Jens Tostensen Asak - Sideversjonshistorikk

MortenHV: sortkey

2022-02-08T10:00:23Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 10:00
Linje 4:		Linje 4:

	==En handlingens mann==		==En handlingens mann==

	Jens var en handlingens mann. Han bygde nytt våningshus på Mellomstua i 1860. Det ble plassert slik at gårdplassen ble større. Det gamle huset ble demontert og flyttet til en gård på Lundermoen i [[Sørum]].		Jens var en handlingens mann. Han bygde nytt våningshus på Mellomstua i 1860. Det ble plassert slik at gårdplassen ble større. Det gamle huset ble demontert og flyttet til en gård på Lundermoen i [[Sørum]].

Linje 18:		Linje 17:
	I 1860 kom loven om landsallmueskolen, og Asakbøndene, deriblant Jens, var ikke seine om å ta opp saken om å bygge skolehus i bygda. Kommunen ville imidlertid ikke godta Asakbøndenes krav om skole, men de driftige bøndene lot seg ikke stoppe og bekostet byggingen selv. I [[1865]] sto [[Asak skole (Skedsmo)\|skolehuset]] klart på en tomt på Jens Tostensens eiendom.		I 1860 kom loven om landsallmueskolen, og Asakbøndene, deriblant Jens, var ikke seine om å ta opp saken om å bygge skolehus i bygda. Kommunen ville imidlertid ikke godta Asakbøndenes krav om skole, men de driftige bøndene lot seg ikke stoppe og bekostet byggingen selv. I [[1865]] sto [[Asak skole (Skedsmo)\|skolehuset]] klart på en tomt på Jens Tostensens eiendom.


	==Kilder==		==Kilder==

	*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.		*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948025 Digital utgave på bokhylla.no].		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948025 Digital utgave på bokhylla.no].
Linje 27:		Linje 24:
	* {{hbr1-1\|pf01038019000193\|Jens Tostensen Asak}}.		* {{hbr1-1\|pf01038019000193\|Jens Tostensen Asak}}.

			{{DEFAULTSORT:Asak, Jens T}}

	~~[[Kategori~~:~~Leirsund]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1808]]		[[Kategori:Fødsler i 1808]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1880]]		[[Kategori:Dødsfall i 1880]]
Linje 36:		Linje 31:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
			[[Kategori:Leirsund]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:38:52Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:38
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-07-22T05:44:18Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 05:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|BiJens T..png\|Jens Torstenson Asak og hans hustru Else}}		<onlyinclude>{{thumb\|BiJens T..png\|Jens Torstenson Asak og hans hustru Else}}
	{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua ned til venstre}}		{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua ned til venstre}}
	[[Jens Tostensen Asak]] (1808-1880) overtok bruket Mellomstua på [[Asak ~~Øvre~~ (Skedsmo)\|Asak ~~Øvre~~]] etter sin far Tosten Jensen i 1832. Jens var da 24 år gammel. Han var gift med Else Hansdatter Smedsberg fra Åkrene i [[Fet]]. De fikk ni barn sammen hvorav tre døde tidlig, og fire utvandret til USA. Blandt de som emigrerete, var den eldste sønnen og odelsgutten Hans Christian. Jens var en særdeles aktiv, driftig og nyskapende bonde. Foruten å bygge nytt våningshus og endre tunet på gården, drev han både fargeri og teglverk. Han var og en av initiativtakerne til oppføring av skolehus på Asak.</onlyinclude>		[[Jens Tostensen Asak]] (1808-1880) overtok bruket Mellomstua på [[Nordre Asak (Skedsmo)\|Nordre Asak]] etter sin far Tosten Jensen i 1832. Jens var da 24 år gammel. Han var gift med Else Hansdatter Smedsberg fra Åkrene i [[Fet]]. De fikk ni barn sammen hvorav tre døde tidlig, og fire utvandret til USA. Blandt de som emigrerete, var den eldste sønnen og odelsgutten Hans Christian. Jens var en særdeles aktiv, driftig og nyskapende bonde. Foruten å bygge nytt våningshus og endre tunet på gården, drev han både fargeri og teglverk. Han var og en av initiativtakerne til oppføring av skolehus på Asak.</onlyinclude>

	==En handlingens mann==		==En handlingens mann==

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-06-11T07:10:25Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2019 kl. 07:10
Linje 16:		Linje 16:

	==Skole==		==Skole==
	I 1860 kom loven om landsallmueskolen, og Asakbøndene, deriblant Jens, var ikke seine om å ta opp saken om å bygge skolehus i bygda. Kommunen ville imidlertid ikke godta Asakbøndenes krav om skole, men de driftige bøndene lot seg ikke stoppe og bekostet byggingen selv. I[[1865]] sto skolehuset klart på en tomt på Jens Tostensens eiendom.		I 1860 kom loven om landsallmueskolen, og Asakbøndene, deriblant Jens, var ikke seine om å ta opp saken om å bygge skolehus i bygda. Kommunen ville imidlertid ikke godta Asakbøndenes krav om skole, men de driftige bøndene lot seg ikke stoppe og bekostet byggingen selv. I [[1865]] sto [[Asak skole (Skedsmo)\|skolehuset]] klart på en tomt på Jens Tostensens eiendom.

Cnyborg på 29. nov. 2018 kl. 13:52

2018-11-29T13:52:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 13:52
Linje 25:		Linje 25:
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			* {{hbr1-1\|pf01038019000193\|Jens Tostensen Asak}}.

Nils Steinar Våge på 8. sep. 2016 kl. 07:25

2016-09-08T07:25:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2016 kl. 07:25
Linje 22:		Linje 22:

	*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.		*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965.~~{{bokhylla\|~~NBN:no-~~nb_digibok_201606094025}}~~.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948025 Digital utgave på bokhylla.no].
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

Nils Steinar Våge: Digital utgave

2016-09-08T07:22:27Z

Digital utgave

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2016 kl. 07:22
Linje 22:		Linje 22:

	*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.		*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_201606094025}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

Nils Steinar Våge: Digitale utgaver

2016-09-08T07:10:19Z

Digitale utgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2016 kl. 07:10
Linje 22:		Linje 22:

	*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.		*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.
	*[[~~Halvor Haavelmo\|~~Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I ~~og II~~''. Oslo 1929 ~~og Oslo 1950~~-~~1952~~.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965.
	*Haavelmo, Halvor: ''~~Asak Folkeskole,~~ Skedsmo ~~1865 – 1965~~''. Oslo ~~1965~~.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
			*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.



	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]

Nils Steinar Våge: Korr

2014-06-19T08:21:57Z

Korr

Cnyborg: kategorirydding

2014-02-20T07:55:51Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2014 kl. 07:55
Linje 19:		Linje 19:


	Kilder:		==Kilder==

	*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.		*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I og II''. Oslo 1929 og Oslo 1950-1952.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I og II''. Oslo 1929 og Oslo 1950-1952.
	*Haavelmo, Halvor: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965.		*Haavelmo, Halvor: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965.

	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Fødsler i 1808]]		[[Kategori:Fødsler i 1808]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1880]]		[[Kategori:Dødsfall i 1880]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 13:52
Linje 25:		Linje 25:
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			* {{hbr1-1\|pf01038019000193\|Jens Tostensen Asak}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2014 kl. 08:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|BiJens T..png\|Jens Torstenson Asak og hans hustru Else}}		<onlyinclude>{{thumb\|BiJens T..png\|Jens Torstenson Asak og hans hustru Else}}
	{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua ned til venstre}}		{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua ned til venstre}}
	[[Jens Tostensen Asak]] (1808-1880) overtok bruket Mellomstua på [[Asak Øvre (Skedsmo)\|Asak Øvre]] etter sin far Tosten Jensen i [[1832]]. Jens var da 24 år gammel. Han var gift med Else Hansdatter Smedsberg fra Åkrene i [[Fet]]. De fikk ni barn sammen hvorav tre døde tidlig og fire utvandret til USA. Blandt de som emigrerete, var den eldste sønnen og odelsgutten Hans Christian. Jens var en særdeles aktiv, driftig og nyskapende bonde. Foruten å bygge nytt våningshus og endre tunet på gården, drev han både fargeri og teglverk. Han var og en av initiativtakerne til oppføring av skolehus på Asak.</onlyinclude>		[[Jens Tostensen Asak]] (1808-1880) overtok bruket Mellomstua på [[Asak Øvre (Skedsmo)\|Asak Øvre]] etter sin far Tosten Jensen i 1832. Jens var da 24 år gammel. Han var gift med Else Hansdatter Smedsberg fra Åkrene i [[Fet]]. De fikk ni barn sammen hvorav tre døde tidlig, og fire utvandret til USA. Blandt de som emigrerete, var den eldste sønnen og odelsgutten Hans Christian. Jens var en særdeles aktiv, driftig og nyskapende bonde. Foruten å bygge nytt våningshus og endre tunet på gården, drev han både fargeri og teglverk. Han var og en av initiativtakerne til oppføring av skolehus på Asak.</onlyinclude>

	==En handlingens mann==		==En handlingens mann==

	Jens var en handlingens mann. Han bygde nytt våningshus på Mellomstua i [[1860]]. Det ble plassert slik at gårdplassen ble større. Det gamle huset ble demontert og flyttet til en gård på Lundermoen i [[Sørum]].		Jens var en handlingens mann. Han bygde nytt våningshus på Mellomstua i 1860. Det ble plassert slik at gårdplassen ble større. Det gamle huset ble demontert og flyttet til en gård på Lundermoen i [[Sørum]].

	I [[1856]] kjøpte han gården [[Branderud]]. Denne gården var attraktiv fordi den hadde både mølle, sag og stampe ved [[Stampetjern]] (Derav navnet Stampetjernet) Til denne ~~mølle~~ kom bønder både fra [[Asak (Skedsmo)\|Asak]] og Sørum for å male sitt korn. Stampa og saga ble også ofte brukt av gårdene i området [[Kongsrud]] - Asak. Således gav disse anleggene en god ekstra inntekt for eieren av Branderud. Jens overlot driften av Branderud til sin sønn Martin Jensen Asak inntil han emigrerte til Amerika i [[1869]].		I [[1856]] kjøpte han gården [[Branderud (Skedsmo)\|Branderud]]. Denne gården var attraktiv fordi den hadde både mølle, sag og stampe ved [[Stampetjern]] (Derav navnet Stampetjernet). Til denne mølla kom bønder både fra [[Asak (Skedsmo)\|Asak]] og Sørum for å male sitt korn. Stampa og saga ble også ofte brukt av gårdene i området Kongsrud - Asak. Således gav disse anleggene en god ekstra inntekt for eieren av Branderud. Jens overlot driften av Branderud til sin sønn Martin Jensen Asak inntil han emigrerte til Amerika i 1869.

	Det sies at Jens ikke lot seg pille på nesen. En nabogård hadde et jordstykke tett inntil hans hus, og en tid ble han forstyrret i sin middagslur av naboens dyr som beitet på teigen. Da kjøpte han like godt jordstykket slik at han fikk fred under middagsluren.		Det sies at Jens ikke lot seg pille på nesen. En nabogård hadde et jordstykke tett inntil hans hus, og en tid ble han forstyrret i sin middagslur av naboens dyr som beitet på teigen. Da kjøpte han like godt jordstykket slik at han fikk fred under middagsluren.
Linje 13:		Linje 13:
	Som nevnt utvandret odelsgutten Hans Christian til USA. Etter noen år kom han tilbake for å ordne opp med odelsretten til gården. Han ville overta eiendommen for å selge den. Da satte Jens foten ned, og forlangte at sønnen Syvart, som var den yngste, skulle ta over gården, og slik ble det.		Som nevnt utvandret odelsgutten Hans Christian til USA. Etter noen år kom han tilbake for å ordne opp med odelsretten til gården. Han ville overta eiendommen for å selge den. Da satte Jens foten ned, og forlangte at sønnen Syvart, som var den yngste, skulle ta over gården, og slik ble det.

	Da Syvart forelsket seg i tjenestejenta på gården, Oleanne Buskom fra Solør, og ville gifte seg med henne, satte Jens igjen foten ned. Jens var ~~"høyt~~ på ~~strå"~~ i bygda og kunne ikke godta sønnens valg av kone. Det sies at det var mor Else sin fortjeneste at de to fikk hverandre syv år etter at Jens hadde gått bort. Else omtales som en svært snill og god kvinne.		Da Syvart forelsket seg i tjenestejenta på gården, Oleanne Buskom fra [[Solør]], og ville gifte seg med henne, satte Jens igjen foten ned. Jens var «høyt på strå» i bygda og kunne ikke godta sønnens valg av kone. Det sies at det var mor Else sin fortjeneste at de to fikk hverandre syv år etter at Jens hadde gått bort. Else omtales som en svært snill og god kvinne.

	==Skole==		==Skole==
	I 1860 kom loven om landsallmueskolen, og Asakbøndene, deriblant Jens, var ikke seine om å ta opp saken om å bygge skolehus i bygda. Kommunen ville imidlertid ikke godta Asakbøndenes krav om skole, men de driftige bøndene lot seg ikke stoppe og bekostet byggingen selv. I[[1865]] sto skolehuset klart på en tomt ~~under~~ Jens Tostensens eiendom.		I 1860 kom loven om landsallmueskolen, og Asakbøndene, deriblant Jens, var ikke seine om å ta opp saken om å bygge skolehus i bygda. Kommunen ville imidlertid ikke godta Asakbøndenes krav om skole, men de driftige bøndene lot seg ikke stoppe og bekostet byggingen selv. I[[1865]] sto skolehuset klart på en tomt på Jens Tostensens eiendom.


Linje 22:		Linje 22:

	*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.		*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I og II''. Oslo 1929 og Oslo 1950-1952.		*[[Halvor Haavelmo\|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I og II''. Oslo 1929 og Oslo 1950-1952.
	*Haavelmo, Halvor: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965.		*Haavelmo, Halvor: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965.