Jernbanens Musikkorps Bergen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-17T14:33:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 14:33
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Musikkorps]]		[[Kategori:Musikkorps]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
			{{bm}}

Kallrustad: Fjerner en del "vi"-former og annet uencyklopedisk

2018-10-22T11:05:57Z

Fjerner en del "vi"-former og annet uencyklopedisk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jernbanens Musikkorps Bergen'''~~, smak litt på det navnet~~. ~~Det er ganske svulstig når vi tenker over hva som ligger bak~~, ~~med det utrolige arbeidet som~~ ble ~~gjort av rallerne som jobbet året rundt for å bygge jernbanelinje mellom landets to største byer~~.		'''[[Jernbanens Musikkorps Bergen]]''' ble stiftet 22. januar 1952 etter oppfordring fra [[Norsk Jernbanemusikkorpsforbund]] til Bergen distrikt av Norsk Jernbane Forbund til herr A. Kolstad datert 27. oktober 1951. Han satte ned en hurtigarbeidende komité, og knappe 3 måneder senere ble altså korpset en realitet.

	Korpset ble stiftet 22. januar 1952 etter oppfordring fra [[Norsk Jernbanemusikkorpsforbund]] til Bergen distrikt av Norsk Jernbane Forbund til herr A. Kolstad datert 27. oktober 1951. Han satte ned en hurtigarbeidende komité, og knappe 3 måneder senere ble altså korpset en realitet.		NJMF hadde eksistert siden 3. november 1950, da landets øvrige Jernbanekorps ønsket et tettere samarbeid. Korpset i [[Narvik]] er desidert eldst stiftet allerede i 1907, [[Drammen]] i -21, [[Oslo]] i -37, [[Trondheim]] i -39 og [[Hamar]] i -48. Forbundet begynte straks å lete etter muligheter for å få til korps også i andre stasjonsbyer, og som et resultat av det tidligere skrivet til A. Kolstad ble korpset i Bergen stiftet i -52, Stavanger i -53, mens det i Kristiansand aldri lyktes å få i gang et korps. Som en kuriositet kan det nevnes at det også har eksistert et Jernbanekorps på Elverum, men dette korpset vet man svært lite om.

	NJMF hadde eksistert siden 3. november 1950, da landets øvrige Jernbanekorps ønsket et tettere samarbeid. Korpset i Narvik er desidert eldst stiftet allerede i 1907, Drammen i -21, Oslo i -37, Trondheim i -39 og Hamar i -48. Forbundet begynte straks å lete etter muligheter for å få til korps også i andre stasjonsbyer, og som et resultat av det tidligere skrivet til A. Kolstad ble korpset i Bergen stiftet i -52, Stavanger i -53, mens det i Kristiansand aldri lyktes å få i gang et korps. Som en kuriositet kan det nevnes at det også har eksistert et Jernbanekorps på Elverum, men dette korpset vet man svært lite om.

	Herr Kolstad var en svært driftig person, han påtok seg ledervervet i det nye korpset, og sammen med H. Jahnsen, B. G. Johansen, N. Karlsen og A. Indrebø, jobbet de svært aktivt med finansiering av instrumenter, noter og annet tilbehør. 18. september 1952 møtte 23 mann på Krohnengen Skole til korpsets første øvelse, og Kolstad var ikke vanskeligere enn at han også påtok seg å dirigere de første øvelsene. NJMF hadde virkelig truffet rett mann med sitt skriv, stifter, pådriver, første formann, første dirigent. Herr A. Kolstad var så visst en innertier for korpset. Evald Nord ble ansatt som fast dirigent 29. oktober 1952.		Herr Kolstad var en svært driftig person, han påtok seg ledervervet i det nye korpset, og sammen med H. Jahnsen, B. G. Johansen, N. Karlsen og A. Indrebø, jobbet de svært aktivt med finansiering av instrumenter, noter og annet tilbehør. 18. september 1952 møtte 23 mann på Krohnengen Skole til korpsets første øvelse, og Kolstad var ikke vanskeligere enn at han også påtok seg å dirigere de første øvelsene. NJMF hadde virkelig truffet rett mann med sitt skriv, stifter, pådriver, første formann, første dirigent. Herr A. Kolstad var så visst en innertier for korpset. Evald Nord ble ansatt som fast dirigent 29. oktober 1952.

	Det første stykke man satte i gang med var marsjen ”the Contemptibles” av Leo R. Stanley. Navnet er nesten like vanskelig å uttale som å oversette, men betyr vel egentlig ”de foraktede”. Komponisten Leo R. Stanley har en langt mer berømt halvbror i Kenneth J. Alford. På lik linje med oss jobbet de sikkert mye og hardt før de avholdt sin første konsert i Gimle den 30. november 1952. Ser vi litt stort på det og tar dato fra første øvelse og måned fra første konsert havner vi på? Jo helt rett 18. november, så dette må jo være nesten helt perfekt dag for feiringen av jubieleet.		Det første stykke man satte i gang med var marsjen ”the Contemptibles” av Leo R. Stanley. Navnet er nesten like vanskelig å uttale som å oversette, men betyr vel egentlig ”de foraktede”. Komponisten Leo R. Stanley har en langt mer berømt halvbror i Kenneth J. Alford. På lik linje med oss jobbet de sikkert mye og hardt før de avholdt sin første konsert i Gimle den 30. november 1952.

	Fra og med 5. januar 1953 fikk korpset fast øvingslokale i velferdshuset på NSB sitt verkstedsanlegg på Kronstad. Her ble korpset til midt på 80-tallet da man flyttet ned på velferden ved Bergen stasjon. Det gikk nå slag i slag med arrangementer både i byen og i distriktene. Korpset deltok på det første norske jernbanemusikkstevne i [[Trondheim]] 6.-7. juni 1953, det er altså jubileum for disse stevnene når vi reiser til stevne i Drammen kommende sommer. Fast innslag i sesongen var konserten fra balkongen på Bergen stasjon hver julaften morgen fra kl 07.00. Dette pågikk like til balkongen ble fjernet i forbindelse med en ombygging av stasjonen. I forbindelse med 100 ~~års jubileet~~ for Norges første jernbanestrekning mellom Oslo og ~~Eidsvold~~, deltok korpset på arrangementer på Ål, Geilo, Voss og i Bergen.		Fra og med 5. januar 1953 fikk korpset fast øvingslokale i velferdshuset på NSB sitt verkstedsanlegg på Kronstad. Her ble korpset til midt på 80-tallet da man flyttet ned på velferden ved Bergen stasjon. Det gikk nå slag i slag med arrangementer både i byen og i distriktene. Korpset deltok på det første norske jernbanemusikkstevne i [[Trondheim]] 6.-7. juni 1953, det er altså jubileum for disse stevnene når vi reiser til stevne i Drammen kommende sommer. Fast innslag i sesongen var konserten fra balkongen på Bergen stasjon hver julaften morgen fra kl 07.00. Dette pågikk like til balkongen ble fjernet i forbindelse med en ombygging av stasjonen. I forbindelse med 100-årsjubileet for [[Hovedbanen]], Norges første jernbanestrekning (mellom Oslo og Eidsvoll), deltok korpset på arrangementer på Ål, Geilo, Voss og i Bergen.

	I 1970 stod korpset for tur som teknisk arrangør av norsk jernbanemusikk stevne for første gang, det var da fullført en runde blant korpsene og man hadde vært land og strand rundt. Ny runde ble satt i gang og vi var igjen arrangør for det norske stevne. I 1980 hadde dessuten korpset arrangert nordisk jernbanemusikkstevne hvor 3 danske, 1 svensk og 1 finsk korps deltok foruten de 7 norske korpsene.		I 1970 stod korpset for tur som teknisk arrangør av norsk jernbanemusikk stevne for første gang, det var da fullført en runde blant korpsene og man hadde vært land og strand rundt. Ny runde ble satt i gang og Bergen var igjen arrangør for det norske stevne. I 1980 hadde dessuten korpset arrangert nordisk jernbanemusikkstevne hvor 3 danske, 1 svensk og 1 finsk korps deltok foruten de 7 norske korpsene.

	På norsk jernbanemusikkstevne i Drammen i 1975, som også markerte forbundet sitt 25 års jubileum, deltok faktisk 3 av dagens musikanter: Tone-Hilde, Sigurd og Ole-Johan. Vi 3 fikk også gleden av å delta på plateinnspilling med korpset søndag 18. februar 1979. En innspilling som foregikk på velferden på Bergen stasjon og som måtte avbrytes flere ganger pga tog som skiftet spor rett utenfor vinduene og dermed ødela opptakene. Jeg husker ennå teknikerens fortvilte blikk da han tok av seg øretelefonene og sa ”vi må gjøre nytt opptak”. LP’en ble aldri noen hit på VG-listen, men den var et godt samarbeid mellom 6 av de 7 jernbanekorpsene i Norge. Det er dessuten den eneste som er laget….. Dirigenten ~~vår~~ var Harry Hansen, og stykkene vi bidro med var ”tango” av Edward B. Nilsen og ”our glorious land” av Joseph Olivadeti.		På norsk jernbanemusikkstevne i Drammen i 1975, som også markerte forbundet sitt 25 års jubileum, deltok faktisk 3 av dagens musikanter: Tone-Hilde, Sigurd og Ole-Johan. Vi 3 fikk også gleden av å delta på plateinnspilling med korpset søndag 18. februar 1979. En innspilling som foregikk på velferden på Bergen stasjon og som måtte avbrytes flere ganger pga tog som skiftet spor rett utenfor vinduene og dermed ødela opptakene. Jeg husker ennå teknikerens fortvilte blikk da han tok av seg øretelefonene og sa ”vi må gjøre nytt opptak”. LP’en ble aldri noen hit på VG-listen, men den var et godt samarbeid mellom 6 av de 7 jernbanekorpsene i Norge. Det er dessuten den eneste som er laget….. Dirigenten den gangen var Harry Hansen, og stykkene som korpset bidro med, var ”tango” av Edward B. Nilsen og ”our glorious land” av Joseph Olivadeti.

	Som med alle andre korps har det også hos oss gått opp og ned med medlemstallene, og korpset som startet som janitsjarkorps er nå det eneste brass bandet i jernbanefamilien. Konverteringen fra janitsjar til brass skjedde i 1983 i forbindelse med den dypeste bølgedalen i korpsets historie. Den varte til mars 1990 da daværende leder i korpset, Knut Olaf Knutsen, gikk ut i lokalradioen og søkte etter nye musikanter også utenom etaten. En foreldregruppe på Krokeide fattet interesse og et svært nyttig samarbeid for korpset ble innledet. Derfor har korpset fortsatt sterke relasjoner til Krokeide og flere av dagens musikanter har røtter der~~. Det er derfor viktig at vi neste søndag stiller på Krokeide og er med på deres jubileumskonsert~~.		Som med alle andre korps har det også hos oss gått opp og ned med medlemstallene, og korpset som startet som janitsjarkorps er nå det eneste brass bandet i jernbanefamilien. Konverteringen fra janitsjar til brass skjedde i 1983 i forbindelse med den dypeste bølgedalen i korpsets historie. Den varte til mars 1990 da daværende leder i korpset, Knut Olaf Knutsen, gikk ut i lokalradioen og søkte etter nye musikanter også utenom etaten. En foreldregruppe på Krokeide fattet interesse og et svært nyttig samarbeid for korpset ble innledet. Derfor har korpset fortsatt sterke relasjoner til Krokeide og flere av dagens musikanter har røtter der.

	Gjennom årene har korpset knyttet bånd i både inn og utland, blant annet på reiser til Polen og til Spania. Sterkest er vel kanskje båndet til Oktoberfesten i Calella i Spania hvor korpset har deltatt flere ganger. Oktoberfestkonseptet har man tatt med seg hjem til Bergen, og årets Oktoberfest viser vel at dette er et konseptsom fungerer.		Gjennom årene har korpset knyttet bånd i både inn og utland, blant annet på reiser til Polen og til Spania. Sterkest er vel kanskje båndet til Oktoberfesten i Calella i Spania hvor korpset har deltatt flere ganger. Oktoberfestkonseptet har man tatt med seg hjem til Bergen, og årets Oktoberfest viser vel at dette er et konseptsom fungerer.
	Det må jo medgis at det var litt spesielt i 2013 å marsjere gjennom de smale gatene i Calella med et storkorps med mer en 120 musikanter, felleskorps med JMK – Narvik, Oslo, Trondheim og oss. I tillegg til å være de første i verden som fikk avholde konsert på klosteret i Monserat.		Det må jo medgis at det var litt spesielt i 2013 å marsjere gjennom de smale gatene i Calella med et storkorps med mer en 120 musikanter, felleskorps med JMK – Narvik, Oslo, Trondheim og oss. I tillegg til å være de første i verden som fikk avholde konsert på klosteret i Monserat.
	~~Litt av samme opplevelse fikk man også på norsk jernbanemusikkstevne i Narvik i juni 2015 med et storkorps på langt over 200 musikanter. De både så og hørte oss når vi kom gjennom gatene.~~

	De siste årene har korpset hatt en ~~veldig~~ positiv musikalsk utvikling og dette kan nok i stor grad tilskrives ~~våre~~ to siste ~~dirigenter~~, Per Lorentz Milotski og nåværende Knut-Harald Rydland. ~~Samtidig har~~ gjennomsnittsalderen i korpset gått ned~~, og dette er nok også en medvirkende årsak til korpsets musikalske utvikling~~.		Litt av samme opplevelse fikk man også på norsk jernbanemusikkstevne i Narvik i juni 2015 med et storkorps på langt over 200 musikanter. De både så og hørte korpset når det kom gjennom gatene.

			De siste årene har korpset hatt en positiv musikalsk utvikling, og dette kan nok i stor grad tilskrives de to siste dirigentene, Per Lorentz Milotski og nåværende Knut-Harald Rydland. En medvirkende årsak er at gjennomsnittsalderen i korpset gått ned.

	==Kilder==		==Kilder==
	[http://www.jmk.no/bergen/historie Korpsets nettside] (besøkt 14. oktober 2018]		*[http://www.jmk.no/bergen/historie Korpsets nettside] (besøkt 14. oktober 2018]

Inga Helene Juul: Lagt til kilde

2018-10-14T11:40:44Z

Lagt til kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 11:40
Linje 22:		Linje 22:

	De siste årene har korpset hatt en veldig positiv musikalsk utvikling og dette kan nok i stor grad tilskrives våre to siste dirigenter, Per Lorentz Milotski og nåværende Knut-Harald Rydland. Samtidig har gjennomsnittsalderen i korpset gått ned, og dette er nok også en medvirkende årsak til korpsets musikalske utvikling.		De siste årene har korpset hatt en veldig positiv musikalsk utvikling og dette kan nok i stor grad tilskrives våre to siste dirigenter, Per Lorentz Milotski og nåværende Knut-Harald Rydland. Samtidig har gjennomsnittsalderen i korpset gått ned, og dette er nok også en medvirkende årsak til korpsets musikalske utvikling.

			==Kilder==
			[http://www.jmk.no/bergen/historie Korpsets nettside] (besøkt 14. oktober 2018]


	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Inga Helene Juul: Kategorisering + litt småplukk

2018-10-14T11:38:25Z

Kategorisering + litt småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jernbanens Musikkorps Bergen''', smak litt på det navnet. Det er ganske svulstig når vi tenker over hva som ligger bak, med det utrolige arbeidet som ble gjort av rallerne som jobbet året rundt for å bygge jernbanelinje mellom landets to største byer.		'''Jernbanens Musikkorps Bergen''', smak litt på det navnet. Det er ganske svulstig når vi tenker over hva som ligger bak, med det utrolige arbeidet som ble gjort av rallerne som jobbet året rundt for å bygge jernbanelinje mellom landets to største byer.

	Korpset ble stiftet 22. januar 1952 etter oppfordring fra Norsk ~~Jernbane Musikkorps Forbund~~ til Bergen distrikt av Norsk Jernbane Forbund til herr A. Kolstad datert 27. oktober 1951. Han satte ned en hurtigarbeidende komité, og knappe 3 måneder senere ble altså korpset en realitet.		Korpset ble stiftet 22. januar 1952 etter oppfordring fra [[Norsk Jernbanemusikkorpsforbund]] til Bergen distrikt av Norsk Jernbane Forbund til herr A. Kolstad datert 27. oktober 1951. Han satte ned en hurtigarbeidende komité, og knappe 3 måneder senere ble altså korpset en realitet.

	NJMF hadde eksistert siden 3. november 1950, da landets øvrige Jernbanekorps ønsket et tettere samarbeid. Korpset i Narvik er desidert eldst stiftet allerede i 1907, Drammen i -21, Oslo i -37, Trondheim i -39 og Hamar i -48. Forbundet begynte straks å lete etter muligheter for å få til korps også i andre stasjonsbyer, og som et resultat av det tidligere skrivet til A. Kolstad ble korpset i Bergen stiftet i -52, Stavanger i -53, mens det i Kristiansand aldri lyktes å få i gang et korps. Som en kuriositet kan det nevnes at det også har eksistert et Jernbanekorps på Elverum, men dette korpset vet man svært lite om.		NJMF hadde eksistert siden 3. november 1950, da landets øvrige Jernbanekorps ønsket et tettere samarbeid. Korpset i Narvik er desidert eldst stiftet allerede i 1907, Drammen i -21, Oslo i -37, Trondheim i -39 og Hamar i -48. Forbundet begynte straks å lete etter muligheter for å få til korps også i andre stasjonsbyer, og som et resultat av det tidligere skrivet til A. Kolstad ble korpset i Bergen stiftet i -52, Stavanger i -53, mens det i Kristiansand aldri lyktes å få i gang et korps. Som en kuriositet kan det nevnes at det også har eksistert et Jernbanekorps på Elverum, men dette korpset vet man svært lite om.
Linje 9:		Linje 9:
	Det første stykke man satte i gang med var marsjen ”the Contemptibles” av Leo R. Stanley. Navnet er nesten like vanskelig å uttale som å oversette, men betyr vel egentlig ”de foraktede”. Komponisten Leo R. Stanley har en langt mer berømt halvbror i Kenneth J. Alford. På lik linje med oss jobbet de sikkert mye og hardt før de avholdt sin første konsert i Gimle den 30. november 1952. Ser vi litt stort på det og tar dato fra første øvelse og måned fra første konsert havner vi på? Jo helt rett 18. november, så dette må jo være nesten helt perfekt dag for feiringen av jubieleet.		Det første stykke man satte i gang med var marsjen ”the Contemptibles” av Leo R. Stanley. Navnet er nesten like vanskelig å uttale som å oversette, men betyr vel egentlig ”de foraktede”. Komponisten Leo R. Stanley har en langt mer berømt halvbror i Kenneth J. Alford. På lik linje med oss jobbet de sikkert mye og hardt før de avholdt sin første konsert i Gimle den 30. november 1952. Ser vi litt stort på det og tar dato fra første øvelse og måned fra første konsert havner vi på? Jo helt rett 18. november, så dette må jo være nesten helt perfekt dag for feiringen av jubieleet.

	Fra og med 5. januar 1953 fikk korpset fast øvingslokale i velferdshuset på NSB sitt verkstedsanlegg på Kronstad. Her ble korpset til midt på 80-tallet da man flyttet ned på velferden ved Bergen stasjon. Det gikk nå slag i slag med arrangementer både i byen og i distriktene. Korpset deltok på det første norske jernbanemusikkstevne i Trondheim 6.-7. juni 1953, det er altså jubileum for disse stevnene når vi reiser til stevne i Drammen kommende sommer. Fast innslag i sesongen var konserten fra balkongen på Bergen stasjon hver julaften morgen fra kl 07.00. Dette pågikk like til balkongen ble fjernet i forbindelse med en ombygging av stasjonen. I forbindelse med 100 års jubileet for Norges første jernbanestrekning mellom Oslo og Eidsvold, deltok korpset på arrangementer på Ål, Geilo, Voss og i Bergen.		Fra og med 5. januar 1953 fikk korpset fast øvingslokale i velferdshuset på NSB sitt verkstedsanlegg på Kronstad. Her ble korpset til midt på 80-tallet da man flyttet ned på velferden ved Bergen stasjon. Det gikk nå slag i slag med arrangementer både i byen og i distriktene. Korpset deltok på det første norske jernbanemusikkstevne i [[Trondheim]] 6.-7. juni 1953, det er altså jubileum for disse stevnene når vi reiser til stevne i Drammen kommende sommer. Fast innslag i sesongen var konserten fra balkongen på Bergen stasjon hver julaften morgen fra kl 07.00. Dette pågikk like til balkongen ble fjernet i forbindelse med en ombygging av stasjonen. I forbindelse med 100 års jubileet for Norges første jernbanestrekning mellom Oslo og Eidsvold, deltok korpset på arrangementer på Ål, Geilo, Voss og i Bergen.

	I 1970 stod korpset for tur som teknisk arrangør av norsk jernbanemusikk stevne for første gang, det var da fullført en runde blant korpsene og man hadde vært land og strand rundt. Ny runde ble satt i gang og vi var igjen arrangør for det norske stevne. I 1980 hadde dessuten korpset arrangert nordisk jernbanemusikkstevne hvor 3 danske, 1 svensk og 1 finsk korps deltok foruten de 7 norske korpsene.		I 1970 stod korpset for tur som teknisk arrangør av norsk jernbanemusikk stevne for første gang, det var da fullført en runde blant korpsene og man hadde vært land og strand rundt. Ny runde ble satt i gang og vi var igjen arrangør for det norske stevne. I 1980 hadde dessuten korpset arrangert nordisk jernbanemusikkstevne hvor 3 danske, 1 svensk og 1 finsk korps deltok foruten de 7 norske korpsene.
Linje 22:		Linje 22:

	De siste årene har korpset hatt en veldig positiv musikalsk utvikling og dette kan nok i stor grad tilskrives våre to siste dirigenter, Per Lorentz Milotski og nåværende Knut-Harald Rydland. Samtidig har gjennomsnittsalderen i korpset gått ned, og dette er nok også en medvirkende årsak til korpsets musikalske utvikling.		De siste årene har korpset hatt en veldig positiv musikalsk utvikling og dette kan nok i stor grad tilskrives våre to siste dirigenter, Per Lorentz Milotski og nåværende Knut-Harald Rydland. Samtidig har gjennomsnittsalderen i korpset gått ned, og dette er nok også en medvirkende årsak til korpsets musikalske utvikling.

			[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1952]]
			[[Kategori:Musikkorps]]
			[[Kategori:Jernbane]]

Inga Helene Juul: Ny side: '''Jernbanens Musikkorps Bergen''', smak litt på det navnet. Det er ganske svulstig når vi tenker over hva som ligger bak, med det utrolige arbeidet som ble gjort av rallerne som jobbe...

2018-10-14T11:34:34Z

Ny side: '''Jernbanens Musikkorps Bergen''', smak litt på det navnet. Det er ganske svulstig når vi tenker over hva som ligger bak, med det utrolige arbeidet som ble gjort av rallerne som jobbe...

Ny side

'''Jernbanens Musikkorps Bergen''', smak litt på det navnet. Det er ganske svulstig når vi tenker over hva som ligger bak, med det utrolige arbeidet som ble gjort av rallerne som jobbet året rundt for å bygge jernbanelinje mellom landets to største byer.

Korpset ble stiftet 22. januar 1952 etter oppfordring fra Norsk Jernbane Musikkorps Forbund til Bergen distrikt av Norsk Jernbane Forbund til herr A. Kolstad datert 27. oktober 1951. Han satte ned en hurtigarbeidende komité, og knappe 3 måneder senere ble altså korpset en realitet.

NJMF hadde eksistert siden 3. november 1950, da landets øvrige Jernbanekorps ønsket et tettere samarbeid. Korpset i Narvik er desidert eldst stiftet allerede i 1907, Drammen i -21, Oslo i -37, Trondheim i -39 og Hamar i -48. Forbundet begynte straks å lete etter muligheter for å få til korps også i andre stasjonsbyer, og som et resultat av det tidligere skrivet til A. Kolstad ble korpset i Bergen stiftet i -52, Stavanger i -53, mens det i Kristiansand aldri lyktes å få i gang et korps. Som en kuriositet kan det nevnes at det også har eksistert et Jernbanekorps på Elverum, men dette korpset vet man svært lite om.

Herr Kolstad var en svært driftig person, han påtok seg ledervervet i det nye korpset, og sammen med H. Jahnsen, B. G. Johansen, N. Karlsen og A. Indrebø, jobbet de svært aktivt med finansiering av instrumenter, noter og annet tilbehør. 18. september 1952 møtte 23 mann på Krohnengen Skole til korpsets første øvelse, og Kolstad var ikke vanskeligere enn at han også påtok seg å dirigere de første øvelsene. NJMF hadde virkelig truffet rett mann med sitt skriv, stifter, pådriver, første formann, første dirigent. Herr A. Kolstad var så visst en innertier for korpset. Evald Nord ble ansatt som fast dirigent 29. oktober 1952.

Det første stykke man satte i gang med var marsjen ”the Contemptibles” av Leo R. Stanley. Navnet er nesten like vanskelig å uttale som å oversette, men betyr vel egentlig ”de foraktede”. Komponisten Leo R. Stanley har en langt mer berømt halvbror i Kenneth J. Alford. På lik linje med oss jobbet de sikkert mye og hardt før de avholdt sin første konsert i Gimle den 30. november 1952. Ser vi litt stort på det og tar dato fra første øvelse og måned fra første konsert havner vi på? Jo helt rett 18. november, så dette må jo være nesten helt perfekt dag for feiringen av jubieleet.

Fra og med 5. januar 1953 fikk korpset fast øvingslokale i velferdshuset på NSB sitt verkstedsanlegg på Kronstad. Her ble korpset til midt på 80-tallet da man flyttet ned på velferden ved Bergen stasjon. Det gikk nå slag i slag med arrangementer både i byen og i distriktene. Korpset deltok på det første norske jernbanemusikkstevne i Trondheim 6.-7. juni 1953, det er altså jubileum for disse stevnene når vi reiser til stevne i Drammen kommende sommer. Fast innslag i sesongen var konserten fra balkongen på Bergen stasjon hver julaften morgen fra kl 07.00. Dette pågikk like til balkongen ble fjernet i forbindelse med en ombygging av stasjonen. I forbindelse med 100 års jubileet for Norges første jernbanestrekning mellom Oslo og Eidsvold, deltok korpset på arrangementer på Ål, Geilo, Voss og i Bergen.

I 1970 stod korpset for tur som teknisk arrangør av norsk jernbanemusikk stevne for første gang, det var da fullført en runde blant korpsene og man hadde vært land og strand rundt. Ny runde ble satt i gang og vi var igjen arrangør for det norske stevne. I 1980 hadde dessuten korpset arrangert nordisk jernbanemusikkstevne hvor 3 danske, 1 svensk og 1 finsk korps deltok foruten de 7 norske korpsene.

På norsk jernbanemusikkstevne i Drammen i 1975, som også markerte forbundet sitt 25 års jubileum, deltok faktisk 3 av dagens musikanter: Tone-Hilde, Sigurd og Ole-Johan. Vi 3 fikk også gleden av å delta på plateinnspilling med korpset søndag 18. februar 1979. En innspilling som foregikk på velferden på Bergen stasjon og som måtte avbrytes flere ganger pga tog som skiftet spor rett utenfor vinduene og dermed ødela opptakene. Jeg husker ennå teknikerens fortvilte blikk da han tok av seg øretelefonene og sa ”vi må gjøre nytt opptak”. LP’en ble aldri noen hit på VG-listen, men den var et godt samarbeid mellom 6 av de 7 jernbanekorpsene i Norge. Det er dessuten den eneste som er laget….. Dirigenten vår var Harry Hansen, og stykkene vi bidro med var ”tango” av Edward B. Nilsen og ”our glorious land” av Joseph Olivadeti.

Som med alle andre korps har det også hos oss gått opp og ned med medlemstallene, og korpset som startet som janitsjarkorps er nå det eneste brass bandet i jernbanefamilien. Konverteringen fra janitsjar til brass skjedde i 1983 i forbindelse med den dypeste bølgedalen i korpsets historie. Den varte til mars 1990 da daværende leder i korpset, Knut Olaf Knutsen, gikk ut i lokalradioen og søkte etter nye musikanter også utenom etaten. En foreldregruppe på Krokeide fattet interesse og et svært nyttig samarbeid for korpset ble innledet. Derfor har korpset fortsatt sterke relasjoner til Krokeide og flere av dagens musikanter har røtter der. Det er derfor viktig at vi neste søndag stiller på Krokeide og er med på deres jubileumskonsert.

Gjennom årene har korpset knyttet bånd i både inn og utland, blant annet på reiser til Polen og til Spania. Sterkest er vel kanskje båndet til Oktoberfesten i Calella i Spania hvor korpset har deltatt flere ganger. Oktoberfestkonseptet har man tatt med seg hjem til Bergen, og årets Oktoberfest viser vel at dette er et konseptsom fungerer.
Det må jo medgis at det var litt spesielt i 2013 å marsjere gjennom de smale gatene i Calella med et storkorps med mer en 120 musikanter, felleskorps med JMK – Narvik, Oslo, Trondheim og oss. I tillegg til å være de første i verden som fikk avholde konsert på klosteret i Monserat.
Litt av samme opplevelse fikk man også på norsk jernbanemusikkstevne i Narvik i juni 2015 med et storkorps på langt over 200 musikanter. De både så og hørte oss når vi kom gjennom gatene.

De siste årene har korpset hatt en veldig positiv musikalsk utvikling og dette kan nok i stor grad tilskrives våre to siste dirigenter, Per Lorentz Milotski og nåværende Knut-Harald Rydland. Samtidig har gjennomsnittsalderen i korpset gått ned, og dette er nok også en medvirkende årsak til korpsets musikalske utvikling.