Johan Mauritz Bryde (1830–1899) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Brydeverven og Brydedammen */

2020-05-09T17:10:51Z

Brydeverven og Brydedammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2020 kl. 17:10
Linje 28:		Linje 28:
	Dammen skulle senere gå under navnet [[Brydedammen]], og som har gitt navn til tre veier i området: [[Brydedammen (vei i Sandefjord)\|Brydedammen]], [[Brydedamveien]] og [[Damveien (Sandefjord)\|Damveien]].		Dammen skulle senere gå under navnet [[Brydedammen]], og som har gitt navn til tre veier i området: [[Brydedammen (vei i Sandefjord)\|Brydedammen]], [[Brydedamveien]] og [[Damveien (Sandefjord)\|Damveien]].

	Bryde bodde selv med familien i ~~Grøni~~, hvor en gate, [[Brydes gate]], i dag er oppkalt etter ham.		Bryde bodde selv med familien i Grønli, hvor en gate, [[Brydes gate]], i dag er oppkalt etter ham.

	=== Brydeslottet ===		=== Brydeslottet ===

PaulVIF: /* Virke */

2020-05-09T17:02:59Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2020 kl. 17:02
Linje 6:		Linje 6:

	== Virke ==		== Virke ==
	Johan Mauritz Bryde reiste tidlig til sjøs og ble skipsfører i ung alder. Han førte en del skuter fra Sandefjord, og bosatte seg der i 1855. Han giftet seg med Karen Nicoline Eriksen (1837–1925) fra [[Hedrum]], og de fikk tilsammen tolv barn, den eldste var sønnen [[Johan Bryde]] (1858–1925). Senere kom blant andre Gottfred Mauritz Bryde (1865–1939) og Karin Bryde (1884–1965), gift med forfatteren [[Olav Sletto]].		Johan Mauritz Bryde reiste tidlig til sjøs og ble skipsfører i ung alder. Han førte en del skuter fra Sandefjord, og bosatte seg der i 1855. Han giftet seg med Karen Nicoline Eriksen (1837–1925) fra [[Hedrum]], og de fikk tilsammen tolv barn, den eldste var sønnen [[Johan Bryde]] (1858–1925). Senere kom blant andre Gottfred Mauritz Bryde (1865–1939) og Karin Bryde (1884–1965), gift med forfatteren [[Olav Sletto]], og de fikk blant annet skuespilleren [[Eva Sletto]].

	=== Rederi ===		=== Rederi ===

PaulVIF på 4. des. 2019 kl. 08:19

2019-12-04T08:19:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2019 kl. 08:19
Linje 3:		Linje 3:

	== Foreldre ==		== Foreldre ==
	Faren het Johan Bryde, født i København 21. juni 1785, død 4. ~~desemmber~~ 1862 på Tangen gård på Veierland, og hadde kommet til Norge da han ble tatt til fange under krigen mellom Danmark og England i 1801. Han ble satt på et fangeskip, men rømte fra dette sammen med en mann fra Veierland, og havnet etter hvert der. Han arbeidet som skipsfører. Han giftet seg 13, mars 1823 med Inger Marie Andreasdatter~~, født april 1799~~ fra Solberg i [[Stokke]], død 21. august 1843 på Tangen.		Faren het Johan Bryde, født i København 21. juni 1785, død 4. desember 1862 på Tangen gård på Veierland, og hadde kommet til Norge da han ble tatt til fange under krigen mellom Danmark og England i 1801. Han ble satt på et fangeskip, men rømte fra dette sammen med en mann fra Veierland, og havnet etter hvert der. Han arbeidet som skipsfører. Han giftet seg 13, mars 1823 med Inger Marie Andreasdatter fra Solberg i [[Stokke]], født april 1799, død 21. august 1843 på Tangen.

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Kilder */

2019-12-03T07:36:11Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 07:36
Linje 39:		Linje 39:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://www.lardex.net/mbryde/historien.htm Johan Mauritz Bryde (1830–1899)] i Lardex		* [http://www.lardex.net/mbryde/historien.htm Johan Mauritz Bryde (1830–1899)] i Lardex
	* [http://www.lardex.net/mbryde/index.htm Skipsliste]		* [http://www.lardex.net/mbryde/index.htm Skipsliste Johan M. Bryde]
	* [https://larship.no/j-m-bryde-sandefjord/ J.M. Bryde; Sandefjord], larship.no		* [https://larship.no/j-m-bryde-sandefjord/ J.M. Bryde; Sandefjord], larship.no
	* [http://www.digitalbygdebok.no/slekt2/webtrees/individual.php?pid=I21651&ged=tree1 Digital bygdebok på Tjøme], vedr foreldrene		* [http://www.digitalbygdebok.no/slekt2/webtrees/individual.php?pid=I21651&ged=tree1 Digital bygdebok på Tjøme], vedr foreldrene

PaulVIF: /* Kilder */

2019-12-03T07:35:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 07:35
Linje 43:		Linje 43:
	* [http://www.digitalbygdebok.no/slekt2/webtrees/individual.php?pid=I21651&ged=tree1 Digital bygdebok på Tjøme], vedr foreldrene		* [http://www.digitalbygdebok.no/slekt2/webtrees/individual.php?pid=I21651&ged=tree1 Digital bygdebok på Tjøme], vedr foreldrene
	* [http://www.skipet.no/skipsbygging/stalskipsverft/kristiansand-mek-verksted-as-kristiansand Stålskip fra Kristiansand mek verksted], skipet.no		* [http://www.skipet.no/skipsbygging/stalskipsverft/kristiansand-mek-verksted-as-kristiansand Stålskip fra Kristiansand mek verksted], skipet.no
			* [http://www.lardex.net/historie_1.htm Hvalbåten «Vardøhus» af Sandefjord og dens tragiske forlis 23. mars 1887], [[Sandar historielag]]
	* {{hbr1-1\|pf01052138001431\|Johan Mauritz Bryde}}.		* {{hbr1-1\|pf01052138001431\|Johan Mauritz Bryde}}.

PaulVIF: /* Rederi */

2019-12-03T07:33:26Z

Rederi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 07:33
Linje 11:		Linje 11:
	34 år gammel startet han sitt eget rederi i 1864. Dette ble et av byens største rederier, og han skal ha eid tilsammen 35 seilskuter i sin tid som reder og fangstmann. Han drev både innen hvalfangst og selfangst.		34 år gammel startet han sitt eget rederi i 1864. Dette ble et av byens største rederier, og han skal ha eid tilsammen 35 seilskuter i sin tid som reder og fangstmann. Han drev både innen hvalfangst og selfangst.

	Sammen med selfanger og forretningsfører i [[Redningsselskapet]], Gerhard Sørensen, stiftet han i 1881 rederiet A/S Haabet som drev hvalfangst på [[Finnmark]]. Dette var i samarbeid med sin nære venn [[Svend Foyn]] som også hadde store eierinteressert i rederiet. Med betingelse om ikke å fange hval i Varangerfjorden og at 10% av netto fortjeneste skulle betales til hedningemisjonen fikk de lov til å bruke Svend ~~Foyens~~ harpun så lenge hans patentrettighet varte.		Sammen med selfanger og forretningsfører i [[Redningsselskapet]], Gerhard Sørensen, stiftet han i 1881 rederiet A/S Haabet som drev hvalfangst på [[Finnmark]]. Dette var i samarbeid med sin nære venn [[Svend Foyn]] som også hadde store eierinteressert i rederiet. Med betingelse om ikke å fange hval i Varangerfjorden og at 10% av netto fortjeneste skulle betales til hedningemisjonen fikk de lov til å bruke Svend Foyns harpun så lenge hans patentrettighet varte.

	Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S «Haabet» på 77 fot fra 1879, bygget ved Kristiansand mek. verksted med byggnummer 23 og som ble satt i virksomhet i Bussesund i [[Varangerfjorden]]. «Haabet» var imidlertid ikke så godt egnet som fangstbåt, vanskelig å manøvrere og oppnådde for liten fart.		Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S «Haabet» på 77 fot fra 1879, bygget ved Kristiansand mek. verksted med byggnummer 23 og som ble satt i virksomhet i Bussesund i [[Varangerfjorden]]. «Haabet» var imidlertid ikke så godt egnet som fangstbåt, vanskelig å manøvrere og oppnådde for liten fart.

PaulVIF på 3. des. 2019 kl. 07:33

2019-12-03T07:33:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 07:33
Linje 42:		Linje 42:
	* [https://larship.no/j-m-bryde-sandefjord/ J.M. Bryde; Sandefjord], larship.no		* [https://larship.no/j-m-bryde-sandefjord/ J.M. Bryde; Sandefjord], larship.no
	* [http://www.digitalbygdebok.no/slekt2/webtrees/individual.php?pid=I21651&ged=tree1 Digital bygdebok på Tjøme], vedr foreldrene		* [http://www.digitalbygdebok.no/slekt2/webtrees/individual.php?pid=I21651&ged=tree1 Digital bygdebok på Tjøme], vedr foreldrene
			* [http://www.skipet.no/skipsbygging/stalskipsverft/kristiansand-mek-verksted-as-kristiansand Stålskip fra Kristiansand mek verksted], skipet.no
	* {{hbr1-1\|pf01052138001431\|Johan Mauritz Bryde}}.		* {{hbr1-1\|pf01052138001431\|Johan Mauritz Bryde}}.

PaulVIF: /* Rederi */

2019-12-03T07:31:41Z

Rederi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 07:31
Linje 15:		Linje 15:
	Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S «Haabet» på 77 fot fra 1879, bygget ved Kristiansand mek. verksted med byggnummer 23 og som ble satt i virksomhet i Bussesund i [[Varangerfjorden]]. «Haabet» var imidlertid ikke så godt egnet som fangstbåt, vanskelig å manøvrere og oppnådde for liten fart.		Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S «Haabet» på 77 fot fra 1879, bygget ved Kristiansand mek. verksted med byggnummer 23 og som ble satt i virksomhet i Bussesund i [[Varangerfjorden]]. «Haabet» var imidlertid ikke så godt egnet som fangstbåt, vanskelig å manøvrere og oppnådde for liten fart.

	I 1882 fikk de ved samme verft bygget hvalfastskuta D/S «Vardøhus» på 84 brutto tonn og 76,3 fot lang. En tosylindret dampmotor ga den en fart på 9 knop. Fartøyet forliste imidlertid 23. mars 1887 i tett snøvær etter å ha gått på et skjær utenfor Mandal på vei nordover. Bare to av mannskapet på 48 overlevde katastrofen. Fartøyet ble hevet, satt på dokk ved [[Nylands Verksted\|Nylands mek. verksted]] og satt i drift igjen året etter med navnet D/S «Falken»		I 1882 fikk de ved samme verft bygget hvalfastskuta D/S «Vardøhus» med byggnummer 29 på 84 brutto tonn og 76,3 fot lang. En tosylindret dampmotor ga den en fart på 9 knop. Fartøyet forliste imidlertid 23. mars 1887 i tett snøvær etter å ha gått på et skjær utenfor Mandal på vei nordover. Bare to av mannskapet på 48 overlevde katastrofen. Fartøyet ble hevet, satt på dokk ved [[Nylands Verksted\|Nylands mek. verksted]] og satt i drift igjen året etter med navnet D/S «Falken»

	I januar 1897 ble rederiet overtatt av sønnen Johan Bryde.		I januar 1897 ble rederiet overtatt av sønnen Johan Bryde.

PaulVIF: /* Rederi */

2019-12-03T07:30:05Z

Rederi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 07:30
Linje 15:		Linje 15:
	Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S «Haabet» på 77 fot fra 1879, bygget ved Kristiansand mek. verksted med byggnummer 23 og som ble satt i virksomhet i Bussesund i [[Varangerfjorden]]. «Haabet» var imidlertid ikke så godt egnet som fangstbåt, vanskelig å manøvrere og oppnådde for liten fart.		Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S «Haabet» på 77 fot fra 1879, bygget ved Kristiansand mek. verksted med byggnummer 23 og som ble satt i virksomhet i Bussesund i [[Varangerfjorden]]. «Haabet» var imidlertid ikke så godt egnet som fangstbåt, vanskelig å manøvrere og oppnådde for liten fart.

	I 1882 fikk de ved samme verft bygget hvalfastskuta D/S «Vardøhus» på 84 brutto tonn og 76,3 fot lang. En tosylindret dampmotor ga den en fart på 9 knop. Fartøyet forliste 23. mars 1887 i tett snøvær etter å ha gått på et skjær utenfor Mandal på vei nordover. Bare to av mannskapet på 48 overlevde katastrofen. Fartøyet ble hevet, satt på dokk ved Nylands mek. verksted og satt i drift igjen året etter med navnet D/S «Falken»		I 1882 fikk de ved samme verft bygget hvalfastskuta D/S «Vardøhus» på 84 brutto tonn og 76,3 fot lang. En tosylindret dampmotor ga den en fart på 9 knop. Fartøyet forliste imidlertid 23. mars 1887 i tett snøvær etter å ha gått på et skjær utenfor Mandal på vei nordover. Bare to av mannskapet på 48 overlevde katastrofen. Fartøyet ble hevet, satt på dokk ved [[Nylands Verksted\|Nylands mek. verksted]] og satt i drift igjen året etter med navnet D/S «Falken»

	I januar 1897 ble rederiet overtatt av sønnen Johan Bryde.		I januar 1897 ble rederiet overtatt av sønnen Johan Bryde.

PaulVIF: /* Rederi */

2019-12-03T07:29:09Z

Rederi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 07:29
Linje 15:		Linje 15:
	Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S «Haabet» på 77 fot fra 1879, bygget ved Kristiansand mek. verksted med byggnummer 23 og som ble satt i virksomhet i Bussesund i [[Varangerfjorden]]. «Haabet» var imidlertid ikke så godt egnet som fangstbåt, vanskelig å manøvrere og oppnådde for liten fart.		Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S «Haabet» på 77 fot fra 1879, bygget ved Kristiansand mek. verksted med byggnummer 23 og som ble satt i virksomhet i Bussesund i [[Varangerfjorden]]. «Haabet» var imidlertid ikke så godt egnet som fangstbåt, vanskelig å manøvrere og oppnådde for liten fart.

	I 1882 fikk de ved samme verft bygget hvalfastskuta D/S «Vardøhus». Fartøyet forliste 23. mars 1887 i tett snøvær etter å ha gått på et skjær utenfor Mandal på vei nordover. Bare to av mannskapet på 48 overlevde katastrofen. Fartøyet ble hevet, satt på dokk ved Nylands mek. verksted og satt i drift igjen året etter med navnet D/S «Falken»		I 1882 fikk de ved samme verft bygget hvalfastskuta D/S «Vardøhus» på 84 brutto tonn og 76,3 fot lang. En tosylindret dampmotor ga den en fart på 9 knop. Fartøyet forliste 23. mars 1887 i tett snøvær etter å ha gått på et skjær utenfor Mandal på vei nordover. Bare to av mannskapet på 48 overlevde katastrofen. Fartøyet ble hevet, satt på dokk ved Nylands mek. verksted og satt i drift igjen året etter med navnet D/S «Falken»

	I januar 1897 ble rederiet overtatt av sønnen Johan Bryde.		I januar 1897 ble rederiet overtatt av sønnen Johan Bryde.