Johan Cordt Harmens Storjohann - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Familie */

2022-12-28T08:49:53Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 08:49
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Johan Cordt Harmens Storjohann var sønn av kjøpmann Ferdinand Storjohann (1797–1887) og Marie Elisabeth Harmens (1802–43), og ble gift i 1862 i Bergen med sedelighetsforkjemper [[Nanna Storjohann\|Nanna Holmboe]] (1838–1898). Han var far til forfatter og organisasjonskvinne [[Marie Michelet (1866–1951)\|Marie Michelet]] (1866–1951), [[Kaja Storjohann Isaachsen]] (1873–1954), morbror til sykepleier og sykepleielærer [[Marie Joys]] (1872–1944), svigerfar til teolog [[Simon Michelet]] (1863–1942), svigersønn av skolemann og politiker [[Hans Holmboe]] (1798–1868) og svoger til lege og lepraforsker [[Jens Andreas Holmboe]] (1827–1876). Faren var innvandret fra [[Altona]] ved [[Hamburg]].		Johan Cordt Harmens Storjohann var sønn av kjøpmann Ferdinand Storjohann (1797–1887) og Marie Elisabeth Harmens (1802–43), og ble gift i 1862 i Bergen med sedelighetsforkjemper [[Nanna Storjohann\|Nanna Holmboe]] (1838–1898). Han var far til forfatter og organisasjonskvinne [[Marie Michelet (1866–1951)\|Marie Michelet]] (1866–1951), forfatter og kvinnesakskvinne [[Kaja Storjohann Isaachsen]] (1873–1954), morbror til sykepleier og sykepleielærer [[Marie Joys]] (1872–1944), svigerfar til teolog [[Simon Michelet]] (1863–1942), svigersønn av skolemann og politiker [[Hans Holmboe]] (1798–1868) og svoger til lege og lepraforsker [[Jens Andreas Holmboe]] (1827–1876). Faren var innvandret fra [[Altona]] ved [[Hamburg]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: lenke Kaja Storjohann Isaachsen (1873–1954)

2022-12-28T08:49:19Z

lenke Kaja Storjohann Isaachsen (1873–1954)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 08:49
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Johan Cordt Harmens Storjohann var sønn av kjøpmann Ferdinand Storjohann (1797–1887) og Marie Elisabeth Harmens (1802–43), og ble gift i 1862 i Bergen med sedelighetsforkjemper [[Nanna Storjohann\|Nanna Holmboe]] (1838–1898). Han var far til forfatter og organisasjonskvinne [[Marie Michelet (1866–1951)\|Marie Michelet]] (1866–1951), morbror til sykepleier og sykepleielærer [[Marie Joys]] (1872–1944), svigerfar til teolog [[Simon Michelet]] (1863–1942), svigersønn av skolemann og politiker [[Hans Holmboe]] (1798–1868) og svoger til lege og lepraforsker [[Jens Andreas Holmboe]] (1827–1876). Faren var innvandret fra [[Altona]] ved [[Hamburg]].		Johan Cordt Harmens Storjohann var sønn av kjøpmann Ferdinand Storjohann (1797–1887) og Marie Elisabeth Harmens (1802–43), og ble gift i 1862 i Bergen med sedelighetsforkjemper [[Nanna Storjohann\|Nanna Holmboe]] (1838–1898). Han var far til forfatter og organisasjonskvinne [[Marie Michelet (1866–1951)\|Marie Michelet]] (1866–1951), [[Kaja Storjohann Isaachsen]] (1873–1954), morbror til sykepleier og sykepleielærer [[Marie Joys]] (1872–1944), svigerfar til teolog [[Simon Michelet]] (1863–1942), svigersønn av skolemann og politiker [[Hans Holmboe]] (1798–1868) og svoger til lege og lepraforsker [[Jens Andreas Holmboe]] (1827–1876). Faren var innvandret fra [[Altona]] ved [[Hamburg]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-17T13:55:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 13:55
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Fødsler i 1832]]		[[Kategori:Fødsler i 1832]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1914]]		[[Kategori:Dødsfall i 1914]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Familie */

2018-08-15T06:52:37Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 06:52
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Johan Cordt Harmens Storjohann var sønn av kjøpmann Ferdinand Storjohann (1797–1887) og Marie Elisabeth Harmens (1802–43), og ble gift i 1862 i Bergen med sedelighetsforkjemper [[Nanna Storjohann\|Nanna Holmboe]] (1838–1898). Han var far til forfatter og organisasjonskvinne [[Marie Michelet (1866–1951)\|Marie Michelet]] (1866–1951), morbror til sykepleier og sykepleielærer [[Marie Joys]] (1872–1944), svigerfar til teolog [[Simon Michelet]] (1863–1942), svigersønn av skolemann og politiker [[Hans Holmboe]] (1798–1868) og svoger til lege og lepraforsker [[Jens Andreas Holmboe]] (1827–1876). Faren var innvandret fra Altona ved Hamburg.		Johan Cordt Harmens Storjohann var sønn av kjøpmann Ferdinand Storjohann (1797–1887) og Marie Elisabeth Harmens (1802–43), og ble gift i 1862 i Bergen med sedelighetsforkjemper [[Nanna Storjohann\|Nanna Holmboe]] (1838–1898). Han var far til forfatter og organisasjonskvinne [[Marie Michelet (1866–1951)\|Marie Michelet]] (1866–1951), morbror til sykepleier og sykepleielærer [[Marie Joys]] (1872–1944), svigerfar til teolog [[Simon Michelet]] (1863–1942), svigersønn av skolemann og politiker [[Hans Holmboe]] (1798–1868) og svoger til lege og lepraforsker [[Jens Andreas Holmboe]] (1827–1876). Faren var innvandret fra [[Altona]] ved [[Hamburg]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-08-30T10:06:55Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2016 kl. 10:06
Linje 9:		Linje 9:
	Johan Cordt Harmens Storjohann vokste opp i Bergen, der familien drev manufakturforretning. Han tok examen artium i 1853, og studerte deretter teologi ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Der ble han særlig påvirket av professorene C. P. Caspari og [[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Johnson]]. Før han ble cand. theol. i 1860, hadde han også et lengre studieopphold i Erlangen i Tyskland. I 1861 tok han praktisk-teologisk eksamen, og deretter arbeidet han et par år som bestyrer for en privat gutteskole i Bergen.		Johan Cordt Harmens Storjohann vokste opp i Bergen, der familien drev manufakturforretning. Han tok examen artium i 1853, og studerte deretter teologi ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]]. Der ble han særlig påvirket av professorene C. P. Caspari og [[Gisle Johnson (1822–1894)\|Gisle Johnson]]. Før han ble cand. theol. i 1860, hadde han også et lengre studieopphold i Erlangen i Tyskland. I 1861 tok han praktisk-teologisk eksamen, og deretter arbeidet han et par år som bestyrer for en privat gutteskole i Bergen.

	1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.		1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

	Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset Effata på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.		Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset Effata på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.

Cnyborg: hbr

2016-06-22T11:36:36Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2016 kl. 11:36
Linje 44:		Linje 44:
	*{{folketelling\|pf01053257112621\|I. C. H. Storjohann\|1885\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053257112621\|I. C. H. Storjohann\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036392203653\|Johan Curt Storjohann\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036392203653\|Johan Curt Storjohann\|1910\|Kristiania kjøpstad}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036392203653\|Johan Cordt Harmens Storjohann}}.

	{{DEFAULTSORT:Storjohann,Johan Cordt Harmens}}		{{DEFAULTSORT:Storjohann,Johan Cordt Harmens}}

Stigrp: /* Liv og virke */ pirk

2016-06-15T06:22:24Z

Liv og virke: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2016 kl. 06:22
Linje 11:		Linje 11:
	1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.		1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

	Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset Effata på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ( [[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.		Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset Effata på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ([[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.

	Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.		Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.

Kallrustad: /* Liv og virke */

2016-06-15T05:45:24Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2016 kl. 05:45
Linje 11:		Linje 11:
	1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.		1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor ''Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne'' (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

	Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han vr i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset Effata på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ( [[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.		Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første [[Den norske sjømannskirken i London\|sjømannspresten i London]]. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset Effata på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, [[Hauges Minde (Oslo)\|Hauges Minde]], i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka ( [[Olaf Ryes plass]] 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.

	Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.		Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved [[Christiania tukthus\|Strafanstalten for Kvinder]] (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.

Kallrustad på 15. jun. 2016 kl. 05:44

2016-06-15T05:44:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2016 kl. 05:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johan Cordt Harmens Storjohann foto 1909.jpg\|Johan Cordt Harmens Storjohann fotografert i 1909.\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz\|L. Szacinski]] (firmaet)}}		{{thumb\|Johan Cordt Harmens Storjohann foto 1909.jpg\|Johan Cordt Harmens Storjohann fotografert i 1909.\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz\|L. Szacinski]] (firmaet)}}

	'''[[Johan Cordt Harmens Storjohann]]''' (født 15. august 1832 i [[Bergen]], død 23. april 1914 i [[Kristiania]]), var prest, skolemann og teologisk forfatter, grunnlegger av Sjømannsmisjonen, i samtiden også kjent som vekkelsesforkynner, bibelforsker og debattant.		'''[[Johan Cordt Harmens Storjohann]]''' (født 15. august 1832 i [[Bergen]], død 23. april 1914 i [[Kristiania]]) var prest, skolemann og teologisk forfatter, grunnlegger av Sjømannsmisjonen, i samtiden også kjent som vekkelsesforkynner, bibelforsker og debattant.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2016-06-14T23:21:58Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2016 kl. 23:21
Linje 34:		Linje 34:
	Johan Cordt Harmens Storjohann er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med kona Nanna, datteren Marie og hennes mann. Gravminnet er prydet med et bronserelieff av de to sistnevnte. For Storjohanns del er tittelen ''Sogneprest'' benyttet på gravminnet, sammen med et kors og et anker. Gravminnet er påført teksten ''Reist i takknemlighet'', sammen med følgende organisasjonsnavn: Den norske sjømannsmisjon, Norges kristelige studenterbevegelse og Norges husmorforbund.		Johan Cordt Harmens Storjohann er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med kona Nanna, datteren Marie og hennes mann. Gravminnet er prydet med et bronserelieff av de to sistnevnte. For Storjohanns del er tittelen ''Sogneprest'' benyttet på gravminnet, sammen med et kors og et anker. Gravminnet er påført teksten ''Reist i takknemlighet'', sammen med følgende organisasjonsnavn: Den norske sjømannsmisjon, Norges kristelige studenterbevegelse og Norges husmorforbund.

	En bronsebyste av Storjohann av kunstneren Ambrosia Tønnesen ble avduket i fødebyen Bergen i 1926.		En bronsebyste av Storjohann av kunstneren Ambrosia Tønnesen ble avduket i fødebyen Bergen i 1926. Den sto opprinnelig ved [[Herman Foss gate (Bergen\|Herman Foss gate]] 5, men ble i 1979 flyttet til [[Nykirkeallmenningen]].

	== Kilder ==		== Kilder ==