Johan Jørgen Schwartz - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Endret fra eksterne til interne lenker + fra fotnoter til lenker

2021-05-28T14:22:22Z

Endret fra eksterne til interne lenker + fra fotnoter til lenker

PaulVIF på 6. mai 2021 kl. 19:10

2021-05-06T19:10:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 19:10
Linje 20:		Linje 20:
	Politisk karakteriseres han som ''”næst Schweigaard konservatismens dyktigste talsmann i disse år”''.		Politisk karakteriseres han som ''”næst Schweigaard konservatismens dyktigste talsmann i disse år”''.

	På Stortinget var han medlem av Jurykomiteen 1859-1864, fra 1862 kom han med i de komiteer hvor han kom til å øve sin største innflytelse: Han var medlem av jernbanekomiteen 1862–63 og 1868–76 og formann i jernbanekommisjonen 1874. I veikomiteen (1868–74) var han formann 1871–73. Han var en utpreget liberal høyremann, eller snarere en uavhengig sentrumsmann av innstilling, men ivret samtidig for utbygging av kommunikasjonene i landet, særlig jernbane, og han var den viktigste pådriveren, sammen med [[Jacob Krog Borch]], til byggingen av [[Randsfjordbanen]] (1863). Han var også en forkjemper for [[Drammensbanen]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], til tross for lokal motstand fra byens handelsstand som mente at de med en jernbane til Christiania ville tape terreng. Til direksjon for den nye jernbane oppnevnte regjeringen [[amtmann]] i [[Buskerud amt]], Paul Peter Vilhelm Breder<ref>'''Paul Peter Vilhelm Breder''' (født 10. april 1816 i Fredrikshald, død 15. januar 1890 i Drammen) var en norsk embedsmann, jurist og politiker. Breder tok juridisk eksamen i 1840. Fra 1854 til 1858 var han ~~Amtmann~~ i Nordland amt, fra 1858 til 1882 ~~Amtmann~~ i Buskerud amt og fra 1882 tollkasserer i Drammen. Fra 1857 til 1858 representerte Breder Nordlands amt på Stortinget. (wikipedia.org)</ref>, drammenskjøpmennene J.J. Schwartz og Iver Juel<ref>'''ver Albert Juel''' (født 25. september 1818 på Eik i Skoger, død 3. juni 1901 på Bragernes) var en norsk trelasthandler, skogeier, brukseier, skipsreder, fabrikkeier, bankdirektør, varaordfører og overformynder i Drammen. (wikipedia.org)</ref> med C. Krefting<ref>'''Carl Emil Krefting''' (født 3. mars 1833 i Fredrikstad, død 13. oktober 1914) var en norsk jernbaneingeniør. Han var trafikkdirektør i Norges Statsbaner fra 1899 til 1906. (wikipedia.org)</ref> som driftsbestyrer.		På Stortinget var han medlem av Jurykomiteen 1859-1864, fra 1862 kom han med i de komiteer hvor han kom til å øve sin største innflytelse: Han var medlem av jernbanekomiteen 1862–63 og 1868–76 og formann i jernbanekommisjonen 1874. I veikomiteen (1868–74) var han formann 1871–73. Han var en utpreget liberal høyremann, eller snarere en uavhengig sentrumsmann av innstilling, men ivret samtidig for utbygging av kommunikasjonene i landet, særlig jernbane, og han var den viktigste pådriveren, sammen med [[Jacob Krog Borch]], til byggingen av [[Randsfjordbanen]] (1863). Han var også en forkjemper for [[Drammensbanen]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], til tross for lokal motstand fra byens handelsstand som mente at de med en jernbane til Christiania ville tape terreng. Til direksjon for den nye jernbane oppnevnte regjeringen [[amtmann]] i [[Buskerud amt]], Paul Peter Vilhelm Breder<ref>'''Paul Peter Vilhelm Breder''' (født 10. april 1816 i Fredrikshald, død 15. januar 1890 i Drammen) var en norsk embedsmann, jurist og politiker. Breder tok juridisk eksamen i 1840. Fra 1854 til 1858 var han amtmann i Nordland amt, fra 1858 til 1882 amtmann i Buskerud amt og fra 1882 tollkasserer i Drammen. Fra 1857 til 1858 representerte Breder Nordlands amt på Stortinget. (wikipedia.org)</ref>, drammenskjøpmennene J.J. Schwartz og Iver Juel<ref>'''ver Albert Juel''' (født 25. september 1818 på Eik i Skoger, død 3. juni 1901 på Bragernes) var en norsk trelasthandler, skogeier, brukseier, skipsreder, fabrikkeier, bankdirektør, varaordfører og overformynder i Drammen. (wikipedia.org)</ref> med [[Carl Emil Krefting (1833-1914)\|Carl Emil Krefting]] (1833-1914)<ref>'''Carl Emil Krefting''' (født 3. mars 1833 i Fredrikstad, død 13. oktober 1914) var en norsk jernbaneingeniør. Han var trafikkdirektør i Norges Statsbaner fra 1899 til 1906. (wikipedia.org)</ref> som driftsbestyrer.

	Hans store arbeidskraft, kunnskapsrikdom og slagferdighet i debattene gjorde ham til en av Stortingets mest innflytelsesrike medlemmer i saker som gjaldt utbyggingen av jernbanenettet i Norge i 1860- og 1870-årene. Ved flere anledninger ble han bedt om å gå inn i [[Frederik Stang\|Frederik Stangs regjering]], men avslo.		Hans store arbeidskraft, kunnskapsrikdom og slagferdighet i debattene gjorde ham til en av Stortingets mest innflytelsesrike medlemmer i saker som gjaldt utbyggingen av jernbanenettet i Norge i 1860- og 1870-årene. Ved flere anledninger ble han bedt om å gå inn i [[Frederik Stang\|Frederik Stangs regjering]], men avslo.

Stigrp: /* Etterord */

2021-05-06T07:37:39Z

Etterord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:37
Linje 53:		Linje 53:
	Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] satt i fergetrafikk på innsjøen [[Eikeren]] mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet. Den sank i 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.		Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] satt i fergetrafikk på innsjøen [[Eikeren]] mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet. Den sank i 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.

	Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, [[Schwartz gate (Drammen)\|Schwartz gate]] som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved [[Drammenshallen]].		Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, [[Schwartz gate (Drammen)\|Schwartz gate]], som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved [[Drammenshallen]].

	==Kilder==		==Kilder==

Stigrp: retter fra Schwartzgate til Schwartz gate, og lenker opp til artikkel

2021-05-06T07:37:18Z

retter fra Schwartzgate til Schwartz gate, og lenker opp til artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:37
Linje 53:		Linje 53:
	Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] satt i fergetrafikk på innsjøen [[Eikeren]] mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet. Den sank i 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.		Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] satt i fergetrafikk på innsjøen [[Eikeren]] mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet. Den sank i 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.

	Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, ~~Schwartzgate~~ som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved [[Drammenshallen]].		Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, [[Schwartz gate (Drammen)\|Schwartz gate]] som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved [[Drammenshallen]].

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: /* Etterord */ ivaretatt gjennom blå lenkr

2021-05-05T18:49:42Z

Etterord: ivaretatt gjennom blå lenkr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 18:49
Linje 51:		Linje 51:
	[[Gustav Vigeland]]s bronsebyste av Schwartz foran [[Drammen jernbanestasjon]] ble avduket 1900. Det antas at bysten får sin naturlige plass på Strømsø Torg etter opp-pussingen.		[[Gustav Vigeland]]s bronsebyste av Schwartz foran [[Drammen jernbanestasjon]] ble avduket 1900. Det antas at bysten får sin naturlige plass på Strømsø Torg etter opp-pussingen.

	Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]]<ref>'''DS «Stadshauptmand Schwartz»''' er en dampbåt, bygget i perioden 1901–1903 i Drammen. Den ble fraktet i tre deler til Eidsfoss i 1903, der den skulle avløse hjuldamperen DS «Ekeren» som gikk i rute mellom Vestfossen og Eidsfoss. Den smalsporete jernbanelinjen Tønsberg–Eidsfossbanen hadde blitt satt i drift i 1901 og transportene over Eikeren økte betraktelig. Dermed oppstod behovet for en større båt. (wikipedia.org)</ref> satt i fergetrafikk på innsjøen [[Eikeren]] mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet. Den sank i 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.		Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] satt i fergetrafikk på innsjøen [[Eikeren]] mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet. Den sank i 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.

	Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, Schwartzgate som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved [[Drammenshallen]].		Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, Schwartzgate som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved [[Drammenshallen]].

PaulVIF: /* Etterord */ lenke

2021-05-05T08:46:59Z

Etterord: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 08:46
Linje 51:		Linje 51:
	[[Gustav Vigeland]]s bronsebyste av Schwartz foran [[Drammen jernbanestasjon]] ble avduket 1900. Det antas at bysten får sin naturlige plass på Strømsø Torg etter opp-pussingen.		[[Gustav Vigeland]]s bronsebyste av Schwartz foran [[Drammen jernbanestasjon]] ble avduket 1900. Det antas at bysten får sin naturlige plass på Strømsø Torg etter opp-pussingen.

	Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, D/S «Stadshauptmand Schwartz»<ref>'''DS «Stadshauptmand Schwartz»''' er en dampbåt, bygget i perioden 1901–1903 i Drammen. Den ble fraktet i tre deler til Eidsfoss i 1903, der den skulle avløse hjuldamperen DS «Ekeren» som gikk i rute mellom Vestfossen og Eidsfoss. Den smalsporete jernbanelinjen Tønsberg–Eidsfossbanen hadde blitt satt i drift i 1901 og transportene over Eikeren økte betraktelig. Dermed oppstod behovet for en større båt. (wikipedia.org)</ref> satt i fergetrafikk på innsjøen [[Eikeren]] mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet. Den sank i 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.		Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]]<ref>'''DS «Stadshauptmand Schwartz»''' er en dampbåt, bygget i perioden 1901–1903 i Drammen. Den ble fraktet i tre deler til Eidsfoss i 1903, der den skulle avløse hjuldamperen DS «Ekeren» som gikk i rute mellom Vestfossen og Eidsfoss. Den smalsporete jernbanelinjen Tønsberg–Eidsfossbanen hadde blitt satt i drift i 1901 og transportene over Eikeren økte betraktelig. Dermed oppstod behovet for en større båt. (wikipedia.org)</ref> satt i fergetrafikk på innsjøen [[Eikeren]] mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet. Den sank i 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.

	Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, Schwartzgate som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved [[Drammenshallen]].		Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, Schwartzgate som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved [[Drammenshallen]].

Egil Øygard: Satt inn referanser og et bilde +

2021-05-05T08:39:18Z

Satt inn referanser og et bilde +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Johan Jørgen.jpeg\|miniatyr\|Bilde lånt fra ”Drammens historie” bind 3 s. 523]]
			[[Fil:Byste.jpg\|miniatyr\|Schwartz´ byste der den står utenfor Drammen stasjon.]]
	'''[[Johan Jørgen Schwartz]]''' (født 1824 i [[Drammen]], død 1898 samme sted) var trelastekspeditør, stortingsmann og [[ordfører i Drammen\|ordfører]] i Drammen.		'''[[Johan Jørgen Schwartz]]''' (født 1824 i [[Drammen]], død 1898 samme sted) var trelastekspeditør, stortingsmann og [[ordfører i Drammen\|ordfører]] i Drammen.

	Han var sønn av skipper, senere skipsreder, [[Hans Jürgen Schwartz]] (1785-1844) og [[Marie Cathrine Wærner]] (1803-1889). Gift 1851 i Kristiansand med [[Anne Marie Marthée Lassen]] (1831-1877) født på Valle Prestegård i Uvdal, datter av stiftsprost Poul Brodahl Lassen (1794-1885) og hustru Elisabeth Sophie Arbo (1797-1866).		== Familie og oppvekst ==
			Han var sønn av skipper, senere skipsreder, Hans Jürgen Schwartz (1785-1844) og Marie Cathrine Wærner (1803-1889). Gift 1851 i Kristiansand med Anne Marie Marthée Lassen (1831-1877) født på Valle Prestegård i Uvdal, datter av stiftsprost Poul Brodahl Lassen (1794-1885) og hustru Elisabeth Sophie Arbo (1797-1866).

	J.J. Schwartz var morbror til [[Elias Cathrinus Kiær]] (1863-1939) som vokste opp i trelast- og skipsfartsfamiliene Kiær og Solberg.		J.J. Schwartz var morbror til [[Elias Cathrinus Kiær]] (1863-1939) som vokste opp i trelast- og skipsfartsfamiliene Kiær og Solberg.

	Ved folketellingen 1865 bodde han med hustru og sønnen Paul Lassen Schwartz f. 1852 i gård nr. 322 på [[~~Tangen (Drammen)\|~~Tangen]]. Vi finner også en Julius S. f. 1870 ved folketellingen i 1900, dette er antagelig bror til Paul.		Ved folketellingen 1865 bodde han med hustru og sønnen Paul Lassen Schwartz f. 1852 i gård nr. 322 på [[Tangen]]. Vi finner også en Julius S. f. 1870 ved folketellingen i 1900, dette er antagelig bror til Paul. I samme gård bodde for øvrig også trelasthandler Oluf Emil Kiær med familie. Ifølge de aktuelle kirkebøkene bodde hustru Anne Marie på Tangen da hun døde av kronisk hjerte- og nyresykdom i 1877, mens J.J. Schwartz bodde på Bragernes da han døde av hjertelammelse i 1898. En tør anta at dette var deres bosted de årene de døde.
	I samme gård bodde for øvrig også trelasthandler [[Oluf Emil Kiær]] med familie. Ifølge de aktuelle kirkebøkene bodde hustru Anne Marie på Tangen da hun døde av kronisk hjerte- og nyresykdom i 1877, mens J.J. Schwartz bodde på Bragernes da han døde av hjertelammelse i 1898. En tør anta at dette var deres bosted de årene de døde.

	Schwartz' far kom 1812 fra øya Fehmarn i Holstein til Drammen, hvor han 1823 giftet seg med den 18 år yngre Marie Cathrine Wærner. Det skal ifølge en familieberetning ha vært ''”et sjeldent lykkelig Ækteskab, velsignet med 10 Børn”.'' Johan Jørgen gikk handelsskolen ved Drammens latinskole og avla handelseksamen 1841. Etter handelsutdannelsen etablerte han i 1848 seg som handelsmann og startet sin egen kjøpmannsforretning på [[Rundtom (~~Drammen~~)~~\|Rundtom]]~~, en forretning han senere utvidet til også å gjelde [[trelasthandel]] og han kunne også titulere seg som skipsreder og sagbrukseier. Ved siden av Jacob Krog Borch ble han karakterisert som en av de største og rikeste forretningsmenn i Drammen på siste halvdel av 1800-tallet, og han var en sentral skikkelse i næringsliv og politikk i Drammen gjennom en mannsalder fra 1850.		== Fra Danmark ==
	~~[[Fil:Johan Jørgen.jpeg\|rammeløs\|høyre\|Bilde lånt fra ”Drammens historie” bind 3 s. 523]]~~		Schwartz' far kom 1812 fra øya Fehmarn i Holstein til Drammen, hvor han 1823 giftet seg med den 18 år yngre Marie Cathrine Wærner. Det skal ifølge en familieberetning ha vært ''”et sjeldent lykkelig Ækteskab, velsignet med 10 Børn”.'' Johan Jørgen gikk handelsskolen ved Drammens latinskole og avla handelseksamen 1841. Etter handelsutdannelsen etablerte han i 1848 seg som handelsmann og startet sin egen kjøpmannsforretning på Rundtom<ref>'''Rundtom''' er et område i bydelen Strømsø/Danvik i Drammen. Det ligger på sørsiden av Drammenselva mellom Strømsø, Tangen og Danvik. Navnet har sin bakgrunn i at området i sin tid var en øy, og at man måtte seile "rundt om" denne øya for å komme til Tangen. (wikipedia.org)</ref>, en forretning han senere utvidet til også å gjelde [[trelasthandel]] og han kunne også titulere seg som skipsreder og sagbrukseier. Ved siden av Jacob Krog Borch ble han karakterisert som en av de største og rikeste forretningsmenn i Drammen på siste halvdel av 1800-tallet, og han var en sentral skikkelse i næringsliv og politikk i Drammen gjennom en mannsalder fra 1850.

	Schwartz var en av landets 10 største trelastekspeditører, og var medlem av [[Trelasthandlerdireksjonen]] 1848-1879.		Schwartz var en av landets 10 største trelastekspeditører, og var medlem av Trelasthandlerdireksjonen 1848-1879.

			== Politiker på Stortinget ==
	Han ble valgt til Stortinget ikke mindre enn seks ganger 1857-1864, 1867-1876, unntatt altså årene 1865–66, da han frabad seg gjenvalg, da var han ordfører i Drammen. 1874–76 var han lagtingspresident.		Han ble valgt til Stortinget ikke mindre enn seks ganger 1857-1864, 1867-1876, unntatt altså årene 1865–66, da han frabad seg gjenvalg, da var han ordfører i Drammen. 1874–76 var han lagtingspresident.

	Politisk karakteriseres han som ''”næst Schweigaard konservatismens dyktigste talsmann i disse år”''.		Politisk karakteriseres han som ''”næst Schweigaard konservatismens dyktigste talsmann i disse år”''.

	På Stortinget var han medlem av Jurykomiteen 1859-1864, fra 1862 kom han med i de komiteer hvor han kom til å øve sin største innflytelse: Han var medlem av jernbanekomiteen 1862–63 og 1868–76 og formann i jernbanekommisjonen 1874. I veikomiteen (1868–74) var han formann 1871–73. Han var en utpreget liberal høyremann, eller snarere en uavhengig sentrumsmann av innstilling, men ivret samtidig for utbygging av kommunikasjonene i landet, særlig jernbane, og han var den viktigste pådriveren, sammen med [[Jacob Krog Borch]], til byggingen av [[Randsfjordbanen]] (1863). Han var også en forkjemper for [[Drammensbanen]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], til tross for lokal motstand fra byens handelsstand som mente at de med en jernbane til Christiania ville tape terreng. Til direksjon for den nye jernbane oppnevnte regjeringen [[amtmann]] i [[Buskerud amt]], [[Paul Peter Vilhelm Breder]], drammenskjøpmennene J.J. Schwartz og [[Iver Juel]] med [[C. Krefting]] som driftsbestyrer.		På Stortinget var han medlem av Jurykomiteen 1859-1864, fra 1862 kom han med i de komiteer hvor han kom til å øve sin største innflytelse: Han var medlem av jernbanekomiteen 1862–63 og 1868–76 og formann i jernbanekommisjonen 1874. I veikomiteen (1868–74) var han formann 1871–73. Han var en utpreget liberal høyremann, eller snarere en uavhengig sentrumsmann av innstilling, men ivret samtidig for utbygging av kommunikasjonene i landet, særlig jernbane, og han var den viktigste pådriveren, sammen med [[Jacob Krog Borch]], til byggingen av [[Randsfjordbanen]] (1863). Han var også en forkjemper for [[Drammensbanen]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], til tross for lokal motstand fra byens handelsstand som mente at de med en jernbane til Christiania ville tape terreng. Til direksjon for den nye jernbane oppnevnte regjeringen [[amtmann]] i [[Buskerud amt]], Paul Peter Vilhelm Breder<ref>'''Paul Peter Vilhelm Breder''' (født 10. april 1816 i Fredrikshald, død 15. januar 1890 i Drammen) var en norsk embedsmann, jurist og politiker. Breder tok juridisk eksamen i 1840. Fra 1854 til 1858 var han Amtmann i Nordland amt, fra 1858 til 1882 Amtmann i Buskerud amt og fra 1882 tollkasserer i Drammen. Fra 1857 til 1858 representerte Breder Nordlands amt på Stortinget. (wikipedia.org)</ref>, drammenskjøpmennene J.J. Schwartz og Iver Juel<ref>'''ver Albert Juel''' (født 25. september 1818 på Eik i Skoger, død 3. juni 1901 på Bragernes) var en norsk trelasthandler, skogeier, brukseier, skipsreder, fabrikkeier, bankdirektør, varaordfører og overformynder i Drammen. (wikipedia.org)</ref> med C. Krefting<ref>'''Carl Emil Krefting''' (født 3. mars 1833 i Fredrikstad, død 13. oktober 1914) var en norsk jernbaneingeniør. Han var trafikkdirektør i Norges Statsbaner fra 1899 til 1906. (wikipedia.org)</ref> som driftsbestyrer.

	Hans store arbeidskraft, kunnskapsrikdom og slagferdighet i debattene gjorde ham til en av Stortingets mest innflytelsesrike medlemmer i saker som gjaldt utbyggingen av jernbanenettet i Norge i 1860- og 1870-årene. Ved flere anledninger ble han bedt om å gå inn i [[Frederik Stang\|Frederik Stangs regjering]], men avslo.		Hans store arbeidskraft, kunnskapsrikdom og slagferdighet i debattene gjorde ham til en av Stortingets mest innflytelsesrike medlemmer i saker som gjaldt utbyggingen av jernbanenettet i Norge i 1860- og 1870-årene. Ved flere anledninger ble han bedt om å gå inn i [[Frederik Stang\|Frederik Stangs regjering]], men avslo.

			== Lokalpolitiker ==
	Samtidig som han representerte distriktet på [[Stortinget]], var Schwartz også engasjert i lokalpolitikken.		Samtidig som han representerte distriktet på [[Stortinget]], var Schwartz også engasjert i lokalpolitikken.

	1860 ble han utnevnt til [[stadshauptmann]] for [[Borgervæpning\|borgervæpningen]] i Drammen. Med sin store arbeidskraft var han i 1860-årene samtidig ordfører og stortingsmann mens han styrte sine store, private forretninger, og i tillegg satte han av en måned i året til å eksersere borgerne i borgerkorpset ved [[De Midelfartske Løkker]] (~~[https://byleksikon.drmk.no/telthusgaten/~~ Telthusløkka]) ved [[Strømsø kirke]].		1860 ble han utnevnt til [[stadshauptmann]] for [[Borgervæpning\|borgervæpningen]] i Drammen. Med sin store arbeidskraft var han i 1860-årene samtidig ordfører og stortingsmann mens han styrte sine store, private forretninger, og i tillegg satte han av en måned i året til å eksersere borgerne i borgerkorpset ved De Midelfartske Løkker (Telthusløkka) ved [[Strømsø kirke]].

	Det var Schwartz som var ordfører i byen under den store bybrannen i 1866, og etter bybrannen klarte byens administrasjon å få fart i gjenreisningsarbeidet, ikke minst takket være Schwartz' imponerende innsats.		Det var Schwartz som var ordfører i byen under den store bybrannen i 1866, og etter bybrannen klarte byens administrasjon å få fart i gjenreisningsarbeidet, ikke minst takket være Schwartz' imponerende innsats.
Linje 30:		Linje 36:
	I 1887 ble han utnevnt til Drammens Handelsforenings første æresmedlem.		I 1887 ble han utnevnt til Drammens Handelsforenings første æresmedlem.

	Han var medeier i [[Eidsfoss jernverk]] med [[Kongsberg Jernverk]] 1873–79. Etter en økonomisk krise gikk han konkurs 1879, noe som kom som et sjokk på byens innbyggere, hans bo var den gang et av de største i landet. Etter konkursen trakk han seg tilbake fra det vesentlige av sin offisielle virksomhet. Han fortsatte imidlertid som sekretær for Trelastdireksjonen fra 1881og nedla et betydelig arbeid for distriktets fløtningsforhold frem til sin død 1898.		Han var medeier i [[Eidsfoss jernverk]] med Kongsberg Jernverk<ref>'''Kongsberg Jernverk''' hadde oppstart 1809. Dette var oppstarten til fabrikken som i dag er kjent som Kongsberg Våpenfabrikk. Grunnlegger var Poul Steenstrup. Ved oppstarten var det et eldre hammeranlegg og masovn. Våpenproduksjon ble godkjent og kom i gang 1814 med 8-10 arbeidere første året.

			Jernverket var anlagt ved elva Numedalslågen der nedre fabrikk tilhørende Kongsberg Våpenfabrikk ligger i dag. (wikipedia.org)</ref> 1873–79. Etter en økonomisk krise gikk han konkurs 1879, noe som kom som et sjokk på byens innbyggere, hans bo var den gang et av de største i landet. Etter konkursen trakk han seg tilbake fra det vesentlige av sin offisielle virksomhet. Han fortsatte imidlertid som sekretær for Trelastdireksjonen fra 1881og nedla et betydelig arbeid for distriktets fløtningsforhold frem til sin død 1898.

	Med samme energi og samvittighetsfullhet som i sine tidligere dagers omfattende forretningsvirksomhet løste han nye, mindre oppgaver. Hans venner og kollegaer beundret ham for hans arbeidskraft og initiativ, av sine mange arbeidere var han meget avholdt og kjent for sin redelige og uegennyttige vilje til å hjelpe andre. Han var også en flittig publisist og skrev flere artikler i [[Morgenbladet]] og drammensavisene ([[Drammens Tidende]] og [[Fremtiden]]) både om kommunale spørsmål og om sitt yndlingstema, –kommunikasjon.		Med samme energi og samvittighetsfullhet som i sine tidligere dagers omfattende forretningsvirksomhet løste han nye, mindre oppgaver. Hans venner og kollegaer beundret ham for hans arbeidskraft og initiativ, av sine mange arbeidere var han meget avholdt og kjent for sin redelige og uegennyttige vilje til å hjelpe andre. Han var også en flittig publisist og skrev flere artikler i [[Morgenbladet]] og drammensavisene ([[Drammens Tidende]] og [[Fremtiden]]) både om kommunale spørsmål og om sitt yndlingstema, –kommunikasjon.

			== Etterord ==
	Han etterlot seg en sønn, major Paul Lassen Schwartz, som 1891 tiltrådte selskapet som hadde kjøpt Eidsfoss jernverk etter konkursen. Ved folketellingen i 1900 er han oppført som verkstedeier og bodde i drengestuebygningen ved Eidsfoss verk sammen med hustru Elna Johanne Rebekka Holm Schwartz f. 1857 i Drammen og deres 5 barn født mellom 1880 og 1892.		Han etterlot seg en sønn, major Paul Lassen Schwartz, som 1891 tiltrådte selskapet som hadde kjøpt Eidsfoss jernverk etter konkursen. Ved folketellingen i 1900 er han oppført som verkstedeier og bodde i drengestuebygningen ved Eidsfoss verk sammen med hustru Elna Johanne Rebekka Holm Schwartz f. 1857 i Drammen og deres 5 barn født mellom 1880 og 1892.

	Hustruen var for øvrig datter av [[Maria Josine Bech]] som i sitt annet ekteskap ble gift med [[Bernhard Aabye Brock]], en senere ordfører i Drammen. Fra sitt første ekteskap med Kjøpmann og skipsreder [[Carl Andreas Holm]] f. 1823 i [[Tvedestrand]] hadde hun 5 barn.		Hustruen var for øvrig datter av Maria Josine Bech som i sitt annet ekteskap ble gift med Bernhard Aabye Brock, en senere ordfører i Drammen. Fra sitt første ekteskap med Kjøpmann og skipsreder Carl Andreas Holm f. 1823 i [[Tvedestrand]] hadde hun 5 barn.

	Johan Jørgen Schwartz ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] 1863, kommandør av St. Olavs Orden 1873 dessuten ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Nordstjärneorden]].		Johan Jørgen Schwartz ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] 1863, kommandør av St. Olavs Orden 1873 dessuten ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Nordstjärneorden]].
Linje 42:		Linje 51:
	[[Gustav Vigeland]]s bronsebyste av Schwartz foran [[Drammen jernbanestasjon]] ble avduket 1900. Det antas at bysten får sin naturlige plass på Strømsø Torg etter opp-pussingen.		[[Gustav Vigeland]]s bronsebyste av Schwartz foran [[Drammen jernbanestasjon]] ble avduket 1900. Det antas at bysten får sin naturlige plass på Strømsø Torg etter opp-pussingen.

	Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] satt i fergetrafikk på innsjøen [[Eikeren]] mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet. Den sank i 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.		Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, D/S «Stadshauptmand Schwartz»<ref>'''DS «Stadshauptmand Schwartz»''' er en dampbåt, bygget i perioden 1901–1903 i Drammen. Den ble fraktet i tre deler til Eidsfoss i 1903, der den skulle avløse hjuldamperen DS «Ekeren» som gikk i rute mellom Vestfossen og Eidsfoss. Den smalsporete jernbanelinjen Tønsberg–Eidsfossbanen hadde blitt satt i drift i 1901 og transportene over Eikeren økte betraktelig. Dermed oppstod behovet for en større båt. (wikipedia.org)</ref> satt i fergetrafikk på innsjøen [[Eikeren]] mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet. Den sank i 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.

	Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, [[Schwartzgate]] som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved [[Drammenshallen]].		Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, Schwartzgate som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved [[Drammenshallen]].

	== Kilder ==		==Kilder==
	* historieboka.no med råtekst av Jens Erik Gulbrandsen		*historieboka.no med råtekst av Jens Erik Gulbrandsen
	* [https://byleksikon.drmk.no/?back=1 Drammen byleksikon nettutgave 2017, forfatter Per Otto Borgen]		*[https://byleksikon.drmk.no/?back=1 Drammen byleksikon nettutgave 2017, forfatter Per Otto Borgen]
	* [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStadshauptmand_Schwartz%C2%BB Wikipedia]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStadshauptmand_Schwartz%C2%BB Wikipedia]

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

PaulVIF på 5. mai 2021 kl. 07:54

2021-05-05T07:54:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 07:54
Linje 42:		Linje 42:
	[[Gustav Vigeland]]s bronsebyste av Schwartz foran [[Drammen jernbanestasjon]] ble avduket 1900. Det antas at bysten får sin naturlige plass på Strømsø Torg etter opp-pussingen.		[[Gustav Vigeland]]s bronsebyste av Schwartz foran [[Drammen jernbanestasjon]] ble avduket 1900. Det antas at bysten får sin naturlige plass på Strømsø Torg etter opp-pussingen.

	Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] satt i ~~trafikk~~ på innsjøen Eikeren. Den sank 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.		Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] satt i fergetrafikk på innsjøen [[Eikeren]] mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet. Den sank i 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.

	Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, [[Schwartzgate]] som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved Drammenshallen.		Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, [[Schwartzgate]] som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved [[Drammenshallen]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 5. mai 2021 kl. 05:56

2021-05-05T05:56:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 05:56
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Nordstjerneordenen]]		[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:~~Dannebrogsorden~~]]		[[Kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1824]]		[[Kategori:Fødsler i 1824]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1898]]		[[Kategori:Dødsfall i 1898]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: litt fiks, lenker, bildeformat og -kreditering

2021-05-05T05:55:24Z

litt fiks, lenker, bildeformat og -kreditering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 05:55
Linje 21:		Linje 21:
	Samtidig som han representerte distriktet på [[Stortinget]], var Schwartz også engasjert i lokalpolitikken.		Samtidig som han representerte distriktet på [[Stortinget]], var Schwartz også engasjert i lokalpolitikken.

	1860 ble han utnevnt til [[~~stadtshauptmann~~]] for [[Borgervæpning\|borgervæpningen]] i Drammen. Med sin store arbeidskraft var han i 1860-årene samtidig ordfører og stortingsmann mens han styrte sine store, private forretninger, og i tillegg satte han av en måned i året til å eksersere borgerne i borgerkorpset ved [[De Midelfartske Løkker]] ([https://byleksikon.drmk.no/telthusgaten/ Telthusløkka]) ved [[Strømsø kirke]].		1860 ble han utnevnt til [[stadshauptmann]] for [[Borgervæpning\|borgervæpningen]] i Drammen. Med sin store arbeidskraft var han i 1860-årene samtidig ordfører og stortingsmann mens han styrte sine store, private forretninger, og i tillegg satte han av en måned i året til å eksersere borgerne i borgerkorpset ved [[De Midelfartske Løkker]] ([https://byleksikon.drmk.no/telthusgaten/ Telthusløkka]) ved [[Strømsø kirke]].

	Det var Schwartz som var ordfører i byen under den store bybrannen i 1866, og etter bybrannen klarte byens administrasjon å få fart i gjenreisningsarbeidet, ikke minst takket være Schwartz' imponerende innsats.		Det var Schwartz som var ordfører i byen under den store bybrannen i 1866, og etter bybrannen klarte byens administrasjon å få fart i gjenreisningsarbeidet, ikke minst takket være Schwartz' imponerende innsats.

	~~[[Fil:~~Norges Bank, Buskerud - Riksantikvaren-T060 01 0168.jpg\|~~rammeløs\|venstre\|~~Norges Bank Drammen]]		{{thumb\|Norges Bank, Buskerud - Riksantikvaren-T060 01 0168.jpg\|[[Norges Bank]]s bygning i Drammen.\|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]\|1948}}
	Hans betydelige arbeidskapasitet og administrative evner utfoldet seg i alle verv han påtok seg, bl.a. som direktør for brannforsikringsselskapet Norge og sjøforsikringsselskapene [https://byleksikon.drmk.no/drammens-og-holmestrands-skibsassuranceforening/ Drammens Gjensidige og Ægir]. Han var direksjonsmedlem i flere av byens banker og fungerte som administrator for Norges Banks avdeling i Drammen 1878–84. Formann i Drammen konservative arbeiderforening og han var medstifter og første formann i Drammen og Oppland Turistforening 1888–97.		Hans betydelige arbeidskapasitet og administrative evner utfoldet seg i alle verv han påtok seg, bl.a. som direktør for brannforsikringsselskapet Norge og sjøforsikringsselskapene [https://byleksikon.drmk.no/drammens-og-holmestrands-skibsassuranceforening/ Drammens Gjensidige og Ægir]. Han var direksjonsmedlem i flere av byens banker og fungerte som administrator for Norges Banks avdeling i Drammen 1878–84. Formann i Drammen konservative arbeiderforening og han var medstifter og første formann i Drammen og Oppland Turistforening 1888–97.

Linje 40:		Linje 40:
	Johan Jørgen Schwartz ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] 1863, kommandør av St. Olavs Orden 1873 dessuten ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Nordstjärneorden]].		Johan Jørgen Schwartz ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] 1863, kommandør av St. Olavs Orden 1873 dessuten ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Nordstjärneorden]].

	[[Gustav Vigeland~~\|Gustav Vigelands~~]] bronsebyste av Schwartz foran [[Drammen jernbanestasjon]] ble avduket 1900. Det antas at bysten får sin naturlige plass på Strømsø Torg etter opp-pussingen.		[[Gustav Vigeland]]s bronsebyste av Schwartz foran [[Drammen jernbanestasjon]] ble avduket 1900. Det antas at bysten får sin naturlige plass på Strømsø Torg etter opp-pussingen.

	Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [~~https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStadshauptmand_Schwartz%C2%BB~~ D/S ~~Stadshauptmand Schwartz~~] satt i trafikk på innsjøen Eikeren. Den sank 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.		Tre år senere (1903) ble en passasjerbåt, [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] satt i trafikk på innsjøen Eikeren. Den sank 1931, men ble hevet igjen 1995 og ligger fortsatt på land under tak i Eidsfoss.

	Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, [[Schwartzgate]] som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst ~~”Gamle gress”~~, forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved Drammenshallen.		Johan Jørgen Schwartz har fått en gate oppkalt etter seg i Drammen, [[Schwartzgate]] som tidligere gikk fra Jernbanebrua ved Ordfører Ingebrigtsens gate, langs Marienlyst «Gamle gress», forbi Strømsø Senter og fram til Austadgata. Utbyggingen av Marienlyst har ført til at gata nå stopper ved Drammenshallen.

	''Kilder~~'':~~		== Kilder ==
	* historieboka.no med råtekst av Jens Erik Gulbrandsen		* historieboka.no med råtekst av Jens Erik Gulbrandsen
	* [https://byleksikon.drmk.no/?back=1 Drammen byleksikon nettutgave 2017, forfatter Per Otto Borgen]		* [https://byleksikon.drmk.no/?back=1 Drammen byleksikon nettutgave 2017, forfatter Per Otto Borgen]
Linje 54:		Linje 54:

	{{DEFAULTSORT:SCHWARTZ; JOHAN J.}}		{{DEFAULTSORT:SCHWARTZ; JOHAN J.}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	~~[[Kategori:Drammen kommune]]~~
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Forretningsfolk]]		[[Kategori:Forretningsfolk]]
			[[Kategori:Stadshauptmenn]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
			[[Kategori:Dannebrogsorden]]
			[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1824]]		[[Kategori:Fødsler i 1824]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1898]]		[[Kategori:Dødsfall i 1898]]
	{{bm}}		{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2021 kl. 14:22
Linje 11:		Linje 11:

	== Fra Danmark ==		== Fra Danmark ==
	Schwartz' far kom 1812 fra øya Fehmarn i Holstein til Drammen, hvor han 1823 giftet seg med den 18 år yngre Marie Cathrine Wærner. Det skal ifølge en familieberetning ha vært ''”et sjeldent lykkelig Ækteskab, velsignet med 10 Børn”.'' Johan Jørgen gikk handelsskolen ved Drammens latinskole og avla handelseksamen 1841. Etter handelsutdannelsen etablerte han i 1848 seg som handelsmann og startet sin egen kjøpmannsforretning på Rundtom~~<ref>'''Rundtom''' er et område i bydelen Strømsø/Danvik i~~ Drammen. Det ligger på sørsiden av Drammenselva mellom Strømsø, Tangen og Danvik. Navnet har sin bakgrunn i at området i sin tid var en øy, og at man måtte seile "rundt om" denne øya for å komme til Tangen. (wikipedia.org)~~</ref>~~, en forretning han senere utvidet til også å gjelde [[trelasthandel]] og han kunne også titulere seg som skipsreder og sagbrukseier. Ved siden av Jacob Krog Borch ble han karakterisert som en av de største og rikeste forretningsmenn i Drammen på siste halvdel av 1800-tallet, og han var en sentral skikkelse i næringsliv og politikk i Drammen gjennom en mannsalder fra 1850.		Schwartz' far kom 1812 fra øya Fehmarn i Holstein til Drammen, hvor han 1823 giftet seg med den 18 år yngre Marie Cathrine Wærner. Det skal ifølge en familieberetning ha vært ''”et sjeldent lykkelig Ækteskab, velsignet med 10 Børn”.'' Johan Jørgen gikk handelsskolen ved Drammens latinskole og avla handelseksamen 1841. Etter handelsutdannelsen etablerte han i 1848 seg som handelsmann og startet sin egen kjøpmannsforretning på [[Rundtom (Drammen)\|Rundtom]], en forretning han senere utvidet til også å gjelde [[trelasthandel]] og han kunne også titulere seg som skipsreder og sagbrukseier. Ved siden av Jacob Krog Borch ble han karakterisert som en av de største og rikeste forretningsmenn i Drammen på siste halvdel av 1800-tallet, og han var en sentral skikkelse i næringsliv og politikk i Drammen gjennom en mannsalder fra 1850.

	Schwartz var en av landets 10 største trelastekspeditører, og var medlem av Trelasthandlerdireksjonen 1848-1879.		Schwartz var en av landets 10 største trelastekspeditører, og var medlem av Trelasthandlerdireksjonen 1848-1879.
Linje 20:		Linje 20:
	Politisk karakteriseres han som ''”næst Schweigaard konservatismens dyktigste talsmann i disse år”''.		Politisk karakteriseres han som ''”næst Schweigaard konservatismens dyktigste talsmann i disse år”''.

	På Stortinget var han medlem av Jurykomiteen 1859-1864, fra 1862 kom han med i de komiteer hvor han kom til å øve sin største innflytelse: Han var medlem av jernbanekomiteen 1862–63 og 1868–76 og formann i jernbanekommisjonen 1874. I veikomiteen (1868–74) var han formann 1871–73. Han var en utpreget liberal høyremann, eller snarere en uavhengig sentrumsmann av innstilling, men ivret samtidig for utbygging av kommunikasjonene i landet, særlig jernbane, og han var den viktigste pådriveren, sammen med [[Jacob Krog Borch]], til byggingen av [[Randsfjordbanen]] (1863). Han var også en forkjemper for [[Drammensbanen]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], til tross for lokal motstand fra byens handelsstand som mente at de med en jernbane til Christiania ville tape terreng. Til direksjon for den nye jernbane oppnevnte regjeringen [[amtmann]] i [[Buskerud amt]], Paul Peter Vilhelm Breder~~<ref>'''~~Paul Peter Vilhelm Breder''' (født 10. april 1816 i Fredrikshald, død 15. januar 1890 i Drammen) var en norsk embedsmann, jurist og politiker. Breder tok juridisk eksamen i 1840. Fra 1854 til 1858 var han amtmann i Nordland amt, fra 1858 til 1882 amtmann i Buskerud amt og fra 1882 tollkasserer i Drammen. Fra 1857 til 1858 representerte Breder Nordlands amt på Stortinget. (wikipedia.org)</ref>, drammenskjøpmennene J.J. Schwartz og Iver ~~Juel<ref>'''ver~~ Albert Juel~~'''~~ (~~født 25. september 1818 på Eik i Skoger, død 3. juni 1901 på Bragernes~~) ~~var en norsk trelasthandler, skogeier, brukseier, skipsreder, fabrikkeier, bankdirektør, varaordfører og overformynder i Drammen. (wikipedia.org)</ref>~~ med [[Carl Emil Krefting (~~1833-1914~~)\|Carl Emil Krefting]] (1833-1914)<ref>'''Carl Emil Krefting''' (født 3. mars 1833 i Fredrikstad, død 13. oktober 1914) var en norsk jernbaneingeniør. Han var trafikkdirektør i Norges Statsbaner fra 1899 til 1906. (wikipedia.org)</ref> som driftsbestyrer.		På Stortinget var han medlem av Jurykomiteen 1859-1864, fra 1862 kom han med i de komiteer hvor han kom til å øve sin største innflytelse: Han var medlem av jernbanekomiteen 1862–63 og 1868–76 og formann i jernbanekommisjonen 1874. I veikomiteen (1868–74) var han formann 1871–73. Han var en utpreget liberal høyremann, eller snarere en uavhengig sentrumsmann av innstilling, men ivret samtidig for utbygging av kommunikasjonene i landet, særlig jernbane, og han var den viktigste pådriveren, sammen med [[Jacob Krog Borch]], til byggingen av [[Randsfjordbanen]] (1863). Han var også en forkjemper for [[Drammensbanen]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], til tross for lokal motstand fra byens handelsstand som mente at de med en jernbane til Christiania ville tape terreng. Til direksjon for den nye jernbane oppnevnte regjeringen [[amtmann]] i [[Buskerud amt]], [[Paul Peter Vilhelm Breder (1816–1890)\|Paul Peter Vilhelm Breder]], drammenskjøpmennene J.J. Schwartz og [[Iver Albert Juel (1818–1901)\|Iver Juel]] med [[Carl Emil Krefting (1833–1914)\|Carl Emil Krefting]] (1833-1914) som driftsbestyrer.

	Hans store arbeidskraft, kunnskapsrikdom og slagferdighet i debattene gjorde ham til en av Stortingets mest innflytelsesrike medlemmer i saker som gjaldt utbyggingen av jernbanenettet i Norge i 1860- og 1870-årene. Ved flere anledninger ble han bedt om å gå inn i [[Frederik Stang\|Frederik Stangs regjering]], men avslo.		Hans store arbeidskraft, kunnskapsrikdom og slagferdighet i debattene gjorde ham til en av Stortingets mest innflytelsesrike medlemmer i saker som gjaldt utbyggingen av jernbanenettet i Norge i 1860- og 1870-årene. Ved flere anledninger ble han bedt om å gå inn i [[Frederik Stang\|Frederik Stangs regjering]], men avslo.
Linje 32:		Linje 32:

	{{thumb\|Norges Bank, Buskerud - Riksantikvaren-T060 01 0168.jpg\|[[Norges Bank]]s bygning i Drammen.\|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]\|1948}}		{{thumb\|Norges Bank, Buskerud - Riksantikvaren-T060 01 0168.jpg\|[[Norges Bank]]s bygning i Drammen.\|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]\|1948}}
	Hans betydelige arbeidskapasitet og administrative evner utfoldet seg i alle verv han påtok seg, bl.a. som direktør for brannforsikringsselskapet Norge og sjøforsikringsselskapene ~~[https://byleksikon.drmk.no/drammens-og-holmestrands-skibsassuranceforening/~~ Drammens Gjensidige og Ægir]. Han var direksjonsmedlem i flere av byens banker og fungerte som administrator for Norges Banks avdeling i Drammen 1878–84. Formann i Drammen konservative arbeiderforening og han var medstifter og første formann i Drammen og Oppland Turistforening 1888–97.		Hans betydelige arbeidskapasitet og administrative evner utfoldet seg i alle verv han påtok seg, bl.a. som direktør for brannforsikringsselskapet Norge og sjøforsikringsselskapene Drammens Gjensidige og Ægir. Han var direksjonsmedlem i flere av byens banker og fungerte som administrator for Norges Banks avdeling i Drammen 1878–84. Formann i Drammen konservative arbeiderforening og han var medstifter og første formann i Drammen og Oppland Turistforening 1888–97.

	I 1887 ble han utnevnt til Drammens Handelsforenings første æresmedlem.		I 1887 ble han utnevnt til Drammens Handelsforenings første æresmedlem.

	Han var medeier i [[Eidsfoss jernverk]] med Kongsberg Jernverk<ref>'''Kongsberg Jernverk''' hadde oppstart 1809. Dette var oppstarten til fabrikken som i dag er kjent som Kongsberg Våpenfabrikk. Grunnlegger var Poul Steenstrup. Ved oppstarten var det et eldre hammeranlegg og masovn. Våpenproduksjon ble godkjent og kom i gang 1814 med 8-10 arbeidere første året.		Han var medeier i [[Eidsfoss jernverk]] med [[Kongsberg Jernverk]] 1873–79. Etter en økonomisk krise gikk han konkurs 1879, noe som kom som et sjokk på byens innbyggere, hans bo var den gang et av de største i landet. Etter konkursen trakk han seg tilbake fra det vesentlige av sin offisielle virksomhet. Han fortsatte imidlertid som sekretær for Trelastdireksjonen fra 1881og nedla et betydelig arbeid for distriktets fløtningsforhold frem til sin død 1898.

	~~Jernverket var anlagt ved elva Numedalslågen der nedre fabrikk tilhørende Kongsberg Våpenfabrikk ligger i dag. (wikipedia.org)</ref>~~ 1873–79. Etter en økonomisk krise gikk han konkurs 1879, noe som kom som et sjokk på byens innbyggere, hans bo var den gang et av de største i landet. Etter konkursen trakk han seg tilbake fra det vesentlige av sin offisielle virksomhet. Han fortsatte imidlertid som sekretær for Trelastdireksjonen fra 1881og nedla et betydelig arbeid for distriktets fløtningsforhold frem til sin død 1898.

	Med samme energi og samvittighetsfullhet som i sine tidligere dagers omfattende forretningsvirksomhet løste han nye, mindre oppgaver. Hans venner og kollegaer beundret ham for hans arbeidskraft og initiativ, av sine mange arbeidere var han meget avholdt og kjent for sin redelige og uegennyttige vilje til å hjelpe andre. Han var også en flittig publisist og skrev flere artikler i [[Morgenbladet]] og drammensavisene ([[Drammens Tidende]] og [[Fremtiden]]) både om kommunale spørsmål og om sitt yndlingstema, –kommunikasjon.		Med samme energi og samvittighetsfullhet som i sine tidligere dagers omfattende forretningsvirksomhet løste han nye, mindre oppgaver. Hans venner og kollegaer beundret ham for hans arbeidskraft og initiativ, av sine mange arbeidere var han meget avholdt og kjent for sin redelige og uegennyttige vilje til å hjelpe andre. Han var også en flittig publisist og skrev flere artikler i [[Morgenbladet]] og drammensavisene ([[Drammens Tidende]] og [[Fremtiden]]) både om kommunale spørsmål og om sitt yndlingstema, –kommunikasjon.