Johan C.W. Juuhl - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Fjell kommune» til «[[Kategori:Øygarden kommune [[Kategori:Fjell (tidligere kommune)»

2020-01-03T10:02:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Fjell kommune» til «Kategori:Øygarden kommune [[Kategori:Fjell (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 10:02
Linje 134:		Linje 134:

	{{DEFAULTSORT:Juuhl, Johan C.W.}}		{{DEFAULTSORT:Juuhl, Johan C.W.}}
	[[Kategori:Fjell kommune]]		[[Kategori:Øygarden kommune]]
			[[Kategori:Fjell (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Vidariv: hbr

2018-02-17T20:43:21Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2018 kl. 20:43
Linje 129:		Linje 129:
	*Welle-Strand, Edvard : Det grå rikes dikter. I [[Urd (ukeblad)\|Urd]]. Nr. 22, 47. årgang. 19. mai 1943.		*Welle-Strand, Edvard : Det grå rikes dikter. I [[Urd (ukeblad)\|Urd]]. Nr. 22, 47. årgang. 19. mai 1943.
	*Ågotnes, Jakob E.: Brattholmen. Med rett til å bryggja øl og skjenkja vin og brennevin. I Havstrilen. Kulturhistorisk årbok for Sund, Fjell og Øygarden. 2003.		*Ågotnes, Jakob E.: Brattholmen. Med rett til å bryggja øl og skjenkja vin og brennevin. I Havstrilen. Kulturhistorisk årbok for Sund, Fjell og Øygarden. 2003.

			== Bakgrunnsstoff ==
			*{{hbr1-1\|pf01036708061318\|Johan C.W. Juuhl}}

	{{DEFAULTSORT:Juuhl, Johan C.W.}}		{{DEFAULTSORT:Juuhl, Johan C.W.}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:37:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:37
Linje 138:		Linje 138:
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{nn}}

Vidariv: /* Litteratur om Johan C. W. Juuhl */

2015-03-10T16:49:43Z

Litteratur om Johan C. W. Juuhl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2015 kl. 16:49
Linje 127:		Linje 127:
	*Gjessing, Elizabeth : Handlende havstriler. En studie av handelskreditten i Fjell sogn mellom 1800 og 1865. Hovedfagsoppgave i historie. Universitetet i Bergen. Høsten 2001.		*Gjessing, Elizabeth : Handlende havstriler. En studie av handelskreditten i Fjell sogn mellom 1800 og 1865. Hovedfagsoppgave i historie. Universitetet i Bergen. Høsten 2001.
	*Johan C. W. Juuhl død. Minneord i Morgenavisen. 1947.		*Johan C. W. Juuhl død. Minneord i Morgenavisen. 1947.
	*Welle-Strand, Edvard : Det grå rikes dikter. I Urd. Nr. 22, 47. årgang. 19. mai 1943.		*Welle-Strand, Edvard : Det grå rikes dikter. I [[Urd (ukeblad)\|Urd]]. Nr. 22, 47. årgang. 19. mai 1943.
	*Ågotnes, Jakob E.: Brattholmen. Med rett til å bryggja øl og skjenkja vin og brennevin. I Havstrilen. Kulturhistorisk årbok for Sund, Fjell og Øygarden. 2003.		*Ågotnes, Jakob E.: Brattholmen. Med rett til å bryggja øl og skjenkja vin og brennevin. I Havstrilen. Kulturhistorisk årbok for Sund, Fjell og Øygarden. 2003.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T10:20:23Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 10:20
Linje 132:		Linje 132:
	{{DEFAULTSORT:Juuhl, Johan C.W.}}		{{DEFAULTSORT:Juuhl, Johan C.W.}}
	[[Kategori:Fjell kommune]]		[[Kategori:Fjell kommune]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Bergen kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1866]]		[[Kategori:Fødsler i 1866]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
	{{f1}}		{{f1}}

Kallrustad: kategorikorr.

2012-02-29T09:01:01Z

kategorikorr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 09:01
Linje 130:		Linje 130:
	*Ågotnes, Jakob E.: Brattholmen. Med rett til å bryggja øl og skjenkja vin og brennevin. I Havstrilen. Kulturhistorisk årbok for Sund, Fjell og Øygarden. 2003.		*Ågotnes, Jakob E.: Brattholmen. Med rett til å bryggja øl og skjenkja vin og brennevin. I Havstrilen. Kulturhistorisk årbok for Sund, Fjell og Øygarden. 2003.

	{{DEFAULTSORT:Juuhl, Johan C. W.}}		{{DEFAULTSORT:Juuhl, Johan C.W.}}
	~~[[Kategori:Personer fra Hordaland]]~~
	[[Kategori:Fjell kommune]]		[[Kategori:Fjell kommune]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1866]]		[[Kategori:Fødsler i 1866]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne på 1. des. 2011 kl. 12:11

2011-12-01T12:11:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2011 kl. 12:11
Linje 133:		Linje 133:
	[[Kategori:Personer fra Hordaland]]		[[Kategori:Personer fra Hordaland]]
	[[Kategori:Fjell kommune]]		[[Kategori:Fjell kommune]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1866]]		[[Kategori:Fødsler i 1866]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne på 1. des. 2011 kl. 12:10

2011-12-01T12:10:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2011 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Johan Christian Walhammer Juuhl''' (født på [[Brattholmen (Litlesotra)\|Brattholmen]] i [[Fjell kommune]] 27. mai [[1866]], død i [[Bergen]] 15. juli [[1947]]). Som vaksen budde han i Bergen, og arbeidde som journalist og forfattar. I dag er han i stor grad gløymt, men for dei som er interesserte i historia til den ytste delen av strilelandet og folket der, er bøkene hans vel verdt å henta fram att.		<onlyinclude>'''[[Johan C.W. Juuhl\|Johan Christian Walhammer Juuhl]]''' (født på [[Brattholmen (Litlesotra)\|Brattholmen]] i [[Fjell kommune]] 27. mai [[1866]], død i [[Bergen]] 15. juli [[1947]]). Som vaksen budde han i Bergen, og arbeidde som journalist og forfattar. I dag er han i stor grad gløymt, men for dei som er interesserte i historia til den ytste delen av strilelandet og folket der, er bøkene hans vel verdt å henta fram att. </onlyinclude>

	I minneordet over Johan Juuhl skreiv Morgenavisen:		I minneordet over Johan Juuhl skreiv Morgenavisen:

	"Det grå riket" kalte han "strilelandet", men det ble ikke grått i hans gjengivelse, det ble fargerikt og levende, og bok etter bok skrev han om menneskene og landet ute ved kysten - bøker som var sterkt preget av det grundige kjenskapet forfatteren hadde til emnet og av hans kjærlighet til det værhårde øylandet og til dem som bodde der. Sikkert har hans forfatterskap i stor utstrekning bidratt til å gjøre øygarden kjent, og hans i beste forstand folkelige bøker er blitt spredt over hele landet.		{{sitat\|"Det grå riket" kalte han "strilelandet", men det ble ikke grått i hans gjengivelse, det ble fargerikt og levende, og bok etter bok skrev han om menneskene og landet ute ved kysten - bøker som var sterkt preget av det grundige kjenskapet forfatteren hadde til emnet og av hans kjærlighet til det værhårde øylandet og til dem som bodde der. Sikkert har hans forfatterskap i stor utstrekning bidratt til å gjøre øygarden kjent, og hans i beste forstand folkelige bøker er blitt spredt over hele landet.}}

	Slekta til Johan C. W. Juuhl var knytt til Knarrvika og Brattholmen på austsida av [[Litlesotra]] i Fjell kommune. Oldefaren Anders Magnussen (1775-1846) kjøpte Knarrvika i 1838 og starta opp kornmølla der. Tre generasjonar av familien Magnussen dreiv denne industriverksemda fram til tidleg på 1900-talet.		<onlyinclude>Slekta til Johan C. W. Juuhl var knytt til Knarrvika og Brattholmen på austsida av [[Litlesotra]] i Fjell kommune. Oldefaren Anders Magnussen (1775-1846) kjøpte Knarrvika i 1838 og starta opp kornmølla der. Tre generasjonar av familien Magnussen dreiv denne industriverksemda fram til tidleg på 1900-talet. </onlyinclude>

	Dottera til Anders Magnussen, Engel Karine (1813-1892) vart gift med Johan Vilhelm Juuhl (1794-1868), som kjøpte Brattholmen i 1844. Her slo familien Juuhl seg til som gjestgjevarar og handelsfolk.		Dottera til Anders Magnussen, Engel Karine (1813-1892) vart gift med Johan Vilhelm Juuhl (1794-1868), som kjøpte Brattholmen i 1844. Her slo familien Juuhl seg til som gjestgjevarar og handelsfolk.
Linje 11:		Linje 11:
	Engel Karine og Johan Vilhelm fekk sonen Hans Johan Wilhelm Juuhl (1839-1888). Han var ein dominerande figur i Fjell frå han overtok som gjestgjevar og handelsmann i Brattholmen i 1862. Han var aktiv i samfunnslivet, og hadde mellom anna vervet som ordførar i kommunen frå 1868 til 1887. Han gifta seg med Johanna (Hanna) Berntine Bjelland (1841-1932) og dei fekk fire søner: Johan C. W. (1866), Harald (1872), Hjalmar (1877) og Rikhard (1885). Ved folketeljinga i 1875 er familien registrert som busette i Brattholmen. Mor til Hans Johan Wilhelm og tre tenarar er også nemnde i hushaldet.		Engel Karine og Johan Vilhelm fekk sonen Hans Johan Wilhelm Juuhl (1839-1888). Han var ein dominerande figur i Fjell frå han overtok som gjestgjevar og handelsmann i Brattholmen i 1862. Han var aktiv i samfunnslivet, og hadde mellom anna vervet som ordførar i kommunen frå 1868 til 1887. Han gifta seg med Johanna (Hanna) Berntine Bjelland (1841-1932) og dei fekk fire søner: Johan C. W. (1866), Harald (1872), Hjalmar (1877) og Rikhard (1885). Ved folketeljinga i 1875 er familien registrert som busette i Brattholmen. Mor til Hans Johan Wilhelm og tre tenarar er også nemnde i hushaldet.

	Sjølv om Johan C. W. Juuhl voks opp på strilelandet, tilhøyrde ikkje familien strilekulturen. Familien hadde derimot sterke band til Bergen og bykulturen. Likevel vart han godt kjent med strilane og veremåten deira. Særleg i butikklokalet til faren i Brattholmen, må den unge Johan ha hatt godt høve til å oppleva strilane og den folkelege kulturen på øyane vest for Bergen.		Sjølv om Johan C.W. Juuhl voks opp på strilelandet, tilhøyrde ikkje familien strilekulturen. Familien hadde derimot sterke band til Bergen og bykulturen. Likevel vart han godt kjent med strilane og veremåten deira. Særleg i butikklokalet til faren i Brattholmen, må den unge Johan ha hatt godt høve til å oppleva strilane og den folkelege kulturen på øyane vest for Bergen.

	I og med at Johan var eldste son i familien, hadde nok familien tenkt at han skulle overta handels- og gjestgjevarstaden i Brattholmen. Då faren døydde i 1888, var Johan 22 år gammal. Firmaet vart drive vidare under det gamle namnet, H. J. W. Juuhl. Johan tok over styringa av forretninga, truleg saman med mora. I februar 1890 brann den gamle hovudbygningen i Brattholmen, men Juuhlfamilien bygde eit nytt, i sveitserstil, som stod ferdig året etter.		I og med at Johan var eldste son i familien, hadde nok familien tenkt at han skulle overta handels- og gjestgjevarstaden i Brattholmen. Då faren døydde i 1888, var Johan 22 år gammal. Firmaet vart drive vidare under det gamle namnet, H. J. W. Juuhl. Johan tok over styringa av forretninga, truleg saman med mora. I februar 1890 brann den gamle hovudbygningen i Brattholmen, men Juuhlfamilien bygde eit nytt, i sveitserstil, som stod ferdig året etter.
Linje 136:		Linje 136:
	[[Kategori:Fødsler i 1866]]		[[Kategori:Fødsler i 1866]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
			{{f1}}

Olve Utne: Johan C. W. Juuhl flytta til Johan C.W. Juuhl

2011-12-01T12:08:35Z

Johan C. W. Juuhl flytta til Johan C.W. Juuhl

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. des. 2011 kl. 12:08
(Ingen forskjell)

Halvor Skurtveit: /* Bibliografi */

2010-04-08T13:38:03Z

Bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2010 kl. 13:38
Linje 71:		Linje 71:

	'''Det store uveiret.''' H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Kristiania 1918.		'''Det store uveiret.''' H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Kristiania 1918.
	Omsett til nederlandsk: '''De Kracht van den storm''' Naar het noorsch bewerkt door M. J. Molanus-Stamperius. N.V. Uitgeversmaatschappij E. J. Bosch JBZN. Amsterdam (uvisst år).
			Omsett til nederlandsk: '''De Kracht van den storm.''' Naar het noorsch bewerkt door M. J. Molanus-Stamperius. N.V. Uitgeversmaatschappij E. J. Bosch JBZN. Amsterdam (uvisst år).

	Garatun-Tjeldstø skriv: "I 1918 kom "Det store uveiret", om småguten Per som av oldefaren får lagt på seg den tunge oppgåva å berga hemegrendi, som ligg i ein våg ut mot sjølve havet. Han skal byggja molo, for ein dag vil det store uveret koma. Per veks til og går i gang med arbeidet, grannane lever utan ank og otte, dei motarbeider han og gjer narr av han. Men ein dag kjem uveret - over ei grend og eit folk som den eine rettferdige ikkje kan berga. - Det er ei nokså romantisk historie, om ein helt og mange vrangvillige og sneversynte menneske. Som tendens-roman kunne fortelnaden vera lagd til kva bygd som helst på norskekysten."		Garatun-Tjeldstø skriv: "I 1918 kom "Det store uveiret", om småguten Per som av oldefaren får lagt på seg den tunge oppgåva å berga hemegrendi, som ligg i ein våg ut mot sjølve havet. Han skal byggja molo, for ein dag vil det store uveret koma. Per veks til og går i gang med arbeidet, grannane lever utan ank og otte, dei motarbeider han og gjer narr av han. Men ein dag kjem uveret - over ei grend og eit folk som den eine rettferdige ikkje kan berga. - Det er ei nokså romantisk historie, om ein helt og mange vrangvillige og sneversynte menneske. Som tendens-roman kunne fortelnaden vera lagd til kva bygd som helst på norskekysten."