Jens Bratlies regjering - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. nov. 2021 kl. 16:25

2021-11-04T16:25:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2021 kl. 16:25
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering\|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og førte til at han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912\|stortingsvalget samme høst]].		'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering\|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og førte til at han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912\|stortingsvalget samme høst]].

	Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen (1848–1928)Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.		Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.

	== Statsråder ==		== Statsråder ==

Cnyborg: språkpirk

2021-01-27T11:17:34Z

språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg\|[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]] fotografert som generalkrigskommisær i 1914.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg\|[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]] fotografert som generalkrigskommisær i 1914.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
	'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering\|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912\|stortingsvalget samme høst]].		'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering\|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og førte til at han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912\|stortingsvalget samme høst]].

	Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen (1848–1928)Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.		Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen (1848–1928)Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.

	== Statsråder ==		== Statsråder ==
	{\|class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	!Navn		!Navn
	!Ansvarsområde		!Ansvarsområde
Linje 13:		Linje 13:
	!Til		!Til
	\|-		\|-
	\|rowspan=3 align=left\|[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]]		\| rowspan="3" align="left" \|[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]]
	\|[[Statsminister]]		\|[[Statsminister]]
	\|[[Høyre\|H]]		\|[[Høyre\|H]]
	\|rowspan=3 align=left\|Generalkrigskommissær, generaladvokat for Armeens rettsvesen		\| rowspan="3" align="left" \|Generalkrigskommissær, generaladvokat for Armeens rettsvesen
	\|		\|
	\|		\|
Linje 38:		Linje 38:
	\|-		\|-
	\|[[Bernhard Brænne]]		\|[[Bernhard Brænne]]
	\|rowspan=2 align=left\|Arbeidsdepartementet		\| rowspan="2" align="left" \|Arbeidsdepartementet
	\|[[Høyre\|H]]		\|[[Høyre\|H]]
	\|Fabrikkeier		\|Fabrikkeier

PaulVIF: /* Statsråder */

2019-04-01T11:18:19Z

Statsråder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2019 kl. 11:18
Linje 25:		Linje 25:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Revisjonsdepartementet		\|[[Revisjonsdepartementet]]
	\|[[Høyre\|H]]		\|[[Høyre\|H]]
	\|		\|

Cnyborg på 10. aug. 2018 kl. 07:02

2018-08-10T07:02:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 07:02
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering\|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912\|stortingsvalget samme høst]].		'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering\|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912\|stortingsvalget samme høst]].

	Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.		Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen (1848–1928)Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.

	== Statsråder ==		== Statsråder ==

PaulVIF på 20. jun. 2018 kl. 17:31

2018-06-20T17:31:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 17:31
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering\|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912\|stortingsvalget samme høst]].		'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering\|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912\|stortingsvalget samme høst]].

	Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.		Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.

	== Statsråder ==		== Statsråder ==

PaulVIF: /* Statsråder */

2018-05-21T15:25:17Z

Statsråder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 15:25
Linje 14:		Linje 14:
	\|-		\|-
	\|rowspan=3 align=left\|[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]]		\|rowspan=3 align=left\|[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]]
	\|Statsminister		\|[[Statsminister]]
	\|[[Høyre\|H]]		\|[[Høyre\|H]]
	\|rowspan=3 align=left\|Generalkrigskommissær, generaladvokat for Armeens rettsvesen		\|rowspan=3 align=left\|Generalkrigskommissær, generaladvokat for Armeens rettsvesen

PaulVIF: /* Statsråder */

2018-03-23T18:50:28Z

Statsråder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 18:50
Linje 31:		Linje 31:
	\|-		\|-
	\|[[Johannes Irgens]]		\|[[Johannes Irgens]]
	\|Utenriksminister		\|[[Utenriksdepartementet\|Utenriksminister]]
	\|[[Frisinnede Venstre\|FrV]]		\|[[Frisinnede Venstre\|FrV]]
	\|Diplomat		\|Diplomat

PaulVIF på 9. jan. 2018 kl. 13:54

2018-01-09T13:54:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 13:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg\|[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]] fotografert som generalkrigskommisær i 1914.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg\|[[Jens Bratlie (1856-1939)\|Jens Bratlie]] fotografert som generalkrigskommisær i 1914.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
	'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering\|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i stortingsvalget samme høst.		'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering\|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912\|stortingsvalget samme høst]].

	Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. ~~regjeringen~~ innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.		Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.

	== Statsråder ==		== Statsråder ==

PaulVIF på 8. jan. 2018 kl. 22:00

2018-01-08T22:00:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2018 kl. 22:00
Linje 94:		Linje 94:
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Opphør i 1912]]		[[Kategori:Opphør i 1912]]
			{{bm}}

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914.|Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum}} '''[...

2017-09-15T10:15:26Z

Ny side: {{thumb|Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914.|Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum}} '''[...

Ny side

{{thumb|Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg|[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratlie]] fotografert som generalkrigskommisær i 1914.|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
'''[[Jens Bratlies regjering]]''' var som den foregående [[Wollert Konows regjering|regjering ledet av Wollert Konow]] en samlingsregjering av [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]. De indre spenningene i Konows regjering ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i stortingsvalget samme høst.

Dette stortingsvalget ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. regjeringen innleverte sin avskjedssøknad 24. januar 1913. Denne ble innvilget i statsråd av kong [[[Haakon VII]] 30. januar, med virkning fra den følgende dagen. [[Gunnar Knudsen]] dannet da [[Gunnar Knudsens andre regjering|sin andre regjering]] og denne tiltrådte med virkning fra 31. januar 1913.

== Statsråder ==
{|class="wikitable"
!Navn
!Ansvarsområde
!Tilhørighet
!Yrke
!Fra
!Til
|-
|rowspan=3 align=left|[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratlie]]
|Statsminister
|[[Høyre|H]]
|rowspan=3 align=left|Generalkrigskommissær, generaladvokat for Armeens rettsvesen
|
|
|-
|[[Forsvarsdepartementet]]
|[[Høyre|H]]
|
|
|-
|Revisjonsdepartementet
|[[Høyre|H]]
|
|
|-
|[[Johannes Irgens]]
|Utenriksminister
|[[Frisinnede Venstre|FrV]]
|Diplomat
|
|
|-
|[[Bernhard Brænne]]
|rowspan=2 align=left|Arbeidsdepartementet
|[[Høyre|H]]
|Fabrikkeier
|
|23. august 1912
|-
|[[Nils Olaf Hovdenak]]
|[[Høyre|H]]
|Veiingeniør
|23. august 1912
|
|-
|[[Edvard Liljedahl]]
|Kirkedepartementet
|[[Frisinnede Venstre|FrV]]
|Lærer, postmester
|
|
|-
|[[Ambortius Olsen Lindvig]]
||Departementet for handel, sjøfart og industri
|[[Frisinnede Venstre|FrV]]
|Skipsreder
|
|
|-
|[[Fredrik Stang]]
|[[Justisdepartementet]]
|[[Høyre|H]]
|Professor
|
|
|-
|[[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)|Fredrik Ludvig Konow]]
|[[Finansdepartementet]]
|[[Frisinnede Venstre|FrV]]
|Skipsreder
|
|
|-
|[[Erik Enge]]
|Landbruksdepartementet
|[[Frisinnede Venstre|FrV]]
|Gårdbruker
|
|
|-
|}

== Kilder ==
* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/ministerier_regjeringer/opplosningen-av-unionen-med-sverige/departementsinndeling-1905-1940/regjeringsliste-1905-1945/jens-bratlies-regjering-1912-1913/id507307/ Jens Bratlies regjering] på regjeringen.no

{{DEFAULTSORT:Bratlie}}
[[Kategori:Regjeringer]]
[[Kategori:Etableringer i 1912]]
[[Kategori:Opphør i 1912]]