Jens Mørk Friis - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»

2023-08-21T08:00:34Z

Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:00
Linje 4:		Linje 4:
	Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]].		Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]].

	Friis ble kopist i 1816 og tok norsk juridisk eksamen i 1817. I 1820 ble han fullmektig i justisdepartementet. Fra 1825 til 1860 var han [[fogd]] i [[Totens fogderi]]. De første åra bodde han på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]], men i 1832 fikk han kjøpt sin forgjenger [[Børge Johan Schultz]]' eiendom, [[Breili]] i [[Nordlia]]. På garden ~~hadde~~ hadde han både bolig og kontor. Til å hjelpe seg i embetsførselen hadde fogden fullmektiger, blant annet [[Martin Hansen Alfstad\|Martin Alfstad]] og [[Even Evensen Gihle]] (1818-1908). Gihle ble seinere [[Lensmenn i Østre Toten\|lensmann i Østre Toten]].		Friis ble kopist i 1816 og tok norsk juridisk eksamen i 1817. I 1820 ble han fullmektig i justisdepartementet. Fra 1825 til 1860 var han [[fogd]] i [[Totens fogderi]]. De første åra bodde han på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]], men i 1832 fikk han kjøpt sin forgjenger [[Børge Johan Schultz]]' eiendom, [[Breili]] i [[Nordlia]]. På garden hadde han både bolig og kontor. Til å hjelpe seg i embetsførselen hadde fogden fullmektiger, blant annet [[Martin Hansen Alfstad\|Martin Alfstad]] og [[Even Evensen Gihle]] (1818-1908). Gihle ble seinere [[Lensmenn i Østre Toten\|lensmann i Østre Toten]].

	På Breili skal det ha vært et gjestfritt hus, og barnebarnet [[Jens Raabe]] skildrer i boka ''En storbygd'' det muntre selskapslivet på garden. Som fogd var han svært godt likt, og etter at han gikk av, fikk han som hedersgave fra fogderiets innbyggere en kostbar frokostoppsats i sølv.		På Breili skal det ha vært et gjestfritt hus, og barnebarnet [[Jens Raabe]] skildrer i boka ''En storbygd'' det muntre selskapslivet på garden. Som fogd var han svært godt likt, og etter at han gikk av, fikk han som hedersgave fra fogderiets innbyggere en kostbar frokostoppsats i sølv.

Kallrustad: retter lenke

2022-03-02T14:26:43Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2022 kl. 14:26
Linje 4:		Linje 4:
	Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]].		Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]].

	Friis ble kopist i 1816 og tok norsk juridisk eksamen i 1817. I 1820 ble han fullmektig i justisdepartementet. Fra 1825 til 1860 var han [[fogd]] i [[Totens fogderi]]. De første åra bodde han på garden [[~~Mellom~~-Rustad]], men i 1832 fikk han kjøpt sin forgjenger [[Børge Johan Schultz]]' eiendom, [[Breili]]. På garden hadde hadde han både bolig og kontor. Til å hjelpe seg i embetsførselen hadde fogden fullmektiger, blant annet [[Martin Hansen Alfstad\|Martin Alfstad]] og [[Even Evensen Gihle]] (1818-1908). Gihle ble seinere [[Lensmenn i Østre Toten\|lensmann i Østre Toten]].		Friis ble kopist i 1816 og tok norsk juridisk eksamen i 1817. I 1820 ble han fullmektig i justisdepartementet. Fra 1825 til 1860 var han [[fogd]] i [[Totens fogderi]]. De første åra bodde han på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]], men i 1832 fikk han kjøpt sin forgjenger [[Børge Johan Schultz]]' eiendom, [[Breili]] i [[Nordlia]]. På garden hadde hadde han både bolig og kontor. Til å hjelpe seg i embetsførselen hadde fogden fullmektiger, blant annet [[Martin Hansen Alfstad\|Martin Alfstad]] og [[Even Evensen Gihle]] (1818-1908). Gihle ble seinere [[Lensmenn i Østre Toten\|lensmann i Østre Toten]].

	På Breili skal det ha vært et gjestfritt hus, og barnebarnet [[Jens Raabe]] skildrer i boka ''En storbygd'' det muntre selskapslivet på garden. Som fogd var han svært godt likt, og etter at han gikk av, fikk han som hedersgave fra fogderiets innbyggere en kostbar frokostoppsats i sølv.		På Breili skal det ha vært et gjestfritt hus, og barnebarnet [[Jens Raabe]] skildrer i boka ''En storbygd'' det muntre selskapslivet på garden. Som fogd var han svært godt likt, og etter at han gikk av, fikk han som hedersgave fra fogderiets innbyggere en kostbar frokostoppsats i sølv.

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-27T13:59:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 13:59
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Fødsler i 1788]]		[[Kategori:Fødsler i 1788]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1871]]		[[Kategori:Dødsfall i 1871]]
			{{bm}}

Kallrustad på 23. okt. 2017 kl. 06:29

2017-10-23T06:29:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2017 kl. 06:29
Linje 4:		Linje 4:
	Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]].		Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]].

	Friis ble kopist i 1816 og tok norsk juridisk eksamen i 1817. I 1820 ble han fullmektig i justisdepartementet. Fra 1825 til 1860 var han [[fogd]] i [[Totens fogderi]]. De første åra bodde han på garden [[Mellom-Rustad]], men i 1832 fikk han kjøpt sin forgjenger [[Børge Johan Schultz]]' eiendom, [[Breili]]. På garden hadde hadde han både bolig og kontor. Til å hjelpe seg i embetsførselen hadde fogden fullmektiger, blant annet [[Martin Alfstad]] og [[Even Evensen Gihle]] (1818-1908). Gihle ble seinere [[Lensmenn i Østre Toten\|lensmann i Østre Toten]].		Friis ble kopist i 1816 og tok norsk juridisk eksamen i 1817. I 1820 ble han fullmektig i justisdepartementet. Fra 1825 til 1860 var han [[fogd]] i [[Totens fogderi]]. De første åra bodde han på garden [[Mellom-Rustad]], men i 1832 fikk han kjøpt sin forgjenger [[Børge Johan Schultz]]' eiendom, [[Breili]]. På garden hadde hadde han både bolig og kontor. Til å hjelpe seg i embetsførselen hadde fogden fullmektiger, blant annet [[Martin Hansen Alfstad\|Martin Alfstad]] og [[Even Evensen Gihle]] (1818-1908). Gihle ble seinere [[Lensmenn i Østre Toten\|lensmann i Østre Toten]].

	På Breili skal det ha vært et gjestfritt hus, og barnebarnet [[Jens Raabe]] skildrer i boka ''En storbygd'' det muntre selskapslivet på garden. Som fogd var han svært godt likt, og etter at han gikk av, fikk han som hedersgave fra fogderiets innbyggere en kostbar frokostoppsats i sølv.		På Breili skal det ha vært et gjestfritt hus, og barnebarnet [[Jens Raabe]] skildrer i boka ''En storbygd'' det muntre selskapslivet på garden. Som fogd var han svært godt likt, og etter at han gikk av, fikk han som hedersgave fra fogderiets innbyggere en kostbar frokostoppsats i sølv.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2017-10-20T11:22:36Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2017 kl. 11:22
Linje 12:		Linje 12:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{folketelling\|pf01038068005396\|Jens M. Friis\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038068005396\|Jens M. Friis\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}
	*~~[[Midthaug, Leif]]: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok\|~~Totens bygdebok II~~]]'', Oslo 1953~~, s. 345-346.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 345-346.
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 109-111.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 109-111.]

Cnyborg: hbr

2016-02-22T10:06:48Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2016 kl. 10:06
Linje 14:		Linje 14:
	*[[Midthaug, Leif]]: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 345-346.		*[[Midthaug, Leif]]: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 345-346.
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 109-111.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 109-111.]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01038068005396\|Jens Mørk Friis}}.

	{{start boks}}		{{start boks}}

Cnyborg: retter FT-lenke

2015-08-11T14:06:44Z

retter FT-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2015 kl. 14:06
Linje 11:		Linje 11:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038068005396\|Jens M. Friis\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038068005396\|Jens M. Friis\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}
	*[[Midthaug, Leif]]: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 345-346.		*[[Midthaug, Leif]]: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 345-346.
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 109-111.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 109-111.]

Kallrustad på 27. feb. 2014 kl. 10:00

2014-02-27T10:00:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2014 kl. 10:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Jens Mørk Friis.jpg\|Jens Mørk Friis\|Skanna fra ''Totens bygdebok II''}}'''[[Jens Mørk Friis]]''' (født [[2. august]] [[1788]] i [[Molde]], død [[31. mai]] [[1871]] på [[Breili]] i [[Østre Toten]]) var jurist og [[embetsmann]].		{{thumb høyre\|Jens Mørk Friis.jpg\|Jens Mørk Friis\|Skanna fra ''Totens bygdebok II''}}
			'''[[Jens Mørk Friis]]''' (født [[2. august]] [[1788]] i [[Molde]], død [[31. mai]] [[1871]] på [[Breili]] i [[Østre Toten]]) var jurist og [[embetsmann]].

	Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]].		Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]].

Kallrustad: pirk

2014-02-27T10:00:16Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2014 kl. 10:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Jens Mørk Friis.jpg\|Jens Mørk Friis\|Skanna fra ''Totens bygdebok II''}}'''[[Jens Mørk Friis]]''' (født [[2. august]] [[1788]] i [[Molde]], død [[31. mai]] [[1871]] på [[Breili]] i [[Østre Toten]]) var jurist og [[embetsmann]]. Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]].		{{thumb høyre\|Jens Mørk Friis.jpg\|Jens Mørk Friis\|Skanna fra ''Totens bygdebok II''}}'''[[Jens Mørk Friis]]''' (født [[2. august]] [[1788]] i [[Molde]], død [[31. mai]] [[1871]] på [[Breili]] i [[Østre Toten]]) var jurist og [[embetsmann]].

	Friis ~~ble kopist i 1816~~ og ~~tok norsk juridisk eksamen i 1817~~. ~~I 1820~~ ble han ~~fullmektig i justisdepartementet~~.		Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]].

	Fra 1825 til 1860 var han [[fogd]] i [[Totens fogderi]]. De første åra bodde han på garden [[Mellom-Rustad]], men i 1832 fikk han kjøpt sin forgjenger [[Børge Johan Schultz]]' eiendom, [[Breili]]. På garden hadde hadde han både bolig og kontor. Til å hjelpe seg i embetsførselen hadde fogden fullmektiger, blant annet [[Martin Alfstad]] og [[Even Evensen Gihle]] (1818-1908). Gihle ble seinere [[Lensmenn i Østre Toten\|lensmann i Østre Toten]].		Friis ble kopist i 1816 og tok norsk juridisk eksamen i 1817. I 1820 ble han fullmektig i justisdepartementet. Fra 1825 til 1860 var han [[fogd]] i [[Totens fogderi]]. De første åra bodde han på garden [[Mellom-Rustad]], men i 1832 fikk han kjøpt sin forgjenger [[Børge Johan Schultz]]' eiendom, [[Breili]]. På garden hadde hadde han både bolig og kontor. Til å hjelpe seg i embetsførselen hadde fogden fullmektiger, blant annet [[Martin Alfstad]] og [[Even Evensen Gihle]] (1818-1908). Gihle ble seinere [[Lensmenn i Østre Toten\|lensmann i Østre Toten]].

	På Breili skal det ha vært et gjestfritt hus, og barnebarnet [[Jens Raabe]] skildrer i boka ''En storbygd'' det muntre selskapslivet på garden. Som fogd var han svært godt likt, og etter at han gikk av, fikk han som hedersgave fra fogderiets innbyggere en kostbar frokostoppsats i sølv.		På Breili skal det ha vært et gjestfritt hus, og barnebarnet [[Jens Raabe]] skildrer i boka ''En storbygd'' det muntre selskapslivet på garden. Som fogd var han svært godt likt, og etter at han gikk av, fikk han som hedersgave fra fogderiets innbyggere en kostbar frokostoppsats i sølv.

	Friis var flere ganger konstituert som [[amtmann]] i [[Kristians amt]], som [[Lauritz Weidemann]]s stedfortreder.		Friis var flere ganger konstituert som [[amtmann]] i [[Kristians amt]], som [[Lauritz Weidemann]]s stedfortreder.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: folketellingslenke

2014-02-27T09:59:06Z

folketellingslenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2014 kl. 09:59
Linje 10:		Linje 10:


	== ~~Litteratur~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	*~~[http://www~~.~~digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60528&gardpostnr=662&merk=662#ovre Folketellinga i~~ 1865 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling person\|pf01038068005396\|Jens M. Friis\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}
	*[[Midthaug, Leif]]: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 345-346.		*[[Midthaug, Leif]]: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 345-346.
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 109-111.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 109-111.]