Jernbane - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Hestetrukne baner */ norsk navn

2017-04-28T11:21:54Z

Hestetrukne baner: norsk navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2017 kl. 11:21
Linje 6:		Linje 6:
	==Hestetrukne baner==		==Hestetrukne baner==

	<onlyinclude>'''[[Hestejernbaner]]''' har vært brukt her i landet siden [[1805]], den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[~~Stora Lee~~]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hestejernbaner]]''' har vært brukt her i landet siden [[1805]], den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Store Le]]. </onlyinclude>

	==Lokomotivjernbane==		==Lokomotivjernbane==

Steinar Bunæs: /* Lokomotivjernbane */Nye lenker.

2014-11-29T19:26:43Z

Lokomotivjernbane: Nye lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2014 kl. 19:26
Linje 10:		Linje 10:
	==Lokomotivjernbane==		==Lokomotivjernbane==

	<onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-~~[[Grundset~~]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. </onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].		<onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar-Grundsetbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. </onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].

	Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble [[stambane]]ne anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.		Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble [[stambane]]ne anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.

	Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, mens flere baner som tidligere var vedtatt bygget aldri ble realisert. Dette gjelder blant annet [[Gjøvik]]-[[Lillehammer]], [[Åndalsnes]]-[[Ålesund]] og direktlinje [[Oslo]]-[[Hønefoss]].		Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, mens flere baner som tidligere var vedtatt bygget aldri ble realisert. Dette gjelder blant annet [[Gjøvik]]-[[Lillehammer]], [[Åndalsnes]]-[[Ålesund]] og direktlinje [[Oslo]]-[[Hønefoss]].

	==Høyhastighetsbane==		==Høyhastighetsbane==

Steinar Bunæs: Opprettet egne sider for Hestejernbaner og Stambaner.

2014-11-07T20:21:28Z

Opprettet egne sider for Hestejernbaner og Stambaner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2014 kl. 20:21
Linje 6:		Linje 6:
	==Hestetrukne baner==		==Hestetrukne baner==

	<onlyinclude>~~Den~~ første ~~jernbanen man~~ kjenner ~~til~~ i ~~Norge som gikk over en viss avstand var den hestetrukne banen~~ mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]~~. Den ble anlagt i [[1805]], og var 1,4 km lang. Banen ble brukt til å frakte tømmer~~. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Stora Lee]]. ~~Et lignende jernbane- og kanalanlegg, [[Mortsjølungen-Tvillingtjernanlegget]], forbandt [[Mangenvassdraget]] og [[Haldenvassdraget]] fra [[1849]].~~ </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hestejernbaner]]''' har vært brukt her i landet siden [[1805]], den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Stora Lee]]. </onlyinclude>

	==Lokomotivjernbane==		==Lokomotivjernbane==
Linje 12:		Linje 12:
	<onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-[[Grundset]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. </onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].		<onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-[[Grundset]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. </onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].

	Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble ~~stambanene~~ anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.		Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble [[stambane]]ne anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.

	Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, mens flere baner som tidligere var vedtatt bygget aldri ble realisert. Dette gjelder blant annet [[Gjøvik]]-[[Lillehammer]], [[Åndalsnes]]-[[Ålesund]] og direktlinje [[Oslo]]-[[Hønefoss]].		Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, mens flere baner som tidligere var vedtatt bygget aldri ble realisert. Dette gjelder blant annet [[Gjøvik]]-[[Lillehammer]], [[Åndalsnes]]-[[Ålesund]] og direktlinje [[Oslo]]-[[Hønefoss]].

Cnyborg: {{forside|Jernbane}}

2014-01-21T09:00:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2014 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
			{{forside\|Jernbane}}
	{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}		{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\| }}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\| }}</includeonly>

Cnyborg på 20. jun. 2013 kl. 08:09

2013-06-20T08:09:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2013 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}		{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\| )}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\| }}</includeonly>
	'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]]. </onlyinclude>		'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]]. </onlyinclude>

Cnyborg på 20. jun. 2013 kl. 08:09

2013-06-20T08:09:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2013 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}		{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}
			<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\| )}}</includeonly>
	'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]]. </onlyinclude>		'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]]. </onlyinclude>

Cnyborg på 20. jun. 2013 kl. 08:08

2013-06-20T08:08:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2013 kl. 08:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG\|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune.\|Ukjent (ca. 1920)}}
			'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]]. </onlyinclude>

	==Hestetrukne baner==		==Hestetrukne baner==

Olve Utne på 8. okt. 2010 kl. 13:28

2010-10-08T13:28:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2010 kl. 13:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]].		<onlyinclude>'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]]. </onlyinclude>

	==Hestetrukne baner==		==Hestetrukne baner==

	Den første jernbanen man kjenner til i Norge som gikk over en viss avstand var den hestetrukne banen mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. Den ble anlagt i [[1805]], og var 1,4 km lang. Banen ble brukt til å frakte tømmer. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Stora Lee]]. Et lignende jernbane- og kanalanlegg, [[Mortsjølungen-Tvillingtjernanlegget]], forbandt [[Mangenvassdraget]] og [[Haldenvassdraget]] fra [[1849]].		<onlyinclude>Den første jernbanen man kjenner til i Norge som gikk over en viss avstand var den hestetrukne banen mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. Den ble anlagt i [[1805]], og var 1,4 km lang. Banen ble brukt til å frakte tømmer. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Stora Lee]]. Et lignende jernbane- og kanalanlegg, [[Mortsjølungen-Tvillingtjernanlegget]], forbandt [[Mangenvassdraget]] og [[Haldenvassdraget]] fra [[1849]]. </onlyinclude>

	==Lokomotivjernbane==		==Lokomotivjernbane==

	Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-[[Grundset]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].		<onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-[[Grundset]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. </onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].

	Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble stambanene anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.		Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble stambanene anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.

Ida Tolgensbakk: fjerner overflødig kategori

2010-04-29T11:13:50Z

fjerner overflødig kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2010 kl. 11:13
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Jernbane\| ]]		[[Kategori:Jernbane\| ]]
	~~[[Kategori:Samferdsel]]~~

Gunnar E. Kristiansen: Pirk

2009-02-08T12:28:20Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2009 kl. 12:28
Linje 3:		Linje 3:
	==Hestetrukne baner==		==Hestetrukne baner==

	Den første jernbanen man kjenner til i Norge som gikk over en viss avstand var den hestetrukne banen mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. Den ble anlagt i [[1805]], og var 1,4 km ~~land~~. Banen ble brukt til å frakte tømmer. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Stora Lee]]. Et lignende jernbane- og kanalanlegg, [[Mortsjølungen-Tvillingtjernanlegget]], forbandt [[Mangenvassdraget]] og [[Haldenvassdraget]] fra [[1849]].		Den første jernbanen man kjenner til i Norge som gikk over en viss avstand var den hestetrukne banen mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. Den ble anlagt i [[1805]], og var 1,4 km lang. Banen ble brukt til å frakte tømmer. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Stora Lee]]. Et lignende jernbane- og kanalanlegg, [[Mortsjølungen-Tvillingtjernanlegget]], forbandt [[Mangenvassdraget]] og [[Haldenvassdraget]] fra [[1849]].

	==Lokomotivjernbane==		==Lokomotivjernbane==

	Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget ut av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-[[Grundset]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].		Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo\|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-[[Grundset]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].

	Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ~~kom~~ ble stambanene anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] og [[Nordlandsbanen]] nådde [[Bodø]] i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.		Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble stambanene anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.

	Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, ~~men~~ flere baner som tidligere ~~hadde blitt~~ vedtatt bygget ~~har~~ aldri ~~blitt~~ realisert. Dette gjelder blant annet [[Gjøvik]]-[[Lillehammer]], [[Åndalsnes]]-[[Ålesund]] og direktlinje [[Oslo]]-[[Hønefoss]].		Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, mens flere baner som tidligere var vedtatt bygget aldri ble realisert. Dette gjelder blant annet [[Gjøvik]]-[[Lillehammer]], [[Åndalsnes]]-[[Ålesund]] og direktlinje [[Oslo]]-[[Hønefoss]].

	==Høyhastighetsbane==		==Høyhastighetsbane==