Johan Falkberget - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: retter lenke

2023-08-11T09:52:37Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 09:52
Linje 10:		Linje 10:
	==Unge år==		==Unge år==

	Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros Kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (~~gård i~~ Røros)\|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]] – han var født i [[Tolga prestegjeld]] – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn.		Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros Kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (Røros gnr. 7/1)\|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]] – han var født i [[Tolga prestegjeld]] – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn.

	Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''.		Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''.

PaulVIF: /* Tilbake til røttene */

2022-11-03T11:54:48Z

Tilbake til røttene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 11:54
Linje 40:		Linje 40:

	==Tilbake til røttene==		==Tilbake til røttene==
	{{thumb\|~~Eli Sjursdotter film 1938~~.jpg\|~~Stillbilde fra filmen~~ ''[[Eli Sjursdotter (film)\|Eli Sjursdotter]]'' (1938), basert på ~~Falkbergets~~ roman med samme navn fra 1913.\|[[~~Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek~~]]\|1938}}		{{thumb\|Johan Falkberget karoliner.jpg\|Falkberget som statist som karoliner i filmatiseringen av ''[[Eli Sjursdotter (film)\|Eli Sjursdotter]]'' (1938), basert på hans roman med samme navn fra 1913.\|[[Erling Johan Schjerven]]/[[Rørosmuseet]]\|1938}}
	I 1922, altså samme år som ''Bør Børson jr.'' kom ut som bok, døde Falkbergets mor etter å ha levd seks år som enke på Falkberget. Dermed flytta familien tilbake til hans barndomshjem, der han skulle være gårdbruker og forfatter. De oppførte et nytt hus der, [[Ratvolden]], på samme eiendom som Falkberget. I løpet av det samme året holdt de på å miste minstejenta Aasta. Hun friskna til, og Falkberget knytta dette til forbønn. Dette satte et sterkt preg på ham, og for å bearbeide hendelsen begynte han å skrive. ''Den fjerde nattevakt'' kom ut i 1923. Handlinga er lagt til Røros i [[nødsår]]a rundt 1807. I fortellinga kommer den nye presten på kant med de fleste av sine soknebarn, og Falkberget utforska temaer omkring kjærlighet og plikt.		I 1922, altså samme år som ''Bør Børson jr.'' kom ut som bok, døde Falkbergets mor etter å ha levd seks år som enke på Falkberget. Dermed flytta familien tilbake til hans barndomshjem, der han skulle være gårdbruker og forfatter. De oppførte et nytt hus der, [[Ratvolden]], på samme eiendom som Falkberget. I løpet av det samme året holdt de på å miste minstejenta Aasta. Hun friskna til, og Falkberget knytta dette til forbønn. Dette satte et sterkt preg på ham, og for å bearbeide hendelsen begynte han å skrive. ''Den fjerde nattevakt'' kom ut i 1923. Handlinga er lagt til Røros i [[nødsår]]a rundt 1807. I fortellinga kommer den nye presten på kant med de fleste av sine soknebarn, og Falkberget utforska temaer omkring kjærlighet og plikt.

PaulVIF: /* Tilbake til røttene */

2022-11-01T11:05:49Z

Tilbake til røttene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 11:05
Linje 40:		Linje 40:

	==Tilbake til røttene==		==Tilbake til røttene==
			{{thumb\|Eli Sjursdotter film 1938.jpg\|Stillbilde fra filmen ''[[Eli Sjursdotter (film)\|Eli Sjursdotter]]'' (1938), basert på Falkbergets roman med samme navn fra 1913.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1938}}
	I 1922, altså samme år som ''Bør Børson jr.'' kom ut som bok, døde Falkbergets mor etter å ha levd seks år som enke på Falkberget. Dermed flytta familien tilbake til hans barndomshjem, der han skulle være gårdbruker og forfatter. De oppførte et nytt hus der, [[Ratvolden]], på samme eiendom som Falkberget. I løpet av det samme året holdt de på å miste minstejenta Aasta. Hun friskna til, og Falkberget knytta dette til forbønn. Dette satte et sterkt preg på ham, og for å bearbeide hendelsen begynte han å skrive. ''Den fjerde nattevakt'' kom ut i 1923. Handlinga er lagt til Røros i [[nødsår]]a rundt 1807. I fortellinga kommer den nye presten på kant med de fleste av sine soknebarn, og Falkberget utforska temaer omkring kjærlighet og plikt.		I 1922, altså samme år som ''Bør Børson jr.'' kom ut som bok, døde Falkbergets mor etter å ha levd seks år som enke på Falkberget. Dermed flytta familien tilbake til hans barndomshjem, der han skulle være gårdbruker og forfatter. De oppførte et nytt hus der, [[Ratvolden]], på samme eiendom som Falkberget. I løpet av det samme året holdt de på å miste minstejenta Aasta. Hun friskna til, og Falkberget knytta dette til forbønn. Dette satte et sterkt preg på ham, og for å bearbeide hendelsen begynte han å skrive. ''Den fjerde nattevakt'' kom ut i 1923. Handlinga er lagt til Røros i [[nødsår]]a rundt 1807. I fortellinga kommer den nye presten på kant med de fleste av sine soknebarn, og Falkberget utforska temaer omkring kjærlighet og plikt.

PaulVIF: /* Årene på Grorud */

2022-11-01T11:04:56Z

Årene på Grorud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 11:04
Linje 33:		Linje 33:
	Da ''Nybrott'' ble nedlagt i 1907 gikk ferden til [[Oslo\|Kristiania]], og året etter videre til [[Fredrikstad]] der han ble redaktør i ''[[Smaalenenes Socialdemokrat]]'', nå ''Demokraten''. Det ble bare tre måneder der, for han følte at han stagnerte som forfatter i Østfoldbyen. Han måtte komme seg tilbake til Kristiania, og det er der vi finner ham med kona og tre barn i [[folketellinga 1910]]. Det vil si, vi finner dem i [[Aker herred]], nærmere bestemt på [[Lilloborg (Oslo gnr 94/40)\|Lilloborg]], en eiendom utskilt fra gården [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]].<ref>{{folketelling\|pf01036372032030\|Johan Falkberget\|1910\|Aker herred}}.</ref> I tellinga fra 1900 var han handelsbetjent og arbeider; nå var han oppført som forfatter. Lilloborg har i dag adresse [[Pastor Blaauws vei]] 13.		Da ''Nybrott'' ble nedlagt i 1907 gikk ferden til [[Oslo\|Kristiania]], og året etter videre til [[Fredrikstad]] der han ble redaktør i ''[[Smaalenenes Socialdemokrat]]'', nå ''Demokraten''. Det ble bare tre måneder der, for han følte at han stagnerte som forfatter i Østfoldbyen. Han måtte komme seg tilbake til Kristiania, og det er der vi finner ham med kona og tre barn i [[folketellinga 1910]]. Det vil si, vi finner dem i [[Aker herred]], nærmere bestemt på [[Lilloborg (Oslo gnr 94/40)\|Lilloborg]], en eiendom utskilt fra gården [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]].<ref>{{folketelling\|pf01036372032030\|Johan Falkberget\|1910\|Aker herred}}.</ref> I tellinga fra 1900 var han handelsbetjent og arbeider; nå var han oppført som forfatter. Lilloborg har i dag adresse [[Pastor Blaauws vei]] 13.

	I 1911 fikk han Statens forfatterstipend. Han reiste til [[Roma]]. Underveis, mens han var i [[København]], fikk han en avtale med ''[[Social-Demokraten (Oslo)\|Social-Demokraten]]'', senere ''Arbeiderbladet'' og nå ''Dagsavisen'', i Kristiania om å skrive reisebrev, og da han kom hjem fikk han jobb som journalist og litterær medarbeider i denne avisa. Han fortsatte der til slutten av 1920-åra. Falkberget fant venner blant unge, revolusjonære ~~intelektuelle~~ i Kristiania, og skapte seg i løpet av de neste åra et navn i den sosialistiske pressen. Hans innlegg og artikler ble tatt godt imot, og han ble også hylla som arbeidernes dikter. I romanen ''Brændoffer'' fra 1917 er han sterkt kritisk til industrialiseringa med dens lønnsslaveri og fremmedgjøring. I perioden 1910 til 1920 skrev han i tidsskriftene ''[[Agitatoren]]'' og ''[[Det tyvende aarhundrede]]''. Begge var klart sosialistiske tidsskrifter, med en noe uklar tilknytning til [[Arbeiderpartiet]].		I 1911 fikk han Statens forfatterstipend. Han reiste til [[Roma]]. Underveis, mens han var i [[København]], fikk han en avtale med ''[[Social-Demokraten (Oslo)\|Social-Demokraten]]'', senere ''Arbeiderbladet'' og nå ''Dagsavisen'', i Kristiania om å skrive reisebrev, og da han kom hjem fikk han jobb som journalist og litterær medarbeider i denne avisa. Han fortsatte der til slutten av 1920-åra. Falkberget fant venner blant unge, revolusjonære intellektuelle i Kristiania, og skapte seg i løpet av de neste åra et navn i den sosialistiske pressen. Hans innlegg og artikler ble tatt godt imot, og han ble også hylla som arbeidernes dikter. I romanen ''Brændoffer'' fra 1917 er han sterkt kritisk til industrialiseringa med dens lønnsslaveri og fremmedgjøring. I perioden 1910 til 1920 skrev han i tidsskriftene ''[[Agitatoren]]'' og ''[[Det tyvende aarhundrede]]''. Begge var klart sosialistiske tidsskrifter, med en noe uklar tilknytning til [[Arbeiderpartiet]].

	Familien opplevde en tragedie i hjemmet på Lilloborg i 1913, da deres eldste datter Odbjørg døde der. Kort tid etter flytta resten av familien til Fjeldborg i [[Fossumveien (Oslo)\|Fossumveien]] 2a. Dette ble for langt fra [[Grorud stasjon]], så allerede året etter flytta familien til Fløifjeld i [[Kirkesvingen (Oslo)\|Kirkesvingen]] 10. I likhet med Lilloborg er også dette rett ved [[Grorud kirke]]. I 2013 satte [[Oslo Byes Vel]] opp en [[blå plakett]] ved huset. Et annet minne om hans tid på Grorud er en byste ved arbeiderboligene i [[Grorudveien (Oslo)\|Grorudveien]] 3-5, som ble satt opp i 2014.		Familien opplevde en tragedie i hjemmet på Lilloborg i 1913, da deres eldste datter Odbjørg døde der. Kort tid etter flytta resten av familien til Fjeldborg i [[Fossumveien (Oslo)\|Fossumveien]] 2a. Dette ble for langt fra [[Grorud stasjon]], så allerede året etter flytta familien til Fløifjeld i [[Kirkesvingen (Oslo)\|Kirkesvingen]] 10. I likhet med Lilloborg er også dette rett ved [[Grorud kirke]]. I 2013 satte [[Oslo Byes Vel]] opp en [[blå plakett]] ved huset. Et annet minne om hans tid på Grorud er en byste ved arbeiderboligene i [[Grorudveien (Oslo)\|Grorudveien]] 3-5, som ble satt opp i 2014.

PaulVIF: /* Utmerkelser og ettermæle */

2022-02-07T11:43:08Z

Utmerkelser og ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 11:43
Linje 67:		Linje 67:
	==Utmerkelser og ettermæle==		==Utmerkelser og ettermæle==

	{{thumb\|Johan Falkberget byste Grorud Oslo.jpg\|Nils Aas' byste av Falkberget ble opprinnelig laget til Høstutstillingen 1964, og står nå ved arbeiderboligene i Grorudveien 3–5.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Johan Falkberget byste Grorud Oslo.jpg\|[[Nils Aas (1933–2004)\|Nils Aas]]' byste av Falkberget ble opprinnelig laget til Høstutstillingen 1964, og står nå ved arbeiderboligene i Grorudveien 3–5.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Røros kirkegård 65.JPG\|Johan og Anna Falkbergets gravminne på Røros kirkegård.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Røros kirkegård 65.JPG\|Johan og Anna Falkbergets gravminne på Røros kirkegård.\|Chris Nyborg\|2014}}
	Falkberget mottok i etterkrigstida en rekke priser og utmerkelser for sitt forfatterskap. Enda viktigere for ham var det nok at svært mange så på ham som rakrygga og som et moralsk menneske. I 1949 ble det samla inn penger til det som ble kalt «Hjertenes Nobelpris». 170 000 kroner, en svært stor sum den gang, ble overrakt i [[Universitetets aula]]. Som takk ga han ut en liten avis – med bare én utgave – ''Ex Animo''. I 1950 ble Falkberget æresdoktor ved Stockholms högskola, og i 1951 ble han innvalgt i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Selskapet ga ham i 1960 [[Gunnerusmedaljen]]. To år senere satte Trondheim kommune opp [[Kristofer Leirdal]]s skulptur «An-Magritt og Hovistuten» på [[Ilevollen (Trondheim)\|Ilevollen]] ved [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]], noe Falkberget i sin takketale sa betydde mer enn all verdens Nobelpriser. Han ble også kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] og kommandør av [[Nordstjärneorden]]. I 1963 fikk han æreslønn av Stortinget. Da han fylte 85 i 1964 fikk han en utmerkelse som for ham var viktigere enn St. Olav, nemlig [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han fikk også [[Norsk Presseforbund]]s hederstegn i gull.		Falkberget mottok i etterkrigstida en rekke priser og utmerkelser for sitt forfatterskap. Enda viktigere for ham var det nok at svært mange så på ham som rakrygga og som et moralsk menneske. I 1949 ble det samla inn penger til det som ble kalt «Hjertenes Nobelpris». 170 000 kroner, en svært stor sum den gang, ble overrakt i [[Universitetets aula]]. Som takk ga han ut en liten avis – med bare én utgave – ''Ex Animo''. I 1950 ble Falkberget æresdoktor ved Stockholms högskola, og i 1951 ble han innvalgt i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Selskapet ga ham i 1960 [[Gunnerusmedaljen]]. To år senere satte Trondheim kommune opp [[Kristofer Leirdal]]s skulptur «An-Magritt og Hovistuten» på [[Ilevollen (Trondheim)\|Ilevollen]] ved [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]], noe Falkberget i sin takketale sa betydde mer enn all verdens Nobelpriser. Han ble også kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] og kommandør av [[Nordstjärneorden]]. I 1963 fikk han æreslønn av Stortinget. Da han fylte 85 i 1964 fikk han en utmerkelse som for ham var viktigere enn St. Olav, nemlig [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han fikk også [[Norsk Presseforbund]]s hederstegn i gull.

PaulVIF: /* Unge år */

2021-08-03T20:04:01Z

Unge år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 20:04
Linje 12:		Linje 12:
	Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros Kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (gård i Røros)\|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]] – han var født i [[Tolga prestegjeld]] – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn.		Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros Kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (gård i Røros)\|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]] – han var født i [[Tolga prestegjeld]] – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn.

	Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. ~~Han var~~ Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''.		Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''.
	{{thumb\|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg\|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. Johan Falkberget er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken\|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.\|[[Rørosmuseet]]\|1891}}		{{thumb\|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg\|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. Johan Falkberget er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken\|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.\|[[Rørosmuseet]]\|1891}}
	At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende kobberverket, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge Johan hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene.		At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende kobberverket, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge Johan hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene.

PaulVIF: /* Unge år */

2021-08-03T20:02:36Z

Unge år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 20:02
Linje 14:		Linje 14:
	Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Han var Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''.		Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Han var Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''.
	{{thumb\|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg\|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. Johan Falkberget er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken\|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.\|[[Rørosmuseet]]\|1891}}		{{thumb\|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg\|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. Johan Falkberget er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken\|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.\|[[Rørosmuseet]]\|1891}}
	At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende kobberverket, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge ~~John~~ hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene.		At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende kobberverket, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge Johan hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene.

	I 1900, året etter at han hadde gift seg med Anna Marie Skjølsvold, fikk de sønnen Magnus. Vi finner den lille familien i [[folketellinga 1900]] på Falkberget sammen med foreldrene hans.<ref>{{folketelling\|pf01037447003166\|Johan Petter Falkberget\|1900\|Røros herred}}.</ref>		I 1900, året etter at han hadde gift seg med Anna Marie Skjølsvold, fikk de sønnen Magnus. Vi finner den lille familien i [[folketellinga 1900]] på Falkberget sammen med foreldrene hans.<ref>{{folketelling\|pf01037447003166\|Johan Petter Falkberget\|1900\|Røros herred}}.</ref>

PaulVIF på 3. aug. 2021 kl. 17:19

2021-08-03T17:19:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 17:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Portrett av forfatter Johan Falkberget, 1932 - no-nb digifoto 20151214 00167 blds 04861.jpg\|Johan Falkberget i arbeidspositur~~, 1932~~.\|Rasmus Berg}}		{{thumb\|Portrett av forfatter Johan Falkberget, 1932 - no-nb digifoto 20151214 00167 blds 04861.jpg\|Johan Falkberget i arbeidspositur.\|Rasmus Berg\|1932}}
	'''[[Johan Falkberget\|Johan Petter Falkberget]]''' (født [[30. september]] [[1879]] i [[Rugldalen]] ved [[Røros]], død [[5. april]] [[1967]] samme sted) var forfatter og journalist. Han kom fra en bergverksslekt og hadde selv jobba i gruvene som ung mann, noe som gjenspeiles i hans forfatterskap. Han var også en periode politisk aktiv på venstresida.		'''[[Johan Falkberget\|Johan Petter Falkberget]]''' (født [[30. september]] [[1879]] i [[Rugldalen]] ved [[Røros]], død [[5. april]] [[1967]] samme sted) var forfatter og journalist. Han kom fra en bergverksslekt og hadde selv jobba i gruvene som ung mann, noe som gjenspeiles i hans forfatterskap. Han var også en periode politisk aktiv på venstresida.

PaulVIF: /* Unge år */

2021-08-03T16:59:49Z

Unge år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 16:59
Linje 12:		Linje 12:
	Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros Kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (gård i Røros)\|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]] – han var født i [[Tolga prestegjeld]] – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn.		Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros Kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (gård i Røros)\|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]] – han var født i [[Tolga prestegjeld]] – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn.

	Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Han var Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''. At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende kobberverket, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge John hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene.		Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Han var Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''.
			{{thumb\|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg\|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. Johan Falkberget er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken\|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.\|[[Rørosmuseet]]\|1891}}
			At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende kobberverket, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge John hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene.

	I 1900, året etter at han hadde gift seg med Anna Marie Skjølsvold, fikk de sønnen Magnus. Vi finner den lille familien i [[folketellinga 1900]] på Falkberget sammen med foreldrene hans.<ref>{{folketelling\|pf01037447003166\|Johan Petter Falkberget\|1900\|Røros herred}}.</ref>		I 1900, året etter at han hadde gift seg med Anna Marie Skjølsvold, fikk de sønnen Magnus. Vi finner den lille familien i [[folketellinga 1900]] på Falkberget sammen med foreldrene hans.<ref>{{folketelling\|pf01037447003166\|Johan Petter Falkberget\|1900\|Røros herred}}.</ref>

PaulVIF: /* Unge år */

2021-08-03T15:51:00Z

Unge år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 15:51
Linje 12:		Linje 12:
	Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros Kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (gård i Røros)\|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]] – han var født i [[Tolga prestegjeld]] – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn.		Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros Kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (gård i Røros)\|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]] – han var født i [[Tolga prestegjeld]] – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn.

	Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Han var Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''. At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende ~~[[Røros Kobberverk]]~~, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge John hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene.		Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Han var Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''. At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende kobberverket, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge John hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene.

	I 1900, året etter at han hadde gift seg med Anna Marie Skjølsvold, fikk de sønnen Magnus. Vi finner den lille familien i [[folketellinga 1900]] på Falkberget sammen med foreldrene hans.<ref>{{folketelling\|pf01037447003166\|Johan Petter Falkberget\|1900\|Røros herred}}.</ref>		I 1900, året etter at han hadde gift seg med Anna Marie Skjølsvold, fikk de sønnen Magnus. Vi finner den lille familien i [[folketellinga 1900]] på Falkberget sammen med foreldrene hans.<ref>{{folketelling\|pf01037447003166\|Johan Petter Falkberget\|1900\|Røros herred}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 11:04
Linje 33:		Linje 33:
	Da ''Nybrott'' ble nedlagt i 1907 gikk ferden til [[Oslo\|Kristiania]], og året etter videre til [[Fredrikstad]] der han ble redaktør i ''[[Smaalenenes Socialdemokrat]]'', nå ''Demokraten''. Det ble bare tre måneder der, for han følte at han stagnerte som forfatter i Østfoldbyen. Han måtte komme seg tilbake til Kristiania, og det er der vi finner ham med kona og tre barn i [[folketellinga 1910]]. Det vil si, vi finner dem i [[Aker herred]], nærmere bestemt på [[Lilloborg (Oslo gnr 94/40)\|Lilloborg]], en eiendom utskilt fra gården [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]].<ref>{{folketelling\|pf01036372032030\|Johan Falkberget\|1910\|Aker herred}}.</ref> I tellinga fra 1900 var han handelsbetjent og arbeider; nå var han oppført som forfatter. Lilloborg har i dag adresse [[Pastor Blaauws vei]] 13.		Da ''Nybrott'' ble nedlagt i 1907 gikk ferden til [[Oslo\|Kristiania]], og året etter videre til [[Fredrikstad]] der han ble redaktør i ''[[Smaalenenes Socialdemokrat]]'', nå ''Demokraten''. Det ble bare tre måneder der, for han følte at han stagnerte som forfatter i Østfoldbyen. Han måtte komme seg tilbake til Kristiania, og det er der vi finner ham med kona og tre barn i [[folketellinga 1910]]. Det vil si, vi finner dem i [[Aker herred]], nærmere bestemt på [[Lilloborg (Oslo gnr 94/40)\|Lilloborg]], en eiendom utskilt fra gården [[Grorud (gård i Oslo)\|Grorud]].<ref>{{folketelling\|pf01036372032030\|Johan Falkberget\|1910\|Aker herred}}.</ref> I tellinga fra 1900 var han handelsbetjent og arbeider; nå var han oppført som forfatter. Lilloborg har i dag adresse [[Pastor Blaauws vei]] 13.

	I 1911 fikk han Statens forfatterstipend. Han reiste til [[Roma]]. Underveis, mens han var i [[København]], fikk han en avtale med ''[[Social-Demokraten (Oslo)\|Social-Demokraten]]'', senere ''Arbeiderbladet'' og nå ''Dagsavisen'', i Kristiania om å skrive reisebrev, og da han kom hjem fikk han jobb som journalist og litterær medarbeider i denne avisa. Han fortsatte der til slutten av 1920-åra. Falkberget fant venner blant unge, revolusjonære ~~intelektuelle~~ i Kristiania, og skapte seg i løpet av de neste åra et navn i den sosialistiske pressen. Hans innlegg og artikler ble tatt godt imot, og han ble også hylla som arbeidernes dikter. I romanen ''Brændoffer'' fra 1917 er han sterkt kritisk til industrialiseringa med dens lønnsslaveri og fremmedgjøring. I perioden 1910 til 1920 skrev han i tidsskriftene ''[[Agitatoren]]'' og ''[[Det tyvende aarhundrede]]''. Begge var klart sosialistiske tidsskrifter, med en noe uklar tilknytning til [[Arbeiderpartiet]].		I 1911 fikk han Statens forfatterstipend. Han reiste til [[Roma]]. Underveis, mens han var i [[København]], fikk han en avtale med ''[[Social-Demokraten (Oslo)\|Social-Demokraten]]'', senere ''Arbeiderbladet'' og nå ''Dagsavisen'', i Kristiania om å skrive reisebrev, og da han kom hjem fikk han jobb som journalist og litterær medarbeider i denne avisa. Han fortsatte der til slutten av 1920-åra. Falkberget fant venner blant unge, revolusjonære intellektuelle i Kristiania, og skapte seg i løpet av de neste åra et navn i den sosialistiske pressen. Hans innlegg og artikler ble tatt godt imot, og han ble også hylla som arbeidernes dikter. I romanen ''Brændoffer'' fra 1917 er han sterkt kritisk til industrialiseringa med dens lønnsslaveri og fremmedgjøring. I perioden 1910 til 1920 skrev han i tidsskriftene ''[[Agitatoren]]'' og ''[[Det tyvende aarhundrede]]''. Begge var klart sosialistiske tidsskrifter, med en noe uklar tilknytning til [[Arbeiderpartiet]].

	Familien opplevde en tragedie i hjemmet på Lilloborg i 1913, da deres eldste datter Odbjørg døde der. Kort tid etter flytta resten av familien til Fjeldborg i [[Fossumveien (Oslo)\|Fossumveien]] 2a. Dette ble for langt fra [[Grorud stasjon]], så allerede året etter flytta familien til Fløifjeld i [[Kirkesvingen (Oslo)\|Kirkesvingen]] 10. I likhet med Lilloborg er også dette rett ved [[Grorud kirke]]. I 2013 satte [[Oslo Byes Vel]] opp en [[blå plakett]] ved huset. Et annet minne om hans tid på Grorud er en byste ved arbeiderboligene i [[Grorudveien (Oslo)\|Grorudveien]] 3-5, som ble satt opp i 2014.		Familien opplevde en tragedie i hjemmet på Lilloborg i 1913, da deres eldste datter Odbjørg døde der. Kort tid etter flytta resten av familien til Fjeldborg i [[Fossumveien (Oslo)\|Fossumveien]] 2a. Dette ble for langt fra [[Grorud stasjon]], så allerede året etter flytta familien til Fløifjeld i [[Kirkesvingen (Oslo)\|Kirkesvingen]] 10. I likhet med Lilloborg er også dette rett ved [[Grorud kirke]]. I 2013 satte [[Oslo Byes Vel]] opp en [[blå plakett]] ved huset. Et annet minne om hans tid på Grorud er en byste ved arbeiderboligene i [[Grorudveien (Oslo)\|Grorudveien]] 3-5, som ble satt opp i 2014.