Johan Bernhard Hjort (1895–1969) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: F-merkingsforslag

2020-04-08T07:05:53Z

F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 07:05
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Fødsler i 1895]]		[[Kategori:Fødsler i 1895]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 7. apr. 2020 kl. 17:02

2020-04-07T17:02:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 17:02
Linje 59:		Linje 59:
	[[kategori:Høyesterettsadvokater]]		[[kategori:Høyesterettsadvokater]]
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
			[[Kategori:Hirden]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1895]]		[[Kategori:Fødsler i 1895]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 11. jan. 2020 kl. 17:52

2020-01-11T17:52:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2020 kl. 17:52
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Høyesterettsadvokater]]		[[kategori:Høyesterettsadvokater]]
			[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1895]]		[[Kategori:Fødsler i 1895]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-01-11T17:49:43Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2020 kl. 17:49
Linje 24:		Linje 24:
	Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].		Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].

	Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra ~~stiftelsen~~ i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i den [[Pangermanisme\|pangermanske]] kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.		Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti, blant annet gjennom miljøet rundt [[Nordisk Folkereisning i Norge]] som ble stiftet i mars 1931 etter at folk fra dette miljøet hadde møtt hverandre hjemme hos [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7 siden våren 1930.

			Fra partistiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i den [[Pangermanisme\|pangermanske]] kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.

	Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].		Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].

PaulVIF: /* Litteratur og kilder */

2019-07-18T18:54:53Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2019 kl. 18:54
Linje 49:		Linje 49:

	* {{hbr1-1\|pf01036373005023\|Johan Bernhard Hjort}}.		* {{hbr1-1\|pf01036373005023\|Johan Bernhard Hjort}}.
	* Figueiredo, Ivo de: ''Fri mann. Johan Bernhard Hjort – en dannelseshistorie'', Aschehoug, 2002, ISBN 82-03-22973-5		* [[Ivo de Figueiredo\|Figueiredo, Ivo de]]: ''Fri mann. Johan Bernhard Hjort – en dannelseshistorie'', Aschehoug, 2002, ISBN 82-03-22973-5
	* Figueiredo, Ivo de: [https://nbl.snl.no/Johan_B_Hjort Johan B. Hjort] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Figueiredo, Ivo de: [https://nbl.snl.no/Johan_B_Hjort Johan B. Hjort] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{Norsk fangeleksikon}}.		* {{Norsk fangeleksikon}}.

PaulVIF på 6. mai 2018 kl. 06:42

2018-05-06T06:42:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2018 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johan B. Hjort 1930.jpg\|Johan Bernhard Hjort ~~rundt 1930~~\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Johan B. Hjort 1930.jpg\|Johan Bernhard Hjort som ny høysterettsadvokat, og på tiden han var med på å starte den nasjonalsosialistiske bevegelsen.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1930}}
	'''[[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]]''' (født [[25. februar]] [[1895]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[23. februar]] [[1969]] samme sted) var høyesterettsadvokat. I [[mellomkrigstida]] var han høyreaktivist, og han var en av grunnleggerne av [[Nasjonal Samling]]. I 1937 gikk han ut av partiet, og under krigen ble han sentral i arbeidet med å registrere norske fanger i Tyskland og å sørge for bedre forhold for dem. I etterkrigstida ble han kjent som en forkjemper for menneskerettigheter, blant annet gjennom sitt forsvar av [[Agnar Mykle]] og i flere saker om [[homofili\|homofiles]] rettigheter.		'''[[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]]''' (født [[25. februar]] [[1895]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[23. februar]] [[1969]] samme sted) var høyesterettsadvokat. I [[mellomkrigstida]] var han høyreaktivist, og han var en av grunnleggerne av [[Nasjonal Samling]]. I 1937 gikk han ut av partiet, og under krigen ble han sentral i arbeidet med å registrere norske fanger i Tyskland og å sørge for bedre forhold for dem. I etterkrigstida ble han kjent som en forkjemper for menneskerettigheter, blant annet gjennom sitt forsvar av [[Agnar Mykle]] og i flere saker om [[homofili\|homofiles]] rettigheter.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-05-05T13:48:03Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 13:48
Linje 24:		Linje 24:
	Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].		Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].

	Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra stiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.		Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra stiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i den [[Pangermanisme\|pangermanske]] kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.

	Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].		Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].

Stigrp: flytter gravbilde opp

2018-04-14T00:08:24Z

flytter gravbilde opp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2018 kl. 00:08
Linje 19:		Linje 19:
	{{thumb\|Johan B Hjort med frue 1967.jpg\|Ekteparet Hjort i 1967\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Johan B Hjort med frue 1967.jpg\|Ekteparet Hjort i 1967\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/[[Oslo Museum]]}}
	{{thumb\|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG\|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med Hjort og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)\|Knut Geelmuyden]] som talere.}}		{{thumb\|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG\|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med Hjort og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)\|Knut Geelmuyden]] som talere.}}
			{{thumb\|Johan Bernhard Hjort gravminne Ullern.jpg\|Johan Bernhard Hjort er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	Johan B. Hjort vokste opp i [[Bergen]]. I 1911 flytta familien til [[Bestum (strøk)\|Bestum]], som den gang lå i [[Aker herred]]. Han gikk ut fra handelsgymnas i 1913 og tok [[examen artium]] i 1915. Deretter begynte han på jusstudier, og ble cand.jur. i 1919. I de første årene etter dette var han blant annet advokatfullmektig og dommerfullmektig. I 1925 åpna han så egen sakførerpraksis i Oslo. Han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1929. Fra 1932 var han kompanjong med [[Harald Nørregaard]].		Johan B. Hjort vokste opp i [[Bergen]]. I 1911 flytta familien til [[Bestum (strøk)\|Bestum]], som den gang lå i [[Aker herred]]. Han gikk ut fra handelsgymnas i 1913 og tok [[examen artium]] i 1915. Deretter begynte han på jusstudier, og ble cand.jur. i 1919. I de første årene etter dette var han blant annet advokatfullmektig og dommerfullmektig. I 1925 åpna han så egen sakførerpraksis i Oslo. Han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1929. Fra 1932 var han kompanjong med [[Harald Nørregaard]].

Linje 46:		Linje 47:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	~~{{thumb\|Johan Bernhard Hjort gravminne Ullern.jpg\|Johan Bernhard Hjort er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}~~
	* {{hbr1-1\|pf01036373005023\|Johan Bernhard Hjort}}.		* {{hbr1-1\|pf01036373005023\|Johan Bernhard Hjort}}.
	* Figueiredo, Ivo de: ''Fri mann. Johan Bernhard Hjort – en dannelseshistorie'', Aschehoug, 2002, ISBN 82-03-22973-5		* Figueiredo, Ivo de: ''Fri mann. Johan Bernhard Hjort – en dannelseshistorie'', Aschehoug, 2002, ISBN 82-03-22973-5

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-04-13T14:13:46Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 14:13
Linje 27:		Linje 27:
	Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].		Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].

	I løpet av det første krigsåret kom Hjort i stadig sterkere opposisjon til okkupasjonsmakta. I 1941 skrev han en kritisk og provoserende artikkel i ''[[Norsk Rettstidende]]'', og høsten 1941 ble han arrestert. Pågripelsen skjedde den 21. ~~oktobner~~, og fram til 15. desember ble han sittende på [[Møllergata 19]]. Deretter fulgte et opphold på [[Grini fangeleir\|Grini]], med fangenummer 1133. Fra 22. til 26. januar 1942 var han på [[Akershus landsfengsel]], og så var det tilbake til Grini inntil han den 6. februar 1942 ble sendt til Tyskland via Akershus landsfengsel. Han ble altså sendt til Tyskland, men slapp unna opphold på tukthus eller i [[konsentrasjonsleir]]. Hans tyske svoger brukte sine forbindelser til å sørge for at hele familien Hjort i stedet ble internert på familiens slott Gross Kreuz utafor Berlin.		I løpet av det første krigsåret kom Hjort i stadig sterkere opposisjon til okkupasjonsmakta. I 1941 skrev han en kritisk og provoserende artikkel i ''[[Norsk Rettstidende]]'', og høsten 1941 ble han arrestert. Pågripelsen skjedde den 21. oktober, og fram til 15. desember ble han sittende på [[Møllergata 19]]. Deretter fulgte et opphold på [[Grini fangeleir\|Grini]], med fangenummer 1133. Fra 22. til 26. januar 1942 var han på [[Akershus landsfengsel]], og så var det tilbake til Grini inntil han den 6. februar 1942 ble sendt til Tyskland via Akershus landsfengsel. Han ble altså sendt til Tyskland, men slapp unna opphold på tukthus eller i [[konsentrasjonsleir]]. Hans tyske svoger brukte sine forbindelser til å sørge for at hele familien Hjort i stedet ble internert på familiens slott Gross Kreuz utafor Berlin.

	Det var en mild form for husarrest de satt i, og familien begynte å kontakte og registrere norske fanger i området. Dette var til stor hjelp underveis i krigen, fordi det førte til at mat og medisinsk hjelp nådde fangene. På slutten av krigen betød det også at man hadde oversikt over mange av de norske fangene, slik at de kunne hentes ut. Han forsøkte etter beste evne å gripe inn i rettssaker mot nordmenn i Tyskland. På slutten av krigen bidro Hjort til å få hjem de norske offiserene som hadde blitt igjen på sovjetiskokkupert område.		Det var en mild form for husarrest de satt i, og familien begynte å kontakte og registrere norske fanger i området. Dette var til stor hjelp underveis i krigen, fordi det førte til at mat og medisinsk hjelp nådde fangene. På slutten av krigen betød det også at man hadde oversikt over mange av de norske fangene, slik at de kunne hentes ut. Han forsøkte etter beste evne å gripe inn i rettssaker mot nordmenn i Tyskland. På slutten av krigen bidro Hjort til å få hjem de norske offiserene som hadde blitt igjen på sovjetiskokkupert område.
Linje 33:		Linje 33:
	Da krigen var over gjenopptok Hjort advokatpraksisen. I og med at han var utmeldt av NS i god tid før krigen brøt ut, og at han hadde vist «[[nasjonalt sinnelag]]» under krigen, ble det ingen sak mot ham under [[landssvikoppgjøret]]. Til tross for dette opplevde et av hans barnebarn, ordfører i [[Tromsø kommune\|Tromsø]] [[Jens Johan Hjort]], at hans valgkampsang i 2011 ble kryssklipt med nazisymboler i en video på YouTube.<ref>[http://www.itromso.no/nyheter/article495580.ece «Nazihetses for NS-bestefar»] på ''iTromsø'', publ. 2011-10-24, lest 2017-03-16.</ref>		Da krigen var over gjenopptok Hjort advokatpraksisen. I og med at han var utmeldt av NS i god tid før krigen brøt ut, og at han hadde vist «[[nasjonalt sinnelag]]» under krigen, ble det ingen sak mot ham under [[landssvikoppgjøret]]. Til tross for dette opplevde et av hans barnebarn, ordfører i [[Tromsø kommune\|Tromsø]] [[Jens Johan Hjort]], at hans valgkampsang i 2011 ble kryssklipt med nazisymboler i en video på YouTube.<ref>[http://www.itromso.no/nyheter/article495580.ece «Nazihetses for NS-bestefar»] på ''iTromsø'', publ. 2011-10-24, lest 2017-03-16.</ref>

	Han ble i løpet av noen få år en av de mest kjente skrankeadvokatene i Norge. Fra 1955 til 1965 var han fast forsvarer ved [[Høyesterett]], og det var i den forbindelse at han ble Agnar Mykles forsvarer. han tok også på seg å føre en sak for [[Det Norske Forbundet av 1948]] i et forsøk på å avkriminalisere homofili.		Han ble i løpet av noen få år en av de mest kjente skrankeadvokatene i Norge. Landssviksaken mot [[Roald Dysthe]] var også meget spesiell. Han var en kjent NS-mann som etter krigen påsto seg frikjent fordi han i det stille hadde arbeidet for motstandsbevegelsen. Dysthe ble først dømt til 6 års fengsel, men med Hjort som forsvarer fikk han saken gjenopptatt, ble frikjent og fikk etterhvert også erstatning. Statsadvokat Helwegs kommentar var at «forsvareren har hatt et usedvanlig byrdefullt verv som han har utført på en for sin klient fortreffelig måte».<ref>sitert i ''Fri mann'', side 333</ref> Fra 1955 til 1965 var han fast forsvarer ved [[Høyesterett]], og det var i den forbindelse at han ble Agnar Mykles forsvarer. han tok også på seg å føre en sak for [[Det Norske Forbundet av 1948]] i et forsøk på å avkriminalisere homofili.

	I 1961 ble han formann i [[Riksmålsforbundet]], etter å ha engasjert seg i [[riksmål]]ssaken i lengre tid. Han var fast skribent i ''[[Farmand]]'', og skrev særlig om språkspørsmål. Han ga også ut de rettshistoriske essaysamlingene ''Justismord'' og ''Dømt med rette''. Debattboka ''Demokrati og statsmakt'' var et oppgjørt med statsbygningen under [[Einar Gerhardsen]].		I 1961 ble han formann i [[Riksmålsforbundet]], etter å ha engasjert seg i [[riksmål]]ssaken i lengre tid. Han var fast skribent i ''[[Farmand]]'', og skrev særlig om språkspørsmål. Han ga også ut de rettshistoriske essaysamlingene ''Justismord'' og ''Dømt med rette''. Debattboka ''Demokrati og statsmakt'' var et oppgjørt med statsbygningen under [[Einar Gerhardsen]].

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-04-13T14:10:32Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 14:10
Linje 23:		Linje 23:
	Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].		Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].

	Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra stiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.		Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra stiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.

	Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].		Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2020 kl. 17:49
Linje 24:		Linje 24:
	Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].		Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].

	Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra ~~stiftelsen~~ i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i den [[Pangermanisme\|pangermanske]] kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.		Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti, blant annet gjennom miljøet rundt [[Nordisk Folkereisning i Norge]] som ble stiftet i mars 1931 etter at folk fra dette miljøet hadde møtt hverandre hjemme hos [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjordsgata]] 7 siden våren 1930.

			Fra partistiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i den [[Pangermanisme\|pangermanske]] kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.

	Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].		Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 13:48
Linje 24:		Linje 24:
	Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].		Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].

	Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra stiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.		Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra stiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i den [[Pangermanisme\|pangermanske]] kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.

	Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].		Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 14:10
Linje 23:		Linje 23:
	Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].		Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)\|Fredrik Ludvig Konow]].

	Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra stiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.		Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme\|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra stiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)\|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.

	Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].		Etter [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].