Johan Bojer - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Livet som forfatter */

2022-03-03T15:58:24Z

Livet som forfatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2022 kl. 15:58
Linje 34:		Linje 34:
	Fra 1953 mottok Bojer Statens kunstnerlønn.		Fra 1953 mottok Bojer Statens kunstnerlønn.

	Johan Bojer beholdt kontakten med hjembygda Rissa gjennom hele livet, og i 1932 bekostet han byggingen av en ny kirke ved [[~~Reins~~ kloster]], [[Rein kirke]], gjerne kalt ''Bojerkjerka''. Da Bojer døde på Oppdal av lungebetennelse i 1959, var det på vei hjem til Asker etter et besøk i Rissa.		Johan Bojer beholdt kontakten med hjembygda Rissa gjennom hele livet, og i 1932 bekostet han byggingen av en ny kirke ved [[Rein kloster]], [[Rein kirke]], gjerne kalt ''Bojerkjerka''. Da Bojer døde på Oppdal av lungebetennelse i 1959, var det på vei hjem til Asker etter et besøk i Rissa.

	== Velgjørenhet og samfunnsengasjement ==		== Velgjørenhet og samfunnsengasjement ==

PaulVIF: /* Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet */

2022-03-03T15:54:49Z

Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2022 kl. 15:54
Linje 17:		Linje 17:
	Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune\|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin.		Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune\|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin.

	Skoleåret 1887-1888 gikk Johan Bojer på amtsskolen i [[Selbu]], der han hadde skolebestyrer [[Peter Dybdahl]] som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på [[Underoffiser\|underoffiserskolen]] i Trondheim 1890-1892, og ble [[sersjant]]. Rett etter underoffisersskolen tok han et handelsskolekurs. I de neste årene livnærte han seg som blant annet som butikkbetjent i [[~~Hommelvika~~]], handelsreisende i symaskiner for P.L.Wik i Trondheim og kontorbetjent hos fiskegrossist og væreier Tobias U. Borthen, også i Trondheim.		Skoleåret 1887-1888 gikk Johan Bojer på [[Amtsskole\|amtsskolen]] i [[Selbu]], der han hadde skolebestyrer [[Peter Dybdahl]] som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på [[Underoffiser\|underoffiserskolen]] i Trondheim 1890-1892, og ble [[sersjant]]. Rett etter underoffisersskolen tok han et handelsskolekurs. I de neste årene livnærte han seg som blant annet som butikkbetjent i [[Hommelvik]], handelsreisende i symaskiner for P.L.Wik i Trondheim og kontorbetjent hos fiskegrossist og væreier Tobias U. Borthen, også i Trondheim.

	I 1893 var Johan Bojer på forretningsreise i [[Lofoten]], der han fikk anledning til å delta i [[lofotfisket]] sammen med sambygdinger fra Rissa. Det var en erfaring han skulle komme til å trekke veksler på som forfatter.		I 1893 var Johan Bojer på forretningsreise i [[Lofoten]], der han fikk anledning til å delta i [[lofotfisket]] sammen med sambygdinger fra Rissa. Det var en erfaring han skulle komme til å trekke veksler på som forfatter.

PaulVIF på 3. mar. 2022 kl. 15:53

2022-03-03T15:53:47Z

PaulVIF: /* Bibliografi */

2020-04-29T15:49:48Z

Bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 15:49
Linje 70:		Linje 70:
	*1893: ''Unge tanker''.		*1893: ''Unge tanker''.
	*1895: ''Helga. Et billede fra Trøndelagen''.		*1895: ''Helga. Et billede fra Trøndelagen''.
	*1895: ''En Moder''. ~~(Skuespill.)~~		*1895: ''En Moder'', skuespill.
	*1895: ''Gravholmen''. ~~(Skuespill.)~~		*1895: ''Gravholmen'', skuespill.
	*1896: ''Et Folketog''.		*1896: ''Et Folketog''.
	*1897: ''Olaf den hellige''.~~(Skuespill.)~~		*1897: ''Olaf den hellige'', skuespill.
	*1897: ''Paa Kirkevei. Eventyr''.		*1897: ''Paa Kirkevei. Eventyr''.
	*1898: ''Rørfløiterne. Nye eventyr''.		*1898: ''Rørfløiterne. Nye eventyr''.
Linje 80:		Linje 80:
	*1901: ''Gamle Historier''.		*1901: ''Gamle Historier''.
	*1902: ''En Pilgrimsgang''.		*1902: ''En Pilgrimsgang''.
	*1902: ''Theodora''. ~~(Skuespill.)~~		*1902: ''Theodora'', skuespill.
	*1903: ''Troens Magt''.		*1903: ''Troens Magt''.
	*1904: ''Brutus''.		*1904: ''Brutus''.
	*1904: ''Hvide Fugle''.		*1904: ''Hvide Fugle''.
	*1908: ''Vort Rige''.		*1908: ''Vort Rige''.
	*1909: ''Kjærlighetens øine''. ~~(Skuespill.)~~		*1909: ''Kjærlighetens øine'', skuespill.
	*1909: ''Troens magt''. ~~(Skuespill.)~~		*1909: ''Troens magt'', skuespill.
	*1911: ''Liv''.		*1911: ''Liv''.
	*1913: ''Fangen som sang''.		*1913: ''Fangen som sang''.
	*1913: ''Marie Walewska''~~. (Skuespill)~~.		*1913: ''Marie Walewska'', skuespill.
	*1916: ''Den store hunger''		*1916: ''Den store hunger''
	*1916: ''Sigurd Braa''~~. (Skuespill.)~~		*1916: ''Sigurd Braa'', skuespill, filmatisert 1943 som ''[[Sangen til livet]]'' av [[Leif Sinding]]
	*1916: ''Den franske fane. Skildringer''.		*1916: ''Den franske fane. Skildringer''.
	*1917: ''Verdens angst''.		*1917: ''Verdens angst''.
Linje 101:		Linje 101:
	*1929: ''Folk ved sjøen''.		*1929: ''Folk ved sjøen''.
	*1931: ''Mens årene går''.		*1931: ''Mens årene går''.
	*1931: ''Marie Walewska''~~. (Skuespill~~, omarbeidet utgave, jf. 1913.)		*1931: ''Marie Walewska'', sSkuespill, omarbeidet utgave, jf. 1913.
	*1933: ''Huset og havet''.		*1933: ''Huset og havet''.
	*1935: ''Dagen og natten''.		*1935: ''Dagen og natten''.
	*1938: ''Kongens karer''.		*1938: ''Kongens karer''.
	*1941: ''Hustruen''. ~~(Skuespill.)~~		*1941: ''Hustruen'', skuespill.
	*1941: ''Læregutt. Erindringer''.		*1941: ''Læregutt. Erindringer''.
	*1946: ''Svenn. Nye erindringer''.		*1946: ''Svenn. Nye erindringer''.

Stigrp: /* Familie */ Godal

2020-04-04T00:35:57Z

Familie: Godal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2020 kl. 00:35
Linje 10:		Linje 10:
	*Halvard (1905-1979)		*Halvard (1905-1979)

	Bojer var svigerfar til kunstneren Dyre Vaa, morfar til politikeren [[Ingvald Godal]] (1934-) og oldefar (mormors far) til artisten [[Odd Nordstoga]] (1972-).		Bojer var svigerfar til kunstneren Dyre Vaa, morfar til politikeren [[Ingvald Godal]] (1934-2019) og oldefar (mormors far) til artisten [[Odd Nordstoga]] (1972-).

	== Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet ==		== Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet ==

Kallrustad: /* Kilder og referanser */

2020-01-14T07:55:21Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2020 kl. 07:55
Linje 114:		Linje 114:
	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	*Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle.		*Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle.
	''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]''		*''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]''
	*Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995.		*Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995.
	*[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon].		*[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon].

Olve Utne: Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

2020-01-13T21:41:46Z

Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 21:41
Linje 130:		Linje 130:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Orkdal kommune]]		[[Kategori:Orkdal]]
			[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]

Olve Utne på 28. des. 2017 kl. 13:07

2017-12-28T13:07:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2017 kl. 13:07
Linje 125:		Linje 125:

	{{DEFAULTSORT:Bojer,Johan}}		{{DEFAULTSORT:Bojer,Johan}}
			[[Kategori:Rissa]]
	[[Kategori:Rissa kommune]]		[[kategori:Indre Fosen kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]

Cnyborg: /* Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet */ bilde

2016-08-25T07:03:49Z

Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2016 kl. 07:03
Linje 13:		Linje 13:

	== Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet ==		== Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Bojer og Mor Randi.jpg\|Johan Bojer og pleiemor Randi Fætten i 1907.\|[[Benjamin K. Sjønøst]].}}		{{thumb\|Bojer og Mor Randi.jpg\|Johan Bojer og pleiemor Randi Fætten i 1907.\|[[Benjamin K. Sjønøst]].}}
			{{thumb\|Bojer Johan 000487.jpg\|Johan Bojer under en 17. mai-tale på Risenga.\|Ukjent / ''Budstikka''}}
	Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune\|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin.		Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune\|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin.

Cnyborg på 25. aug. 2016 kl. 07:01

2016-08-25T07:01:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2016 kl. 07:01
Linje 113:		Linje 113:
	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	*Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle.		*Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle.
			''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]''
	*Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995.		*Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995.
	*[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon].		*[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon].
Linje 133:		Linje 134:
	[[Kategori:Fødsler i 1872]]		[[Kategori:Fødsler i 1872]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1959]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
			[[Kategori:AB-leksikon]]
	{{bm}}		{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2022 kl. 15:53
Linje 17:		Linje 17:
	Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune\|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin.		Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune\|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin.

	Skoleåret 1887-1888 gikk Johan Bojer på amtsskolen i [[Selbu]], der han hadde skolebestyrer [[Peter Dybdahl]] som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på underoffiserskolen i Trondheim 1890-1892, og ble sersjant. Rett etter underoffisersskolen tok han et handelsskolekurs. I de neste årene livnærte han seg som blant annet som butikkbetjent i [[Hommelvika]], handelsreisende i symaskiner for P.L.Wik i Trondheim og kontorbetjent hos fiskegrossist og væreier Tobias U. Borthen, også i Trondheim.		Skoleåret 1887-1888 gikk Johan Bojer på amtsskolen i [[Selbu]], der han hadde skolebestyrer [[Peter Dybdahl]] som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på [[Underoffiser\|underoffiserskolen]] i Trondheim 1890-1892, og ble [[sersjant]]. Rett etter underoffisersskolen tok han et handelsskolekurs. I de neste årene livnærte han seg som blant annet som butikkbetjent i [[Hommelvika]], handelsreisende i symaskiner for P.L.Wik i Trondheim og kontorbetjent hos fiskegrossist og væreier Tobias U. Borthen, også i Trondheim.

	I 1893 var Johan Bojer på forretningsreise i [[Lofoten]], der han fikk anledning til å delta i lofotfisket sammen med sambygdinger fra Rissa. Det var en erfaring han skulle komme til å trekke veksler på som forfatter.		I 1893 var Johan Bojer på forretningsreise i [[Lofoten]], der han fikk anledning til å delta i [[lofotfisket]] sammen med sambygdinger fra Rissa. Det var en erfaring han skulle komme til å trekke veksler på som forfatter.

	== Livet som forfatter ==		== Livet som forfatter ==
	Bojer fikk utgitt en samling fortellinger i 1893 (''Unge tanker''), under forfatternavnet Johan K. Hansson. Den egentlige debuten kom med enakteren ''En Moder'', oppført i 1894 og utgitt som bok i 1895. Samme år kom den første romanen, ''Helga''.		Bojer fikk utgitt en samling fortellinger i 1893 (''Unge tanker''), under forfatternavnet Johan K. Hansson. Den egentlige debuten kom med enakteren ''En Moder'', oppført i 1894 og utgitt som bok i 1895. Samme år kom den første romanen, ''Helga''.

	Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i [[Steinkjer]], og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. Erfaringene fra 1905, og innsikt fra utdannelsen til og tjenesten som underoffiser, gav bakgrunn for romanen ''Kongens karer'' (1938). Et deltema der er det sosiale og kulturelle motsetningsforholdet mellom [[underoffiser\|underoffiserer]] og [[offiser\|offiserer]].		Johan Bojer oppholdt seg i [[Paris]] 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i [[Roma]], en tid i [[Steinkjer]], og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. Erfaringene fra 1905, og innsikt fra utdannelsen til og tjenesten som underoffiser, gav bakgrunn for romanen ''Kongens karer'' (1938). Et deltema der er det sosiale og kulturelle motsetningsforholdet mellom [[underoffiser\|underoffiserer]] og [[offiser\|offiserer]].

	Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]], der de leide villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|villaen Fredevik]] av [[Johan Castberg]]. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]].		Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i [[Berlin]]. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]], der de leide villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|villaen Fredevik]] av [[Johan Castberg]]. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] i daværende [[Aker herred]].

	I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på [[Ravnsborg (gård i Asker)\|Ravnsborg]] gård på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]]. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis [[Asker Museum]], i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. Her skrev han ''Den siste viking'', ''Den store hunger'' og ''Folk ved sjøen''. Hans datter [[Thora Lange Bojer (1902–1999)\|Thora Lange Bojer]] og hennes mann [[Dyre Vaa]] tok over ''Plassen'', som fortsatt er i familiens eie.		I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på [[Ravnsborg (gård i Asker)\|Ravnsborg]] gård på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]]. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis [[Asker Museum]], i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. Her skrev han ''Den siste viking'', ''Den store hunger'' og ''Folk ved sjøen''. Hans datter [[Thora Lange Bojer (1902–1999)\|Thora Lange Bojer]] og hennes mann [[Dyre Vaa]] tok over ''Plassen'', som fortsatt er i familiens eie.
Linje 39:		Linje 39:
	Bojers suksess med sine mange bokutgivelser, som kom i store opplag, og som ble oversatt til de fleste europeiske språk, gjorde at han etter hvert opparbeidet seg en betydelig formue. Han delte generøst ut av disse pengene til formål som han fant støtteverdige. Finansieringen av Rein kirke var det største enkeltbidraget, og sikkert det viktigste for ham personlig. I forbindelse med 900-årsfeiringen av slaget på Stiklestad ble det i 1930 arrangert en stor jubileumsutstilling i Trondheim. Til denne tok Bojer initiativ til å anskaffe en [[staværingsbåt]] som ble døpt «Den siste viking». Bojer betalte 1/3 av summen som dette kostet.		Bojers suksess med sine mange bokutgivelser, som kom i store opplag, og som ble oversatt til de fleste europeiske språk, gjorde at han etter hvert opparbeidet seg en betydelig formue. Han delte generøst ut av disse pengene til formål som han fant støtteverdige. Finansieringen av Rein kirke var det største enkeltbidraget, og sikkert det viktigste for ham personlig. I forbindelse med 900-årsfeiringen av slaget på Stiklestad ble det i 1930 arrangert en stor jubileumsutstilling i Trondheim. Til denne tok Bojer initiativ til å anskaffe en [[staværingsbåt]] som ble døpt «Den siste viking». Bojer betalte 1/3 av summen som dette kostet.

	Et annet eksempel på viljen til velgjørenhet var at han sa seg villig til å bekoste videre utdannelse for den begavede framhaldsskoleeleven og seinere berømte lyriker [[Tor Jonsson]]. Det skjedde på initiativ av Bojers datter [[Randi Bojer Godal\|Randi]], som på 1930-tallet var Jonssons lærer på [[Lom og Skjåk framhaldsskule]]. Det reduserer ikke Bojers sjenerøsitet at husmannsgutten Tor Jonsson var for stolt til å ta i mot støtten.		Et annet eksempel på viljen til velgjørenhet var at han sa seg villig til å bekoste videre utdannelse for den begavede [[Fortsettelsesskole\|framhaldsskoleeleven]] og seinere berømte lyriker [[Tor Jonsson]]. Det skjedde på initiativ av Bojers datter [[Randi Bojer Godal\|Randi]], som på 1930-tallet var Jonssons lærer på [[Lom og Skjåk framhaldsskule]]. Det reduserer ikke Bojers sjenerøsitet at husmannsgutten Tor Jonsson var for stolt til å ta i mot støtten.

	Johan Bojer var skeptisk til sider ved partipolitikken, og han kan ikke sies å ha vært noen utpreget organisasjonsmann. Men han var i flere vendinger formann i [[Den norske forfatterforening]] (1918, 1932 og 1934), og han var i en periode formann i [[Den norske P.E.N.-klubben]].		Johan Bojer var skeptisk til sider ved partipolitikken, og han kan ikke sies å ha vært noen utpreget organisasjonsmann. Men han var i flere vendinger formann i [[Den norske forfatterforening]] (1918, 1932 og 1934), og han var i en periode formann i [[Den norske P.E.N.-klubben]].
Linje 48:		Linje 48:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Johan Bojer gravminne.jpg\|Johan Bojer er gravlagt på [[Asker kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Johan Bojer gravminne.jpg\|Johan Bojer er gravlagt på [[Asker kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	I sin artikkel om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon skriver Hans H. Skei blant annet om hans forfatterskap:		I sin artikkel om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon skriver Hans H. Skei blant annet om hans forfatterskap: