Johan L. Markussen - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 18. jul. 2023 kl. 12:41

2023-07-18T12:41:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 12:41
Linje 31:		Linje 31:
	<gallery>		<gallery>
	Annonse fra Joh. Markussens Baatbyggeri i Folkeviljen desember 1918.jpg\|Denne annonsen fant vi i [[Folkeviljen]]. Den ble gjengitt i alle avisene som kom ut i desember 1918.		Annonse fra Joh. Markussens Baatbyggeri i Folkeviljen desember 1918.jpg\|Denne annonsen fant vi i [[Folkeviljen]]. Den ble gjengitt i alle avisene som kom ut i desember 1918.
	Dødsannonse for Johan Leonard Markussen i Folkeviljen 07.01. 1919.jpg\|Båtbygger Johan Markussen døde i spanskesyken 4. januar 1919. Dødsannonsen sto i Folkeviljen.		Dødsannonse for Johan Leonard Markussen i Folkeviljen 07.01. 1919.jpg\|Båtbygger Johan Markussen døde i spanskesyken 4. januar 1919. Dødsannonsen sto i [[Folkeviljen]].
	</gallery>		</gallery>
	== Spanskesyken ==		== Spanskesyken ==

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 07:52

2023-07-18T07:52:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 07:52
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan L. Markussen]]''' var født i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]] den 6. april [[1874]] som fjerde barn av [[Markus Johan Hansen]] (1839-1932) og [[Anna Kristine Walberg Kristensdatter]] (1840 - 1883) fra [[Fauskevåg]]. Tirsdag 13. juli [[1897]] ble Johan viet til sin [[Kirsten Marie Tobiasdatter]] (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i [[Nidarosdomen]]. Hvorfor vielsen fant sted i [[Trondheim]] er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det. Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på [[Harstad Mek. Verksted]] hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert [[Marcussens Metallstøperi]].		'''[[Johan L. Markussen]]''' var født i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]] den 6. april [[1874]] som fjerde barn av [[Markus Johan Hansen]] (1839-1932) og [[Anna Kristine Walberg Kristensdatter]] (1840 - 1883) fra [[Fauskevåg]]. Tirsdag 13. juli [[1897]] ble Johan viet til sin [[Kirsten Marie Tobiasdatter]] (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i [[Nidarosdomen]]. Hvorfor vielsen fant sted i [[Trondheim]] er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det. Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på [[Harstad Mek. Verksted]] hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert [[Marcussens Metallstøperi]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Snekkeren ==		== Snekkeren ==
	Fagkunnskap, tilgang til havet og et visst monn pågangsmot var gode og nødvendige ingredienser for å lykkes i båtbyggerkunsten. Johan og Kirsten Marie satte bo i Medkila til han i [[1903]] begynte som tømrer/snekker på [[Harstad Mek. Verksted]]. I [[1907]] ble han formann for snekkerne på det som altså flere år seinere ble hetende [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. I 1903 flyttet derfor familien til [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], nokså nøyaktig der [[Marcussens metallstøperi]] seinere kom opp i [[Andreas Linds gate]].		Fagkunnskap, tilgang til havet og et visst monn pågangsmot var gode og nødvendige ingredienser for å lykkes i båtbyggerkunsten. Johan og Kirsten Marie satte bo i Medkila til han i [[1903]] begynte som tømrer/snekker på [[Harstad Mek. Verksted]]. I [[1907]] ble han formann for snekkerne på det som altså flere år seinere ble hetende [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. I 1903 flyttet derfor familien til [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], nokså nøyaktig der [[Marcussens metallstøperi]] seinere kom opp i [[Andreas Linds gate]].
Linje 39:		Linje 40:
	*Samtaler med [[Arne Markussen]], Harstad og [[Jan Einar Akselsen]], [[Spikkestad]] i [[Røyken]].		*Samtaler med [[Arne Markussen]], Harstad og [[Jan Einar Akselsen]], [[Spikkestad]] i [[Røyken]].
	*Harstad Arbeidersamfunds protokoll fra 2. januar 1904 til 22. mai 1921, som beror på [[Sør-Troms museum]].		*Harstad Arbeidersamfunds protokoll fra 2. januar 1904 til 22. mai 1921, som beror på [[Sør-Troms museum]].
	*https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige		*https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige.
			*{{Hbr1-1\|pf01053186003484\|Johan L. Markussen}}.

	{{DEFAULTSORT:MARKUSSEN; JOHAN}}		{{DEFAULTSORT:MARKUSSEN; JOHAN}}

PaulVIF på 19. jul. 2021 kl. 12:31

2021-07-19T12:31:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2021 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Snekkerverkstedet Harstad Mek. Verksted.jpg~~\|miniatyr~~\|Snekkerverkstedet i [[Harstad Mek. ~~verksted~~]] ~~i 1916. Da var [[~~Johan L. Markussen]], bakerst – med skalk, formann her.\|Ukjent / [[Sør-Troms museum]].}}		<onlyinclude>{{thumb\|Snekkerverkstedet Harstad Mek. Verksted.jpg\|Snekkerverkstedet i [[Harstad Mek. Verksted]], med Johan L. Markussen, bakerst – med skalk, som var formann her.\|Ukjent /[[Sør-Troms museum]]\|1916}}
	'''[[Johan L. Markussen]]''' var født i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]] den 6. april [[1874]] som fjerde barn av [[Markus Johan Hansen]] (1839-1932) og [[Anna Kristine Walberg Kristensdatter]] (1840 - 1883) fra [[Fauskevåg]]. Tirsdag 13. juli [[1897]] ble Johan viet til sin [[Kirsten Marie Tobiasdatter]] (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i [[Nidarosdomen]]. Hvorfor vielsen fant sted i [[Trondheim]] er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det. Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på [[Harstad Mek. Verksted]] hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert [[Marcussens Metallstøperi]].		'''[[Johan L. Markussen]]''' var født i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]] den 6. april [[1874]] som fjerde barn av [[Markus Johan Hansen]] (1839-1932) og [[Anna Kristine Walberg Kristensdatter]] (1840 - 1883) fra [[Fauskevåg]]. Tirsdag 13. juli [[1897]] ble Johan viet til sin [[Kirsten Marie Tobiasdatter]] (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i [[Nidarosdomen]]. Hvorfor vielsen fant sted i [[Trondheim]] er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det. Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på [[Harstad Mek. Verksted]] hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert [[Marcussens Metallstøperi]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Cnyborg på 27. jan. 2021 kl. 10:33

2021-01-27T10:33:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 10:33
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Snekkerverkstedet Harstad Mek. Verksted.jpg\|miniatyr\|Snekkerverkstedet i [[Harstad Mek. verksted]] i 1916. Da var [[Johan L. Markussen]], bakerst – med skalk, formann her. ~~Foto fra~~ [[Sør-Troms museum]].]]		<onlyinclude>{{thumb\|Snekkerverkstedet Harstad Mek. Verksted.jpg\|miniatyr\|Snekkerverkstedet i [[Harstad Mek. verksted]] i 1916. Da var [[Johan L. Markussen]], bakerst – med skalk, formann her.\|Ukjent / [[Sør-Troms museum]].}}
	'''[[Johan L. Markussen]]''' var født i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]] den 6. april [[1874]] som fjerde barn av [[Markus Johan Hansen]] (1839-1932) og [[Anna Kristine Walberg Kristensdatter]] (1840 - 1883) fra [[Fauskevåg]]. Tirsdag 13. juli [[1897]] ble Johan viet til sin [[Kirsten Marie Tobiasdatter]] (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i [[Nidarosdomen]]. Hvorfor vielsen fant sted i [[Trondheim]] er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det. Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på [[Harstad Mek. Verksted]] hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert [[Marcussens Metallstøperi]].		'''[[Johan L. Markussen]]''' var født i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]] den 6. april [[1874]] som fjerde barn av [[Markus Johan Hansen]] (1839-1932) og [[Anna Kristine Walberg Kristensdatter]] (1840 - 1883) fra [[Fauskevåg]]. Tirsdag 13. juli [[1897]] ble Johan viet til sin [[Kirsten Marie Tobiasdatter]] (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i [[Nidarosdomen]]. Hvorfor vielsen fant sted i [[Trondheim]] er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det. Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på [[Harstad Mek. Verksted]] hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert [[Marcussens Metallstøperi]].
			</onlyinclude>
	== Snekkeren ==		== Snekkeren ==
	Fagkunnskap, tilgang til havet og et visst monn pågangsmot var gode og nødvendige ingredienser for å lykkes i båtbyggerkunsten. Johan og Kirsten Marie satte bo i Medkila til han i [[1903]] begynte som tømrer/snekker på [[Harstad Mek. Verksted]]. I [[1907]] ble han formann for snekkerne på det som altså flere år seinere ble hetende [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. I 1903 flyttet derfor familien til [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], nokså nøyaktig der [[Marcussens metallstøperi]] seinere kom opp i [[Andreas Linds gate]].		Fagkunnskap, tilgang til havet og et visst monn pågangsmot var gode og nødvendige ingredienser for å lykkes i båtbyggerkunsten. Johan og Kirsten Marie satte bo i Medkila til han i [[1903]] begynte som tømrer/snekker på [[Harstad Mek. Verksted]]. I [[1907]] ble han formann for snekkerne på det som altså flere år seinere ble hetende [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. I 1903 flyttet derfor familien til [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], nokså nøyaktig der [[Marcussens metallstøperi]] seinere kom opp i [[Andreas Linds gate]].
	[[Fil:Harstadutstillingen 1911.jpg\|miniatyr\|To stolte brødre Markussen, Johan Leonard og Mareli Antoni. De har vunnet premie for båten på [[Harstadutstillingen 1911]]. Foto: [[Halfdan Holm]].]]		[[Fil:Harstadutstillingen 1911.jpg\|miniatyr\|To stolte brødre Markussen, Johan Leonard og Mareli Antoni. De har vunnet premie for båten på [[Harstadutstillingen 1911]]. Foto: [[Halfdan Holm]].]]
	== Sosialisten ==		== Sosialisten ==
			<onlyinclude>
	Allerede i [[1910]] ser vi at Johan Markussen engasjerte seg i stedets sosialpolitiske liv. På generalforsamlingen i [[Harstad Arbeidersamfund]] den 6. mars ble han en av fem varamenn til «bestyrelsen» av «Samfundet». Året etter skjer det samme, men da er han 1. varamann, mens han i [[1912]] velges til revisor. På den langt mer konfronterende generalforsamlingen i [[1913]] ble han innvalgt i styret med 70 stemmer, som er det høyeste stemmetall noen er innvalgt i Samfundets styre med. Et ytterligere prov på at han nøt stor tillit er at han var en av tre som signerte protokollen ved dette årsmøtet.		Allerede i [[1910]] ser vi at Johan Markussen engasjerte seg i stedets sosialpolitiske liv. På generalforsamlingen i [[Harstad Arbeidersamfund]] den 6. mars ble han en av fem varamenn til «bestyrelsen» av «Samfundet». Året etter skjer det samme, men da er han 1. varamann, mens han i [[1912]] velges til revisor. På den langt mer konfronterende generalforsamlingen i [[1913]] ble han innvalgt i styret med 70 stemmer, som er det høyeste stemmetall noen er innvalgt i Samfundets styre med. Et ytterligere prov på at han nøt stor tillit er at han var en av tre som signerte protokollen ved dette årsmøtet.
	Arbeiderklassens organer hadde mobilisert til møtet; det skulle bygges kjeller under huset, som i neste omgang blant annet skulle huse «partiets avis». Dette vet vi gikk bra. [[Folkeviljen]] kom flyttende fra [[Sjøvegan]] i januar [[1917]].		Arbeiderklassens organer hadde mobilisert til møtet; det skulle bygges kjeller under huset, som i neste omgang blant annet skulle huse «partiets avis». Dette vet vi gikk bra. [[Folkeviljen]] kom flyttende fra [[Sjøvegan]] i januar [[1917]].</onlyinclude>

	Johan Markussen stilte seg til disposisjon for partiet ved kommunevalget i 1910. Han nådde ikke opp til å sitte i herredsstyret i 1910, men partikameratene sørget for å få ham inn i skolestyret, styret for [[Harstad og Trondenes pleiehjem]] og amtssykehusets byggekomite. Ved neste kommunevalg ble han innvalgt i [[Trondenes herredsstyre]] og formannskap, men av helbredshensyn ville han ikke la seg representere ved det følgende valget.		Johan Markussen stilte seg til disposisjon for partiet ved kommunevalget i 1910. Han nådde ikke opp til å sitte i herredsstyret i 1910, men partikameratene sørget for å få ham inn i skolestyret, styret for [[Harstad og Trondenes pleiehjem]] og amtssykehusets byggekomite. Ved neste kommunevalg ble han innvalgt i [[Trondenes herredsstyre]] og formannskap, men av helbredshensyn ville han ikke la seg representere ved det følgende valget.
	[[Fil:Familien Johan L. Markussen.jpg\|miniatyr\|Familien Markussen ca. 1915. I bakre rekke: Agny Kristine f. 10. 10. 1901, Marcus Johan f. 10.03. 1907, Anna f. 12.02. 1899, Hans Schjeldrup f. 18.01. 1898 og Tobias Azor f. 27.07. 1905. Foran: Dorthea f. 6. januar 1904, mor Kirsten Marie, Ingrid Kristine f. 09.11. 1910, Karin Jensine f. 10. januar 1909 og far Johan Leonard Markussen.]]		[[Fil:Familien Johan L. Markussen.jpg\|miniatyr\|Familien Markussen ca. 1915. I bakre rekke: Agny Kristine f. 10. 10. 1901, Marcus Johan f. 10.03. 1907, Anna f. 12.02. 1899, Hans Schjeldrup f. 18.01. 1898 og Tobias Azor f. 27.07. 1905. Foran: Dorthea f. 6. januar 1904, mor Kirsten Marie, Ingrid Kristine f. 09.11. 1910, Karin Jensine f. 10. januar 1909 og far Johan Leonard Markussen.]]
Linje 48:		Linje 50:
	[[Kategori:Fødsler i 1874]]		[[Kategori:Fødsler i 1874]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1919]]		[[Kategori:Dødsfall i 1919]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{f2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Økt ingress + F-merkingsforslag

2020-07-20T09:15:11Z

Økt ingress + F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2020 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Snekkerverkstedet Harstad Mek. Verksted.jpg\|miniatyr\|Snekkerverkstedet i [[Harstad Mek. verksted]] i 1916. Da var [[Johan L. Markussen]], bakerst – med skalk, formann her. Foto fra [[Sør-Troms museum]].]]		[[Fil:Snekkerverkstedet Harstad Mek. Verksted.jpg\|miniatyr\|Snekkerverkstedet i [[Harstad Mek. verksted]] i 1916. Da var [[Johan L. Markussen]], bakerst – med skalk, formann her. Foto fra [[Sør-Troms museum]].]]
	'''[[Johan L. Markussen]]''' var født i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]] den 6. april [[1874]] som fjerde barn av [[Markus Johan Hansen]] (1839-1932) og [[Anna Kristine Walberg Kristensdatter]] (1840 - 1883) fra [[Fauskevåg]]. Tirsdag 13. juli [[1897]] ble Johan viet til sin [[Kirsten Marie Tobiasdatter]] (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i [[Nidarosdomen]]. Hvorfor vielsen fant sted i [[Trondheim]] er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det.		'''[[Johan L. Markussen]]''' var født i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]] den 6. april [[1874]] som fjerde barn av [[Markus Johan Hansen]] (1839-1932) og [[Anna Kristine Walberg Kristensdatter]] (1840 - 1883) fra [[Fauskevåg]]. Tirsdag 13. juli [[1897]] ble Johan viet til sin [[Kirsten Marie Tobiasdatter]] (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i [[Nidarosdomen]]. Hvorfor vielsen fant sted i [[Trondheim]] er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det. Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på [[Harstad Mek. Verksted]] hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert [[Marcussens Metallstøperi]].

	== Snekkeren ==		== Snekkeren ==
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler i 1874]]		[[Kategori:Fødsler i 1874]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1919]]		[[Kategori:Dødsfall i 1919]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Artikkelen mangla kategorier

2020-07-20T08:00:07Z

Artikkelen mangla kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2020 kl. 08:00
Linje 38:		Linje 38:
	*Harstad Arbeidersamfunds protokoll fra 2. januar 1904 til 22. mai 1921, som beror på [[Sør-Troms museum]].		*Harstad Arbeidersamfunds protokoll fra 2. januar 1904 til 22. mai 1921, som beror på [[Sør-Troms museum]].
	*https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige		*https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige

			{{DEFAULTSORT:MARKUSSEN; JOHAN}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Medkila]]
			[[Kategori:Båtbyggere]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1874]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1919]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjoner og fotos

2020-06-29T15:16:48Z

Satt inn illustrasjoner og fotos

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2020 kl. 15:16
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Snekkerverkstedet Harstad Mek. Verksted.jpg\|miniatyr\|Snekkerverkstedet i [[Harstad Mek. verksted]] i 1916. Da var [[Johan L. Markussen]], bakerst – med skalk, formann her. Foto fra [[Sør-Troms museum]].]]
	'''[[Johan L. Markussen]]''' var født i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]] den 6. april [[1874]] som fjerde barn av [[Markus Johan Hansen]] (1839-1932) og [[Anna Kristine Walberg Kristensdatter]] (1840 - 1883) fra [[Fauskevåg]]. Tirsdag 13. juli [[1897]] ble Johan viet til sin [[Kirsten Marie Tobiasdatter]] (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i [[Nidarosdomen]]. Hvorfor vielsen fant sted i [[Trondheim]] er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det.		'''[[Johan L. Markussen]]''' var født i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]] den 6. april [[1874]] som fjerde barn av [[Markus Johan Hansen]] (1839-1932) og [[Anna Kristine Walberg Kristensdatter]] (1840 - 1883) fra [[Fauskevåg]]. Tirsdag 13. juli [[1897]] ble Johan viet til sin [[Kirsten Marie Tobiasdatter]] (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i [[Nidarosdomen]]. Hvorfor vielsen fant sted i [[Trondheim]] er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det.

	== Snekkeren ==		== Snekkeren ==
	Fagkunnskap, tilgang til havet og et visst monn pågangsmot var gode og nødvendige ingredienser for å lykkes i båtbyggerkunsten. Johan og Kirsten Marie satte bo i Medkila til han i [[1903]] begynte som tømrer/snekker på [[Harstad Mek. Verksted]]. I [[1907]] ble han formann for snekkerne på det som altså flere år seinere ble hetende [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. I 1903 flyttet derfor familien til [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], nokså nøyaktig der [[Marcussens metallstøperi]] seinere kom opp i [[Andreas Linds gate]].		Fagkunnskap, tilgang til havet og et visst monn pågangsmot var gode og nødvendige ingredienser for å lykkes i båtbyggerkunsten. Johan og Kirsten Marie satte bo i Medkila til han i [[1903]] begynte som tømrer/snekker på [[Harstad Mek. Verksted]]. I [[1907]] ble han formann for snekkerne på det som altså flere år seinere ble hetende [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. I 1903 flyttet derfor familien til [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], nokså nøyaktig der [[Marcussens metallstøperi]] seinere kom opp i [[Andreas Linds gate]].
			[[Fil:Harstadutstillingen 1911.jpg\|miniatyr\|To stolte brødre Markussen, Johan Leonard og Mareli Antoni. De har vunnet premie for båten på [[Harstadutstillingen 1911]]. Foto: [[Halfdan Holm]].]]
	== Sosialisten ==		== Sosialisten ==
	Allerede i [[1910]] ser vi at Johan Markussen engasjerte seg i stedets sosialpolitiske liv. På generalforsamlingen i [[Harstad Arbeidersamfund]] den 6. mars ble han en av fem varamenn til «bestyrelsen» av «Samfundet». Året etter skjer det samme, men da er han 1. varamann, mens han i [[1912]] velges til revisor. På den langt mer konfronterende generalforsamlingen i [[1913]] ble han innvalgt i styret med 70 stemmer, som er det høyeste stemmetall noen er innvalgt i Samfundets styre med. Et ytterligere prov på at han nøt stor tillit er at han var en av tre som signerte protokollen ved dette årsmøtet.		Allerede i [[1910]] ser vi at Johan Markussen engasjerte seg i stedets sosialpolitiske liv. På generalforsamlingen i [[Harstad Arbeidersamfund]] den 6. mars ble han en av fem varamenn til «bestyrelsen» av «Samfundet». Året etter skjer det samme, men da er han 1. varamann, mens han i [[1912]] velges til revisor. På den langt mer konfronterende generalforsamlingen i [[1913]] ble han innvalgt i styret med 70 stemmer, som er det høyeste stemmetall noen er innvalgt i Samfundets styre med. Et ytterligere prov på at han nøt stor tillit er at han var en av tre som signerte protokollen ved dette årsmøtet.
	Arbeiderklassens organer hadde mobilisert til møtet; det skulle bygges kjeller under huset, som i neste omgang blant annet skulle huse «partiets avis». Dette vet vi gikk bra. [[Folkeviljen]] kom flyttende fra [[Sjøvegan]] i januar [[1917]].		Arbeiderklassens organer hadde mobilisert til møtet; det skulle bygges kjeller under huset, som i neste omgang blant annet skulle huse «partiets avis». Dette vet vi gikk bra. [[Folkeviljen]] kom flyttende fra [[Sjøvegan]] i januar [[1917]].
	Johan Markussen stilte seg til disposisjon for partiet ved kommunevalget i 1910. Han nådde ikke opp til å sitte i herredsstyret i 1910, men partikameratene sørget for å få ham inn i skolestyret, styret for [[Harstad og Trondenes pleiehjem]] og amtssykehusets byggekomite. Ved neste kommunevalg ble han innvalgt i [[Trondenes herredsstyre]] og formannskap, men av helbredshensyn ville han ikke la seg representere ved det følgende valget.		Johan Markussen stilte seg til disposisjon for partiet ved kommunevalget i 1910. Han nådde ikke opp til å sitte i herredsstyret i 1910, men partikameratene sørget for å få ham inn i skolestyret, styret for [[Harstad og Trondenes pleiehjem]] og amtssykehusets byggekomite. Ved neste kommunevalg ble han innvalgt i [[Trondenes herredsstyre]] og formannskap, men av helbredshensyn ville han ikke la seg representere ved det følgende valget.
			[[Fil:Familien Johan L. Markussen.jpg\|miniatyr\|Familien Markussen ca. 1915. I bakre rekke: Agny Kristine f. 10. 10. 1901, Marcus Johan f. 10.03. 1907, Anna f. 12.02. 1899, Hans Schjeldrup f. 18.01. 1898 og Tobias Azor f. 27.07. 1905. Foran: Dorthea f. 6. januar 1904, mor Kirsten Marie, Ingrid Kristine f. 09.11. 1910, Karin Jensine f. 10. januar 1909 og far Johan Leonard Markussen.]]
	Etter Arbeidersamfundets generalforsamling i [[1914]] fikk han enda flere verv: Han ble medlem av huskomiteen og formann i kassakomiteen, i tillegg til at han sammen med [[Ole Fossum]] fikk ansvaret for å følge opp sprengnings- og murerarbeidet som ble foretatt av [[Lars Nordang]]s firma. Da kjelleretasjen sto ferdig i desember 1914, starta man utleie av lokalene, som blant annet krevde innstallering av butikkinnredninger. Også her satte styret sin lit til Markussen, som blant annet fikk i oppdrag å se på en butikkinnredning hos [[Sevald Lund]] i [[Kasfjord]].		Etter Arbeidersamfundets generalforsamling i [[1914]] fikk han enda flere verv: Han ble medlem av huskomiteen og formann i kassakomiteen, i tillegg til at han sammen med [[Ole Fossum]] fikk ansvaret for å følge opp sprengnings- og murerarbeidet som ble foretatt av [[Lars Nordang]]s firma. Da kjelleretasjen sto ferdig i desember 1914, starta man utleie av lokalene, som blant annet krevde innstallering av butikkinnredninger. Også her satte styret sin lit til Markussen, som blant annet fikk i oppdrag å se på en butikkinnredning hos [[Sevald Lund]] i [[Kasfjord]].

Linje 25:		Linje 26:

	Dette med båter har vel forfulgt familien Markussen. I dag er det Arne Johan som står for kontinuiteten – hos A/S Polarkonsult.		Dette med båter har vel forfulgt familien Markussen. I dag er det Arne Johan som står for kontinuiteten – hos A/S Polarkonsult.
			<gallery>
			Annonse fra Joh. Markussens Baatbyggeri i Folkeviljen desember 1918.jpg\|Denne annonsen fant vi i [[Folkeviljen]]. Den ble gjengitt i alle avisene som kom ut i desember 1918.
			Dødsannonse for Johan Leonard Markussen i Folkeviljen 07.01. 1919.jpg\|Båtbygger Johan Markussen døde i spanskesyken 4. januar 1919. Dødsannonsen sto i Folkeviljen.
			</gallery>
	== Spanskesyken ==		== Spanskesyken ==
	Sykdommen skal ha hatt sitt utbrudd i USA våren 1918. I løpet av noen måneder hadde pandemien spredt seg til alle kontinenter. Den forårsaket langt flere dødsfall enn det første verdenskrig krevde. I Norge skal ca. 15.000 mennesker ha lidt døden på grunn av smitten som rammet 1,2 millioner her til lands.		Sykdommen skal ha hatt sitt utbrudd i USA våren 1918. I løpet av noen måneder hadde pandemien spredt seg til alle kontinenter. Den forårsaket langt flere dødsfall enn det første verdenskrig krevde. I Norge skal ca. 15.000 mennesker ha lidt døden på grunn av smitten som rammet 1,2 millioner her til lands.

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2020-06-29T13:56:16Z

Ny side

Ny side

'''[[Johan L. Markussen]]''' var født i [[Medkila]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]] den 6. april [[1874]] som fjerde barn av [[Markus Johan Hansen]] (1839-1932) og [[Anna Kristine Walberg Kristensdatter]] (1840 - 1883) fra [[Fauskevåg]]. Tirsdag 13. juli [[1897]] ble Johan viet til sin [[Kirsten Marie Tobiasdatter]] (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i [[Nidarosdomen]]. Hvorfor vielsen fant sted i [[Trondheim]] er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det.

== Snekkeren ==
Fagkunnskap, tilgang til havet og et visst monn pågangsmot var gode og nødvendige ingredienser for å lykkes i båtbyggerkunsten. Johan og Kirsten Marie satte bo i Medkila til han i [[1903]] begynte som tømrer/snekker på [[Harstad Mek. Verksted]]. I [[1907]] ble han formann for snekkerne på det som altså flere år seinere ble hetende [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. I 1903 flyttet derfor familien til [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]], nokså nøyaktig der [[Marcussens metallstøperi]] seinere kom opp i [[Andreas Linds gate]].

== Sosialisten ==
Allerede i [[1910]] ser vi at Johan Markussen engasjerte seg i stedets sosialpolitiske liv. På generalforsamlingen i [[Harstad Arbeidersamfund]] den 6. mars ble han en av fem varamenn til «bestyrelsen» av «Samfundet». Året etter skjer det samme, men da er han 1. varamann, mens han i [[1912]] velges til revisor. På den langt mer konfronterende generalforsamlingen i [[1913]] ble han innvalgt i styret med 70 stemmer, som er det høyeste stemmetall noen er innvalgt i Samfundets styre med. Et ytterligere prov på at han nøt stor tillit er at han var en av tre som signerte protokollen ved dette årsmøtet.
Arbeiderklassens organer hadde mobilisert til møtet; det skulle bygges kjeller under huset, som i neste omgang blant annet skulle huse «partiets avis». Dette vet vi gikk bra. [[Folkeviljen]] kom flyttende fra [[Sjøvegan]] i januar [[1917]].
Johan Markussen stilte seg til disposisjon for partiet ved kommunevalget i 1910. Han nådde ikke opp til å sitte i herredsstyret i 1910, men partikameratene sørget for å få ham inn i skolestyret, styret for [[Harstad og Trondenes pleiehjem]] og amtssykehusets byggekomite. Ved neste kommunevalg ble han innvalgt i [[Trondenes herredsstyre]] og formannskap, men av helbredshensyn ville han ikke la seg representere ved det følgende valget.

Etter Arbeidersamfundets generalforsamling i [[1914]] fikk han enda flere verv: Han ble medlem av huskomiteen og formann i kassakomiteen, i tillegg til at han sammen med [[Ole Fossum]] fikk ansvaret for å følge opp sprengnings- og murerarbeidet som ble foretatt av [[Lars Nordang]]s firma. Da kjelleretasjen sto ferdig i desember 1914, starta man utleie av lokalene, som blant annet krevde innstallering av butikkinnredninger. Også her satte styret sin lit til Markussen, som blant annet fikk i oppdrag å se på en butikkinnredning hos [[Sevald Lund]] i [[Kasfjord]].

På Generalforsamlinga i [[1915]] blir han gjenvalgt til styret, også denne gang med flest stemmer. Ved styrets konstituering ble han foreningens sekretær, samt at han ble gjenvalgt som medlem av huskomiteen og formann i kassakomiteen.
I løpet av de årene han satt i styret for Samfundet fikk Johan Markussen også være med på å sikre at både [[Arbeiderpartiets musikkforening]] og [[Arbeiderpartiets sangforening]] fikk delvis fri leie av øvingslokale, samt at de gjennom forskjellige arrangementer i huset sikret sine respektive foreningers økonomi.

I de mer direkte parti-organisatoriske sammenhenger ser vi blant annet at han gjennom flere år var medlem av styret i lokalpartiet og kretspartiet (Trondenes kredsparti). Fra første dag etter at Folkeviljen kom til Harstad og fram til han døde, var Markussen medlem av bladstyret.

== Båtbyggeren ==
Oppvokst i Medkila fikk Markussen tidlig kjennskap til og følelser for båtbyggerkunsten. Blant annet i fjæra nedenfor butikken til [[Hartløf Jørgensen]] – som langt seinere ble innlemmet i Kiwi-kjeden, ble det bygget båter; seilførende så vel som motoriserte når den tid kom. Brødrene [[Mareli Antoni Markussen|Mareli Antoni]] (1872-1919) og Johan Leonard deltok på [[Harstadutstillingen 1911]] med «spissa» vi ser dem avbildet med – og som de fikk premie for, viser oss at de begge hadde dette med båter så å si i blodet.
I [[1918]] forlot Johan Harstad Mek. Verksted. Johan L. Markussen hadde bestemt seg for å starte for seg selv, i fjæra omtrent rett nedenfor heimen. Han kunne båtbyggerkunsten, han hadde muligheten i form av et stykke land mot fjorden - og han bega seg markedet i vold.

Av den standardannonsen han «abonnerte» på i arbeideravisa Folkeviljen fikk potensielle kunder vite at her – i Seljestadfjæra, med [[Seljestad trelastlager]] i den umiddelbare nærhet, kunne fiskeren få bygd den båten han så lenge har drømt om. Men de som allerede hadde et fartøy med et noe slitent styrhus kunne også få laget nytt her, hos den sindige, vel-kjente fagmannen som ledet både tømrere og snekkere på «storverkstedet» i mange, mange år.

I følge familien fikk han bygd ferdig et fartøy, og så vidt startet på det andre, før «spanska» tok ham.

Dette med båter har vel forfulgt familien Markussen. I dag er det Arne Johan som står for kontinuiteten – hos A/S Polarkonsult.

== Spanskesyken ==
Sykdommen skal ha hatt sitt utbrudd i USA våren 1918. I løpet av noen måneder hadde pandemien spredt seg til alle kontinenter. Den forårsaket langt flere dødsfall enn det første verdenskrig krevde. I Norge skal ca. 15.000 mennesker ha lidt døden på grunn av smitten som rammet 1,2 millioner her til lands.
Johan Ludvik Markussen døde 4. januar 1919. Han etterlot seg kone og åtte barn.

== Kilder ==
*Samtaler med [[Arne Markussen]], Harstad og [[Jan Einar Akselsen]], [[Spikkestad]] i [[Røyken]].
*Harstad Arbeidersamfunds protokoll fra 2. januar 1904 til 22. mai 1921, som beror på [[Sør-Troms museum]].
*https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige