Olve Utne: {{bm}}

2020-09-30T23:10:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2020 kl. 23:10
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[kategori:Dødsfall i 1671]]		[[kategori:Dødsfall i 1671]]
			{{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Johan Diriksen''' (død våren 1671) var lagmann i Stavanger fra 1662 til 1671. ==Embetskarriere== Diriksen overtok lagmannsembetet en gang i løpet av tiden 17. jun...

2015-10-13T12:03:31Z

Ny side: '''Johan Diriksen''' (død våren 1671) var lagmann i Stavanger fra 1662 til 1671. ==Embetskarriere== Diriksen overtok lagmannsembetet en gang i løpet av tiden 17. jun...

Ny side

'''[[Johan Diriksen]]''' (død våren [[1671]]) var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1662 til 1671.

==Embetskarriere==

Diriksen overtok lagmannsembetet en gang i løpet av tiden 17. juni – 1. september 1662.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 232, 237, 262.</ref> Han hadde vært viselagmann siden 1660; i flere kongebrev fra 1659–1660 synes det som han ble tilsatt som lagmann så snart [[Nils Ebbesen (lagmann)|Nils Ebbesen]] døde. Han er nevnt som lagmann siste gang 17. desember 1670.

Den 12. februar 1659 kalte han seg borger og innvåner i København<ref>Diriksen la frem kongebrev fra 20. april 1660 om at han som innvåner i København skulle skaffes skyss når han selv eller en fullmektig måtte utføre oppdrag i Norge. ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 290.</ref> og 24. s.m. lagmann i Stavanger.

Diriksen skal ha forstrakt kongen med penger under [[Karl Gustav-krigene|krigene mot Sverige]]. Den 2. juli 1661 fikk han bevilling til å bruke kjøpmannskap, handel og næring.<ref>Langes embetskalender, i Riksarkivet.</ref> I 1668 fikk han tillatelse av kongen til å oppholde seg i Danmark «for at forrette sine maktpåliggende anliggender».<ref>Marius Skadsem: ''Lagmenn i Rogaland'', Stavanger 1950, s. 29.</ref>

Diriksen frasa seg embetet til [[Bartolomeus Hågensen]] i 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:129.</ref>

I saker for rådstueretten i Stavanger i 1662 kalles han lensherrens fullmektig.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 263, 265.</ref>

==Lagmann==

I 1667 ble Diriksen pålagt å dømme i en sak mellom saltdirektøren og skipper [[Cornelius Jacobs]] fra Joorn i Holland etter han var blitt frifunnet av borgermester og råd. Saltlasten skulle være kjøpt i strid med privilegiene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:33.</ref>

==Kommissær==

I 1669 klaget sorenskriver [[Rasmus Jensen (sorenskriver)|Rasmus Jensen]] på Jæren og flere lagrettemenn over Diriksens taksering av gårdene.<ref>Lagmannen hadde hatt ansvar for matrikkelarbeidene 1665–1668.</ref> Sorenskriveren ble beordret til å sende rapport til kanselliet om det ble funnet uregelmessigheter ved den takseringen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:44.</ref>

==Økonomi==

Diriksen var i tvist med Nils Ebbesens enke om hennes inntekter som enke, se under [[Nils Ebbesen (lagmann)|Ebbesen]].

Da Diriksen frasa seg lagmannsembetet i 1670, begrunnet han søknaden sin med at inntektene var for små til at han kunne leve av dem. Han mente dessuten at [[lagmannstoll]]en var til skade for bøndene. Søknaden ble imøtekommet. Han fikk selv tillatelse til å bo hvor han ville, i by eller på landet, og også til å drive handel.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:129.</ref>

Diriksen ble i 1671 tiltalt for en større gjeld han var dømt å betale til borgermester og råd og flere innbyggere i Stavanger i en herredagsdom. Diriksen nektet å betale før saken var nærmere undersøkt. Han døde før han fikk anledning til å føre saken videre.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 411.</ref>

==Familie==
Diriksens opphav er ukjent. Han ble gravlagt 26. mai 1671.

Han var gift med Mette N., d. 1682/1684. Hun hadde først vært gift med en Karsten N.; datteren av dette ekteskapet het [[Karen Karstensdatter Flintzholm]]; hun levde fremdeles i Stavanger i 1690. Hun ble gift med [[Bartholomeus Hågensen]], neste lagmann.

Johan Diriksen og Mette N. hadde datteren [[Bodil Johansdatter (f. omkr. 1658)|Bodil Johansdatter]], født ca. 1658 (24 år 1682). Hun fikk 30. september 1682 bevilling til å være sin egen verge, men hun kunne ikke selge arvegods uten samtykke fra en formell verge.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:215.</ref> Opplysninger om Johan Diriksens hustru og datter finnes i en gjeldssak som ble behandlet på Stavanger rådstue 30. juli 1678.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 438f. Huset deres lå mellom Peder Jensen Hiermans eiendom og Laurits Jonsens eiendom. (s.st.:454).</ref>

[[Jakob Jokumsen (1616–1694)|Jakob Jokumsen]], f. 1616, d. 1694, var gift med Karens søster [[Margrethe Karstensdatter (1646–1701)|Margrethe Karstensdatter]], f. 1646 i København, d. 1701. De ble gift i 1667 og hadde sønnene Karsten, f. 1669, Tomas, f. 1671 og Gabriel, f. 1673.

I 1682 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle ta seg av skiftet etter Johan Diriksen. Kommissærene var fogden i Ryfylke, senere lagmann [[Nils Kristensen (d. 1708)|Nils Kristensen]] og tollbetjent [[Nils Kierulf]]. Det ble klaget over at skiftet allerede var blitt utsatt et par år. Kommisjonen ble oppnevnt etter ønske fra enken Mette og datteren Bodil.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:218.</ref> Den 12. juli 1684 ble kommisjonen beordret ved kongebrev til å behandle skiftet etter enken Mette, som også var død.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:158.</ref>

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Diriksen, Johan}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:lagmenn]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[kategori:Dødsfall i 1671]]

Johan Diriksen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Johan Diriksen''' (død våren 1671) var lagmann i Stavanger fra 1662 til 1671. ==Embetskarriere== Diriksen overtok lagmannsembetet en gang i løpet av tiden 17. jun...