Jens Rathke - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: lenker

2022-08-02T12:05:10Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 12:05
Linje 10:		Linje 10:
	Jens Rathke tok examen artium ved Københavns universitet i 1787 etter å ha vært elev ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]]. Etter blant annet å vært lærer ved Latinskolen på [[Kongsberg]], vendte han tilbake til København, hvor han i 1792 avla teologisk embetseksamen.		Jens Rathke tok examen artium ved Københavns universitet i 1787 etter å ha vært elev ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]]. Etter blant annet å vært lærer ved Latinskolen på [[Kongsberg]], vendte han tilbake til København, hvor han i 1792 avla teologisk embetseksamen.

	Rathke gikk ikke videre på en teologisk karriere, i stedet var det naturforskning som vakte hans interesse, inspirert av botanikeren Martin Vahl. I 1794 la han fram han sitt første arbeid ''Om Dam-Muslingen'' for Naturhistorisk Selskap i København, et arbeids som ble møtt med anerkjennelse. I 1795 sendte regjeringen ham, støttet av Naturhistorisk Selskap, på reise langs Norges kyst fra Bergen til Lofoten for å studere landsdelen og fiskeriene. Dette inkluderte både natur og sosialøkonomiske forhold. Rapporten han skrev medførte nye reiseoppdrag, til Frankrike, Spania og Portugal med Madeira for å studere fiskeriene.		Rathke gikk ikke videre på en teologisk karriere, i stedet var det naturforskning som vakte hans interesse, inspirert av botanikeren Martin Vahl. I 1794 la han fram han sitt første arbeid ''Om Dam-Muslingen'' for Naturhistorisk Selskap i København, et arbeids som ble møtt med anerkjennelse. I 1795 sendte regjeringen ham, støttet av [[Naturhistorisk Selskap]], på reise langs Norges kyst fra Bergen til Lofoten for å studere landsdelen og fiskeriene. Dette inkluderte både natur og sosialøkonomiske forhold. Rapporten han skrev medførte nye reiseoppdrag, til Frankrike, Spania og Portugal med Madeira for å studere fiskeriene.

	I 1799 returnerte Rathke til Norge fra Europa-reisen, og var da blitt utnevnt til overlærer ved Christiania katedralskole. Han tiltrådte imidlertid ikke stillingen, men dro på nye reiser i Norge for å utnytte sine erfaringer fra den europeiske fiskeriene. Reisen denne gang gikk fra svenskegrensen i sør til Vadsø i nord med retur via [[Arkhangelsk]] og [[St. Petersburg]] og deretter til København i 1802.		I 1799 returnerte Rathke til Norge fra Europa-reisen, og var da blitt utnevnt til overlærer ved Christiania katedralskole. Han tiltrådte imidlertid ikke stillingen, men dro på nye reiser i Norge for å utnytte sine erfaringer fra den europeiske fiskeriene. Reisen denne gang gikk fra svenskegrensen i sør til Vadsø i nord med retur via [[Arkhangelsk]] og [[St. Petersburg]] og deretter til København i 1802.
Linje 18:		Linje 18:
	I 1810 ble Jens Rathke utnevnt til professor ved universitetet i København, men allerede året etter ble han på ny sendt av regjeringen på reise til Norge for blant annet å undersøke gjeldsforholdene i Nordland. Handelsmonopolet som Bergen hadde hatt siden 1500-tallet ble opphevet i 1813, mye på grunn av Rathkes rådgiving.		I 1810 ble Jens Rathke utnevnt til professor ved universitetet i København, men allerede året etter ble han på ny sendt av regjeringen på reise til Norge for blant annet å undersøke gjeldsforholdene i Nordland. Handelsmonopolet som Bergen hadde hatt siden 1500-tallet ble opphevet i 1813, mye på grunn av Rathkes rådgiving.

	I 1813 ble Rathke utnevnt til professor i zoologi ved det nyopprettede universitetet i Christiania, som den første naturvitenskaplige professor. Han underviste ikke bare i zoologi, men også i botanikk og mineralogi. I tillegg bestyrte han Botanisk hage på Tøyen. Rathke forble i stillingen ved universitetet i over 30 år.		I 1813 ble Rathke utnevnt til professor i zoologi ved det nyopprettede [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]], som den første naturvitenskaplige professor. Han underviste ikke bare i zoologi, men også i botanikk og mineralogi. I tillegg bestyrte han [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen. Rathke forble i stillingen ved universitetet i over 30 år.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-02-21T12:07:42Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 12:07
Linje 12:		Linje 12:
	Rathke gikk ikke videre på en teologisk karriere, i stedet var det naturforskning som vakte hans interesse, inspirert av botanikeren Martin Vahl. I 1794 la han fram han sitt første arbeid ''Om Dam-Muslingen'' for Naturhistorisk Selskap i København, et arbeids som ble møtt med anerkjennelse. I 1795 sendte regjeringen ham, støttet av Naturhistorisk Selskap, på reise langs Norges kyst fra Bergen til Lofoten for å studere landsdelen og fiskeriene. Dette inkluderte både natur og sosialøkonomiske forhold. Rapporten han skrev medførte nye reiseoppdrag, til Frankrike, Spania og Portugal med Madeira for å studere fiskeriene.		Rathke gikk ikke videre på en teologisk karriere, i stedet var det naturforskning som vakte hans interesse, inspirert av botanikeren Martin Vahl. I 1794 la han fram han sitt første arbeid ''Om Dam-Muslingen'' for Naturhistorisk Selskap i København, et arbeids som ble møtt med anerkjennelse. I 1795 sendte regjeringen ham, støttet av Naturhistorisk Selskap, på reise langs Norges kyst fra Bergen til Lofoten for å studere landsdelen og fiskeriene. Dette inkluderte både natur og sosialøkonomiske forhold. Rapporten han skrev medførte nye reiseoppdrag, til Frankrike, Spania og Portugal med Madeira for å studere fiskeriene.

	I 1799 returnerte Rathke til Norge fra Europa-reisen, og var da blitt utnevnt til overlærer ved Christiania katedralskole. Han tiltrådte imidlertid ikke stillingen, men dro på nye reiser i Norge for å utnytte sine erfaringer fra den europeiske fiskeriene. Reisen denne gang gikk fra svenskegrensen i sør til Vadsø i nord med retur via Arkhangelsk og St. Petersburg og deretter til København i 1802.		I 1799 returnerte Rathke til Norge fra Europa-reisen, og var da blitt utnevnt til overlærer ved Christiania katedralskole. Han tiltrådte imidlertid ikke stillingen, men dro på nye reiser i Norge for å utnytte sine erfaringer fra den europeiske fiskeriene. Reisen denne gang gikk fra svenskegrensen i sør til Vadsø i nord med retur via [[Arkhangelsk]] og [[St. Petersburg]] og deretter til København i 1802.

	I rapportene sine kom Rathke med klare råd om forbedring av fiskeriforvaltningen, blant annet gikk han inn for å utvikle et havfiske med store dekksfartøyer og bedre utrustning. Rathke engasjerte seg også i når det gjaldt tilvirking av fiskeprodukter, og var tidlig ute i påpeke at fiskens kvalitet ble bedre ved bløgging.		I rapportene sine kom Rathke med klare råd om forbedring av fiskeriforvaltningen, blant annet gikk han inn for å utvikle et havfiske med store dekksfartøyer og bedre utrustning. Rathke engasjerte seg også i når det gjaldt tilvirking av fiskeprodukter, og var tidlig ute i påpeke at fiskens kvalitet ble bedre ved bløgging.

PaulVIF på 2. okt. 2021 kl. 12:58

2021-10-02T12:58:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2021 kl. 12:58
Linje 12:		Linje 12:
	Rathke gikk ikke videre på en teologisk karriere, i stedet var det naturforskning som vakte hans interesse, inspirert av botanikeren Martin Vahl. I 1794 la han fram han sitt første arbeid ''Om Dam-Muslingen'' for Naturhistorisk Selskap i København, et arbeids som ble møtt med anerkjennelse. I 1795 sendte regjeringen ham, støttet av Naturhistorisk Selskap, på reise langs Norges kyst fra Bergen til Lofoten for å studere landsdelen og fiskeriene. Dette inkluderte både natur og sosialøkonomiske forhold. Rapporten han skrev medførte nye reiseoppdrag, til Frankrike, Spania og Portugal med Madeira for å studere fiskeriene.		Rathke gikk ikke videre på en teologisk karriere, i stedet var det naturforskning som vakte hans interesse, inspirert av botanikeren Martin Vahl. I 1794 la han fram han sitt første arbeid ''Om Dam-Muslingen'' for Naturhistorisk Selskap i København, et arbeids som ble møtt med anerkjennelse. I 1795 sendte regjeringen ham, støttet av Naturhistorisk Selskap, på reise langs Norges kyst fra Bergen til Lofoten for å studere landsdelen og fiskeriene. Dette inkluderte både natur og sosialøkonomiske forhold. Rapporten han skrev medførte nye reiseoppdrag, til Frankrike, Spania og Portugal med Madeira for å studere fiskeriene.

	I 1799 returnerte Rathke til Norge fra Europa-reisen, og var da blitt utnevnt til overlærer ved Christiania ~~katadralskole~~. Han tiltrådte imidlertid ikke stillingen, men dro på nye reiser i Norge for å utnytte sine erfaringer fra den europeiske fiskeriene. Reisen denne gang gikk fra svenskegrensen i sør til Vadsø i nord med retur via Arkhangelsk og St. Petersburg og deretter til København i 1802.		I 1799 returnerte Rathke til Norge fra Europa-reisen, og var da blitt utnevnt til overlærer ved Christiania katedralskole. Han tiltrådte imidlertid ikke stillingen, men dro på nye reiser i Norge for å utnytte sine erfaringer fra den europeiske fiskeriene. Reisen denne gang gikk fra svenskegrensen i sør til Vadsø i nord med retur via Arkhangelsk og St. Petersburg og deretter til København i 1802.

	I rapportene sine kom Rathke med klare råd om forbedring av fiskeriforvaltningen, blant annet gikk han inn for å utvikle et havfiske med store dekksfartøyer og bedre utrustning. Rathke engasjerte seg også i når det gjaldt tilvirking av fiskeprodukter, og var tidlig ute i påpeke at fiskens kvalitet ble bedre ved bløgging.		I rapportene sine kom Rathke med klare råd om forbedring av fiskeriforvaltningen, blant annet gikk han inn for å utvikle et havfiske med store dekksfartøyer og bedre utrustning. Rathke engasjerte seg også i når det gjaldt tilvirking av fiskeprodukter, og var tidlig ute i påpeke at fiskens kvalitet ble bedre ved bløgging.
Linje 22:		Linje 22:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

	{{thumb ~~høyre~~\|Jens Rathke gravminne Oslo.jpg\|Jens Rathke er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb\|Jens Rathke gravminne Oslo.jpg\|Jens Rathke er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	I sin artikkel om Jens Rathke i Norsk biografisk leksikon gir Ole Johan Østvedt denne beskrivelsen av ham (utdrag):		I sin artikkel om Jens Rathke i Norsk biografisk leksikon gir Ole Johan Østvedt denne beskrivelsen av ham (utdrag):

	{{sitat\| I over 30 år, til han var 75 år gammel, fortsatte Rathke sin undervisning og la grunnlaget for den videre utvikling av zoologistudier ved universitetet. Rathke hadde en utpreget praktisk innstilling til problemene i norske fiskerier og påvirket uten tvil sin mangeårige medarbeider Halvor Heyerdahl Rasch, som ble en pioner for den mer anvendte forskning. Rathkes vitenskapelig produksjon var forholdsvis liten, men han nøt stor anerkjennelse i både Danmark og Norge. Mange av hans anbefalinger innen fiskeriene er fremdeles gyldige, og hans rapporter fra reisene er et viktig kulturhistorisk dokument.}}		{{sitat\| I over 30 år, til han var 75 år gammel, fortsatte Rathke sin undervisning og la grunnlaget for den videre utvikling av zoologistudier ved universitetet. Rathke hadde en utpreget praktisk innstilling til problemene i norske fiskerier og påvirket uten tvil sin mangeårige medarbeider [[Halvor Heyerdahl Rasch]], som ble en pioner for den mer anvendte forskning. Rathkes vitenskapelig produksjon var forholdsvis liten, men han nøt stor anerkjennelse i både Danmark og Norge. Mange av hans anbefalinger innen fiskeriene er fremdeles gyldige, og hans rapporter fra reisene er et viktig kulturhistorisk dokument.}}

	Rathkes formue ble testamentert til et fond ved universitetet i Christiania til bruk for studier av Norges naturforhold; ''Rathkes legat''.		Rathkes formue ble testamentert til et fond ved universitetet i Christiania til bruk for studier av Norges naturforhold; ''Rathkes legat''.

Cnyborg: hbr

2016-03-01T10:24:54Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2016 kl. 10:24
Linje 8:		Linje 8:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

	Jens Rathke tok examen artium ved Københavns universitet i 1787 etter å ha vært elev ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]]. Etter blant annet å vært lærer ved Latinskolen på [[Kongsberg]], vendte han tilbake til København, hvor han i 1792 avla teologisk embetseksamen.		Jens Rathke tok examen artium ved Københavns universitet i 1787 etter å ha vært elev ved [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]]. Etter blant annet å vært lærer ved Latinskolen på [[Kongsberg]], vendte han tilbake til København, hvor han i 1792 avla teologisk embetseksamen.

	Rathke gikk ikke videre på en teologisk karriere, i stedet var det naturforskning som vakte hans interesse, inspirert av botanikeren Martin Vahl. I 1794 la han fram han sitt første arbeid ''Om Dam-Muslingen'' for Naturhistorisk Selskap i København, et arbeids som ble møtt med anerkjennelse. I 1795 sendte regjeringen ham, støttet av Naturhistorisk Selskap, på reise langs Norges kyst fra Bergen til Lofoten for å studere landsdelen og fiskeriene. Dette inkluderte både natur og sosialøkonomiske forhold. Rapporten han skrev medførte nye reiseoppdrag, til Frankrike, Spania og Portugal med Madeira for å studere fiskeriene.		Rathke gikk ikke videre på en teologisk karriere, i stedet var det naturforskning som vakte hans interesse, inspirert av botanikeren Martin Vahl. I 1794 la han fram han sitt første arbeid ''Om Dam-Muslingen'' for Naturhistorisk Selskap i København, et arbeids som ble møtt med anerkjennelse. I 1795 sendte regjeringen ham, støttet av Naturhistorisk Selskap, på reise langs Norges kyst fra Bergen til Lofoten for å studere landsdelen og fiskeriene. Dette inkluderte både natur og sosialøkonomiske forhold. Rapporten han skrev medførte nye reiseoppdrag, til Frankrike, Spania og Portugal med Madeira for å studere fiskeriene.

	I 1799 returnerte Rathke til Norge fra Europa-reisen, og var da blitt utnevnt til overlærer ved Christiania katadralskole. Han tiltrådte imidlertid ikke stillingen, men dro på nye reiser i Norge for å utnytte sine erfaringer fra den europeiske fiskeriene. Reisen denne gang gikk fra svenskegrensen i sør til Vadsø i nord med retur via Arkhangelsk og St. Petersburg og deretter til København i 1802.		I 1799 returnerte Rathke til Norge fra Europa-reisen, og var da blitt utnevnt til overlærer ved Christiania katadralskole. Han tiltrådte imidlertid ikke stillingen, men dro på nye reiser i Norge for å utnytte sine erfaringer fra den europeiske fiskeriene. Reisen denne gang gikk fra svenskegrensen i sør til Vadsø i nord med retur via Arkhangelsk og St. Petersburg og deretter til København i 1802.

	I rapportene sine kom Rathke med klare råd om forbedring av fiskeriforvaltningen, blant annet gikk han inn for å utvikle et havfiske med store dekksfartøyer og bedre utrustning. Rathke engasjerte seg også i når det gjaldt tilvirking av fiskeprodukter, og var tidlig ute i påpeke at fiskens kvalitet ble bedre ved bløgging.		I rapportene sine kom Rathke med klare råd om forbedring av fiskeriforvaltningen, blant annet gikk han inn for å utvikle et havfiske med store dekksfartøyer og bedre utrustning. Rathke engasjerte seg også i når det gjaldt tilvirking av fiskeprodukter, og var tidlig ute i påpeke at fiskens kvalitet ble bedre ved bløgging.
Linje 37:		Linje 37:

	*[https://nbl.snl.no/Jens_Rathke Ole Johan Østvedt om Jens Rathke i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Jens_Rathke Ole Johan Østvedt om Jens Rathke i Norsk biografisk leksikon]
			*[http://www.nb.no/nbsok/nb/9394d988d61c9f5bd2ed59df6c56fe31?index=17#18 Gustav Marthinsen: ''Om noen av de første universitetslærere i realfag og deres ekstramurale virksomhet''. Rapport UiO 1990].
			*[http://www.nb.no/nbsok/nb/1362c8a5a683433ea96d4876b399afc3?index=19#18 Hjalmar Broch: ''Zoologiens historie i Norge : til annen verdenskrig'' . Oslo : Akademisk forl., 1954 ]

	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/9394d988d61c9f5bd2ed59df6c56fe31?index=~~17#18 Gustav Marthinsen: ''Om noen av de første universitetslærere i realfag og deres ekstramurale virksomhet''. Rapport UiO 1990].~~		==Eksterne lenker==

	*~~[http://www~~.~~nb.no/nbsok/nb/1362c8a5a683433ea96d4876b399afc3?index=19#18 Hjalmar Broch: ''Zoologiens historie i Norge : til annen verdenskrig'' . Oslo : Akademisk forl., 1954 ]~~		* {{hbr1-1\|pd00000000620027\|Jens Rathke}}.

	{{DEFAULTSORT:Rathke,Jens}}		{{DEFAULTSORT:Rathke,Jens}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1769]]		[[Kategori:Fødsler i 1769]]

Stigrp: /* Kilder */

2015-08-08T01:12:27Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2015 kl. 01:12
Linje 38:		Linje 38:
	*[https://nbl.snl.no/Jens_Rathke Ole Johan Østvedt om Jens Rathke i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Jens_Rathke Ole Johan Østvedt om Jens Rathke i Norsk biografisk leksikon]

	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/9394d988d61c9f5bd2ed59df6c56fe31?index=17#18 Gustav Marthinsen: Om noen av de første universitetslærere i realfag og deres ekstramurale virksomhet. Rapport UiO 1990].		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/9394d988d61c9f5bd2ed59df6c56fe31?index=17#18 Gustav Marthinsen: ''Om noen av de første universitetslærere i realfag og deres ekstramurale virksomhet''. Rapport UiO 1990].

	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/1362c8a5a683433ea96d4876b399afc3?index=19#18 Hjalmar Broch: Zoologiens historie i Norge : til annen verdenskrig . Oslo : Akademisk forl., 1954 ]		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/1362c8a5a683433ea96d4876b399afc3?index=19#18 Hjalmar Broch: ''Zoologiens historie i Norge : til annen verdenskrig'' . Oslo : Akademisk forl., 1954 ]

	{{DEFAULTSORT:Rathke,Jens}}		{{DEFAULTSORT:Rathke,Jens}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2015-08-08T01:12:04Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2015 kl. 01:12
Linje 32:		Linje 32:
	[[Rathkes gate]] på Sofienberg i Oslo fikk navn etter ham i 1874. I samme strøk ligger [[Rathkes plass]], som ble navngitt i 2007, men navnet hadde da lenge vært i bruk.		[[Rathkes gate]] på Sofienberg i Oslo fikk navn etter ham i 1874. I samme strøk ligger [[Rathkes plass]], som ble navngitt i 2007, men navnet hadde da lenge vært i bruk.

	Jens Rathke er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, en bauta, har påskriften ''Professor ved det Kongelige Norske ~~universitet~~''.		Jens Rathke er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, en bauta, har påskriften ''Professor ved det Kongelige Norske Universitet''.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2015-08-08T01:11:46Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2015 kl. 01:11
Linje 30:		Linje 30:
	Rathkes formue ble testamentert til et fond ved universitetet i Christiania til bruk for studier av Norges naturforhold; ''Rathkes legat''.		Rathkes formue ble testamentert til et fond ved universitetet i Christiania til bruk for studier av Norges naturforhold; ''Rathkes legat''.

	[[Rathkes gate]] på Sofienberg i Oslo fikk navn etter ham i 1874. I samme strøk ligger [[Rathkes plass]], som ble navngitt i 2007, men hadde da lenge vært i bruk.		[[Rathkes gate]] på Sofienberg i Oslo fikk navn etter ham i 1874. I samme strøk ligger [[Rathkes plass]], som ble navngitt i 2007, men navnet hadde da lenge vært i bruk.

	Jens Rathke er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, en bauta, har påskriften Professor ved det Kongelige Norske universitet.		Jens Rathke er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, en bauta, har påskriften ''Professor ved det Kongelige Norske universitet''.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2015-08-08T01:11:17Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2015 kl. 01:11
Linje 28:		Linje 28:
	{{sitat\| I over 30 år, til han var 75 år gammel, fortsatte Rathke sin undervisning og la grunnlaget for den videre utvikling av zoologistudier ved universitetet. Rathke hadde en utpreget praktisk innstilling til problemene i norske fiskerier og påvirket uten tvil sin mangeårige medarbeider Halvor Heyerdahl Rasch, som ble en pioner for den mer anvendte forskning. Rathkes vitenskapelig produksjon var forholdsvis liten, men han nøt stor anerkjennelse i både Danmark og Norge. Mange av hans anbefalinger innen fiskeriene er fremdeles gyldige, og hans rapporter fra reisene er et viktig kulturhistorisk dokument.}}		{{sitat\| I over 30 år, til han var 75 år gammel, fortsatte Rathke sin undervisning og la grunnlaget for den videre utvikling av zoologistudier ved universitetet. Rathke hadde en utpreget praktisk innstilling til problemene i norske fiskerier og påvirket uten tvil sin mangeårige medarbeider Halvor Heyerdahl Rasch, som ble en pioner for den mer anvendte forskning. Rathkes vitenskapelig produksjon var forholdsvis liten, men han nøt stor anerkjennelse i både Danmark og Norge. Mange av hans anbefalinger innen fiskeriene er fremdeles gyldige, og hans rapporter fra reisene er et viktig kulturhistorisk dokument.}}

	Rathkes formue ble testamentert til et fond ved universitetet i Christiania til bruk for studier av Norges naturforhold; Rathkes legat.		Rathkes formue ble testamentert til et fond ved universitetet i Christiania til bruk for studier av Norges naturforhold; ''Rathkes legat''.

	[[Rathkes gate]] på Sofienberg i Oslo fikk navn etter ham i 1874. I samme strøk ligger [[Rathkes plass]], som ble navngitt i 2007, men hadde da lenge vært i bruk.		[[Rathkes gate]] på Sofienberg i Oslo fikk navn etter ham i 1874. I samme strøk ligger [[Rathkes plass]], som ble navngitt i 2007, men hadde da lenge vært i bruk.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-08-08T01:10:43Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2015 kl. 01:10
Linje 16:		Linje 16:
	I rapportene sine kom Rathke med klare råd om forbedring av fiskeriforvaltningen, blant annet gikk han inn for å utvikle et havfiske med store dekksfartøyer og bedre utrustning. Rathke engasjerte seg også i når det gjaldt tilvirking av fiskeprodukter, og var tidlig ute i påpeke at fiskens kvalitet ble bedre ved bløgging.		I rapportene sine kom Rathke med klare råd om forbedring av fiskeriforvaltningen, blant annet gikk han inn for å utvikle et havfiske med store dekksfartøyer og bedre utrustning. Rathke engasjerte seg også i når det gjaldt tilvirking av fiskeprodukter, og var tidlig ute i påpeke at fiskens kvalitet ble bedre ved bløgging.

	I 1810 ble Jens Rathke utnevnt til professor ved universitetet i København ~~1810~~, men allerede året etter ble han på ny sendt av regjeringen på reise til Norge for blant annet å undersøke gjeldsforholdene i Nordland. Handelsmonopolet som Bergen hadde hatt siden 1500-tallet ble opphevet i 1813, mye på grunn av Rathkes rådgiving.		I 1810 ble Jens Rathke utnevnt til professor ved universitetet i København, men allerede året etter ble han på ny sendt av regjeringen på reise til Norge for blant annet å undersøke gjeldsforholdene i Nordland. Handelsmonopolet som Bergen hadde hatt siden 1500-tallet ble opphevet i 1813, mye på grunn av Rathkes rådgiving.

	I 1813 ble Rathke utnevnt til professor i zoologi ved det nyopprettede universitetet i Christiania, som den første naturvitenskaplige professor. Han underviste ikke bare i zoologi, men også i botanikk og mineralogi. I tillegg bestyrte han Botanisk hage på Tøyen. Rathke forble i stillingen ved universitetet i over 30 år.		I 1813 ble Rathke utnevnt til professor i zoologi ved det nyopprettede universitetet i Christiania, som den første naturvitenskaplige professor. Han underviste ikke bare i zoologi, men også i botanikk og mineralogi. I tillegg bestyrte han Botanisk hage på Tøyen. Rathke forble i stillingen ved universitetet i over 30 år.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-08-08T01:10:28Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2015 kl. 01:10
Linje 16:		Linje 16:
	I rapportene sine kom Rathke med klare råd om forbedring av fiskeriforvaltningen, blant annet gikk han inn for å utvikle et havfiske med store dekksfartøyer og bedre utrustning. Rathke engasjerte seg også i når det gjaldt tilvirking av fiskeprodukter, og var tidlig ute i påpeke at fiskens kvalitet ble bedre ved bløgging.		I rapportene sine kom Rathke med klare råd om forbedring av fiskeriforvaltningen, blant annet gikk han inn for å utvikle et havfiske med store dekksfartøyer og bedre utrustning. Rathke engasjerte seg også i når det gjaldt tilvirking av fiskeprodukter, og var tidlig ute i påpeke at fiskens kvalitet ble bedre ved bløgging.

	I ~~181o~~ ble Jens Rathke utnevnt til professor ved universitetet i København 1810, men allerede året etter ble han på ny sendt av regjeringen på reise til Norge for blant annet å undersøke gjeldsforholdene i Nordland. Handelsmonopolet som Bergen hadde hatt siden 1500-tallet ble opphevet i 1813, mye på grunn av Rathkes rådgiving.		I 1810 ble Jens Rathke utnevnt til professor ved universitetet i København 1810, men allerede året etter ble han på ny sendt av regjeringen på reise til Norge for blant annet å undersøke gjeldsforholdene i Nordland. Handelsmonopolet som Bergen hadde hatt siden 1500-tallet ble opphevet i 1813, mye på grunn av Rathkes rådgiving.

	I 1813 ble Rathke utnevnt til professor i zoologi ved det nyopprettede universitetet i Christiania, som den første naturvitenskaplige professor. Han underviste ikke bare i zoologi, men også i botanikk og mineralogi. I tillegg bestyrte han Botanisk hage på Tøyen. Rathke forble i stillingen ved universitetet i over 30 år.		I 1813 ble Rathke utnevnt til professor i zoologi ved det nyopprettede universitetet i Christiania, som den første naturvitenskaplige professor. Han underviste ikke bare i zoologi, men også i botanikk og mineralogi. I tillegg bestyrte han Botanisk hage på Tøyen. Rathke forble i stillingen ved universitetet i over 30 år.