Johan Caspar de Cicignon - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:31:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:31
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Dødsfall i 1696]]		[[Kategori:Dødsfall i 1696]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF på 5. sep. 2021 kl. 07:36

2021-09-05T07:36:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 07:36
Linje 16:		Linje 16:
	Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i [[Bergenhusiske regiment\|Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.		Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i [[Bergenhusiske regiment\|Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.

	Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].		Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i [[Mecklenburg]] hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].

	== Fortifikasjoner ==		== Fortifikasjoner ==

PaulVIF på 17. feb. 2020 kl. 08:07

2020-02-17T08:07:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}
	'''[[Johan Caspar de Cicignon\|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger.		'''[[Johan Caspar de Cicignon\|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. </onlyinclude>

	Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)\|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant i Fredrikstad festning]].		<onlyinclude>Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)\|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant i Fredrikstad festning]]. </onlyinclude>

	Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)\|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude>		<onlyinclude>Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)\|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude>

			<onlyinclude>I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 25:		Linje 27:

	Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.		Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.

	~~I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn.~~

	== Katolikk ==		== Katolikk ==

PaulVIF: /* Trondheim */

2020-02-17T08:04:42Z

Trondheim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 08:04
Linje 21:		Linje 21:
	I Fredrikstad tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. I Fredrikstad er [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort\|Cicignon-skansen]], portene i bymuren og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn. I regionen er de såkalte [[Donjon\|donjonfestningene]], [[Basmo festning\|Basmo]] og [[Akerøy fort\|Akerøy]] er trolig tegnet og bygget av Cicignon, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor\|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad.		I Fredrikstad tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. I Fredrikstad er [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort\|Cicignon-skansen]], portene i bymuren og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn. I regionen er de såkalte [[Donjon\|donjonfestningene]], [[Basmo festning\|Basmo]] og [[Akerøy fort\|Akerøy]] er trolig tegnet og bygget av Cicignon, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor\|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad.

	== Trondheim ==		== Byplan Trondheim ==
	Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. Som en del av dette arbeidet ble [[Kristiansten festning]] bygget etter hans planer. 28. august 1681, bare fire måneder etter brannen, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, og denne ble godkjent av kongen 10. september samme år.		Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. Som en del av dette arbeidet ble [[Kristiansten festning]] bygget etter hans planer. 28. august 1681, bare fire måneder etter brannen, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, og denne ble godkjent av kongen 10. september samme år.

PaulVIF: /* Militær karriere */

2020-02-14T21:21:04Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 21:21
Linje 12:		Linje 12:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i [[Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.		Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i [[Bergenhusiske regiment\|Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.

	Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].		Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].

PaulVIF: /* Militær karriere */

2020-02-14T21:20:28Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 21:20
Linje 12:		Linje 12:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i ~~det~~ [[Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.		Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i [[Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.

	Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].		Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].

PaulVIF på 14. feb. 2020 kl. 21:03

2020-02-14T21:03:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 21:03
Linje 11:		Linje 11:
	Cicignon ble gift i 1662 med Anne Sophie von Hagedorn (13. mars 1636–september 1690)) og de fikk sønnen [[Frederik Christoph de Cicignon]] i 1667, og var dermed farfar til [[Ulrik Frederik de Cicignon]].		Cicignon ble gift i 1662 med Anne Sophie von Hagedorn (13. mars 1636–september 1690)) og de fikk sønnen [[Frederik Christoph de Cicignon]] i 1667, og var dermed farfar til [[Ulrik Frederik de Cicignon]].

	==~~Cicignons militære~~ karriere==		== Militær karriere ==
	Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i det [[Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.		Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i det [[Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665\|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.

Linje 28:		Linje 28:
	I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn.		I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn.

	==~~Johan Caspar de Cicignon som katolikk~~==		== Katolikk ==
	Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad.		Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad.

PaulVIF: /* Trondheim */

2020-02-14T18:17:08Z

Trondheim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 18:17
Linje 22:		Linje 22:

	== Trondheim ==		== Trondheim ==
	Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. Som en del av dette arbeidet ble [[Kristiansten festning]] bygget etter hans planer.		Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. Som en del av dette arbeidet ble [[Kristiansten festning]] bygget etter hans planer. 28. august 1681, bare fire måneder etter brannen, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, og denne ble godkjent av kongen 10. september samme år.

	Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.		Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.

PaulVIF: /* Trondheim */

2020-02-14T18:12:20Z

Trondheim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 18:12
Linje 22:		Linje 22:

	== Trondheim ==		== Trondheim ==
	Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. [[Kristiansten festning]] er bygget etter hans planer. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.		Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. Som en del av dette arbeidet ble [[Kristiansten festning]] bygget etter hans planer.

			Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.

	I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn.		I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn.

PaulVIF på 14. feb. 2020 kl. 17:59

2020-02-14T17:59:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 17:59
Linje 4:		Linje 4:
	Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)\|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant i Fredrikstad festning]].		Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)\|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant i Fredrikstad festning]].

	Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)\|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691. </onlyinclude>		Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)\|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 16:		Linje 16:
	Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].		Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]].

	==~~Cicignon bygger av fortifikasjoner og som byplanlegger~~==		== Fortifikasjoner ==
	I 1677 kom Cicignon til Fredrikstad etter eget ønske og ble utnevnt til ''guvernør'', en overkommandant som hadde overoppsynet med alle festningsverkene i Norge. Først året etter ble han generalmajor og da hadde han blitt forbigått flere ganger av yngre kolleger. Dette kan ha skyldes nederlaget i slaget ved Lund. Selv om Cicignon stod utenfor [[fortifikasjonsetaten]] ble likevel overinspektør og «overingeniør» for festningsverkene.		I 1677 kom Cicignon til Fredrikstad etter eget ønske og ble utnevnt til ''guvernør'', en overkommandant som hadde overoppsynet med alle festningsverkene i Norge. Først året etter ble han generalmajor og da hadde han blitt forbigått flere ganger av yngre kolleger. Dette kan ha skyldes nederlaget i slaget ved Lund. Selv om Cicignon stod utenfor [[fortifikasjonsetaten]] ble likevel overinspektør og «overingeniør» for festningsverkene.

	I Fredrikstad tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. I Fredrikstad er [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort\|Cicignon-skansen]], portene i bymuren og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn. I regionen er de såkalte [[Donjon\|donjonfestningene]], [[Basmo festning\|Basmo]] og [[Akerøy fort\|Akerøy]] er trolig tegnet og bygget av Cicignon, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor\|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad.		I Fredrikstad tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. I Fredrikstad er [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort\|Cicignon-skansen]], portene i bymuren og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn. I regionen er de såkalte [[Donjon\|donjonfestningene]], [[Basmo festning\|Basmo]] og [[Akerøy fort\|Akerøy]] er trolig tegnet og bygget av Cicignon, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor\|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad.

			== Trondheim ==
	Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. [[Kristiansten festning]] er bygget etter hans planer. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.		Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. [[Kristiansten festning]] er bygget etter hans planer. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}
	'''[[Johan Caspar de Cicignon\|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger.		'''[[Johan Caspar de Cicignon\|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. </onlyinclude>

	Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)\|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant i Fredrikstad festning]].		<onlyinclude>Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)\|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant i Fredrikstad festning]]. </onlyinclude>

	Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)\|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude>		<onlyinclude>Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)\|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude>

			<onlyinclude>I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 25:		Linje 27:

	Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.		Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken\|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen\|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit\|veiter]]''.

	~~I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)\|Cicignon]] i [[Fredrikstad\|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn.~~

	== Katolikk ==		== Katolikk ==