsler i 1920]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1976]]		[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
			{{bm}}

Jarl V. Erichsen: /* Slekt og familie */

2020-10-09T11:44:16Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 11:44
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av skipsreder og belgisk konsul [[Ingvald Bjørneboe ~~(1875–1939)~~\|Ingvald Bjørneboe]] (1875—1939) og [[Anne Marie Svenson (1895–1990)\|Anne Marie Svenson]] (1895–1990).		Han var sønn av skipsreder og belgisk konsul [[Ingvald Jensen Bjørneboe\|Ingvald Bjørneboe]] (1875—1939) og [[Anne Marie Svenson (1895–1990)\|Anne Marie Svenson]] (1895–1990).

	Jens Bjørneboe ble gift to ganger. Første gang var i 1945 med tyskfødte [[Louise Charlotte Funk]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1959. Han gifta seg så i 1960 med [[Tone Tveteraas Bjørneboe (f. 1931)\|Tone Tveteraas]] (f. 1931), som var datter av tannlege og grafiker [[Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas (1898–1972)\|Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas]] og danser og koreograf [[Signe Edgren Hofgaard (1901–1998)\|Signe Edgren Hofgaard]].		Jens Bjørneboe ble gift to ganger. Første gang var i 1945 med tyskfødte [[Louise Charlotte Funk]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1959. Han gifta seg så i 1960 med [[Tone Tveteraas Bjørneboe (f. 1931)\|Tone Tveteraas]] (f. 1931), som var datter av tannlege og grafiker [[Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas (1898–1972)\|Ingolf Vilhelm Bull Tveteraas]] og danser og koreograf [[Signe Edgren Hofgaard (1901–1998)\|Signe Edgren Hofgaard]].

Cnyborg: hbr

2020-10-09T11:21:40Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 11:21
Linje 131:		Linje 131:
	* {{WP-lenke\|Jens Bjørneboe\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Jens Bjørneboe\|nb}}.
	* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Wandrup, Fredrik: [https://nbl.snl.no/Jens_Bj%C3%B8rneboe Jens Bjørneboe] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* {{hbr1-1\|pc00000002420680\|Jens Bjørneboe}}.

	{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}		{{DEFAULTSORT:Bjørneboe, Jens}}

Marianne Wiig på 19. des. 2019 kl. 18:35

2019-12-19T18:35:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 18:35
Linje 52:		Linje 52:
	Bjørneboe skrev også et stort antall essays og flere skuespill. Han studerte dramatikk under Berthold Brecht, og er i stykkene ''Fugleelskerne'' og ''Semmelweiss'' åpenbart inspirert av ham.		Bjørneboe skrev også et stort antall essays og flere skuespill. Han studerte dramatikk under Berthold Brecht, og er i stykkene ''Fugleelskerne'' og ''Semmelweiss'' åpenbart inspirert av ham.

	I de siste årene ble depresjoner og alkoholmisbruk et voksende problem, og Bjørneboe fortalte ~~seg~~ om flere selvmordsforsøk. Det første skal ha funnet sted da han var bare fjorten år gammel, men greina han forsøkte å henge seg i knakk. Det er vanskelig å vite hvor reelle slike historier er, for Bjørneboe kunne nok ta seg en viss kunstnerisk frihet i framstillinga av sitt eget liv. Han forsøkte å slutte å drikke, og publiserte i 1975 diktet ''Farvel, bror alkohol!'' i ''Dagbladet''. På våren 1976 ble han intervjua på Veierland av [[Haagen Ringnes]] fra [[NRK]], og han skal da ha blitt rasende da Ringnes ikke hadde med seg alkohol. Journalisten måtte reise tilbake til fastlandet for å kjøpe whisky før intervjuet kunne gjennomføres.		I de siste årene ble depresjoner og alkoholmisbruk et voksende problem, og Bjørneboe fortalte selv om flere selvmordsforsøk. Det første skal ha funnet sted da han var bare fjorten år gammel, men greina han forsøkte å henge seg i knakk. Det er vanskelig å vite hvor reelle slike historier er, for Bjørneboe kunne nok ta seg en viss kunstnerisk frihet i framstillinga av sitt eget liv. Han forsøkte å slutte å drikke, og publiserte i 1975 diktet ''Farvel, bror alkohol!'' i ''Dagbladet''. På våren 1976 ble han intervjua på Veierland av [[Haagen Ringnes]] fra [[NRK]], og han skal da ha blitt rasende da Ringnes ikke hadde med seg alkohol. Journalisten måtte reise tilbake til fastlandet for å kjøpe whisky før intervjuet kunne gjennomføres.

	Den 9. mai 1976 døde han for egen hånd i sitt hjem på Veierland i [[Nøtterøy kommune]]. Han ble gravlagt på [[Veierland kirkegård]].		Den 9. mai 1976 døde han for egen hånd i sitt hjem på Veierland i [[Nøtterøy kommune]]. Han ble gravlagt på [[Veierland kirkegård]].

PaulVIF: /* Posthume utgivelser */

2019-08-26T17:54:57Z

Posthume utgivelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 17:54
Linje 113:		Linje 113:
	* ''Bøker og mennesker'', 1979		* ''Bøker og mennesker'', 1979
	* ''Samlede verker'', 15 bd., 1995		* ''Samlede verker'', 15 bd., 1995
	* ''Bilder''. Utg. [[Henie-Onstad ~~kunstsenter~~]]. Høvik, 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008031000090}}		* ''Bilder''. Utg. [[Henie Onstad Kunstsenter]]. Høvik, 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008031000090}}
	* ''Samlede essays'', 6 bd., 1996		* ''Samlede essays'', 6 bd., 1996