Johan Garmann d.y. - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. mai 2021 kl. 05:37

2021-05-02T05:37:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2021 kl. 05:37
Linje 4:		Linje 4:
	Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>		Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>

	Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongsberg Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].		Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongsberg Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Paulssøn Orloff]].

	Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.		Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.

PaulVIF på 1. mai 2021 kl. 11:46

2021-05-01T11:46:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 11:46
Linje 4:		Linje 4:
	Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>		Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>

	Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[~~Kongberg~~ Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].		Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongsberg Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].

	Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.		Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.

PaulVIF på 1. mai 2021 kl. 11:45

2021-05-01T11:45:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 11:45
Linje 4:		Linje 4:
	Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>		Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>

	Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg ~~sølvverk~~]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].		Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].

	Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.		Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.

Oasorgard: Lagt inn lenke til Christian Madssøn Lund.

2020-03-17T16:29:20Z

Lagt inn lenke til Christian Madssøn Lund.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 16:29
Linje 14:		Linje 14:
	Han skaffet seg ved makeskifte [[Hovin (gård)\|Hovin]] i Aker i [[1664]], og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1673, og ble gravlagt fra [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]] 2. april<ref>Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Døde og begravede 1672-1674, uten sidenr. Johan Garmann står i andre kolonne, ellevte linje.</ref>.		Han skaffet seg ved makeskifte [[Hovin (gård)\|Hovin]] i Aker i [[1664]], og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1673, og ble gravlagt fra [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]] 2. april<ref>Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Døde og begravede 1672-1674, uten sidenr. Johan Garmann står i andre kolonne, ellevte linje.</ref>.

	Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[Giord Andersen (1651–1720)]].		Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madsen Lund\|Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[Giord Andersen (1651–1720)]].

	Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748) var oberst, og giftet seg med [[Anne Cathrine Toller]], datter av [[Niels Toller d.y.]]. Datteren [[Christiane Sofie Garmann]] (d. 1696) ble gift med overbergmester [[Johannes Barth (1633–1674)\|Johannes Barth]] på [[Kongsberg]].		Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748) var oberst, og giftet seg med [[Anne Cathrine Toller]], datter av [[Niels Toller d.y.]]. Datteren [[Christiane Sofie Garmann]] (d. 1696) ble gift med overbergmester [[Johannes Barth (1633–1674)\|Johannes Barth]] på [[Kongsberg]].

PaulVIF på 27. nov. 2019 kl. 10:48

2019-11-27T10:48:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2019 kl. 10:48
Linje 16:		Linje 16:
	Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[Giord Andersen (1651–1720)]].		Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[Giord Andersen (1651–1720)]].

	Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann]] var oberst, og giftet seg med [[~~Anna~~ Cathrine Toller]], datter av [[Niels Toller d.y.]]. Datteren [[Christiane Sofie Garmann]] (d. 1696) ble gift med overbergmester [[Johannes Barth (1633–1674)\|Johannes Barth]] på [[Kongsberg]].		Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748) var oberst, og giftet seg med [[Anne Cathrine Toller]], datter av [[Niels Toller d.y.]]. Datteren [[Christiane Sofie Garmann]] (d. 1696) ble gift med overbergmester [[Johannes Barth (1633–1674)\|Johannes Barth]] på [[Kongsberg]].

	==Referanser==		==Referanser==

Axel Scheel: Regner med at «organist» var ment. La også til lenke.

2018-03-10T00:01:11Z

Regner med at «organist» var ment. La også til lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2018 kl. 00:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo\|Christiania]].		'''[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo\|Christiania]].

	Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og ~~organiset~~ i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>		Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>

	Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].		Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].
Linje 14:		Linje 14:
	Han skaffet seg ved makeskifte [[Hovin (gård)\|Hovin]] i Aker i [[1664]], og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1673, og ble gravlagt fra [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]] 2. april<ref>Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Døde og begravede 1672-1674, uten sidenr. Johan Garmann står i andre kolonne, ellevte linje.</ref>.		Han skaffet seg ved makeskifte [[Hovin (gård)\|Hovin]] i Aker i [[1664]], og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1673, og ble gravlagt fra [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]] 2. april<ref>Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Døde og begravede 1672-1674, uten sidenr. Johan Garmann står i andre kolonne, ellevte linje.</ref>.

	Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[~~Gjord~~ Andersen]].		Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[Giord Andersen (1651–1720)]].

	Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann]] var oberst, og giftet seg med [[Anna Cathrine Toller]], datter av [[Niels Toller d.y.]]. Datteren [[Christiane Sofie Garmann]] (d. 1696) ble gift med overbergmester [[Johannes Barth (1633–1674)\|Johannes Barth]] på [[Kongsberg]].		Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann]] var oberst, og giftet seg med [[Anna Cathrine Toller]], datter av [[Niels Toller d.y.]]. Datteren [[Christiane Sofie Garmann]] (d. 1696) ble gift med overbergmester [[Johannes Barth (1633–1674)\|Johannes Barth]] på [[Kongsberg]].

Bent: +lenke

2017-12-01T18:17:39Z

+lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2017 kl. 18:17
Linje 6:		Linje 6:
	Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].		Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].

	Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[~~Fossesholm~~]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.		Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.

	Etterhvert hadde Garmann kontroll over det meste av skogen hvorfra man kunne fløte tømmer til [[Maridalsvannet]]. Han fikk anlagt de første reguleringsdammene i området slik at fløtingen ble lettere.		Etterhvert hadde Garmann kontroll over det meste av skogen hvorfra man kunne fløte tømmer til [[Maridalsvannet]]. Han fikk anlagt de første reguleringsdammene i området slik at fløtingen ble lettere.

Cnyborg på 7. des. 2015 kl. 12:24

2015-12-07T12:24:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2015 kl. 12:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo\|Christiania]].		'''[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo\|Christiania]].

	Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organiset i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>		Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organiset i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>

	Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].		Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].

Cnyborg på 20. okt. 2015 kl. 11:01

2015-10-20T11:01:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2015 kl. 11:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo\|Christiania]].		'''[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo\|Christiania]].

	Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organiset i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. ~~313~~.</ref>		Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organiset i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>

	Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].		Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].

Cnyborg på 20. okt. 2015 kl. 10:56

2015-10-20T10:56:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2015 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Garmanngaarden Oslo.jpg\|[[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] har navn etter Johann Garmann d.y., og var hans hjem fra 1647 til 1664.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Garmanngaarden Oslo.jpg\|[[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] har navn etter Johann Garmann d.y., og var hans hjem fra 1647 til 1664.}}
	'''[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]]''' (født [[~~1610~~]], død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo\|Christiania]].		'''[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo\|Christiania]].

	Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organiset i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref>		Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organiset i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref>
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn ]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn ]]
	[[Kategori:Fødsler ~~i 1610~~]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1673]]		[[Kategori:Dødsfall i 1673]]
	~~[[Kategori:Migrasjon]]~~

	{{f1}}		{{f1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2021 kl. 05:37
Linje 4:		Linje 4:
	Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>		Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>

	Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongsberg Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].		Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongsberg Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Paulssøn Orloff]].

	Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.		Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 11:46
Linje 4:		Linje 4:
	Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>		Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>

	Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[~~Kongberg~~ Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].		Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongsberg Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].

	Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.		Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 11:45
Linje 4:		Linje 4:
	Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>		Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>

	Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg ~~sølvverk~~]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].		Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].

	Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.		Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred\|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 16:29
Linje 14:		Linje 14:
	Han skaffet seg ved makeskifte [[Hovin (gård)\|Hovin]] i Aker i [[1664]], og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1673, og ble gravlagt fra [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]] 2. april<ref>Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Døde og begravede 1672-1674, uten sidenr. Johan Garmann står i andre kolonne, ellevte linje.</ref>.		Han skaffet seg ved makeskifte [[Hovin (gård)\|Hovin]] i Aker i [[1664]], og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1673, og ble gravlagt fra [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]] 2. april<ref>Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Døde og begravede 1672-1674, uten sidenr. Johan Garmann står i andre kolonne, ellevte linje.</ref>.

	Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[Giord Andersen (1651–1720)]].		Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madsen Lund\|Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[Giord Andersen (1651–1720)]].

	Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748) var oberst, og giftet seg med [[Anne Cathrine Toller]], datter av [[Niels Toller d.y.]]. Datteren [[Christiane Sofie Garmann]] (d. 1696) ble gift med overbergmester [[Johannes Barth (1633–1674)\|Johannes Barth]] på [[Kongsberg]].		Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)\|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748) var oberst, og giftet seg med [[Anne Cathrine Toller]], datter av [[Niels Toller d.y.]]. Datteren [[Christiane Sofie Garmann]] (d. 1696) ble gift med overbergmester [[Johannes Barth (1633–1674)\|Johannes Barth]] på [[Kongsberg]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2018 kl. 00:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo\|Christiania]].		'''[[Johan Garmann d.y.\|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo\|Christiania]].

	Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og ~~organiset~~ i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>		Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)\|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten\|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)\|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)\|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>

	Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].		Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning\|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt\|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet\|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].
Linje 14:		Linje 14:
	Han skaffet seg ved makeskifte [[Hovin (gård)\|Hovin]] i Aker i [[1664]], og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1673, og ble gravlagt fra [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]] 2. april<ref>Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Døde og begravede 1672-1674, uten sidenr. Johan Garmann står i andre kolonne, ellevte linje.</ref>.		Han skaffet seg ved makeskifte [[Hovin (gård)\|Hovin]] i Aker i [[1664]], og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1673, og ble gravlagt fra [[Gamle Aker kirke\|Aker kirke]] 2. april<ref>Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Døde og begravede 1672-1674, uten sidenr. Johan Garmann står i andre kolonne, ellevte linje.</ref>.

	Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[~~Gjord~~ Andersen]].		Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[Giord Andersen (1651–1720)]].

	Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann]] var oberst, og giftet seg med [[Anna Cathrine Toller]], datter av [[Niels Toller d.y.]]. Datteren [[Christiane Sofie Garmann]] (d. 1696) ble gift med overbergmester [[Johannes Barth (1633–1674)\|Johannes Barth]] på [[Kongsberg]].		Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann]] var oberst, og giftet seg med [[Anna Cathrine Toller]], datter av [[Niels Toller d.y.]]. Datteren [[Christiane Sofie Garmann]] (d. 1696) ble gift med overbergmester [[Johannes Barth (1633–1674)\|Johannes Barth]] på [[Kongsberg]].