Johan Lie - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2016-02-22T09:10:58Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2016 kl. 09:10
Linje 35:		Linje 35:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038012011731\|Johan Olsen\|1865\|Østre Aker prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038012011731\|Johan Olsen\|1865\|Østre Aker prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037028011437\|Johan Lie\|1900\|Aker herred}}.		*{{folketelling\|pf01037028011437\|Johan Lie\|1900\|Aker herred}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036372023741\|Johan Lie\|1910\|Aker herred}}.		*{{folketelling\|pf01036372023741\|Johan Lie\|1910\|Aker herred}}.
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5748&idx_id=5748&uid=ny&idx_side=-52 Kirkeboka for Ås]		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5748&idx_id=5748&uid=ny&idx_side=-52 Kirkeboka for Ås]
	* Den opprinnelige artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie-spalte i Nordstrands blad. Pedersens kilder har vært diverse artikler i Nordstrands blad gjennom tidene om Johan og Alf Lie.		* Den opprinnelige artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie-spalte i Nordstrands blad. Pedersens kilder har vært diverse artikler i Nordstrands blad gjennom tidene om Johan og Alf Lie.
	*Pedersen, Gunnar: B.3: ''Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 28: ''De driftige urmakerne Lie''.		*Pedersen, Gunnar: B.3: ''Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 28: ''De driftige urmakerne Lie''.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036372023741\|Johan Lie}}.

	{{aktuell historie}}		{{aktuell historie}}

Siri Iversen: -

2015-12-10T18:12:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2015 kl. 18:12
Linje 40:		Linje 40:
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5748&idx_id=5748&uid=ny&idx_side=-52 Kirkeboka for Ås]		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5748&idx_id=5748&uid=ny&idx_side=-52 Kirkeboka for Ås]
	* Den opprinnelige artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie-spalte i Nordstrands blad. Pedersens kilder har vært diverse artikler i Nordstrands blad gjennom tidene om Johan og Alf Lie.		* Den opprinnelige artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie-spalte i Nordstrands blad. Pedersens kilder har vært diverse artikler i Nordstrands blad gjennom tidene om Johan og Alf Lie.
			*Pedersen, Gunnar: B.3: ''Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 28: ''De driftige urmakerne Lie''.

	{{aktuell historie}}		{{aktuell historie}}

Kallrustad på 16. okt. 2015 kl. 08:22

2015-10-16T08:22:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2015 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johan Lie]]''' ble født i 1846 i Ås<ref> Da Johan Lie ble døpt, ble faren oppgitt som husmann på Nøstvedt. Gunnar Hauger oppgir at "I følge boka Om Holmlias historie var moren til Johan Lie fra Sjøskogen i Ås, og Sjøskogen var en husmannsplass under Nøstvedt. Kanskje kan de derfor ha bodd på Sjøskogen da Johan ble født, men det er jo mulig at det også fantes andre husmannsplasser under Nøstvedt på denne tiden."</ref>, død 18. juli 1942 på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]. Familien bosatte seg senere på plassen plassen Lia, ved det som etter hvert ble hetende [[Holmlia (~~Oslo~~)\|Holmlia]]. I [[folketellingen 1865]] finner vi familien boende der.		'''[[Johan Lie]]''' ble født i 1846 i [[Ås kommune\|Ås]]<ref> Da Johan Lie ble døpt, ble faren oppgitt som husmann på Nøstvedt. Gunnar Hauger oppgir at "I følge boka Om Holmlias historie var moren til Johan Lie fra Sjøskogen i Ås, og Sjøskogen var en husmannsplass under Nøstvedt. Kanskje kan de derfor ha bodd på Sjøskogen da Johan ble født, men det er jo mulig at det også fantes andre husmannsplasser under Nøstvedt på denne tiden."</ref>, død 18. juli 1942 på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]. Familien bosatte seg senere på plassen plassen Lia, ved det som etter hvert ble hetende [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]]. I [[folketellingen 1865]] finner vi familien boende der.

	Foruten at faren hadde et lite gårdsbruk, drev han som urmaker og fiolinmaker. En fiolin er fremdeles i familiens eie. Johan Lie bygget opp Norges største og best kjente urmakerfirma.		Foruten at faren hadde et lite gårdsbruk, drev han som urmaker og fiolinmaker. En fiolin er fremdeles i familiens eie. Johan Lie bygget opp Norges største og best kjente urmakerfirma.

Kallrustad på 16. okt. 2015 kl. 08:21

2015-10-16T08:21:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2015 kl. 08:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johan Lie]]''' ble født i 1846 i Ås<ref> Da Johan Lie ble døpt ble faren oppgitt som husmann på Nøstvedt. Gunnar Hauger oppgir at "I følge boka Om Holmlias historie var moren til Johan Lie fra Sjøskogen i Ås, og Sjøskogen var en husmannsplass under Nøstvedt. Kanskje kan de derfor ha bodd på Sjøskogen da Johan ble født, men det er jo mulig at det også fantes andre husmannsplasser under Nøstvedt på denne tiden."</ref>, død 18. juli 1942 på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]. Familien bosatte seg senere på plassen plassen Lia, ved det som etter hvert ble hetende [[Holmlia (Oslo)\|Holmlia]]. I [[folketellingen 1865]] finner vi familien boende der.		'''[[Johan Lie]]''' ble født i 1846 i Ås<ref> Da Johan Lie ble døpt, ble faren oppgitt som husmann på Nøstvedt. Gunnar Hauger oppgir at "I følge boka Om Holmlias historie var moren til Johan Lie fra Sjøskogen i Ås, og Sjøskogen var en husmannsplass under Nøstvedt. Kanskje kan de derfor ha bodd på Sjøskogen da Johan ble født, men det er jo mulig at det også fantes andre husmannsplasser under Nøstvedt på denne tiden."</ref>, død 18. juli 1942 på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]. Familien bosatte seg senere på plassen plassen Lia, ved det som etter hvert ble hetende [[Holmlia (Oslo)\|Holmlia]]. I [[folketellingen 1865]] finner vi familien boende der.

	Foruten at faren hadde et lite gårdsbruk, drev han som urmaker og fiolinmaker. En fiolin er fremdeles i familiens eie. Johan Lie bygget opp Norges største og best kjente urmakerfirma.		Foruten at faren hadde et lite gårdsbruk, drev han som urmaker og fiolinmaker. En fiolin er fremdeles i familiens eie. Johan Lie bygget opp Norges største og best kjente urmakerfirma.

Stigrp: /* Etterkommerne ble også urmakere */

2014-10-31T20:57:01Z

Etterkommerne ble også urmakere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2014 kl. 20:57
Linje 20:		Linje 20:

	== Etterkommerne ble også urmakere ==		== Etterkommerne ble også urmakere ==
	Sønnen, urmaker [[Alf Lie (~~1883~~-1974)\|Alf Lie]] (~~1883~~-1974), drev det stort i sitt fag og i 1937 hadde han 30 mennesker i arbeid. Hver onsdag gikk en mann fra forretningen til slottet for å trekke 48 klokker der, og på tilbakeveien trekker han så Universitetsuret. Alf Lie hadde også trekning og ettersyn av urene i [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]], Telegrafen, [[Bygdøy kongsgård\|Kongsgården]], Skaugum, alle kirkeurene i Oslo og mange flere. Kornsiloens ur hadde en tallskive som var 4,5 meter i diameter.		Sønnen, urmaker [[Alf Lie (1887-1974)\|Alf Lie]] (1887-1974), drev det stort i sitt fag og i 1937 hadde han 30 mennesker i arbeid. Hver onsdag gikk en mann fra forretningen til slottet for å trekke 48 klokker der, og på tilbakeveien trekker han så Universitetsuret. Alf Lie hadde også trekning og ettersyn av urene i [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]], Telegrafen, [[Bygdøy kongsgård\|Kongsgården]], Skaugum, alle kirkeurene i Oslo og mange flere. Kornsiloens ur hadde en tallskive som var 4,5 meter i diameter.

	Et arbeide som var meget interessant var utskiftningen av det 300 år gamle urverk på Akershus, ”Christian 4des ur”, som hadde gjort en utmerket tjeneste i 300 år.		Et arbeide som var meget interessant var utskiftningen av det 300 år gamle urverk på Akershus, ”Christian 4des ur”, som hadde gjort en utmerket tjeneste i 300 år.

Stigrp: /* Etterkommerne ble også urmakere */

2014-10-29T23:01:11Z

Etterkommerne ble også urmakere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2014 kl. 23:01
Linje 20:		Linje 20:

	== Etterkommerne ble også urmakere ==		== Etterkommerne ble også urmakere ==
	Sønnen, urmaker [[Alf Lie]], drev det stort i sitt fag og i 1937 hadde han 30 mennesker i arbeid. Hver onsdag gikk en mann fra forretningen til slottet for å trekke 48 klokker der, og på tilbakeveien trekker han så Universitetsuret. Alf Lie hadde også trekning og ettersyn av urene i [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]], Telegrafen, [[Bygdøy kongsgård\|Kongsgården]], Skaugum, alle kirkeurene i Oslo og mange flere. Kornsiloens ur hadde en tallskive som var 4,5 meter i diameter.		Sønnen, urmaker [[Alf Lie (1883-1974)\|Alf Lie]] (1883-1974), drev det stort i sitt fag og i 1937 hadde han 30 mennesker i arbeid. Hver onsdag gikk en mann fra forretningen til slottet for å trekke 48 klokker der, og på tilbakeveien trekker han så Universitetsuret. Alf Lie hadde også trekning og ettersyn av urene i [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]], Telegrafen, [[Bygdøy kongsgård\|Kongsgården]], Skaugum, alle kirkeurene i Oslo og mange flere. Kornsiloens ur hadde en tallskive som var 4,5 meter i diameter.

	Et arbeide som var meget interessant var utskiftningen av det 300 år gamle urverk på Akershus, ”Christian 4des ur”, som hadde gjort en utmerket tjeneste i 300 år.		Et arbeide som var meget interessant var utskiftningen av det 300 år gamle urverk på Akershus, ”Christian 4des ur”, som hadde gjort en utmerket tjeneste i 300 år.

Aslak Kittelsen: FT-lenker

2014-03-19T12:03:29Z

FT-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2014 kl. 12:03
Linje 35:		Linje 35:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~[http://digitalarkivet~~.~~no/cgi-win/webcens~~.~~exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f60218b&gardpostnr=1107&merk=1107#ovre Folketellingen 1865]~~		*{{folketelling person\|pf01038012011731\|Johan Olsen\|1865\|Østre Aker prestegjeld}}.
			*{{folketelling person\|pf01037028011437\|Johan Lie\|1900\|Aker herred}}.
			*{{folketelling person\|pf01036372023741\|Johan Lie\|1910\|Aker herred}}.
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5748&idx_id=5748&uid=ny&idx_side=-52 Kirkeboka for Ås]		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5748&idx_id=5748&uid=ny&idx_side=-52 Kirkeboka for Ås]
	* Den opprinnelige artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie-spalte i Nordstrands blad. Pedersens kilder har vært diverse artikler i Nordstrands blad gjennom tidene om Johan og Alf Lie.		* Den opprinnelige artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie-spalte i Nordstrands blad. Pedersens kilder har vært diverse artikler i Nordstrands blad gjennom tidene om Johan og Alf Lie.

Cnyborg: lenkeretting

2013-09-26T13:12:56Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2013 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johan Lie]]''' ble født i 1846 i Ås<ref> Da Johan Lie ble døpt ble faren oppgitt som husmann på Nøstvedt. Gunnar Hauger oppgir at "I følge boka Om Holmlias historie var moren til Johan Lie fra Sjøskogen i Ås, og Sjøskogen var en husmannsplass under Nøstvedt. Kanskje kan de derfor ha bodd på Sjøskogen da Johan ble født, men det er jo mulig at det også fantes andre husmannsplasser under Nøstvedt på denne tiden."</ref>, død 18. juli 1942 på [[Bekkelaget]]. Familien bosatte seg senere på plassen plassen Lia, ved det som etter hvert ble hetende [[Holmlia (Oslo)\|Holmlia]]. I [[folketellingen 1865]] finner vi familien boende der.		'''[[Johan Lie]]''' ble født i 1846 i Ås<ref> Da Johan Lie ble døpt ble faren oppgitt som husmann på Nøstvedt. Gunnar Hauger oppgir at "I følge boka Om Holmlias historie var moren til Johan Lie fra Sjøskogen i Ås, og Sjøskogen var en husmannsplass under Nøstvedt. Kanskje kan de derfor ha bodd på Sjøskogen da Johan ble født, men det er jo mulig at det også fantes andre husmannsplasser under Nøstvedt på denne tiden."</ref>, død 18. juli 1942 på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]]. Familien bosatte seg senere på plassen plassen Lia, ved det som etter hvert ble hetende [[Holmlia (Oslo)\|Holmlia]]. I [[folketellingen 1865]] finner vi familien boende der.

	Foruten at faren hadde et lite gårdsbruk, drev han som urmaker og fiolinmaker. En fiolin er fremdeles i familiens eie. Johan Lie bygget opp Norges største og best kjente urmakerfirma.		Foruten at faren hadde et lite gårdsbruk, drev han som urmaker og fiolinmaker. En fiolin er fremdeles i familiens eie. Johan Lie bygget opp Norges største og best kjente urmakerfirma.

Cnyborg: /* Etterkommerne ble også urmakere */

2013-08-12T10:52:48Z

Etterkommerne ble også urmakere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2013 kl. 10:52
Linje 20:		Linje 20:

	== Etterkommerne ble også urmakere ==		== Etterkommerne ble også urmakere ==
	Sønnen, urmaker [[Alf Lie]], drev det stort i sitt fag og i 1937 hadde han 30 mennesker i arbeid. Hver onsdag gikk en mann fra forretningen til slottet for å trekke 48 klokker der, og på tilbakeveien trekker han så Universitetsuret. Alf Lie hadde også trekning og ettersyn av urene i [[Det astronomiske observatorium\|Observatoriet]], Telegrafen, [[Bygdøy kongsgård\|Kongsgården]], Skaugum, alle kirkeurene i Oslo og mange flere. Kornsiloens ur hadde en tallskive som var 4,5 meter i diameter.		Sønnen, urmaker [[Alf Lie]], drev det stort i sitt fag og i 1937 hadde han 30 mennesker i arbeid. Hver onsdag gikk en mann fra forretningen til slottet for å trekke 48 klokker der, og på tilbakeveien trekker han så Universitetsuret. Alf Lie hadde også trekning og ettersyn av urene i [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]], Telegrafen, [[Bygdøy kongsgård\|Kongsgården]], Skaugum, alle kirkeurene i Oslo og mange flere. Kornsiloens ur hadde en tallskive som var 4,5 meter i diameter.

	Et arbeide som var meget interessant var utskiftningen av det 300 år gamle urverk på Akershus, ”Christian 4des ur”, som hadde gjort en utmerket tjeneste i 300 år.		Et arbeide som var meget interessant var utskiftningen av det 300 år gamle urverk på Akershus, ”Christian 4des ur”, som hadde gjort en utmerket tjeneste i 300 år.
Linje 29:		Linje 29:

	Alt Lies yngste sønn, Per, fikk også kongens fortjenestemedalje, det var i 1998, da han hadde tatt vare på slottets klokker i 60 år.		Alt Lies yngste sønn, Per, fikk også kongens fortjenestemedalje, det var i 1998, da han hadde tatt vare på slottets klokker i 60 år.
	Familien Lie har stilt med 5 generasjoner urmakere og de har vært foregangsfolk!		Familien Lie har stilt med 5 generasjoner urmakere og de har vært foregangsfolk!

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-06T21:26:50Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2013 kl. 21:26
Linje 45:		Linje 45:

	[[Kategori:Urmakere]]		[[Kategori:Urmakere]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Ås kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Ås kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1846]]		[[Kategori:Fødsler i 1846]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]