Jens Bratlie (1856–1939) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T20:57:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 20:57
Linje 47:		Linje 47:
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257132463 Folketellingen for Kristiania 1885]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257132463 Folketellingen for Kristiania 1885]
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392143898 Folketellingen for Kristiania 1910]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392143898 Folketellingen for Kristiania 1910]

			== Eksterne lenker ==
	* {{hbr1-1\|pf01052055014938\|Jens Bratlie}}.		* {{hbr1-1\|pf01052055014938\|Jens Bratlie}}.

Linje 61:		Linje 63:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Stortingspresidenter]]		[[Kategori:Stortingspresidenter]]
			{{bm}}

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T14:01:19Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\| Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg\|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914. \|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum. }}		{{thumb\| Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg\|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914. \|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum. }}
	'''[[Jens Bratlie (~~1856-1939~~)\|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i [[Oslo]]) var jurist, offiser og politiker ([[Høyre\|H]]). Han var [[stortingsrepresentant]], odelstingspresident og [[stortingspresident]], og var [[statsminister]] 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke [[generalkrigskommissær]].		'''[[Jens Bratlie (1856–1939)\|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i [[Oslo]]) var jurist, offiser og politiker ([[Høyre\|H]]). Han var [[stortingsrepresentant]], odelstingspresident og [[stortingspresident]], og var [[statsminister]] 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke [[generalkrigskommissær]].

	== Familie ==		== Familie ==

JhsBot: JhsBot flyttet siden Jens Bratlie (1856-1939) til Jens Bratlie (1856–1939): Robot: Flyttet side

2020-11-30T11:47:42Z

JhsBot flyttet siden Jens Bratlie (1856-1939) til Jens Bratlie (1856–1939): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 11:47

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-04-01T11:21:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2019 kl. 11:21
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jens Bratlie tok eksamen ved Den Militære Høiskole i 1880. Han ble cand.jur. i 1885 og var advokatfullmektig 1886-1889.		Jens Bratlie tok eksamen ved [[Den militære høyskole\|Den Militære Høiskole]] i 1880. Han ble cand.jur. i 1885 og var advokatfullmektig 1886-1889.

	Bratlie ble kaptein i 1893, etter noen år som ekspedisjonssekretær i Forsvarsdepartementet. I 1898 ble han generalkrigskommissær og dessuten generaladvokat for Armeens rettsvesen fra 1906.		Bratlie ble kaptein i 1893, etter noen år som ekspedisjonssekretær i [[Forsvarsdepartementet]]. I 1898 ble han generalkrigskommissær og dessuten generaladvokat for Armeens rettsvesen fra 1906.

	Som politiker representerte Bratlie [[Høyre]]. Han satt på Stortinget for Kristiania 1900-1912 og 1916-1918. 1906-1909 var han odelstingspresident, og 1910-1912 var han stortingspresident.		Som politiker representerte Bratlie [[Høyre]]. Han satt på Stortinget for Kristiania 1900-1912 og 1916-1918. 1906-1909 var han odelstingspresident, og 1910-1912 var han stortingspresident.

	Da statsminister [[Wollert Konow (SB)]] fra [[Frisinnede Venstre]] måtte søke avskjed i februar 1912, ble han etterfulgt av Jens Bratlie, som samtidig ble sjef for Forsvarsdepartementet og Revisjonsdepartementet. Bratlie satt som statsminister til januar 1913, da han ble etterfulgt av [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]].		Da statsminister [[Wollert Konow (SB)]] fra [[Frisinnede Venstre]] måtte søke avskjed i februar 1912, ble han etterfulgt av Jens Bratlie, som samtidig ble sjef for Forsvarsdepartementet og [[Revisjonsdepartementet]]. Bratlie satt som statsminister til januar 1913, da han ble etterfulgt av [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]].
	{{Utdypende artikkel\|Jens Bratlies regjering}}		{{Utdypende artikkel\|Jens Bratlies regjering}}
	Bratlie var, delvis av forsvarsmessige årsaker, positiv til unionen med Sverige. Som stortingsmann hadde han avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909.		Bratlie var, delvis av forsvarsmessige årsaker, positiv til unionen med Sverige. Som stortingsmann hadde han avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909.

Cnyborg på 10. aug. 2018 kl. 06:56

2018-08-10T06:56:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 06:56
Linje 12:		Linje 12:
	Som politiker representerte Bratlie [[Høyre]]. Han satt på Stortinget for Kristiania 1900-1912 og 1916-1918. 1906-1909 var han odelstingspresident, og 1910-1912 var han stortingspresident.		Som politiker representerte Bratlie [[Høyre]]. Han satt på Stortinget for Kristiania 1900-1912 og 1916-1918. 1906-1909 var han odelstingspresident, og 1910-1912 var han stortingspresident.

	Da statsminister [[Wollert Konow (SB)]] fra [[Frisinnede Venstre]] måtte søke avskjed i februar 1912, ble han etterfulgt av Jens Bratlie, som samtidig ble sjef for Forsvarsdepartementet og Revisjonsdepartementet. Bratlie satt som statsminister til januar 1913, da han ble etterfulgt av [[Gunnar Knudsen]].		Da statsminister [[Wollert Konow (SB)]] fra [[Frisinnede Venstre]] måtte søke avskjed i februar 1912, ble han etterfulgt av Jens Bratlie, som samtidig ble sjef for Forsvarsdepartementet og Revisjonsdepartementet. Bratlie satt som statsminister til januar 1913, da han ble etterfulgt av [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]].
	{{Utdypende artikkel\|Jens Bratlies regjering}}		{{Utdypende artikkel\|Jens Bratlies regjering}}
	Bratlie var, delvis av forsvarsmessige årsaker, positiv til unionen med Sverige. Som stortingsmann hadde han avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909.		Bratlie var, delvis av forsvarsmessige årsaker, positiv til unionen med Sverige. Som stortingsmann hadde han avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909.

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 15:11

2018-05-21T15:11:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 15:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\| Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg\|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914. \|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum. }}		{{thumb\| Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg\|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914. \|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum. }}
	'''[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i [[Oslo]]) var jurist, offiser og politiker ([[Høyre\|H]]). Han var stortingsrepresentant, odelstingspresident og stortingspresident, og var statsminister 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke generalkrigskommissær.		'''[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i [[Oslo]]) var jurist, offiser og politiker ([[Høyre\|H]]). Han var [[stortingsrepresentant]], odelstingspresident og [[stortingspresident]], og var [[statsminister]] 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke [[generalkrigskommissær]].

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF på 15. sep. 2017 kl. 09:53

2017-09-15T09:53:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2017 kl. 09:53
Linje 12:		Linje 12:
	Som politiker representerte Bratlie [[Høyre]]. Han satt på Stortinget for Kristiania 1900-1912 og 1916-1918. 1906-1909 var han odelstingspresident, og 1910-1912 var han stortingspresident.		Som politiker representerte Bratlie [[Høyre]]. Han satt på Stortinget for Kristiania 1900-1912 og 1916-1918. 1906-1909 var han odelstingspresident, og 1910-1912 var han stortingspresident.

	Da statsminister [[Wollert Konow]] fra Frisinnede Venstre måtte søke avskjed i februar 1912, ble han etterfulgt av Jens Bratlie, som samtidig ble sjef for Forsvarsdepartementet og Revisjonsdepartementet. Bratlie satt som statsminister til januar 1913, da han ble etterfulgt av [[Gunnar Knudsen]].		Da statsminister [[Wollert Konow (SB)]] fra [[Frisinnede Venstre]] måtte søke avskjed i februar 1912, ble han etterfulgt av Jens Bratlie, som samtidig ble sjef for Forsvarsdepartementet og Revisjonsdepartementet. Bratlie satt som statsminister til januar 1913, da han ble etterfulgt av [[Gunnar Knudsen]].
			{{Utdypende artikkel\|Jens Bratlies regjering}}
	Bratlie var, delvis av forsvarsmessige årsaker, positiv til unionen med Sverige. Som stortingsmann hadde han avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909.		Bratlie var, delvis av forsvarsmessige årsaker, positiv til unionen med Sverige. Som stortingsmann hadde han avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909.

Cnyborg på 14. okt. 2016 kl. 11:16

2016-10-14T11:16:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2016 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg\|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914. \|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum. }}		{{thumb\| Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg\|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914. \|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum. }}

	'''[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i [[Oslo]]) var jurist, offiser og politiker ([[Høyre\|H]]). Han var stortingsrepresentant, odelstingspresident og stortingspresident, og var statsminister 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke generalkrigskommissær.		'''[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i [[Oslo]]) var jurist, offiser og politiker ([[Høyre\|H]]). Han var stortingsrepresentant, odelstingspresident og stortingspresident, og var statsminister 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke generalkrigskommissær.

Linje 48:		Linje 47:
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257132463 Folketellingen for Kristiania 1885]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257132463 Folketellingen for Kristiania 1885]
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392143898 Folketellingen for Kristiania 1910]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392143898 Folketellingen for Kristiania 1910]
			* {{hbr1-1\|pf01052055014938\|Jens Bratlie}}.

	{{DEFAULTSORT:Bratlie,Jens (1856-1939)}}		{{DEFAULTSORT:Bratlie,Jens (1856-1939)}}
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Nordre Land kommune]]		[[Kategori:Nordre Land kommune]]
	[[Kategori:~~Kommandører av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Stortingspresidenter]]		[[Kategori:Stortingspresidenter]]

Stigrp: /* Familie */ årstall for to onkler

2016-07-10T11:33:47Z

Familie: årstall for to onkler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2016 kl. 11:33
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Jens Kristian Meinich Bratlie var sønn av sakfører og lensmann [[Erik Bratlie]] (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821–1870), som var søster av embetsmann og politiker [[Hans Thomas Meinich]] (1819-1878) og brukseier [[Jørgen Henrik Meinich]]. Jens Bratlie forble ugift.		Jens Kristian Meinich Bratlie var sønn av sakfører og lensmann [[Erik Bratlie]] (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821–1870), som var søster av embetsmann og politiker [[Hans Thomas Meinich]] (1819-1878) og brukseier [[Jørgen Henrik Meinich]] (1820-1911). Jens Bratlie forble ugift.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */

2016-07-10T11:32:38Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2016 kl. 11:32
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Jens Kristian Meinich Bratlie var sønn av sakfører og lensmann [[Erik Bratlie]] (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821–1870), som var søster av embetsmann og politiker [[Hans Thomas Meinich]] og brukseier [[Jørgen Henrik Meinich]]. Jens Bratlie forble ugift.		Jens Kristian Meinich Bratlie var sønn av sakfører og lensmann [[Erik Bratlie]] (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821–1870), som var søster av embetsmann og politiker [[Hans Thomas Meinich]] (1819-1878) og brukseier [[Jørgen Henrik Meinich]]. Jens Bratlie forble ugift.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==