Johan Henrik Ludvigsen (1805-77) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr og nye opplysninger

2022-07-29T11:10:23Z

hbr og nye opplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2022 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ludvigsen.JPG\|Johan Henrik Ludvigsen (1805-77) var en allsidig mann.}}		{{thumb\|Ludvigsen.JPG\|Johan Henrik Ludvigsen (1805-77) var en allsidig mann.}}
	'''[[Johan Henrik Ludvigsen (1805-77)\|Johan Henrik Ludvigsen]]''' (født [[1805]] i [[Århus]], død [[1877]]) var skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i [[Tromsø]].		'''[[Johan Henrik Ludvigsen (1805-77)\|Johan Henrik Ludvigsen]]''' (født [[1805]] i [[Århus]], død 29. juni [[1877]] i Tromsø) var skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i [[Tromsø]].

	== Skipper ==		== Skipper ==
	Johan Henrik Ludvigsen ble født i Århus i [[Danmark]] i 1805. Hva som brakte ham til Norge vet vi ikke, ~~men~~ i [[1835]] var han skipper om bord på skonnerten «Enigheden», en skute som fór på [[Lofoten]] og [[Spitsbergen]]. Skipet var ett av 14 fartøyer som da hørte hjemme i Tromsø by. I 1843 førte han galeasen «Ægir» helt oppunder Grønland på ishavsfangst.		Johan Henrik Ludvigsen ble født i Århus i [[Danmark]] i 1805. Hva som brakte ham til Norge vet vi ikke. Første gang han er funnet i norske kilder er i 1830, da han gifta seg med sin første kone, [[Anne Sophie Steen (f. 1804)\|Anne Sophie Steen]] (f. 1804) i [[Larvik]]. De fikk sønnen [[August Joseph Ludvigsen (f. 1831)\|August Joseph Ludvigsen]] i 1831. I [[1835]] var han skipper om bord på skonnerten «Enigheden», en skute som fór på [[Lofoten]] og [[Spitsbergen]]. Skipet var ett av 14 fartøyer som da hørte hjemme i Tromsø by. I 1843 førte han galeasen «Ægir» helt oppunder Grønland på ishavsfangst.

	== Hotelldirektør ==		== Hotelldirektør ==
Linje 24:		Linje 24:
	Med så mange jern i ilden kunne man ikke rekke over alt; Ludvigsen ble til slutt tvunget til avskjed fra stillingen som havnefogd i [[1872]] fordi han utførte jobben ganske slett. Dette var i en periode der kysttrafikken tok seg kraftig opp samtidig som havne- og landingsforholdene i Tromsø var altfor dårlige.		Med så mange jern i ilden kunne man ikke rekke over alt; Ludvigsen ble til slutt tvunget til avskjed fra stillingen som havnefogd i [[1872]] fordi han utførte jobben ganske slett. Dette var i en periode der kysttrafikken tok seg kraftig opp samtidig som havne- og landingsforholdene i Tromsø var altfor dårlige.

	Ludvigsen var gift tre ganger, andre gang med en datter til kjøpmann Steensohn, siste gang med Petrine Kristine Ellingsen, hun var nesten 40 år yngre enn ham. ~~J. H. Ludvigsen døde~~ i ~~1877~~.		Ludvigsen var gift tre ganger. Første gang i 1830 med [[Anne Sophie Steen (f. 1804)\|Anne Sophie Steen]], andre gang med en datter til kjøpmann Steensohn, siste gang i 1867 med [[Petrine Kristine Ellingsen (f. 1844)\|Petrine Kristine Ellingsen]];hun var nesten 40 år yngre enn ham. Vi kjenner til ett barn i første ekteskap og fem i det siste.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Folketellingene for 1865 og 1875 for Tromsø.		*Folketellingene for 1865 og 1875 for Tromsø.
	*N.A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1. 1946		*N.A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1. 1946.
			*{{Hbr1-1\|pv00000002459495\|Johan Henrik Ludvigsen}}.

	{{DEFAULTSORT:Ludvigsen, Johan Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Ludvigsen, Johan Henrik}}

MortenHV: sortkey

2022-03-06T09:33:28Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2022 kl. 09:33
Linje 30:		Linje 30:
	*N.A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1. 1946		*N.A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1. 1946

			{{DEFAULTSORT:Ludvigsen, Johan Henrik}}
	[[Kategori:Fødsler i 1805]]		[[Kategori:Fødsler i 1805]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1877]]		[[Kategori:Dødsfall i 1877]]
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Skippere]]		[[Kategori:Skippere]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
			{{bm}}

Kallrustad: bilde

2016-02-11T10:42:50Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2016 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ludvigsen.JPG\|Johan Henrik Ludvigsen (1805-77) var en allsidig mann.}}
	'''[[Johan Henrik Ludvigsen (1805-77)\|Johan Henrik Ludvigsen]]''' (født [[1805]] i [[Århus]], død [[1877]]) var skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i [[Tromsø]].		'''[[Johan Henrik Ludvigsen (1805-77)\|Johan Henrik Ludvigsen]]''' (født [[1805]] i [[Århus]], død [[1877]]) var skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i [[Tromsø]].

	== Skipper ==		== Skipper ==
	Johan Henrik Ludvigsen ble født i Århus i [[Danmark]] i 1805. Hva som brakte ham til Norge vet vi ikke, men i [[1835]] var han skipper om bord på skonnerten «Enigheden», en skute som fór på [[Lofoten]] og [[Spitsbergen]]. Skipet var ett av 14 fartøyer som da hørte hjemme i Tromsø by. I 1843 førte han galeasen «Ægir» helt oppunder Grønland på ishavsfangst.~~[[Fil:Ludvigsen.JPG\|Johan Henrik Ludvigsen (1805-77 var en allsidig mann.\|thumb]]~~		Johan Henrik Ludvigsen ble født i Århus i [[Danmark]] i 1805. Hva som brakte ham til Norge vet vi ikke, men i [[1835]] var han skipper om bord på skonnerten «Enigheden», en skute som fór på [[Lofoten]] og [[Spitsbergen]]. Skipet var ett av 14 fartøyer som da hørte hjemme i Tromsø by. I 1843 førte han galeasen «Ægir» helt oppunder Grønland på ishavsfangst.

	== Hotelldirektør ==		== Hotelldirektør ==

Kallrustad: standardisering av ingress

2016-02-11T10:41:23Z

standardisering av ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2016 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
	Da [[Johan Henrik Ludvigsen \|Johan Henrik Ludvigsen]] født [[1805]] i [[Århus]], ~~døde i~~ [[1877]] ~~hadde han vært~~ skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i [[Tromsø]].		'''[[Johan Henrik Ludvigsen (1805-77)\|Johan Henrik Ludvigsen]]''' (født [[1805]] i [[Århus]], død [[1877]]) var skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i [[Tromsø]].

	== Skipper ==		== Skipper ==
Linje 26:		Linje 26:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	Folketellingene for 1865 og 1875 for Tromsø.		*Folketellingene for 1865 og 1875 for Tromsø.
	N.A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1. 1946		*N.A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1. 1946

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 11:08

2013-04-23T11:08:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 11:08
Linje 30:		Linje 30:


	[[Kategori:Fødsler i 1805]][[Kategori:Dødsfall i 1877]][[Kategori:Personer ~~fra~~ Danmark]][[Kategori:~~Personer fra~~ Tromsø kommune]][[Kategori:Futer]][[Kategori:Skippere]][[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Fødsler i 1805]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1877]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Futer]]
			[[Kategori:Skippere]]
			[[Kategori:Handelsfolk]]

Gunnar E. Kristiansen: Lenker, pirk og kursivering av boktittel

2012-11-23T15:06:37Z

Lenker, pirk og kursivering av boktittel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2012 kl. 15:06
Linje 1:		Linje 1:
	Da [[Johan Henrik Ludvigsen ~~(1805-77)~~\|Johan Henrik Ludvigsen]] (født [[1805]] i [[Århus]], ~~død~~ [[1877]]) hadde han vært skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i [[Tromsø]].		Da [[Johan Henrik Ludvigsen \|Johan Henrik Ludvigsen]] født [[1805]] i [[Århus]], døde i [[1877]] hadde han vært skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i [[Tromsø]].

	== Skipper ==		== Skipper ==
Linje 14:		Linje 14:

	== Brannsjef ==		== Brannsjef ==
	I 1857 foreslo formannskapet at det skulle ansettes en branninspektør. Brannvesenet hadde sterkt behov for organisering. Kommunestyret sa seg enig og hotellvert J. H. Ludvigsen ble ansatt som brannsjef. Året etter roste stiftsamtmannen Ludvigsen og brannkorpset som et av de mer velorganiserte i landet.		I [[1857]] foreslo formannskapet at det skulle ansettes en branninspektør. Brannvesenet hadde sterkt behov for organisering. Kommunestyret sa seg enig og hotellvert J. H. Ludvigsen ble ansatt som brannsjef. Året etter roste stiftsamtmannen Ludvigsen og brannkorpset som et av de mer velorganiserte i landet.

	Ludvigsen var nå en formuende mann og eide flere eiendommer. I tillegg til verftet på Hansjordnes bygde han seg også privatbolig der. Den første kunstutstilling i Tromsø var sannsynligvis i Ludvigsens hus i 1861, da landsdelens første profesjonelle maler, H. J. F. Berg, stilte ut akvareller.		Ludvigsen var nå en formuende mann og eide flere eiendommer. I tillegg til verftet på Hansjordnes bygde han seg også privatbolig der. Den første kunstutstilling i Tromsø var sannsynligvis i Ludvigsens hus i [[1861]], da landsdelens første profesjonelle maler, H. J. F. Berg, stilte ut akvareller.

	Da kommunen senere skulle avhende den gamle prestegården i 1862, [[Sjøgata 2 (Tromsø)\|Sjøgata 2]], kjøpte Ludvigsen denne og innrettet seg med brennevinsutsalg i 1. etg.		Da kommunen senere skulle avhende den gamle prestegården i [[1862]], [[Sjøgata 2 (Tromsø)\|Sjøgata 2]], kjøpte Ludvigsen denne og innrettet seg med brennevinsutsalg i 1. etg.

	== Havnefogd ==		== Havnefogd ==
	Med så mange jern i ilden kunne man ikke rekke over alt; Ludvigsen ble til slutt tvunget til avskjed fra stillingen som havnefogd i 1872 fordi han utførte jobben ganske slett. Dette var i en periode der kysttrafikken tok seg kraftig opp samtidig som havne- og landingsforholdene i Tromsø var altfor dårlige.		Med så mange jern i ilden kunne man ikke rekke over alt; Ludvigsen ble til slutt tvunget til avskjed fra stillingen som havnefogd i [[1872]] fordi han utførte jobben ganske slett. Dette var i en periode der kysttrafikken tok seg kraftig opp samtidig som havne- og landingsforholdene i Tromsø var altfor dårlige.

	Ludvigsen var gift tre ganger, andre gang med en datter til kjøpmann Steensohn, siste gang med Petrine Kristine Ellingsen, hun var nesten 40 år yngre enn ham. J. H. Ludvigsen døde i 1877.		Ludvigsen var gift tre ganger, andre gang med en datter til kjøpmann Steensohn, siste gang med Petrine Kristine Ellingsen, hun var nesten 40 år yngre enn ham. J. H. Ludvigsen døde i 1877.
Linje 27:		Linje 27:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	Folketellingene for 1865 og 1875 for Tromsø.		Folketellingene for 1865 og 1875 for Tromsø.
	N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1. 1946		N.A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1. 1946
	~~--[[Bruker:Einar Dahl\|Einar Dahl]] 20. nov 2012 kl. 11:37 (CET)Einar Dahl, 20. nov. 2012~~

	[[Kategori:Fødsler i 1805]][[Kategori:Dødsfall i 1877]][[Kategori:Personer fra Danmark]][[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]][[Kategori:Futer]][[Kategori:Skippere]][[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Fødsler i 1805]][[Kategori:Dødsfall i 1877]][[Kategori:Personer fra Danmark]][[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]][[Kategori:Futer]][[Kategori:Skippere]][[Kategori:Handelsfolk]]

Aslak Kittelsen: lenker, overskrift, standardisering av innledning, samt kategorier

2012-11-23T14:42:30Z

lenker, overskrift, standardisering av innledning, samt kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2012 kl. 14:42
Linje 1:		Linje 1:
	Da Johan Henrik Ludvigsen ~~døde~~ i 1877 hadde han vært skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i Tromsø.		Da [[Johan Henrik Ludvigsen (1805-77)\|Johan Henrik Ludvigsen]] (født [[1805]] i [[Århus]], død [[1877]]) hadde han vært skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i [[Tromsø]].

	== Skipper ==		== Skipper ==
	Johan Henrik Ludvigsen ble født i Århus i Danmark i 1805. Hva som brakte ham til Norge vet vi ikke, men i 1835 var han skipper om bord på skonnerten «Enigheden», en skute som fór på Lofoten og Spitsbergen. Skipet var ett av 14 fartøyer som da hørte hjemme i Tromsø by. I 1843 førte han galeasen «Ægir» helt oppunder Grønland på ishavsfangst.[[Fil:Ludvigsen.JPG\|Johan Henrik Ludvigsen (1805-77 var en allsidig mann.\|thumb]]		Johan Henrik Ludvigsen ble født i Århus i [[Danmark]] i 1805. Hva som brakte ham til Norge vet vi ikke, men i [[1835]] var han skipper om bord på skonnerten «Enigheden», en skute som fór på [[Lofoten]] og [[Spitsbergen]]. Skipet var ett av 14 fartøyer som da hørte hjemme i Tromsø by. I 1843 førte han galeasen «Ægir» helt oppunder Grønland på ishavsfangst.[[Fil:Ludvigsen.JPG\|Johan Henrik Ludvigsen (1805-77 var en allsidig mann.\|thumb]]

	== Hotelldirektør ==		== Hotelldirektør ==
	Ludvigsen var en mann med mange interesser. Samtidig som han dro på ishavsfangst ga han seg inn på hotelldrift. I Storgata 44, på samme sted som dagens Grand Nordic hotell står, bygde han Hotel du Nord omkring 1840, der den store ”salen” fra jektebruket på Tussøy ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Hotellet ble også brukt til mange arrangementer i datidens blomstrende Tromsø. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser på 1850-tallet måtte Ludvigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr.		Ludvigsen var en mann med mange interesser. Samtidig som han dro på ishavsfangst ga han seg inn på hotelldrift. I Storgata 44, på samme sted som dagens Grand Nordic hotell står, bygde han Hotel du Nord omkring [[1840]], der den store ”salen” fra jektebruket på Tussøy ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Hotellet ble også brukt til mange arrangementer i datidens blomstrende Tromsø. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser på 1850-tallet måtte Ludvigsen gi seg i [[1859]], med stor realisasjon av innbo og utstyr.

	== Brennevinshandler ==		== Brennevinshandler ==
	Ut over i 1840-årene forsøkte kommunen å begrense antallet skjenkesteder. Ved utgangen av 1850 anføres bare en vertshusholder med betjent og en brennevinshandler med betjent. Handleren var Ludvigsen.		Ut over i 1840-årene forsøkte kommunen å begrense antallet skjenkesteder. Ved utgangen av [[1850]] anføres bare en vertshusholder med betjent og en brennevinshandler med betjent. Handleren var Ludvigsen.

	== Verftseier ==		== Verftseier ==
Linje 18:		Linje 18:
	Ludvigsen var nå en formuende mann og eide flere eiendommer. I tillegg til verftet på Hansjordnes bygde han seg også privatbolig der. Den første kunstutstilling i Tromsø var sannsynligvis i Ludvigsens hus i 1861, da landsdelens første profesjonelle maler, H. J. F. Berg, stilte ut akvareller.		Ludvigsen var nå en formuende mann og eide flere eiendommer. I tillegg til verftet på Hansjordnes bygde han seg også privatbolig der. Den første kunstutstilling i Tromsø var sannsynligvis i Ludvigsens hus i 1861, da landsdelens første profesjonelle maler, H. J. F. Berg, stilte ut akvareller.

	Da kommunen senere skulle avhende den gamle prestegården i 1862, Sjøgata 2, kjøpte Ludvigsen denne og innrettet seg med brennevinsutsalg i 1. etg. ~~[[Sjøgata 2 (Tromsø)]]~~		Da kommunen senere skulle avhende den gamle prestegården i 1862, [[Sjøgata 2 (Tromsø)\|Sjøgata 2]], kjøpte Ludvigsen denne og innrettet seg med brennevinsutsalg i 1. etg.
	Havnefogd
			== Havnefogd ==
	Med så mange jern i ilden kunne man ikke rekke over alt; Ludvigsen ble til slutt tvunget til avskjed fra stillingen som havnefogd i 1872 fordi han utførte jobben ganske slett. Dette var i en periode der kysttrafikken tok seg kraftig opp samtidig som havne- og landingsforholdene i Tromsø var altfor dårlige.		Med så mange jern i ilden kunne man ikke rekke over alt; Ludvigsen ble til slutt tvunget til avskjed fra stillingen som havnefogd i 1872 fordi han utførte jobben ganske slett. Dette var i en periode der kysttrafikken tok seg kraftig opp samtidig som havne- og landingsforholdene i Tromsø var altfor dårlige.

Linje 28:		Linje 29:
	N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1. 1946		N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1. 1946
	--[[Bruker:Einar Dahl\|Einar Dahl]] 20. nov 2012 kl. 11:37 (CET)Einar Dahl, 20. nov. 2012		--[[Bruker:Einar Dahl\|Einar Dahl]] 20. nov 2012 kl. 11:37 (CET)Einar Dahl, 20. nov. 2012

			[[Kategori:Fødsler i 1805]][[Kategori:Dødsfall i 1877]][[Kategori:Personer fra Danmark]][[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]][[Kategori:Futer]][[Kategori:Skippere]][[Kategori:Handelsfolk]]

Einar Dahl på 20. nov. 2012 kl. 11:19

2012-11-20T11:19:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 11:19
Linje 2:		Linje 2:

	== Skipper ==		== Skipper ==
	Johan Henrik Ludvigsen ble født i Århus i Danmark i 1805. Hva som brakte ham til Norge vet vi ikke, men i 1835 var han skipper om bord på skonnerten «Enigheden», en skute som fór på Lofoten og Spitsbergen. Skipet var ett av 14 fartøyer som da hørte hjemme i Tromsø by. I 1843 førte han galeasen «Ægir» helt oppunder Grønland på ishavsfangst.		Johan Henrik Ludvigsen ble født i Århus i Danmark i 1805. Hva som brakte ham til Norge vet vi ikke, men i 1835 var han skipper om bord på skonnerten «Enigheden», en skute som fór på Lofoten og Spitsbergen. Skipet var ett av 14 fartøyer som da hørte hjemme i Tromsø by. I 1843 førte han galeasen «Ægir» helt oppunder Grønland på ishavsfangst.[[Fil:Ludvigsen.JPG\|Johan Henrik Ludvigsen (1805-77 var en allsidig mann.\|thumb]]

	== Hotelldirektør ==		== Hotelldirektør ==

Einar Dahl: Ny side: Da Johan Henrik Ludvigsen døde i 1877 hadde han vært skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i Tromsø. == Skipper == Johan Henrik Ludvigsen ble f...

2012-11-20T10:37:05Z

Ny side: Da Johan Henrik Ludvigsen døde i 1877 hadde han vært skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i Tromsø. == Skipper == Johan Henrik Ludvigsen ble f...

Ny side

Da Johan Henrik Ludvigsen døde i 1877 hadde han vært skipper, verftseier, hotelleier, brennevinshandler, havnefogd og brannmester i Tromsø.

== Skipper ==
Johan Henrik Ludvigsen ble født i Århus i Danmark i 1805. Hva som brakte ham til Norge vet vi ikke, men i 1835 var han skipper om bord på skonnerten «Enigheden», en skute som fór på Lofoten og Spitsbergen. Skipet var ett av 14 fartøyer som da hørte hjemme i Tromsø by. I 1843 førte han galeasen «Ægir» helt oppunder Grønland på ishavsfangst.

== Hotelldirektør ==
Ludvigsen var en mann med mange interesser. Samtidig som han dro på ishavsfangst ga han seg inn på hotelldrift. I Storgata 44, på samme sted som dagens Grand Nordic hotell står, bygde han Hotel du Nord omkring 1840, der den store ”salen” fra jektebruket på Tussøy ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Hotellet ble også brukt til mange arrangementer i datidens blomstrende Tromsø. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser på 1850-tallet måtte Ludvigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr.

== Brennevinshandler ==
Ut over i 1840-årene forsøkte kommunen å begrense antallet skjenkesteder. Ved utgangen av 1850 anføres bare en vertshusholder med betjent og en brennevinshandler med betjent. Handleren var Ludvigsen.

== Verftseier ==
På slutten av 1850-årene anla Ludvigsen, som da også var havnefogd, et verft på Hansjordnes, nord i byen. Det begrenset seg til reparasjonsarbeider, i gjennomsnitt 10 i året, og hadde arbeid til 6 mann. I tilknytning til verftet hadde han et pakkhus.

== Brannsjef ==
I 1857 foreslo formannskapet at det skulle ansettes en branninspektør. Brannvesenet hadde sterkt behov for organisering. Kommunestyret sa seg enig og hotellvert J. H. Ludvigsen ble ansatt som brannsjef. Året etter roste stiftsamtmannen Ludvigsen og brannkorpset som et av de mer velorganiserte i landet.

Ludvigsen var nå en formuende mann og eide flere eiendommer. I tillegg til verftet på Hansjordnes bygde han seg også privatbolig der. Den første kunstutstilling i Tromsø var sannsynligvis i Ludvigsens hus i 1861, da landsdelens første profesjonelle maler, H. J. F. Berg, stilte ut akvareller.

Da kommunen senere skulle avhende den gamle prestegården i 1862, Sjøgata 2, kjøpte Ludvigsen denne og innrettet seg med brennevinsutsalg i 1. etg. [[Sjøgata 2 (Tromsø)]]
Havnefogd
Med så mange jern i ilden kunne man ikke rekke over alt; Ludvigsen ble til slutt tvunget til avskjed fra stillingen som havnefogd i 1872 fordi han utførte jobben ganske slett. Dette var i en periode der kysttrafikken tok seg kraftig opp samtidig som havne- og landingsforholdene i Tromsø var altfor dårlige.

Ludvigsen var gift tre ganger, andre gang med en datter til kjøpmann Steensohn, siste gang med Petrine Kristine Ellingsen, hun var nesten 40 år yngre enn ham. J. H. Ludvigsen døde i 1877.

== Kilder ==
Folketellingene for 1865 og 1875 for Tromsø.
N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1. 1946
--[[Bruker:Einar Dahl|Einar Dahl]] 20. nov 2012 kl. 11:37 (CET)Einar Dahl, 20. nov. 2012