https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=JesuittordenenJesuittordenen - Sideversjonshistorikk2026-05-02T08:47:09ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jesuittordenen&diff=1904792&oldid=prevPaulVIF på 11. jul. 2023 kl. 13:182023-07-11T13:18:05Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 13:18</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Ignatius av Loyola.jpg|[[Ignatius av Loyola]] (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Ignatius av Loyola.jpg|[[Ignatius av Loyola]] (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Collegium Hosianum.JPG|''Collegium Hosianum'' i Braunsberg i dagens Polen var jesuittenes utdannelsessted for Nord- og Øst-Europa, og hvor flere norske barn av velstående familier fikk utdannelse tidlig på 1600-tallet.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Collegium Hosianum.JPG|''Collegium Hosianum'' i Braunsberg i dagens Polen var jesuittenes utdannelsessted for Nord- og Øst-Europa, og hvor flere norske barn av velstående familier fikk utdannelse tidlig på 1600-tallet.}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] i [[1534]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Jesuittordenen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] i [[1534]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Denne [[jesuittparagrafen]] var en del av Grunnlovens §2, sammmen med såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Denne [[jesuittparagrafen]] var en del av Grunnlovens §2, sammmen med såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jesuittordenen&diff=867769&oldid=prevPaulVIF på 2. mar. 2017 kl. 06:432017-03-02T06:43:59Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. mar. 2017 kl. 06:43</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l8">Linje 8:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Etableringer i 1534]]</ins></div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jesuittordenen&diff=866995&oldid=prevPaulVIF på 27. feb. 2017 kl. 14:372017-02-27T14:37:51Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 14:37</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Ignatius av Loyola.jpg|[[Ignatius av Loyola]] (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Ignatius av Loyola.jpg|[[Ignatius av Loyola]] (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Collegium Hosianum.JPG|''Collegium Hosianum'' i Braunsberg i dagens Polen var jesuittenes utdannelsessted for Nord- og Øst-Europa, og hvor flere norske barn av velstående familier fikk utdannelse.}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Collegium Hosianum.JPG|''Collegium Hosianum'' i Braunsberg i dagens Polen var jesuittenes utdannelsessted for Nord- og Øst-Europa, og hvor flere norske barn av velstående familier fikk utdannelse <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tidlig på 1600-tallet</ins>.}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] i [[1534]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] i [[1534]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jesuittordenen&diff=866983&oldid=prevPaulVIF på 27. feb. 2017 kl. 14:222017-02-27T14:22:13Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 14:22</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Ignatius av Loyola.jpg|[[Ignatius av Loyola]] (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Ignatius av Loyola.jpg|[[Ignatius av Loyola]] (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Collegium Hosianum.JPG|''Collegium Hosianum'' i Braunsberg i dagens Polen var jesuittenes utdannelsessted for Nord- og Øst-Europa, og hvor flere norske barn av velstående familier fikk utdannelse.}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] i [[1534]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] i [[1534]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jesuittordenen&diff=866936&oldid=prevPaulVIF på 27. feb. 2017 kl. 13:502017-02-27T13:50:37Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 13:50</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Ignatius av Loyola.jpg|[[Ignatius av Loyola]] (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] i [[1534]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] i [[1534]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jesuittordenen&diff=866921&oldid=prevPaulVIF på 27. feb. 2017 kl. 13:382017-02-27T13:38:44Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 13:38</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren Ignatius av Loyola i [[1534]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Ignatius av Loyola<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>i [[1534<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540</ins>]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Denne [[jesuittparagrafen]] var en del av Grunnlovens §2, sammmen med såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Denne [[jesuittparagrafen]] var en del av Grunnlovens §2, sammmen med såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jesuittordenen&diff=866895&oldid=prevPaulVIF på 27. feb. 2017 kl. 13:162017-02-27T13:16:07Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 13:16</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren Ignatius av Loyola i [[1534]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren Ignatius av Loyola i [[1534]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Denne [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">jesuittparagafen</del>]] var en del av Grunnlovens §2, sammmen med såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Denne [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">jesuittparagrafen</ins>]] var en del av Grunnlovens §2, sammmen med såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Opphevingen av forbudet i 1956 sammenfaller med den sovjetiske invasjonen i [[Ungarn]]. De katolske ordener ble forbudt i landet, og flere jesuitter som måtte gå i eksil kom til Norge. I Danmark og Sverige hadde man tidligere opprettet jesuittkommuniteter, men i Norge var det ikke grunnlag for dette. Jesuittene som kom ble derfor i stedet satt inn i menighetsarbeid eller gitt oppgaver ved klostre og skoler. De som kom har siden forlatt Norge eller gått bort; pr. 2008 var den siste jesuitten som var bosatt og virket i Norge var pater [[Gustaf Teres]] (1931&ndash;2007). </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Opphevingen av forbudet i 1956 sammenfaller med den sovjetiske invasjonen i [[Ungarn]]. De katolske ordener ble forbudt i landet, og flere jesuitter som måtte gå i eksil kom til Norge. I Danmark og Sverige hadde man tidligere opprettet jesuittkommuniteter, men i Norge var det ikke grunnlag for dette. Jesuittene som kom ble derfor i stedet satt inn i menighetsarbeid eller gitt oppgaver ved klostre og skoler. De som kom har siden forlatt Norge eller gått bort; pr. 2008 var den siste jesuitten som var bosatt og virket i Norge var pater [[Gustaf Teres]] (1931&ndash;2007). </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jesuittordenen&diff=866812&oldid=prevPaulVIF på 27. feb. 2017 kl. 10:252017-02-27T10:25:58Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 10:25</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren Ignatius av Loyola i [[1534]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren Ignatius av Loyola i [[1534]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dette </del>var en del av Grunnlovens §2, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">den </del>såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Denne [[jesuittparagafen]] </ins>var en del av Grunnlovens §2, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sammmen med </ins>såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Opphevingen av forbudet i 1956 sammenfaller med den sovjetiske invasjonen i [[Ungarn]]. De katolske ordener ble forbudt i landet, og flere jesuitter som måtte gå i eksil kom til Norge. I Danmark og Sverige hadde man tidligere opprettet jesuittkommuniteter, men i Norge var det ikke grunnlag for dette. Jesuittene som kom ble derfor i stedet satt inn i menighetsarbeid eller gitt oppgaver ved klostre og skoler. De som kom har siden forlatt Norge eller gått bort; pr. 2008 var den siste jesuitten som var bosatt og virket i Norge var pater [[Gustaf Teres]] (1931&ndash;2007). </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Opphevingen av forbudet i 1956 sammenfaller med den sovjetiske invasjonen i [[Ungarn]]. De katolske ordener ble forbudt i landet, og flere jesuitter som måtte gå i eksil kom til Norge. I Danmark og Sverige hadde man tidligere opprettet jesuittkommuniteter, men i Norge var det ikke grunnlag for dette. Jesuittene som kom ble derfor i stedet satt inn i menighetsarbeid eller gitt oppgaver ved klostre og skoler. De som kom har siden forlatt Norge eller gått bort; pr. 2008 var den siste jesuitten som var bosatt og virket i Norge var pater [[Gustaf Teres]] (1931&ndash;2007). </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jesuittordenen&diff=779331&oldid=prevCnyborg på 8. mar. 2016 kl. 13:382016-03-08T13:38:41Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. mar. 2016 kl. 13:38</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Dette var en del av Grunnlovens §2, den såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Dette var en del av Grunnlovens §2, den såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Opphevingen av forbudet i 1956 sammenfaller med den sovjetiske invasjonen i [[Ungarn]]. De katolske ordener ble forbudt i landet, og flere jesuitter som måtte gå i eksil kom til Norge. I Danmark og Sverige hadde man tidligere opprettet jesuittkommuniteter, men i Norge var det ikke grunnlag for dette. Jesuittene som kom ble derfor i stedet satt inn i menighetsarbeid eller gitt oppgaver ved klostre og skoler. De som kom har siden forlatt Norge eller gått bort; pr. 2008 var den siste jesuitten som var bosatt og virket i Norge pater Gustaf Teres (1931&ndash;2007). </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Opphevingen av forbudet i 1956 sammenfaller med den sovjetiske invasjonen i [[Ungarn]]. De katolske ordener ble forbudt i landet, og flere jesuitter som måtte gå i eksil kom til Norge. I Danmark og Sverige hadde man tidligere opprettet jesuittkommuniteter, men i Norge var det ikke grunnlag for dette. Jesuittene som kom ble derfor i stedet satt inn i menighetsarbeid eller gitt oppgaver ved klostre og skoler. De som kom har siden forlatt Norge eller gått bort; pr. 2008 var den siste jesuitten som var bosatt og virket i Norge <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var </ins>pater <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Gustaf Teres<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(1931&ndash;2007). </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jesuittordenen&diff=58852&oldid=prevCnyborg på 26. sep. 2008 kl. 22:092008-09-26T22:09:53Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. sep. 2008 kl. 22:09</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren Ignatius av Loyola i [[1534]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jesuittordenen''', formelt ''Jesu Selskap'', forkortes ''S.J.'' eller ''S.I.'', er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|presteorden]]. Den ble grunnlagt av baskeren Ignatius av Loyola i [[1534]]. Ordenen spilte en viktig rolle under [[motreformasjonen]], og ble derfor fryktet i protestantiske land. Den opprinnelige stadfestelsen av ordenen begrenset antall medlemmer oppad til seksti, men dette ble opphevet allerede i [[1543]], og ordenen begynte raskt å spre seg over det meste av verden. Den er den største katolske presteordenen; det finnes dog større ordener dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Dette var en del av Grunnlovens §2, den såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På grunn av forbudet mot katolsk trosutøvelse i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden]] kunne ikke jesuittordenen etablere seg her. Den eneste tilstedeværelsen man kjenner til i perioden er [[Maximilian Hell]]s besøk i [[Narvik]] i årene [[1768]]&ndash;[[1770]], da astronomen Hell <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i følge med andre astronomer tilknyttet Jesuittordenen </ins>fikk komme for å studere Venuspassasjen. Da [[Grunnloven|Norges Grunnlov]] ble vedtatt i [[1814]] ble det spesifisert at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Dette var en del av Grunnlovens §2, den såkalte [[jødeparagrafen]]. Paragrafen ble endret i [[1856]] da jøder ble gitt adgang til riket, og i [[1897]] da munkeordener fikk etablere seg, men forbudet mot jesuitter besto til [[1956]]. Endringen ble da presset gjennom fordi Norge sluttet seg til en menneskerettighetskonvensjon, og det var fortsatt motstand mot å oppheve den fra enkelte protestantiske grupper. Man kjenner med sikkerhet et unntak fra perioden 1814&ndash;1956, da det i [[1940]] kom en fransk feltprest som tilhørte jesuittordenen til Narvik. Antagelig har også andre jesuitter vært i landet i perioden; [[Christian Michelsen]] skal ha hatt noen boende hos seg i [[1905]] som gjester og rådgivere. Deres tilstedeværelse var fortsatt forbudt, men loven ble på det tidspunkt tolket primært som et forbud mot jesuitters religionsutøvelse og ikke som et generelt forbud mot deres tilstedeværelse. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Opphevingen av forbudet i 1956 sammenfaller med den sovjetiske invasjonen i [[Ungarn]]. De katolske ordener ble forbudt i landet, og flere jesuitter som måtte gå i eksil kom til Norge. I Danmark og Sverige hadde man tidligere opprettet jesuittkommuniteter, men i Norge var det ikke grunnlag for dette. Jesuittene som kom ble derfor i stedet satt inn i menighetsarbeid eller gitt oppgaver ved klostre og skoler. De som kom har siden forlatt Norge eller gått bort; pr. 2008 var den siste jesuitten som var bosatt og virket i Norge pater Gustaf Teres (1931&ndash;2007). </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Opphevingen av forbudet i 1956 sammenfaller med den sovjetiske invasjonen i [[Ungarn]]. De katolske ordener ble forbudt i landet, og flere jesuitter som måtte gå i eksil kom til Norge. I Danmark og Sverige hadde man tidligere opprettet jesuittkommuniteter, men i Norge var det ikke grunnlag for dette. Jesuittene som kom ble derfor i stedet satt inn i menighetsarbeid eller gitt oppgaver ved klostre og skoler. De som kom har siden forlatt Norge eller gått bort; pr. 2008 var den siste jesuitten som var bosatt og virket i Norge pater Gustaf Teres (1931&ndash;2007). </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td></tr>
</table>Cnyborg