Johan Georg Sigholt - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-03-16T12:33:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 12:33
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Stavern]]		[[Kategori:Stavern]]
			{{bm}}

Cnyborg på 14. mar. 2023 kl. 08:08

2023-03-14T08:08:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 08:08
Linje 24:		Linje 24:
	{{Wikipedia\|no\|Johan Georg Sigholt}}		{{Wikipedia\|no\|Johan Georg Sigholt}}
	{{DEFAULTSORT:Sigholt, Johan Georg}}		{{DEFAULTSORT:Sigholt, Johan Georg}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1804]]		[[Kategori:Fødsler i 1804]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1849]]		[[Kategori:Dødsfall i 1849]]
			[[Kategori:Midtre Gauldal kommune]]
			[[Kategori:Støren]]
			[[Kategori:Larvik kommune]]
			[[Kategori:Stavern]]

Mbakkel2 på 28. nov. 2020 kl. 07:41

2020-11-28T07:41:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2020 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johan Georg Sigholt]]''' (født [[3. oktober]] [[1804]] på Berg i [[Støren]], død [[9. november]] [[1849]] i [[Fredriksvern]]) var en norsk marineoffiser. Han begikk selvmord etter å ha blitt dømt i [[~~høyesterett~~]] på grunn av en tvist med offiserskollegene sine på Fredriksvern.		'''[[Johan Georg Sigholt]]''' (født [[3. oktober]] [[1804]] på Berg i [[Støren]], død [[9. november]] [[1849]] i [[Fredriksvern]]) var en norsk marineoffiser. Han begikk selvmord etter å ha blitt dømt i [[Høyesterett]] på grunn av en tvist med offiserskollegene sine på Fredriksvern.

	== Liv ==		== Liv ==
Linje 5:		Linje 5:

	== Sigholt-saken ==		== Sigholt-saken ==
	Som offiser kom Sigholt på kant med nesten alle de andre offiserene i [[Fredriksvern]]. Det ble satt ut rykter om ham, blant annet at han «drev unaturlig usedelighet».<ref>Koht (1918), s. 78.</ref> På grunn av stridighetene ble han satt under tiltale for en ti år gammel sak, men ble frifunnet ved dom i [[Høyesterett]] 7. juni 1847. Da han samme år var blitt innstilt som kommandør på skonnerten «Vale», holdt offiserene hemmelige møter for å diskutere om Sigholt var kvalifisert for denne oppgaven. Da møtene ble kjent, utfordret Sigholt flere navngitte offiserer til duell. Offiserene avslo utfordringen og insisterte på at Sigholt burde etterforskes. I 1848 sendte Sigholt derfor inn flere anmeldelser av sine over- og underordnede offiserer til sine overordnede. Marinedepartementet bestemte at anmeldelsene ikke skulle forfølges, mens Sigholt selv derimot ble tiltalt for en overkrigskommisjon. 30. april 1849 dømte denne Sigholt til seks måneders festningsarrest og til å betale saksomkostningene. Saken ble anket til høyesterett, som 8. november samme år bekreftet dommen. Sigholt begikk selvmord dagen etter.		Som offiser kom Sigholt på kant med nesten alle de andre offiserene i [[Fredriksvern]]. Det ble satt ut rykter om ham, blant annet at han «drev unaturlig usedelighet».<ref>Koht (1918), s. 78.</ref> På grunn av stridighetene ble han satt under tiltale for en ti år gammel sak, men ble frifunnet ved dom i Høyesterett 7. juni 1847. Da han samme år var blitt innstilt som kommandør på skonnerten «Vale», holdt offiserene hemmelige møter for å diskutere om Sigholt var kvalifisert for denne oppgaven. Da møtene ble kjent, utfordret Sigholt flere navngitte offiserer til duell. Offiserene avslo utfordringen og insisterte på at Sigholt burde etterforskes. I 1848 sendte Sigholt derfor inn flere anmeldelser av sine over- og underordnede offiserer til sine overordnede. Marinedepartementet bestemte at anmeldelsene ikke skulle forfølges, mens Sigholt selv derimot ble tiltalt for en overkrigskommisjon. 30. april 1849 dømte denne Sigholt til seks måneders festningsarrest og til å betale saksomkostningene. Saken ble anket til høyesterett, som 8. november samme år bekreftet dommen. Sigholt begikk selvmord dagen etter.

	Sigholt-saken vakte oppsikt over hele Norge, og ble omtalt i mange aviser. Av opposisjonen ble saken brukt for å angripe ledelsen av militærvesenet. ''[[Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende]]'' skrev etter Sigholts død at han «faldt som Offeret for den militære Despotisme», og at «Høiesteret har dømt ham, men Folket frikjender ham!»<ref>Koht (1918), s. 79.</ref> Presten i Fredriksvern, [[William Sverdrup]], som talte i Sigholts begravelse, ble irettesatt av biskopen og Kirkedepartementet, fordi offiserene i Fredriksvern tolket talen hans som rettet mot dem. Sverdrup ble senere nektet forfremmelse inntil han gikk av i 1865. Senere statsminister [[Johan Sverdrup]], som på denne tiden var sakfører i [[Larvik]], var også involvert i saken, ettersom han bisto Sigholt med råd i forkant av den første rettssaken i 1847.		Sigholt-saken vakte oppsikt over hele Norge, og ble omtalt i mange aviser. Av opposisjonen ble saken brukt for å angripe ledelsen av militærvesenet. ''[[Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende]]'' skrev etter Sigholts død at han «faldt som Offeret for den militære Despotisme», og at «Høiesteret har dømt ham, men Folket frikjender ham!»<ref>Koht (1918), s. 79.</ref> Presten i Fredriksvern, [[William Sverdrup]], som talte i Sigholts begravelse, ble irettesatt av biskopen og Kirkedepartementet, fordi offiserene i Fredriksvern tolket talen hans som rettet mot dem. Sverdrup ble senere nektet forfremmelse inntil han gikk av i 1865. Senere statsminister [[Johan Sverdrup]], som på denne tiden var sakfører i [[Larvik]], var også involvert i saken, ettersom han bisto Sigholt med råd i forkant av den første rettssaken i 1847.

Mbakkel2: /* Utmerkelser */

2020-11-28T07:36:20Z

Utmerkelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2020 kl. 07:36
Linje 11:		Linje 11:
	== Utmerkelser ==		== Utmerkelser ==
	Sigholt ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] for å ha reddet en del av besetningen på det forliste russiske linjeskipet «Ingermanland» utenfor Kristiansand.		Sigholt ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] for å ha reddet en del av besetningen på det forliste russiske linjeskipet «Ingermanland» utenfor Kristiansand.

			== Se også ==
			*«[[En ny og bedrøvelig Vise om den stolte Sømand Kaptain-Lieutenant Sigholt og hans Fiender]]»

	== Referanser ==		== Referanser ==

Mbakkel2: /* Litteratur */

2020-11-28T07:34:49Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2020 kl. 07:34
Linje 17:		Linje 17:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Halvdan Koht\|Kohnt, Halvdan]]: ''Johan Sverdrup'' I. Kristiania: Aschehoug, 1918.		* [[Halvdan Koht\|Kohnt, Halvdan]]: ''Johan Sverdrup'' I. Kristiania: Aschehoug, 1918.
	* Brage Halvorsen, Jens: «Sigholt, Johan Georg», i ''[[Norsk Forfatter-Lexikon]] 1814--1880'' V. Kristiania: Den Norske Forlagsforening, 1901.		* Brage Halvorsen, Jens: «Sigholt, Johan Georg», i ''Norsk Forfatter-Lexikon 1814--1880'' V. Kristiania: Den Norske Forlagsforening, 1901.

	{{Wikipedia\|no\|Johan Georg Sigholt}}		{{Wikipedia\|no\|Johan Georg Sigholt}}

Mbakkel2: /* Litteratur */

2020-11-28T07:34:27Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2020 kl. 07:34
Linje 16:		Linje 16:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Halvdan Koht]]: ''Johan Sverdrup'' I. Kristiania: Aschehoug, 1918.		* [[Halvdan Koht\|Kohnt, Halvdan]]: ''Johan Sverdrup'' I. Kristiania: Aschehoug, 1918.
	* [[Jens ~~Braage Halvorsen]]~~: «Sigholt, Johan Georg», i ''[[Norsk Forfatter-Lexikon]] 1814--1880'' V. Kristiania: Den Norske Forlagsforening, 1901.		* Brage Halvorsen, Jens: «Sigholt, Johan Georg», i ''[[Norsk Forfatter-Lexikon]] 1814--1880'' V. Kristiania: Den Norske Forlagsforening, 1901.

	~~{{Autoritetsdata}}~~
	{{Wikipedia\|no\|Johan Georg Sigholt}}		{{Wikipedia\|no\|Johan Georg Sigholt}}
	{{DEFAULTSORT:Sigholt, Johan Georg}}		{{DEFAULTSORT:Sigholt, Johan Georg}}
	[[Kategori:~~Norske kapteinløytnanter~~]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1804]]		[[Kategori:Fødsler i 1804]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1849]]		[[Kategori:Dødsfall i 1849]]

Mbakkel2: /* Utmerkelser */

2020-11-28T07:33:15Z

Utmerkelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2020 kl. 07:33
Linje 10:		Linje 10:

	== Utmerkelser ==		== Utmerkelser ==
	Sigholt ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] for å ha reddet en del av besetningen på det forliste russiske linjeskipet ~~«[[~~«Ingermanland» ~~(1842)\|Ingermanland]]»~~ utenfor Kristiansand.		Sigholt ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] for å ha reddet en del av besetningen på det forliste russiske linjeskipet «Ingermanland» utenfor Kristiansand.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Mbakkel2: /* Liv */

2020-11-28T07:32:50Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2020 kl. 07:32
Linje 2:		Linje 2:

	== Liv ==		== Liv ==
	Johan Georg Sigholt var sønn av Peter Lorentz Sidelmann Sigholt (død 1835), tollinspektør i [[Kristiansand]], og Maren Anna Wittrup. Han var elev ved Sjøkadettinstituttet i Fredriksvern og ble i 1824 utnevnt til [[sekondløytnant]] i marinen. I 1832 avanserte han til [[premierløytnant]]. Fra 1831 til 1835 tjenestegjorde han i den franske marinen, på en eskadre i Middelhavet. I 1840 ble han lærer ved Sjøkadettakademiet, og i 1842 båtfører på statens dampskip ~~«[[~~«Nordcap» ~~(dampskip) (1840–1872)\|Nordcap]]»~~. I 1845 ble han forfremmet til [[kapteinløytnant]].		Johan Georg Sigholt var sønn av Peter Lorentz Sidelmann Sigholt (død 1835), tollinspektør i [[Kristiansand]], og Maren Anna Wittrup. Han var elev ved Sjøkadettinstituttet i Fredriksvern og ble i 1824 utnevnt til [[sekondløytnant]] i marinen. I 1832 avanserte han til [[premierløytnant]]. Fra 1831 til 1835 tjenestegjorde han i den franske marinen, på en eskadre i Middelhavet. I 1840 ble han lærer ved Sjøkadettakademiet, og i 1842 båtfører på statens dampskip «Nordcap». I 1845 ble han forfremmet til [[kapteinløytnant]].

	== Sigholt-saken ==		== Sigholt-saken ==

Mbakkel2: /* Sigholt-saken */

2020-11-28T07:32:15Z

Sigholt-saken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2020 kl. 07:32
Linje 5:		Linje 5:

	== Sigholt-saken ==		== Sigholt-saken ==
	Som offiser kom Sigholt på kant med nesten alle de andre offiserene i [[Fredriksvern]]. Det ble satt ut rykter om ham, blant annet at han «drev unaturlig usedelighet».<ref>Koht (1918), s. 78.</ref> På grunn av stridighetene ble han satt under tiltale for en ti år gammel sak, men ble frifunnet ved dom i [[Høyesterett]] 7. juni 1847. Da han samme år var blitt innstilt som kommandør på skonnerten «Vale», holdt offiserene hemmelige møter for å diskutere om Sigholt var kvalifisert for denne oppgaven. Da møtene ble kjent, utfordret Sigholt flere navngitte offiserer til [[duell]]. Offiserene avslo utfordringen og insisterte på at Sigholt burde etterforskes. I 1848 sendte Sigholt derfor inn flere anmeldelser av sine over- og underordnede offiserer til sine overordnede. Marinedepartementet bestemte at anmeldelsene ikke skulle forfølges, mens Sigholt selv derimot ble tiltalt for en overkrigskommisjon. 30. april 1849 dømte denne Sigholt til seks måneders festningsarrest og til å betale saksomkostningene. Saken ble anket til høyesterett, som 8. november samme år bekreftet dommen. Sigholt begikk selvmord dagen etter.		Som offiser kom Sigholt på kant med nesten alle de andre offiserene i [[Fredriksvern]]. Det ble satt ut rykter om ham, blant annet at han «drev unaturlig usedelighet».<ref>Koht (1918), s. 78.</ref> På grunn av stridighetene ble han satt under tiltale for en ti år gammel sak, men ble frifunnet ved dom i [[Høyesterett]] 7. juni 1847. Da han samme år var blitt innstilt som kommandør på skonnerten «Vale», holdt offiserene hemmelige møter for å diskutere om Sigholt var kvalifisert for denne oppgaven. Da møtene ble kjent, utfordret Sigholt flere navngitte offiserer til duell. Offiserene avslo utfordringen og insisterte på at Sigholt burde etterforskes. I 1848 sendte Sigholt derfor inn flere anmeldelser av sine over- og underordnede offiserer til sine overordnede. Marinedepartementet bestemte at anmeldelsene ikke skulle forfølges, mens Sigholt selv derimot ble tiltalt for en overkrigskommisjon. 30. april 1849 dømte denne Sigholt til seks måneders festningsarrest og til å betale saksomkostningene. Saken ble anket til høyesterett, som 8. november samme år bekreftet dommen. Sigholt begikk selvmord dagen etter.

	Sigholt-saken vakte oppsikt over hele Norge, og ble omtalt i mange aviser. Av opposisjonen ble saken brukt for å angripe ledelsen av militærvesenet. ''[[Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende]]'' skrev etter Sigholts død at han «faldt som Offeret for den militære Despotisme», og at «Høiesteret har dømt ham, men Folket frikjender ham!»<ref>Koht (1918), s. 79.</ref> Presten i Fredriksvern, [[William Sverdrup]], som talte i Sigholts begravelse, ble irettesatt av biskopen og Kirkedepartementet, fordi offiserene i Fredriksvern tolket talen hans som rettet mot dem. Sverdrup ble senere nektet forfremmelse inntil han gikk av i 1865. Senere statsminister [[Johan Sverdrup]], som på denne tiden var sakfører i [[Larvik]], var også involvert i saken, ettersom han bisto Sigholt med råd i forkant av den første rettssaken i 1847.		Sigholt-saken vakte oppsikt over hele Norge, og ble omtalt i mange aviser. Av opposisjonen ble saken brukt for å angripe ledelsen av militærvesenet. ''[[Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende]]'' skrev etter Sigholts død at han «faldt som Offeret for den militære Despotisme», og at «Høiesteret har dømt ham, men Folket frikjender ham!»<ref>Koht (1918), s. 79.</ref> Presten i Fredriksvern, [[William Sverdrup]], som talte i Sigholts begravelse, ble irettesatt av biskopen og Kirkedepartementet, fordi offiserene i Fredriksvern tolket talen hans som rettet mot dem. Sverdrup ble senere nektet forfremmelse inntil han gikk av i 1865. Senere statsminister [[Johan Sverdrup]], som på denne tiden var sakfører i [[Larvik]], var også involvert i saken, ettersom han bisto Sigholt med råd i forkant av den første rettssaken i 1847.

Mbakkel2 på 28. nov. 2020 kl. 07:31

2020-11-28T07:31:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2020 kl. 07:31
Linje 2:		Linje 2:

	== Liv ==		== Liv ==
	Johan Georg Sigholt var sønn av Peter Lorentz Sidelmann Sigholt (død 1835), tollinspektør i [[Kristiansand]], og Maren Anna Wittrup. Han var elev ved [[Sjøkadettinstituttet]] i Fredriksvern og ble i 1824 utnevnt til [[sekondløytnant]] i marinen. I 1832 avanserte han til [[premierløytnant]]. Fra 1831 til 1835 tjenestegjorde han i den franske marinen, på en eskadre i [[Middelhavet]]. I 1840 ble han lærer ved Sjøkadettakademiet, og i 1842 båtfører på statens dampskip «[[«Nordcap» (dampskip) (1840–1872)\|Nordcap]]». I 1845 ble han forfremmet til [[kapteinløytnant]].		Johan Georg Sigholt var sønn av Peter Lorentz Sidelmann Sigholt (død 1835), tollinspektør i [[Kristiansand]], og Maren Anna Wittrup. Han var elev ved Sjøkadettinstituttet i Fredriksvern og ble i 1824 utnevnt til [[sekondløytnant]] i marinen. I 1832 avanserte han til [[premierløytnant]]. Fra 1831 til 1835 tjenestegjorde han i den franske marinen, på en eskadre i Middelhavet. I 1840 ble han lærer ved Sjøkadettakademiet, og i 1842 båtfører på statens dampskip «[[«Nordcap» (dampskip) (1840–1872)\|Nordcap]]». I 1845 ble han forfremmet til [[kapteinløytnant]].

	== Sigholt-saken ==		== Sigholt-saken ==
	Som offiser kom Sigholt på kant med nesten alle de andre offiserene i [[Fredriksvern]]. Det ble satt ut rykter om ham, blant annet at han «drev unaturlig usedelighet».<ref>Koht (1918), s. 78.</ref> På grunn av stridighetene ble han satt under tiltale for en ti år gammel sak, men ble frifunnet ved dom i [[~~høyesterett~~]] 7. juni 1847. Da han samme år var blitt innstilt som kommandør på skonnerten «Vale», holdt offiserene hemmelige møter for å diskutere om Sigholt var kvalifisert for denne oppgaven. Da møtene ble kjent, utfordret Sigholt flere navngitte offiserer til [[duell]]. Offiserene avslo utfordringen og insisterte på at Sigholt burde etterforskes. I 1848 sendte Sigholt derfor inn flere anmeldelser av sine over- og underordnede offiserer til sine overordnede. Marinedepartementet bestemte at anmeldelsene ikke skulle forfølges, mens Sigholt selv derimot ble tiltalt for en overkrigskommisjon. 30. april 1849 dømte denne Sigholt til seks måneders festningsarrest og til å betale saksomkostningene. Saken ble anket til høyesterett, som 8. november samme år bekreftet dommen. Sigholt begikk selvmord dagen etter.		Som offiser kom Sigholt på kant med nesten alle de andre offiserene i [[Fredriksvern]]. Det ble satt ut rykter om ham, blant annet at han «drev unaturlig usedelighet».<ref>Koht (1918), s. 78.</ref> På grunn av stridighetene ble han satt under tiltale for en ti år gammel sak, men ble frifunnet ved dom i [[Høyesterett]] 7. juni 1847. Da han samme år var blitt innstilt som kommandør på skonnerten «Vale», holdt offiserene hemmelige møter for å diskutere om Sigholt var kvalifisert for denne oppgaven. Da møtene ble kjent, utfordret Sigholt flere navngitte offiserer til [[duell]]. Offiserene avslo utfordringen og insisterte på at Sigholt burde etterforskes. I 1848 sendte Sigholt derfor inn flere anmeldelser av sine over- og underordnede offiserer til sine overordnede. Marinedepartementet bestemte at anmeldelsene ikke skulle forfølges, mens Sigholt selv derimot ble tiltalt for en overkrigskommisjon. 30. april 1849 dømte denne Sigholt til seks måneders festningsarrest og til å betale saksomkostningene. Saken ble anket til høyesterett, som 8. november samme år bekreftet dommen. Sigholt begikk selvmord dagen etter.

	Sigholt-saken vakte oppsikt over hele Norge, og ble omtalt i mange aviser. Av opposisjonen ble saken brukt for å angripe ledelsen av militærvesenet. ''[[Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende]]'' skrev etter Sigholts død at han «faldt som Offeret for den militære Despotisme», og at «Høiesteret har dømt ham, men Folket frikjender ham!»<ref>Koht (1918), s. 79.</ref> Presten i Fredriksvern, [[William Sverdrup]], som talte i Sigholts begravelse, ble irettesatt av biskopen og Kirkedepartementet, fordi offiserene i Fredriksvern tolket talen hans som rettet mot dem. Sverdrup ble senere nektet forfremmelse inntil han gikk av i 1865. Senere statsminister [[Johan Sverdrup]], som på denne tiden var sakfører i [[Larvik]], var også involvert i saken, ettersom han bisto Sigholt med råd i forkant av den første rettssaken i 1847.		Sigholt-saken vakte oppsikt over hele Norge, og ble omtalt i mange aviser. Av opposisjonen ble saken brukt for å angripe ledelsen av militærvesenet. ''[[Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende]]'' skrev etter Sigholts død at han «faldt som Offeret for den militære Despotisme», og at «Høiesteret har dømt ham, men Folket frikjender ham!»<ref>Koht (1918), s. 79.</ref> Presten i Fredriksvern, [[William Sverdrup]], som talte i Sigholts begravelse, ble irettesatt av biskopen og Kirkedepartementet, fordi offiserene i Fredriksvern tolket talen hans som rettet mot dem. Sverdrup ble senere nektet forfremmelse inntil han gikk av i 1865. Senere statsminister [[Johan Sverdrup]], som på denne tiden var sakfører i [[Larvik]], var også involvert i saken, ettersom han bisto Sigholt med råd i forkant av den første rettssaken i 1847.