Johan Castberg - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Skreiv for Oplandenes Avis

2020-08-24T08:20:55Z

Skreiv for Oplandenes Avis

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 08:20
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	<onlyinclude>Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]] (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]], lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]] og ordfører i Gjøvik [[Leif Castberg]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]] (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]], lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]] og ordfører i Gjøvik [[Leif Castberg]].</onlyinclude>

	Johan Castberg giftet seg i 1892 med [[Karen Kathrine Anker]] (1867–1932), datter av folkehøyskolebestyrer og postmester [[Herman Anker]] (1839–96) og [[Marie Elisabeth Anker\|Marie Elisabeth (“Mix”) Anker]], født Bojsen (1843–92). Karen Anker var søster av [[Ida Anker]] som var gift med Johan Castbergs bror Torgrim.		Johan Castberg giftet seg i 1892 med [[Karen Kathrine Anker]] (1867–1932), datter av folkehøyskolebestyrer og postmester [[Herman Anker]] (1839–96) og [[Marie Elisabeth Anker\|Marie Elisabeth (“Mix”) Anker]], født Bojsen (1843–92). Karen Anker var søster av [[Ida Anker]] som var gift med Johan Castbergs bror Torgrim. Karen og Johan Castberg var foreldrene til jusprofessor [[Frede Castberg]] (1893-1977).

	== Jusstudier ==		== Jusstudier ==
	Johan Castberg gikk ~~latinskolen~~ i Skien tok examen artium i 1880. Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par år bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]s ''Albertine''.		Johan Castberg gikk [[latinskole]]n i Skien og tok [[examen artium]] i 1880. Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par år bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]s ''Albertine''.

	I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg (1856-1935)\|Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere. ~~Karen og Johan Castberg var foreldre til jusprofessor~~ [[~~Frede Castberg~~]] ~~(1893-1977)~~.		I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg (1856-1935)\|Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere.

			I 1880-åra skreiv han også for ''[[Oplandenes Avis]]'', som ble utgitt av venstremannen [[Olaus Arvesen]]. Han hadde i 1862 grunnlagt Sagatun folkehøgskole sammen med Castbergs svigerfar.

	== Gjøvik og Toten ==		== Gjøvik og Toten ==
Linje 30:		Linje 32:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*[https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/nynorske-aviser-blad-og-tidsskrift/oplandenes-avis//30/86396/ Allkunne: «Oplandenes Avis».]
	*Bjørnson, Øyvind: «'Hvad vil mit kald blive?' Den unge Johan Castberg», i G. A. Ersland, E. Hovland og S. Dyrvik (red.): ''Festskrift til Historisk institutts 40-års jubileum 1997'', Bergen 1997.		*Bjørnson, Øyvind: «'Hvad vil mit kald blive?' Den unge Johan Castberg», i G. A. Ersland, E. Hovland og S. Dyrvik (red.): ''Festskrift til Historisk institutts 40-års jubileum 1997'', Bergen 1997.
	*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Castberg/utdypning Bjørnson, Øyvind: «Johan Castberg», i ''Norsk biografisk leksikon II'']		*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Castberg/utdypning Bjørnson, Øyvind: «Johan Castberg», i ''Norsk biografisk leksikon II'']

PaulVIF på 11. sep. 2019 kl. 07:14

2019-09-11T07:14:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 07:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|castberg.jpg\|Johan Castberg (1862-1926).\|[[Mjøsmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|castberg.jpg\|Johan Castberg (1862-1926).\|[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Johan Castberg]]''' (født [[21. september]] [[1862]] i [[Brevik]], død [[24. desember]] [[1926]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte [[castbergske barnelover]], som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet [[Arbeiderdemokratene]]s ubestridte leder.</onlyinclude>		'''[[Johan Castberg]]''' (født [[21. september]] [[1862]] i [[Brevik]], død [[24. desember]] [[1926]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte [[castbergske barnelover]], som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet [[Arbeiderdemokratene]]s ubestridte leder.</onlyinclude>

Linje 19:		Linje 19:
	== Død og gravlagt i Oslo ==		== Død og gravlagt i Oslo ==

	{{thumb ~~høyre~~\|Johan Castberg gravminne.jpg\|Johan Castbergs gravminne ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Her ligger også kona Karen, sønnen Frede, svigerdatteren Ella og barnebarnet Sissel.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Johan Castberg gravminne.jpg\|Johan Castbergs gravminne ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Her ligger også kona Karen, sønnen Frede, svigerdatteren Ella og barnebarnet Sissel.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og julaften 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]], som ifølge [[Dagbladet]] var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen [[Frede Castberg]] (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer.		Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og julaften 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]], som ifølge [[Dagbladet]] var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen [[Frede Castberg]] (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer.

Linje 55:		Linje 55:
	{{DEFAULTSORT:CASTBERG, JOHAN}}		{{DEFAULTSORT:CASTBERG, JOHAN}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Porsgrunn kommune]]~~
	~~[[Kategori:Skien kommune]]~~
	~~[[Kategori:Østre Toten kommune]]~~
	~~[[Kategori:Gjøvik kommune]]~~
	[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]		[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
Linje 64:		Linje 60:
	[[Kategori:Sorenskrivere]]		[[Kategori:Sorenskrivere]]
	[[Kategori:Advokater]]		[[Kategori:Advokater]]
			[[Kategori:Dommere]]
			[[Kategori:Høyesterett]]
			[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
			[[Kategori:Skien kommune]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1862]]		[[Kategori:Fødsler i 1862]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1926]]		[[Kategori:Dødsfall i 1926]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

PaulVIF: /* Gjøvik og Toten */

2019-05-27T10:08:05Z

Gjøvik og Toten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 10:08
Linje 15:		Linje 15:

	{{thumb\|Castbergfamilien Gjøvik.jpg\|Castberg-familien, Johan foran til høgre. Bildet er muligens tatt på trappa til villaen Fredevik.\|Mjøsmuseet/Digitalt museum}}		{{thumb\|Castbergfamilien Gjøvik.jpg\|Castberg-familien, Johan foran til høgre. Bildet er muligens tatt på trappa til villaen Fredevik.\|Mjøsmuseet/Digitalt museum}}
	Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. I tida på Gjøvik bodde Castberg først på garden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]], som tilhørte [[Holmen Brænderi]]. Castberg var rundt 1890 brenneriets juridiske rådgiver. Fra ca. 1895 til 1898 leide familien husrom i den nyoppførte [[Nationalgården (Gjøvik)\|Nationalgården]] i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]]. Rundt 1898 fikk de imidlertid bygd den staselige villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]], rett sør for bygrensa. Castberg dreiv sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også ble Arbeiderdemokrat-politiker, tok da over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett\|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra Fredevik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene. Han var justisminister i [[Gunnar Knudsens første regjering]] (1908-1910), og først handelsminster, og deretter sosialminister i [[Gunnar Knudsens andre ~~rfegjering~~ i årene 1913-1914.		Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. I tida på Gjøvik bodde Castberg først på garden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]], som tilhørte [[Holmen Brænderi]]. Castberg var rundt 1890 brenneriets juridiske rådgiver. Fra ca. 1895 til 1898 leide familien husrom i den nyoppførte [[Nationalgården (Gjøvik)\|Nationalgården]] i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]]. Rundt 1898 fikk de imidlertid bygd den staselige villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]], rett sør for bygrensa. Castberg dreiv sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også ble Arbeiderdemokrat-politiker, tok da over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett\|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra Fredevik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene. Han var justisminister i [[Gunnar Knudsens første regjering]] (1908-1910), og først handelsminster, og deretter sosialminister i [[Gunnar Knudsens andre regjering]] i årene 1913-1914.

	== Død og gravlagt i Oslo ==		== Død og gravlagt i Oslo ==

PaulVIF: /* Gjøvik og Toten */

2019-05-27T10:07:43Z

Gjøvik og Toten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 10:07
Linje 14:		Linje 14:
	== Gjøvik og Toten ==		== Gjøvik og Toten ==

	{{thumb ~~høyre~~\|Castbergfamilien Gjøvik.jpg\|Castberg-familien, Johan foran til høgre. Bildet er muligens tatt på trappa til villaen Fredevik.\|Mjøsmuseet/Digitalt museum}}		{{thumb\|Castbergfamilien Gjøvik.jpg\|Castberg-familien, Johan foran til høgre. Bildet er muligens tatt på trappa til villaen Fredevik.\|Mjøsmuseet/Digitalt museum}}
	Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. I tida på Gjøvik bodde Castberg først på garden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]], som tilhørte [[Holmen Brænderi]]. Castberg var rundt 1890 brenneriets juridiske rådgiver. Fra ca. 1895 til 1898 leide familien husrom i den nyoppførte [[Nationalgården (Gjøvik)\|Nationalgården]] i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]]. Rundt 1898 fikk de imidlertid bygd den staselige villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]], rett sør for bygrensa. Castberg dreiv sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også ble Arbeiderdemokrat-politiker, tok da over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett\|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra Fredevik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene. Han var justisminister i [[Gunnar Knudsens første regjering]] (1908-1910).		Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. I tida på Gjøvik bodde Castberg først på garden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]], som tilhørte [[Holmen Brænderi]]. Castberg var rundt 1890 brenneriets juridiske rådgiver. Fra ca. 1895 til 1898 leide familien husrom i den nyoppførte [[Nationalgården (Gjøvik)\|Nationalgården]] i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]]. Rundt 1898 fikk de imidlertid bygd den staselige villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]], rett sør for bygrensa. Castberg dreiv sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også ble Arbeiderdemokrat-politiker, tok da over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett\|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra Fredevik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene. Han var justisminister i [[Gunnar Knudsens første regjering]] (1908-1910), og først handelsminster, og deretter sosialminister i [[Gunnar Knudsens andre rfegjering i årene 1913-1914.

	== Død og gravlagt i Oslo ==		== Død og gravlagt i Oslo ==

Hans P. Hosar: Tilleggsoppl (familie)

2018-10-29T21:09:15Z

Tilleggsoppl (familie)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2018 kl. 21:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|castberg.jpg\|Johan Castberg (1862-1926).\|[[Mjøsmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|castberg.jpg\|Johan Castberg (1862-1926).\|[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Johan Castberg]]''' (født [[21. september]] [[1862]] i [[Brevik]], død [[24. desember]] [[1926]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte [[castbergske barnelover]], som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet [[Arbeiderdemokratene]]s ubestridte leder.		'''[[Johan Castberg]]''' (født [[21. september]] [[1862]] i [[Brevik]], død [[24. desember]] [[1926]] i [[Oslo]]) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte [[castbergske barnelover]], som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet [[Arbeiderdemokratene]]s ubestridte leder.</onlyinclude>

	Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og ''Hanna Magdalena Frisak Ebbesen'' (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. ~~Ved byens latinskole tok~~ Johan ~~artium~~ i ~~1880~~.</onlyinclude>		== Bakgrunn og familie ==
			<onlyinclude>Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]] (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]], lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]] og ordfører i Gjøvik [[Leif Castberg]].</onlyinclude>

			Johan Castberg giftet seg i 1892 med [[Karen Kathrine Anker]] (1867–1932), datter av folkehøyskolebestyrer og postmester [[Herman Anker]] (1839–96) og [[Marie Elisabeth Anker\|Marie Elisabeth (“Mix”) Anker]], født Bojsen (1843–92). Karen Anker var søster av [[Ida Anker]] som var gift med Johan Castbergs bror Torgrim.

	== Jusstudier ==		== Jusstudier ==
			Johan Castberg gikk latinskolen i Skien tok examen artium i 1880. Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par år bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]s ''Albertine''.
	Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par år bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]s ''Albertine''.

	I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg (1856-1935)\|Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere. Karen og Johan Castberg var foreldre til jusprofessor [[Frede Castberg]] (1893-1977).		I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg (1856-1935)\|Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere. Karen og Johan Castberg var foreldre til jusprofessor [[Frede Castberg]] (1893-1977).

Kallrustad: /* Videre lesing */

2018-09-03T11:17:51Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 11:17
Linje 45:		Linje 45:

	*Jenssen, Jens Olai: ''Et brennende hjerte - Johan Castberg: Sosialpolitisk pioner og velferdsstatens banebryter'', Kolofon Forlag 2017.		*Jenssen, Jens Olai: ''Et brennende hjerte - Johan Castberg: Sosialpolitisk pioner og velferdsstatens banebryter'', Kolofon Forlag 2017.
			Se også [[Bruker:MortenHV\|Morten Haave]]s anmeldelse av boka på [https://www.historieblogg.no/ Historieblogg].
	::Se også [[Bruker:MortenHV\|Morten Haave]]s anmeldelse av boka på [https://www.historieblogg.no/ Historieblogg].

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad: /* Videre lesing */

2018-09-03T11:15:12Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 11:15
Linje 45:		Linje 45:

	*Jenssen, Jens Olai: ''Et brennende hjerte - Johan Castberg: Sosialpolitisk pioner og velferdsstatens banebryter'', Kolofon Forlag 2017.		*Jenssen, Jens Olai: ''Et brennende hjerte - Johan Castberg: Sosialpolitisk pioner og velferdsstatens banebryter'', Kolofon Forlag 2017.

			::Se også [[Bruker:MortenHV\|Morten Haave]]s anmeldelse av boka på [https://www.historieblogg.no/ Historieblogg].

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad: ny biografi

2018-02-06T09:44:09Z

ny biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2018 kl. 09:44
Linje 41:		Linje 41:
	*Rinde, Harald: Bidrag i ''Våpendrager og veiviser : advokatenes historie i Norge'', (red.: Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde), Oslo 2008, s. 104.		*Rinde, Harald: Bidrag i ''Våpendrager og veiviser : advokatenes historie i Norge'', (red.: Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde), Oslo 2008, s. 104.
	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Castberg-feltet Wikipedia på bokmål: «Johan Castberg-feltet» (besøkt 6. juni 2013)]		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Castberg-feltet Wikipedia på bokmål: «Johan Castberg-feltet» (besøkt 6. juni 2013)]

			== Videre lesing ==

			*Jenssen, Jens Olai: ''Et brennende hjerte - Johan Castberg: Sosialpolitisk pioner og velferdsstatens banebryter'', Kolofon Forlag 2017.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF: /* Gjøvik og Toten */

2017-09-14T15:48:23Z

Gjøvik og Toten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2017 kl. 15:48
Linje 13:		Linje 13:

	{{thumb høyre\|Castbergfamilien Gjøvik.jpg\|Castberg-familien, Johan foran til høgre. Bildet er muligens tatt på trappa til villaen Fredevik.\|Mjøsmuseet/Digitalt museum}}		{{thumb høyre\|Castbergfamilien Gjøvik.jpg\|Castberg-familien, Johan foran til høgre. Bildet er muligens tatt på trappa til villaen Fredevik.\|Mjøsmuseet/Digitalt museum}}
	Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. I tida på Gjøvik bodde Castberg først på garden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]], som tilhørte [[Holmen Brænderi]]. Castberg var rundt 1890 brenneriets juridiske rådgiver. Fra ca. 1895 til 1898 leide familien husrom i den nyoppførte [[Nationalgården (Gjøvik)\|Nationalgården]] i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]]. Rundt 1898 fikk de imidlertid bygd den staselige villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]], rett sør for bygrensa. Castberg dreiv sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også ble Arbeiderdemokrat-politiker, tok da over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett\|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra Fredevik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene.		Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. I tida på Gjøvik bodde Castberg først på garden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]], som tilhørte [[Holmen Brænderi]]. Castberg var rundt 1890 brenneriets juridiske rådgiver. Fra ca. 1895 til 1898 leide familien husrom i den nyoppførte [[Nationalgården (Gjøvik)\|Nationalgården]] i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]]. Rundt 1898 fikk de imidlertid bygd den staselige villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]], rett sør for bygrensa. Castberg dreiv sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også ble Arbeiderdemokrat-politiker, tok da over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett\|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra Fredevik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene. Han var justisminister i [[Gunnar Knudsens første regjering]] (1908-1910).

	== Død og gravlagt i Oslo ==		== Død og gravlagt i Oslo ==

Stigrp: /* Jusstudier */ lenke, Frede Castberg

2016-04-22T23:14:45Z

Jusstudier: lenke, Frede Castberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2016 kl. 23:14
Linje 8:		Linje 8:
	Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par år bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]s ''Albertine''.		Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par år bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]s ''Albertine''.

	I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg (1856-1935)\|Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere		I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg (1856-1935)\|Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere. Karen og Johan Castberg var foreldre til jusprofessor [[Frede Castberg]] (1893-1977).

	== Gjøvik og Toten ==		== Gjøvik og Toten ==