Johan Christopher Ræder (1859–1943) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-05-10T11:45:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 11:45
Linje 31:		Linje 31:
	*''Kristiania adressebog''. Utg. A. Sabro. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081128_001}}. Ræder er her oppført i Josefines gate 7		*''Kristiania adressebog''. Utg. A. Sabro. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081128_001}}. Ræder er her oppført i Josefines gate 7
	*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381014_001}}. Ræder er her oppført i Gange Rolvs gate 2D.		*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381014_001}}. Ræder er her oppført i Gange Rolvs gate 2D.

	{{DEFAULTSORT:Ræder,Johan Christopher}}		{{DEFAULTSORT:Ræder,Johan Christopher}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 40:		Linje 41:
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Kilder */

2022-04-24T09:16:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2022 kl. 09:16
Linje 29:		Linje 29:
	*''«Johan Christopher Ræder». Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301053}}.		*''«Johan Christopher Ræder». Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301053}}.
	*''«Dødsfall». Nationen 1943.03.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19430303_26_52_1}}.		*''«Dødsfall». Nationen 1943.03.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19430303_26_52_1}}.
	''Kristiania adressebog''. Utg. A. Sabro. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081128_001}}. Ræder er her oppført i Josefines gate 7 ''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381014_001}}. Ræder er her oppført i Gange Rolvs gate 2D.		*''Kristiania adressebog''. Utg. A. Sabro. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081128_001}}. Ræder er her oppført i Josefines gate 7
			*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381014_001}}. Ræder er her oppført i Gange Rolvs gate 2D.
	{{DEFAULTSORT:Ræder,Johan Christopher}}		{{DEFAULTSORT:Ræder,Johan Christopher}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Stigrp: /* Kilder */

2022-04-24T09:16:17Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2022 kl. 09:16
Linje 29:		Linje 29:
	*''«Johan Christopher Ræder». Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301053}}.		*''«Johan Christopher Ræder». Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301053}}.
	*''«Dødsfall». Nationen 1943.03.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19430303_26_52_1}}.		*''«Dødsfall». Nationen 1943.03.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19430303_26_52_1}}.
			''Kristiania adressebog''. Utg. A. Sabro. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081128_001}}. Ræder er her oppført i Josefines gate 7 ''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381014_001}}. Ræder er her oppført i Gange Rolvs gate 2D.
	{{DEFAULTSORT:Ræder,Johan Christopher}}		{{DEFAULTSORT:Ræder,Johan Christopher}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2022-04-24T09:15:14Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2022 kl. 09:15
Linje 14:		Linje 14:
	Ræder ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1912 og ved sin avskjed i 1927 fikk han [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull.		Ræder ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1912 og ved sin avskjed i 1927 fikk han [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull.

	Ræder bodde i en årrekke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 7 i hovedstaden, en villa tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]] og oppført i 1866, tidligere eid av Krigsskolens overlærer [[Axel Sophus Guldberg]]. Mot slutten av livet bodde Ræder i [[Gange-Rolvs gate]] 2D, et rekkehus fra 1932, tegnet av arkitekt [[Nicolai Beer]].		Ræder bodde i en årrekke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 7 i hovedstaden, en villa tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]] og oppført i 1866, tidligere eid av Krigsskolens overlærer [[Axel Sophus Guldberg]]. Mot slutten av livet bodde Ræder i [[Gange-Rolvs gate (Oslo)\|Gange-Rolvs gate]] 2D, et rekkehus fra 1932 tegnet av arkitekt [[Nicolai Beer]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp på 24. apr. 2022 kl. 09:14

2022-04-24T09:14:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2022 kl. 09:14
Linje 14:		Linje 14:
	Ræder ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1912 og ved sin avskjed i 1927 fikk han [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull.		Ræder ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1912 og ved sin avskjed i 1927 fikk han [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull.

	Ræder bodde i en årrekke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 7 i hovedstaden, en villa tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]] og oppført i 1866, tidligere eid av Krigsskolens overlærer [[Axel Sophus Guldberg]]. Mot slutten av livet bodde Ræder i [[~~Ganger~~ Rolvs gate]] 2D, et rekkehus fra 1932, tegnet av arkitekt [[Nicolai Beer]].		Ræder bodde i en årrekke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 7 i hovedstaden, en villa tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]] og oppført i 1866, tidligere eid av Krigsskolens overlærer [[Axel Sophus Guldberg]]. Mot slutten av livet bodde Ræder i [[Gange-Rolvs gate]] 2D, et rekkehus fra 1932, tegnet av arkitekt [[Nicolai Beer]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2022-04-24T09:13:48Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2022 kl. 09:13
Linje 14:		Linje 14:
	Ræder ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1912 og ved sin avskjed i 1927 fikk han [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull.		Ræder ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1912 og ved sin avskjed i 1927 fikk han [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull.

	Ræder bodde i en årrekke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 7 i hovedstaden, en villa tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]] og oppført i 1866, tidligere eid av Krigsskolens overlærer [[Axel Sophus Guldberg]]. Mot slutten av livet bodde Ræder i [[~~Gange~~ Rolvs gate]] 2D, et rekkehus fra 1932, tegnet av arkitekt [[Nicolai Beer]].		Ræder bodde i en årrekke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 7 i hovedstaden, en villa tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]] og oppført i 1866, tidligere eid av Krigsskolens overlærer [[Axel Sophus Guldberg]]. Mot slutten av livet bodde Ræder i [[Ganger Rolvs gate]] 2D, et rekkehus fra 1932, tegnet av arkitekt [[Nicolai Beer]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */ bosteder

2022-04-24T09:13:07Z

Liv og virke: bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2022 kl. 09:13
Linje 13:		Linje 13:

	Ræder ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1912 og ved sin avskjed i 1927 fikk han [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull.		Ræder ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1912 og ved sin avskjed i 1927 fikk han [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull.

			Ræder bodde i en årrekke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 7 i hovedstaden, en villa tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]] og oppført i 1866, tidligere eid av Krigsskolens overlærer [[Axel Sophus Guldberg]]. Mot slutten av livet bodde Ræder i [[Gange Rolvs gate]] 2D, et rekkehus fra 1932, tegnet av arkitekt [[Nicolai Beer]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Familie */

2022-04-24T08:40:35Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2022 kl. 08:40
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Johan Christopher Ræder var sønn av stiftamtmann i Bergen, [[Nicolai Ditlev Ammon Ræder]] og Johanne Cathrine Scheel, og ble gift i 1892 med Borghild Halvorsen (1873-1948). Han var sønnesønn av ingeniøroffiser og stortingsrepresentant [[Johan Christopher Ræder (1782–1853)\|Johan Christopher Ræder]] (1782–1853), nevø av generalløytnant [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] (1814–1898) og generalmajor [[Hans Jacob Ræder]] (1831-1920). Han var bror av rektor og historiker [[Anton Henrik Ræder]] (1855–1941) og generalmajor [[Johan Georg Ræder (1857–1932)\|Johan Georg Ræder]] (1857–1932).		Johan Christopher Ræder var sønn av fogd, senere amtmann i Nordre Bergenhus og stiftamtmann i Bergen, [[Nicolai Ditlev Ammon Ræder]] og Johanne Cathrine Scheel, og ble gift i 1892 med Borghild Halvorsen (1873-1948). Han var sønnesønn av ingeniøroffiser og stortingsrepresentant [[Johan Christopher Ræder (1782–1853)\|Johan Christopher Ræder]] (1782–1853), nevø av generalløytnant [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] (1814–1898) og generalmajor [[Hans Jacob Ræder]] (1831-1920). Han var bror av rektor og historiker [[Anton Henrik Ræder]] (1855–1941) og generalmajor [[Johan Georg Ræder (1857–1932)\|Johan Georg Ræder]] (1857–1932).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Liv og virke */ faren var fogd i Hallingdal da hanbl efødt

2022-04-24T08:38:57Z

Liv og virke: faren var fogd i Hallingdal da hanbl efødt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2022 kl. 08:38
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Johan Christopher Ræder ble offiser fra [[Krigsskolen]] i 1880, tok Den militære høgskole i 1883 og generalstabseksamen i 1897. Han var infanterioffiser i Kristiansandske infanteribrigade og Bergenske infanteribrigade 1880-1883. Deretter var han aspirant i generalstaben 1884-1888. Han gikk så over til ingeniørvåpenet i 1889.		Johan Christopher Ræder var født i Hallingdal, der hans far var fogd mellom 1856 og 1870, før han ble amtmann i Nordre Bergenhus. Han ble offiser fra [[Krigsskolen]] i 1880, tok Den militære høgskole i 1883 og generalstabseksamen i 1897. Han var infanterioffiser i Kristiansandske infanteribrigade og Bergenske infanteribrigade 1880-1883. Deretter var han aspirant i generalstaben 1884-1888. Han gikk så over til ingeniørvåpenet i 1889.

	Ræder ble kaptein i ingeniørvåpenet i 1893 og var adjoint i Generalstaben 1893-1897. Han var sjef for Ingeniørvåpenets underoffiserskole 1900-1901, før han var bestyrer for besfestningsanleggene ved Kongsvinger 1901-1903 . Ræder ble major og distriktsingeniør i Nord-Norge i 1903, og oberstløytnant og sjef for Ingeniørkorpsets landvernbataljon i 1905.		Ræder ble kaptein i ingeniørvåpenet i 1893 og var adjoint i Generalstaben 1893-1897. Han var sjef for Ingeniørvåpenets underoffiserskole 1900-1901, før han var bestyrer for besfestningsanleggene ved Kongsvinger 1901-1903 . Ræder ble major og distriktsingeniør i Nord-Norge i 1903, og oberstløytnant og sjef for Ingeniørkorpsets landvernbataljon i 1905.

Stigrp: /* Familie */

2022-04-24T00:50:53Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2022 kl. 00:50
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Johan Christopher Ræder var sønn av stiftamtmann i Bergen, [[Nicolai Ditlev Ammon Ræder]] og Johanne Cathrine Scheel, og ble gift i 1892 med Borghild Halvorsen (1873-1948). Han var sønnesønn av ingeniøroffiser og stortingsrepresentant [[Johan Christopher Ræder (1782–1853)\|Johan Christopher Ræder]] (1782–1853), nevø av generalløytnant [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] (1814–1898) og generalmajor [[Hans Jacob Ræder]] (). Han var bror av rektor og historiker [[Anton Henrik Ræder]] (1855–1941) og generalmajor [[Johan Georg Ræder (1857–1932)\|Johan Georg Ræder]] (1857–1932).		Johan Christopher Ræder var sønn av stiftamtmann i Bergen, [[Nicolai Ditlev Ammon Ræder]] og Johanne Cathrine Scheel, og ble gift i 1892 med Borghild Halvorsen (1873-1948). Han var sønnesønn av ingeniøroffiser og stortingsrepresentant [[Johan Christopher Ræder (1782–1853)\|Johan Christopher Ræder]] (1782–1853), nevø av generalløytnant [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] (1814–1898) og generalmajor [[Hans Jacob Ræder]] (1831-1920). Han var bror av rektor og historiker [[Anton Henrik Ræder]] (1855–1941) og generalmajor [[Johan Georg Ræder (1857–1932)\|Johan Georg Ræder]] (1857–1932).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==