Johan Christopher Vogelius (1728–1799) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: bm

2020-11-05T10:55:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 10:55
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Fødsler i 1728]]		[[Kategori:Fødsler i 1728]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1799]]		[[Kategori:Dødsfall i 1799]]
			{{bm}}

Vidariv: /* Litteratur og kilder */

2020-05-19T20:21:50Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2020 kl. 20:21
Linje 45:		Linje 45:
	* {{Mamen 1968}}.		* {{Mamen 1968}}.
	* {{Asker 1941}}.		* {{Asker 1941}}.
			* {{hbr1-1\|pv00000003041382\|Johan Christopher Vogelius}}.

	{{DEFAULTSORT:Vogelius, Johan Christopher}}		{{DEFAULTSORT:Vogelius, Johan Christopher}}

Cnyborg på 12. jul. 2016 kl. 10:56

2016-07-12T10:56:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2016 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johan Christopher Vogelius gravminne.JPG\|Gravminnet over Vogelius og hans to koner er bevart på Asker kirkegård.\|Stig Rune Pedersen\|2013}}		{{thumb\|Johan Christopher Vogelius gravminne.JPG\|Gravminnet over Vogelius og hans to koner er bevart på Asker kirkegård.\|Stig Rune Pedersen\|2013}}
			{{thumb\|Vogeliusstøtten 2.jpg\|Vogelius-støtten ved Jansløkka skole.\|Ukjent / ''Budstikka''}}
	'''[[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)\|Johan Christopher Vogelius]]''' (født [[6. juli]] [[1728]] i [[Tønsberg]], død [[1799]] i [[Asker kommune\|Asker]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1752 til sin død.		'''[[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)\|Johan Christopher Vogelius]]''' (født [[6. juli]] [[1728]] i [[Tønsberg]], død [[1799]] i [[Asker kommune\|Asker]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1752 til sin død.

Cnyborg på 1. jul. 2016 kl. 12:44

2016-07-01T12:44:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 12:44
Linje 32:		Linje 32:
	Selv på det siste var Vogelius en aktiv prest. Rett før hans død hadde han biskop [[Christian Schmidt]] på visitas, og han kunne fortelle at den gamle mannen – han hadde runda 70 år – prekte og holdt katekese grundig.		Selv på det siste var Vogelius en aktiv prest. Rett før hans død hadde han biskop [[Christian Schmidt]] på visitas, og han kunne fortelle at den gamle mannen – han hadde runda 70 år – prekte og holdt katekese grundig.

	Vogelius ble gravlagt på [[Asker kirkegård]] sammen med begge koner, og gravminnet er bevart. I 1820 ble det også reist et minnesmerke over ham i [[Prestegårdsalleen (Asker)\|Prestegårdsalleen]] ved [[Jansløkka skole]]. Det ble reist for innsamla midler på initiativ fra [[Jacob Neumann]], med [[Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg]] som de største bidragsyterne. Generalmajor [[Peder Bernhard Anker (1787–1849)\|Peder Bernhard Anker]] tegna minnesmerket, og det ble støpt på [[Bærums Verk]]. Verket hadde tidligere vært i Kreftingslektas eie, og var i 1820 eid av Peder Anker.		Vogelius ble gravlagt på [[Asker kirkegård]] sammen med begge koner, og gravminnet er bevart. Der er fødselsåret oppgitt å være 1727, men kirkeboka fra Tønsberg bekrefter at 1728 er rett år.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070425650049\|Tønsberg kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1688-1760, s. 146-147}}.</ref> I 1820 ble det også reist et minnesmerke over ham i [[Prestegårdsalleen (Asker)\|Prestegårdsalleen]] ved [[Jansløkka skole]]. Det ble reist for innsamla midler på initiativ fra [[Jacob Neumann]], med [[Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg]] som de største bidragsyterne. Generalmajor [[Peder Bernhard Anker (1787–1849)\|Peder Bernhard Anker]] tegna minnesmerket, og det ble støpt på [[Bærums Verk]]. Verket hadde tidligere vært i Kreftingslektas eie, og var i 1820 eid av Peder Anker.

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 41:		Linje 41:

	* {{Dunker 1871}}.		* {{Dunker 1871}}.
			* Kirkebok for [[Tønsberg prestegjeld]].
	* {{Mamen 1968}}.		* {{Mamen 1968}}.
	* {{Asker 1941}}.		* {{Asker 1941}}.

Cnyborg på 1. jul. 2016 kl. 08:01

2016-07-01T08:01:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 08:01
Linje 8:		Linje 8:
	Den 30. oktober 1753 ble han gift med [[Karen Brunnich Brinch (d. 1755)\|Karen Brunnich Brinch]] (d. 1755). De fikk kort tid før hennes død dattera [[Else Marie Vogelius (1755–1778)\|Else Marie Vogelius]] (1755–1778).		Den 30. oktober 1753 ble han gift med [[Karen Brunnich Brinch (d. 1755)\|Karen Brunnich Brinch]] (d. 1755). De fikk kort tid før hennes død dattera [[Else Marie Vogelius (1755–1778)\|Else Marie Vogelius]] (1755–1778).

	Han ble gift for andre gang den 8. desember 1760 med [[Catharina Maria Krefting (1735–1817)\|Catharina Maria Krefting]] (1735–1817), lokalt kjent som «Mutter Vogel». Hun tilhørte den velstående slekta [[Krefting]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].		Han ble gift for andre gang den 8. desember 1760 med [[Catharina Maria Krefting (1735–1817)\|Catharina Maria Krefting]] (1735–1817), lokalt kjent som «Mutter Vogel». Hun var datter av [[Johan Krefting (1700–1751)\|Johan Krefting]] og tilhørte den velstående slekta [[Krefting]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].

	==Liv==		==Liv==

Cnyborg: /* Liv */

2016-07-01T07:55:50Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 07:55
Linje 14:		Linje 14:
	Johan Christopher Vogelius ble født i Tønsberg, men allerede året etter flytta familien til [[Moss]] der faren ble [[residerende kapellan]]. Der ble de ikke så lenge, og i 1731 bar det av sted til [[Fredrikshald]] der de var til 1740. Frantz Vogelius ble da sokneprest til Asker, og familien flytta til [[Asker prestegård]].		Johan Christopher Vogelius ble født i Tønsberg, men allerede året etter flytta familien til [[Moss]] der faren ble [[residerende kapellan]]. Der ble de ikke så lenge, og i 1731 bar det av sted til [[Fredrikshald]] der de var til 1740. Frantz Vogelius ble da sokneprest til Asker, og familien flytta til [[Asker prestegård]].

	I 1746 ble Johan Vogelius immatrikulert ved [[Københavns Universitet]], og den 23. februar 1750 avla han sin teologiske embetseksamen med non. Han ble utnevnt til [[personell kapellan]] under faren i 1751, og allerede året etter ble han sokneprest. Han hadde da såvidt nådd 25 års alder, grensa for å bli ordinert. Som kapellan hadde han måttet ha dispensasjon fra aldersgrensa, og han fikk da ikke forvalte sakramentene. Utnevnelsen til sokneprest kan virke helt uproblematisk på overflaten, men det var en spesiell omstendighet. Faren hadde nemlig allerede en kapellan, [[Even Nielsen Vold (1709–1759)\|Even Nielsen Vold]], som han hadde overtatt etter sin forgjenger. Vold ble dermed for andre gang forbigått, og han ble ikke engang forfremma til residerende kapellan slik han skulle ha blitt etter en forordning fra 1742. Trolig har Vogelius senior brukt sine kontakter i embetsverket – og han var kjent som en kongetro mann – for å fremme sønnens karriere på bekostning av Volds.		I 1746 ble Johan Vogelius immatrikulert ved [[Københavns Universitet]], og den 23. februar 1750 avla han sin teologiske embetseksamen med non. Han ble utnevnt til [[personell kapellan]] under faren i 1751, og allerede året etter ble han sokneprest. Han hadde da såvidt nådd 25 års alder, grensa for å bli ordinert. Som kapellan hadde han måttet ha dispensasjon fra aldersgrensa, og han fikk da ikke forvalte sakramentene. Utnevnelsen til sokneprest kan virke helt uproblematisk på overflaten, men det var en spesiell omstendighet. Faren hadde nemlig allerede en kapellan, [[Even Nielsen Vold (1709–1759)\|Even Nielsen Vold]], som han hadde overtatt etter sin forgjenger. Vold ble dermed for andre gang forbigått, og han ble ikke engang forfremma til residerende kapellan slik han skulle ha blitt etter en forordning fra 1742. Først da gamle Vogelius døde i 1755 fikk han den forfremmelsen. Trolig har Vogelius senior brukt sine kontakter i embetsverket – og han var kjent som en kongetro mann – for å fremme sønnens karriere på bekostning av Volds.

	Det finnes en tradisjon som hevder av Vogelius hadde åpen gane, noe som ga ham en snøvlete uttale. Dette ble blant annet gjengitt i [[Halvard Torgersen (1855–1949)\|Halvard Torgersens]] bok ''Asker''.<ref>Torgersen 1941: 463.</ref> Kildene støtter ikke dette; han fikk laud for sin dismiss-preken, og den gang tok man ikke hensyn til spesielle omstendigheter når man bedømte slikt. Han var også prekenlærer for [[Johan Jørgen Lange (prest)\|Johan Jørgen Lange]] gjennom hele seks år, uten at det er nevnt noe om problemer med uttalen i den forbindelse. Trolig dreier det seg om en sammenblanding med den tidligere Askerpresten [[Oluf Nielsen Helsingør]] (sokneprest 1664–1678) som hadde store skader i ansiktet etter forsvaret av København i 1658. Under en dåpsfest i 1798, året før Vogelius døde, fortalte han selv om sine prekener. Han kunne da berette at allmuen i prestegjeldet likte det best dersom man gjentok Bibelens tekster ordrett så mye som mulig, og dette gjorde han da også. Grunnen til at vi kjenner denne uttalelsen er at [[Conradine Dunker]] var med på festen da [[Henrik Grauer]], sønn av [[Johan Reinholdt Grauer]], hadde blitt døpt i [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]], og hun skrev den ned i sin bok ''Gamle Dage''.<ref>Dunker 1871: 333.</ref> Vogelius' oppfatning ble bekrefta av soknepresten til [[Eiker prestegjeld\|Eiker]], [[Fredrik Schmidt (prest)\|Fredrik Schmidt]], som også var på festen. Han kunne fortelle at han som student en gang hadde glemt manus til sin preken, og han var ikke kar om å huske hva han hadde skrevet. Da kom han seg ut av knipa ved å sitere det ene bibelverset etter det andre, og han fikk stor takk av tilhørerne etterpå.		Det finnes en tradisjon som hevder av Vogelius hadde åpen gane, noe som ga ham en snøvlete uttale. Dette ble blant annet gjengitt i [[Halvard Torgersen (1855–1949)\|Halvard Torgersens]] bok ''Asker''.<ref>Torgersen 1941: 463.</ref> Kildene støtter ikke dette; han fikk laud for sin dismiss-preken, og den gang tok man ikke hensyn til spesielle omstendigheter når man bedømte slikt. Han var også prekenlærer for [[Johan Jørgen Lange (prest)\|Johan Jørgen Lange]] gjennom hele seks år, uten at det er nevnt noe om problemer med uttalen i den forbindelse. Trolig dreier det seg om en sammenblanding med den tidligere Askerpresten [[Oluf Nielsen Helsingør]] (sokneprest 1664–1678) som hadde store skader i ansiktet etter forsvaret av København i 1658. Under en dåpsfest i 1798, året før Vogelius døde, fortalte han selv om sine prekener. Han kunne da berette at allmuen i prestegjeldet likte det best dersom man gjentok Bibelens tekster ordrett så mye som mulig, og dette gjorde han da også. Grunnen til at vi kjenner denne uttalelsen er at [[Conradine Dunker]] var med på festen da [[Henrik Grauer]], sønn av [[Johan Reinholdt Grauer]], hadde blitt døpt i [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]], og hun skrev den ned i sin bok ''Gamle Dage''.<ref>Dunker 1871: 333.</ref> Vogelius' oppfatning ble bekrefta av soknepresten til [[Eiker prestegjeld\|Eiker]], [[Fredrik Schmidt (prest)\|Fredrik Schmidt]], som også var på festen. Han kunne fortelle at han som student en gang hadde glemt manus til sin preken, og han var ikke kar om å huske hva han hadde skrevet. Da kom han seg ut av knipa ved å sitere det ene bibelverset etter det andre, og han fikk stor takk av tilhørerne etterpå.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Johan Christopher Vogelius gravminne.JPG|Gravminnet over Vogelius og hans to koner er bevart på Asker kirkegård.|Stig Rune Pedersen|2013}} '''Johan Christopher Vogelius (1728...

2016-07-01T07:13:44Z

Ny side: {{thumb|Johan Christopher Vogelius gravminne.JPG|Gravminnet over Vogelius og hans to koner er bevart på Asker kirkegård.|Stig Rune Pedersen|2013}} '''Johan Christopher Vogelius (1728...

Ny side

{{thumb|Johan Christopher Vogelius gravminne.JPG|Gravminnet over Vogelius og hans to koner er bevart på Asker kirkegård.|Stig Rune Pedersen|2013}}
'''[[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)|Johan Christopher Vogelius]]''' (født [[6. juli]] [[1728]] i [[Tønsberg]], død [[1799]] i [[Asker kommune|Asker]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1752 til sin død.

==Slekt og familie==

Han var sønn av kapellan i Tønsberg og senere sokneprest til Asker [[Frantz Vogelius (1699–1755)|Frantz Vogelius]] (1699–1755) og [[Maren Trustrup (d. 1783)|Maren Trustrup]] (d. 1783).

Den 30. oktober 1753 ble han gift med [[Karen Brunnich Brinch (d. 1755)|Karen Brunnich Brinch]] (d. 1755). De fikk kort tid før hennes død dattera [[Else Marie Vogelius (1755–1778)|Else Marie Vogelius]] (1755–1778).

Han ble gift for andre gang den 8. desember 1760 med [[Catharina Maria Krefting (1735–1817)|Catharina Maria Krefting]] (1735–1817), lokalt kjent som «Mutter Vogel». Hun tilhørte den velstående slekta [[Krefting]] i [[Bærum kommune|Bærum]].

==Liv==

Johan Christopher Vogelius ble født i Tønsberg, men allerede året etter flytta familien til [[Moss]] der faren ble [[residerende kapellan]]. Der ble de ikke så lenge, og i 1731 bar det av sted til [[Fredrikshald]] der de var til 1740. Frantz Vogelius ble da sokneprest til Asker, og familien flytta til [[Asker prestegård]].

I 1746 ble Johan Vogelius immatrikulert ved [[Københavns Universitet]], og den 23. februar 1750 avla han sin teologiske embetseksamen med non. Han ble utnevnt til [[personell kapellan]] under faren i 1751, og allerede året etter ble han sokneprest. Han hadde da såvidt nådd 25 års alder, grensa for å bli ordinert. Som kapellan hadde han måttet ha dispensasjon fra aldersgrensa, og han fikk da ikke forvalte sakramentene. Utnevnelsen til sokneprest kan virke helt uproblematisk på overflaten, men det var en spesiell omstendighet. Faren hadde nemlig allerede en kapellan, [[Even Nielsen Vold (1709–1759)|Even Nielsen Vold]], som han hadde overtatt etter sin forgjenger. Vold ble dermed for andre gang forbigått, og han ble ikke engang forfremma til residerende kapellan slik han skulle ha blitt etter en forordning fra 1742. Trolig har Vogelius senior brukt sine kontakter i embetsverket – og han var kjent som en kongetro mann – for å fremme sønnens karriere på bekostning av Volds.

Det finnes en tradisjon som hevder av Vogelius hadde åpen gane, noe som ga ham en snøvlete uttale. Dette ble blant annet gjengitt i [[Halvard Torgersen (1855–1949)|Halvard Torgersens]] bok ''Asker''.<ref>Torgersen 1941: 463.</ref> Kildene støtter ikke dette; han fikk laud for sin dismiss-preken, og den gang tok man ikke hensyn til spesielle omstendigheter når man bedømte slikt. Han var også prekenlærer for [[Johan Jørgen Lange (prest)|Johan Jørgen Lange]] gjennom hele seks år, uten at det er nevnt noe om problemer med uttalen i den forbindelse. Trolig dreier det seg om en sammenblanding med den tidligere Askerpresten [[Oluf Nielsen Helsingør]] (sokneprest 1664–1678) som hadde store skader i ansiktet etter forsvaret av København i 1658. Under en dåpsfest i 1798, året før Vogelius døde, fortalte han selv om sine prekener. Han kunne da berette at allmuen i prestegjeldet likte det best dersom man gjentok Bibelens tekster ordrett så mye som mulig, og dette gjorde han da også. Grunnen til at vi kjenner denne uttalelsen er at [[Conradine Dunker]] var med på festen da [[Henrik Grauer]], sønn av [[Johan Reinholdt Grauer]], hadde blitt døpt i [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], og hun skrev den ned i sin bok ''Gamle Dage''.<ref>Dunker 1871: 333.</ref> Vogelius' oppfatning ble bekrefta av soknepresten til [[Eiker prestegjeld|Eiker]], [[Fredrik Schmidt (prest)|Fredrik Schmidt]], som også var på festen. Han kunne fortelle at han som student en gang hadde glemt manus til sin preken, og han var ikke kar om å huske hva han hadde skrevet. Da kom han seg ut av knipa ved å sitere det ene bibelverset etter det andre, og han fikk stor takk av tilhørerne etterpå.

Han tok imot til visitas fra prost og biskop hele tretten ganger i løpet av sin embetstid, og for det meste fikk han gode skussmål. Et unntak er at stiftsprosten ved visitas i 176 og 1780 for fortørna over ungdommens manglende kristendomskunnskap. Men i 1782 hadde ting snudd, for da var han svært fornøyd med ungdommen i prestegjeldet.

I 1776 ble Vogelius stevna for vårtinget på [[Billingstad (gård i Asker)|Billingstad]] fordi han ikke hadde stilt garanti for dattera Else Maries morsarv. Prosten var hennes verge i en slik sak, og det var han som trakk soknepresten for tinget. Vogelius måtte stille garantien, men det viste at den ikke skulle komme til nytte. Else Marie Vogelius døde nemlig to år senere.

Johan Vogelius var ikke dårlig stilt økonomisk. Han hadde arva en liten formue etter faren, og han var knytta til den rike Kreftingfamilien gjennom ekteskap. Samtidig var han også en flittig mann, som begynte med nybrott på både prestegården, [[Haugbo (gård i Asker)|Haugbo]], [[Vøyen (gård i Asker)|Vøyen]] og [[Skaugum]]. Prestegården hadde han gjennom sitt embete, Vøyen og Skaugum hadde han arva og Haugbo kjøpte han for 600 riksdaler i 1751. For å finansiere det kjøpet lånte han fra fattigkassa. Han drev gårdene godt, og fikk to ganger Kgl. Dansk Landbrugsselskabs premie for godt landbruk. Premiepengene delte han opp i små beløp som han ga til folk i prestegjeldet. Blant det han var spesielt flink med var fruktdyrking, og det skal fortsatt stå epletrær som han planta eller poda.

Han hadde en stor boksamling, som i skiftet ble verdsatt til hele 260 daler, en tiendedel av boets verdi og mer enn møbler og husgeråd tilsammen.

Voeglius fikk omlagt [[Drammensveien (Asker)|Drammensveien]] fra [[Lysakerelva]] til [[Lierdelet]]. Han fikk også planta alleen med asketrær fra [[Jansløkka (Asker)|Jansløkka]] til prestegården. Denne gjorde han svært bred, så den har overlevd flere utvidelser av veien.

I 1794 ble en del av [[Vakås (gård i Asker)|Vakås]] lagt ut som klokkergård, og den fikk da navnet [[Vogellund (Asker)|Vogellund]] til ære for soknepresten.

Selv på det siste var Vogelius en aktiv prest. Rett før hans død hadde han biskop [[Christian Schmidt]] på visitas, og han kunne fortelle at den gamle mannen – han hadde runda 70 år – prekte og holdt katekese grundig.

Vogelius ble gravlagt på [[Asker kirkegård]] sammen med begge koner, og gravminnet er bevart. I 1820 ble det også reist et minnesmerke over ham i [[Prestegårdsalleen (Asker)|Prestegårdsalleen]] ved [[Jansløkka skole]]. Det ble reist for innsamla midler på initiativ fra [[Jacob Neumann]], med [[Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg]] som de største bidragsyterne. Generalmajor [[Peder Bernhard Anker (1787–1849)|Peder Bernhard Anker]] tegna minnesmerket, og det ble støpt på [[Bærums Verk]]. Verket hadde tidligere vært i Kreftingslektas eie, og var i 1820 eid av Peder Anker.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{Dunker 1871}}.
* {{Mamen 1968}}.
* {{Asker 1941}}.

{{DEFAULTSORT:Vogelius, Johan Christopher}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1728]]
[[Kategori:Dødsfall i 1799]]