Johan Norberg Bolstad (1852–1916) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Kan F-merkast

2023-08-30T12:32:35Z

Kan F-merkast

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 12:32
Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Hans P. Hosar: Lenkefiks

2023-08-25T09:13:44Z

Lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2023 kl. 09:13
Linje 54:		Linje 54:
	Sommeren 1914 ble Bolstad syk av noe som viste seg å være strupekreft. Han måtte ha vikar i embetet inntil han tok avskjed fra nyttår 1915.		Sommeren 1914 ble Bolstad syk av noe som viste seg å være strupekreft. Han måtte ha vikar i embetet inntil han tok avskjed fra nyttår 1915.

	== [[Soleglad]] på Grorud ==		== Soleglad på Grorud ==
	Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.		Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til [[Soleglad (Oslo)\|Soleglad]]. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.

	Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad (f. 1900) kunne i et intervju med Akers Avis Groruddalen i 1988 minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680062318 Folketellingen 1920, Susanne Bolstad.]</ref> bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted.		Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad (f. 1900) kunne i et intervju med Akers Avis Groruddalen i 1988 minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680062318 Folketellingen 1920, Susanne Bolstad.]</ref> bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted.

Hans P. Hosar på 25. aug. 2023 kl. 04:50

2023-08-25T04:50:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2023 kl. 04:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010120905021 0037 2.jpg\|Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Ukjent fotograf. Illustrasjon hentet fra boken ''Norges gejstlighet i 1914.''}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010120905021 0037 2.jpg\|Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Ukjent fotograf. Illustrasjon hentet fra boken ''Norges gejstlighet i 1914.''}}
	'''[[Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Johan Norberg Bolstad]]''' (født [[8. oktober]] [[1852]] i [[Ålesund]], død [[7. juli]] [[1916]] på [[Grorud]] i [[Oslo]]) var teolog. Han virket noen år som lærer i Porsgrunn (1878–1884), deretter som sogneprest i [[Stryn]] 1885–1907, prost i [[Nordfjord]] 1904–1907, og så sogneprest i [[Varteig prestegjeld\|Varteig]] i [[Østfold]] 1907–1915. I 1915 søkte han avskjed på grunn av sykdom, og han og familien flyttet til Grorud i daværende [[Aker herred]].		'''[[Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Johan Norberg Bolstad]]''' (født [[8. oktober]] [[1852]] i [[Ålesund]], død [[7. juli]] [[1916]] på [[Grorud]] i [[Oslo]]) var teolog. Han virket noen år som lærer i Porsgrunn (1878–1884), deretter som sogneprest i [[Stryn]] 1885–1907, prost i [[Nordfjord]] 1904–1907, og så sogneprest i [[Varteig prestegjeld\|Varteig]] i [[Østfold]] 1907–1915. I 1915 søkte han avskjed på grunn av sykdom, og han og familien flyttet til Grorud ([[Furuset]]) i daværende [[Aker herred]].

	Bolstads livshistorie gir innblikk i et miljø og et familienettverk der østland og vestland, embetsstand, borgerskap og bondestand møttes.		Bolstads livshistorie gir innblikk i et miljø og et familienettverk der østland og vestland, embetsstand, borgerskap og bondestand møttes.

Hans P. Hosar: Tilleggsoppl

2023-08-25T04:48:43Z

Tilleggsoppl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2023 kl. 04:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010120905021 0037 2.jpg\|Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Ukjent fotograf. Illustrasjon hentet fra boken ''Norges gejstlighet i 1914.''}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010120905021 0037 2.jpg\|Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Ukjent fotograf. Illustrasjon hentet fra boken ''Norges gejstlighet i 1914.''}}
	'''[[Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Johan Norberg Bolstad]]''' (født [[8. oktober]] [[1852]] i [[Ålesund]], død [[7. juli]] [[1916]] på [[Grorud]] i [[Oslo]]) var teolog. Han virket noen år som lærer i Porsgrunn (1878–1884), deretter som sogneprest i [[Stryn]] ~~fra 1885-1907~~, prost i [[Nordfjord]] ~~1904-1907~~, og så sogneprest i [[Varteig prestegjeld\|Varteig]] i [[Østfold]] ~~fra 1907-1915~~. I 1915 søkte han avskjed på grunn av sykdom, og han og familien flyttet til Grorud i daværende [[Aker herred]].		'''[[Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Johan Norberg Bolstad]]''' (født [[8. oktober]] [[1852]] i [[Ålesund]], død [[7. juli]] [[1916]] på [[Grorud]] i [[Oslo]]) var teolog. Han virket noen år som lærer i Porsgrunn (1878–1884), deretter som sogneprest i [[Stryn]] 1885–1907, prost i [[Nordfjord]] 1904–1907, og så sogneprest i [[Varteig prestegjeld\|Varteig]] i [[Østfold]] 1907–1915. I 1915 søkte han avskjed på grunn av sykdom, og han og familien flyttet til Grorud i daværende [[Aker herred]].

	Bolstads livshistorie gir innblikk i et miljø og et familienettverk der østland og vestland, embetsstand, borgerskap og bondestand møttes.		Bolstads livshistorie gir innblikk i et miljø og et familienettverk der østland og vestland, embetsstand, borgerskap og bondestand møttes.
Linje 19:		Linje 19:

	== Egen familie ==		== Egen familie ==
	Johan Norberg Bolstad giftet seg 9. juni 1891 med [[Susanne Albertine Bolstad\|Susanne Albertine Mellbye]] (17.11.1866–22.12.1952). Hun var fra [[Trøgstad]], datter av gårdbruker, veterinær og lensmann [[Andreas August Mellbye]] (16.10.1831–6.3.1913) og [[Hedevig Magdalena Mellbye\|Hedevig Magdalena f. Stillesen]] (24.2.1843–18.7.1918). Susanne var født og oppvokst på garden Nordre Hov i [[Båstad sogn]].		Johan Norberg Bolstad giftet seg 9. juni 1891 med [[Susanne Albertine Bolstad\|Susanne Albertine Mellbye]] (17.11.1866–22.12.1952). Hun var fra [[Trøgstad]], datter av gårdbruker, veterinær og lensmann [[Andreas August Mellbye]] (16.10.1831–6.3.1913) og [[Hedevig Magdalena Mellbye\|Hedevig Magdalena f. Stillesen]] (24.2.1843–18.7.1918). Susanne var født og oppvokst på garden Nordre Hov i [[Båstad sogn]]. Hun hadde lærerutdannelse fra [[Hartvig Nissens skole]] (guvernanteeksamen).

	Johan og Susanne fikk 10 barn, alle født i Stryn bortsett fra den yngste, Ragnvald, som kom etter at familien var etablert i Varteig.		Johan og Susanne fikk 10 barn, alle født i Stryn bortsett fra den yngste, Ragnvald, som kom etter at familien var etablert i Varteig.

Hans P. Hosar: Kildehenvisninger

2023-08-23T14:59:03Z

Kildehenvisninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 14:59
Linje 14:		Linje 14:
	*Maren Olave (1860–?)		*Maren Olave (1860–?)

	Da moren og faren døde, henholdsvis i 1863 og 1864, var Johan bare 11-12 år gammel. I folketellingen 1865 bor Johan, Ragnvald Olai og Jens Martin fremdeles i hjemmet i Ålesund med sin morsøster [[Laura Andrea Norberg]] (født 1835) som «Husbestyrerinde». De tre guttene er «skolediscipler». Christian Emil og Maren Olave kjenner vi ikke nærmere skjebnen til. Videre søk i folketellinga har ikke gitt resultater. Etter alt å dømme var de døde som småbarn før folketellingstidspunktet.		Da moren og faren døde, henholdsvis i 1863 og 1864, var Johan bare 11-12 år gammel. I folketellingen 1865<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038276000432 Folketellingen 1865, Johan Norberg Bolstad]</ref> bor Johan, Ragnvald Olai og Jens Martin fremdeles i hjemmet i Ålesund med sin morsøster [[Laura Andrea Norberg]] (født 1835) som «Husbestyrerinde». De tre guttene er «skolediscipler». Christian Emil og Maren Olave kjenner vi ikke nærmere skjebnen til. Videre søk i folketellinga har ikke gitt resultater. Etter alt å dømme var de døde som småbarn før folketellingstidspunktet.

	Tanten Laura Andrea Norberg fulgte med de tre guttene da de skulle studere i Christiania. I folketellingen 1875 bor de i Keysers gate 5. Guttene er oppført som studenter som «lever af sin Formue», og med tanten som husholderske. Johan hadde planer om å studere filologi, men valget falt til slutt altså på teologi. Ragnvald Olai studerte medisin og den yngste broren Jens Martin juss.		Tanten Laura Andrea Norberg fulgte med de tre guttene da de skulle studere i Christiania. I folketellingen 1875<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055031203 Folketellingen 1875, Johan Norberg Bolstad.]</ref> bor de i Keysers gate 5. Guttene er oppført som studenter som «lever af sin Formue», og med tanten som husholderske. Johan hadde planer om å studere filologi, men valget falt til slutt altså på teologi. Ragnvald Olai studerte medisin og den yngste broren Jens Martin juss.

	== Egen familie ==		== Egen familie ==
Linje 34:		Linje 34:

	== Utdanning og første yrkesgjerning ==		== Utdanning og første yrkesgjerning ==
	Johan Norberg Bolstad fikk grunnskoleutdannelsen ved [[Borgerskole\|borgerskolen]] i Ålesund 1860–1864, og deretter den studieforberedende [[latinskole\|latinskolen]] samme sted. Han tok examen artium i 1870, [[Anneneksamen\|anneneksamen]] i 1871 og fullførte teologisk embetseksamen i 1877. Han var lærer ved [[middelskolen]] i Porsgrunn i 6 ½ år (1878–1884) før han bestemte seg for å søke arbeid i kirken. Han gjennomførte teologisk ~~praktikum~~ i 1883. Høsten 1884 dro han på et halvt års studiereise i Holland og Tyskland, der han bl.a. fulgte teologiske forelesninger ved universitetet i Leipzig.		Johan Norberg Bolstad fikk grunnskoleutdannelsen ved [[Borgerskole\|borgerskolen]] i Ålesund 1860–1864, og deretter den studieforberedende [[latinskole\|latinskolen]] samme sted. Han tok examen artium i 1870, [[Anneneksamen\|anneneksamen]] i 1871 og fullførte teologisk embetseksamen i 1877. Han var lærer ved [[middelskolen]] i Porsgrunn i 6 ½ år (1878–1884) før han bestemte seg for å søke arbeid i kirken. Han gjennomførte teologisk practicum i 1883. Høsten 1884 dro han på et halvt års studiereise i Holland og Tyskland, der han bl.a. fulgte teologiske forelesninger ved universitetet i Leipzig.

	I juni 1885 ble Bolstad utnevnt til sogneprest i Stryn, ble presteviet ved domkirken i Kristiansand den 17. juli og begynte i kallet seinere samme sommer.		I juni 1885 ble Bolstad utnevnt til sogneprest i Stryn, ble presteviet ved domkirken i Kristiansand den 17. juli og begynte i kallet seinere samme sommer.

Hans P. Hosar på 21. aug. 2023 kl. 08:56

2023-08-21T08:56:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:56
Linje 57:		Linje 57:
	Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.		Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.

	Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad (f. 1900) kunne i et intervju med Akers Avis i 1988 minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680062318 Folketellingen 1920, Susanne Bolstad.]</ref> bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted.		Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad (f. 1900) kunne i et intervju med Akers Avis Groruddalen i 1988 minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680062318 Folketellingen 1920, Susanne Bolstad.]</ref> bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted.
	Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916.		Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916.

Linje 64:		Linje 64:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_akersavisgroruddalen_null_null_19881223_61_102_1 Akers Avis Groruddalen 23.12.1988] (intervju med Laura Bolstad f. 1900)		* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_akersavisgroruddalen_null_null_19881223_61_102_1 ''Akers Avis Groruddalen'' 23.12.1988] (intervju med Laura Bolstad f. 1900)
	* Dehli, Martin. ''Varteig kommune''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. no#. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448160}}.		* Dehli, Martin. ''Varteig kommune''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. no#. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448160}}.
	* Jensen, Hedevig Poppe: ''Spredte opptegnelser om familien Mellbye lensmannsslekten fra Trøgstad''. Oslo 1952. Trykt i 200 nummererte eksemplarer. Oscar Andersens boktrykkeri, Oslo.		* Jensen, Hedevig Poppe: ''Spredte opptegnelser om familien Mellbye lensmannsslekten fra Trøgstad''. Oslo 1952. Trykt i 200 nummererte eksemplarer. Oscar Andersens boktrykkeri, Oslo.

Hans P. Hosar på 21. aug. 2023 kl. 08:50

2023-08-21T08:50:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:50
Linje 41:		Linje 41:
	I Stryn ble han værende i 21 år, lenger enn noen annen prest hadde vært i kallet før ham. De siste årene (1904–1906) var han også prost i Nordfjord prosti.		I Stryn ble han værende i 21 år, lenger enn noen annen prest hadde vært i kallet før ham. De siste årene (1904–1906) var han også prost i Nordfjord prosti.

	De første seks årene bodde Bolstad som ungkar på prestegården på [[Visnes]] (nær nåværende Stryn sentrum). Folketellingen 1891<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053027000602 Folketellingen 1891.]</ref> har registrert hans morsøster Tomine Petrine Norberg (f. 1828) som «ulønnet Husholderske». Ellers er det litt uoversiktlig i folketellingen hvem som tilhører prestens husholdning på det tidspunktet. Men innen et halvt år var gått siden folketellingstidspunktet, giftet Bolstad seg med Susanne. Ved neste folketelling, 1900,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037369000528 Folketellingen 1900.]</ref> framgår det at ekteparet driver prestegården for egen regning, da presten er betegnet også som gårdbruker, og de har ansatt budeie og gårdsdreng.		De første seks årene bodde Bolstad som ungkar på prestegården på [[Visnes]] (nær nåværende Stryn sentrum). Folketellingen 1891<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053027000602 Folketellingen 1891, Johan Norberg Bolstad.]</ref> har registrert hans morsøster Tomine Petrine Norberg (f. 1828) som «ulønnet Husholderske». Ellers er det litt uoversiktlig i folketellingen hvem som tilhører prestens husholdning på det tidspunktet. Men innen et halvt år var gått siden folketellingstidspunktet, giftet Bolstad seg med Susanne. Ved neste folketelling, 1900,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037369000528 Folketellingen 1900, Johan Norberg Bolstad.]</ref> framgår det at ekteparet driver prestegården for egen regning, da presten er betegnet også som gårdbruker, og de har ansatt budeie og gårdsdreng.

	Den tiden Bolstad virket i Stryn var preget av sterke politiske og kulturelle motsetninger i landet. I Nordfjordsoga refererer [[Jacob Aaland]]<ref>Aaland, J. 1932, s. 180 og 182.</ref>Bolstads forgjenger i embetet, [[Eilert Patrick Juul]], som var sterkt kritisk til den politiske og frilynte radikalismen som etter hans mening hadde fått innpass i prestegjeldet. Ikke minst ungdommen var i følge Juul blitt «opfanatiseret» av venstrekreftene. Aaland mener at Bolstad hadde en helt annen holdning til bygdefolket, og siterer følgende utsagn fra sognepresten: «Arbeidet blant den opvakte og lærenemme vestlandsbefolkning havde sin interesse, og jeg tror, mange der endnu bevarer mig i trofast erindring». Men bygdebokforfatteren (og venstremannen) Aaland presiserer også at Bolstad ellers var «sterkt konservativ». Aaland tilføyer for øvrig at Bolstad «…hadde sterk sans for soge- og ættegransking, og synte sterk medhug med Nordfjordsoge-arbeidet.»		Den tiden Bolstad virket i Stryn var preget av sterke politiske og kulturelle motsetninger i landet. I Nordfjordsoga refererer [[Jacob Aaland]]<ref>Aaland, J. 1932, s. 180 og 182.</ref>Bolstads forgjenger i embetet, [[Eilert Patrick Juul]], som var sterkt kritisk til den politiske og frilynte radikalismen som etter hans mening hadde fått innpass i prestegjeldet. Ikke minst ungdommen var i følge Juul blitt «opfanatiseret» av venstrekreftene. Aaland mener at Bolstad hadde en helt annen holdning til bygdefolket, og siterer følgende utsagn fra sognepresten: «Arbeidet blant den opvakte og lærenemme vestlandsbefolkning havde sin interesse, og jeg tror, mange der endnu bevarer mig i trofast erindring». Men bygdebokforfatteren (og venstremannen) Aaland presiserer også at Bolstad ellers var «sterkt konservativ». Aaland tilføyer for øvrig at Bolstad «…hadde sterk sans for soge- og ættegransking, og synte sterk medhug med Nordfjordsoge-arbeidet.»
Linje 57:		Linje 57:
	Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.		Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.

	Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad[Akers Avis~~...] kunne~~ minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680062318 Folketellingen 1920, Susanne Bolstad.]</ref> bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted.		Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad (f. 1900) kunne i et intervju med Akers Avis i 1988 minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680062318 Folketellingen 1920, Susanne Bolstad.]</ref> bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted.
	Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916.		Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916.

Hans P. Hosar på 21. aug. 2023 kl. 08:42

2023-08-21T08:42:15Z

Hans P. Hosar på 21. aug. 2023 kl. 08:18

2023-08-21T08:18:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010120905021 0037 2.jpg\|Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Ukjent fotograf. Illustrasjon hentet fra boken ''Norges gejstlighet i 1914.''}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010120905021 0037 2.jpg\|Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Ukjent fotograf. Illustrasjon hentet fra boken ''Norges gejstlighet i 1914.''}}
	'''[[Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Johan Norberg Bolstad]]''' (født [[8. oktober]] [[1852]] i [[Ålesund]], død [[7. juli]] [[1916]] på [[Grorud]] i [[Oslo]]) var teolog. Han virket noen år som lærer i Porsgrunn (1878–1884), deretter som sogneprest i [[Stryn]] fra 1885-1907, prost i [[Nordfjord]] 1904-1907, og så sogneprest i [[Varteig prestegjeld\|Varteig]] i [[Østfold]] fra 1907-1915. I 1915 søkte han avskjed på grunn av sykdom, og han og familien flyttet til Grorud i [[Aker herred~~\|Aker~~]].		'''[[Johan Norberg Bolstad (1852–1916)\|Johan Norberg Bolstad]]''' (født [[8. oktober]] [[1852]] i [[Ålesund]], død [[7. juli]] [[1916]] på [[Grorud]] i [[Oslo]]) var teolog. Han virket noen år som lærer i Porsgrunn (1878–1884), deretter som sogneprest i [[Stryn]] fra 1885-1907, prost i [[Nordfjord]] 1904-1907, og så sogneprest i [[Varteig prestegjeld\|Varteig]] i [[Østfold]] fra 1907-1915. I 1915 søkte han avskjed på grunn av sykdom, og han og familien flyttet til Grorud i daværende [[Aker herred]].

	Bolstads livshistorie gir innblikk i et miljø og et familienettverk der østland og vestland, embetsstand, borgerskap og bondestand møttes.		Bolstads livshistorie gir innblikk i et miljø og et familienettverk der østland og vestland, embetsstand, borgerskap og bondestand møttes.
Linje 34:		Linje 34:

	== Utdanning og første yrkesgjerning ==		== Utdanning og første yrkesgjerning ==
	Johan Norberg Bolstad fikk grunnskoleutdannelsen ved [[Borgerskole\|borgerskolen]] i Ålesund 1860–1864, og deretter den studieforberedende [[latinskole\|latinskolen]] samme sted. Han tok examen artium i 1870, [[Anneneksamen\|anneneksamen]] i 1871 og fullførte teologisk embetseksamen i 1877. Han var lærer ved [[middelskolen]] i Porsgrunn i 6 ½ år (1878–1884) før han bestemte seg for å søke arbeid i kirken. Han gjennomførte teologisk praktikum i 1883. Høsten 1884 dro han på et halvt års studiereise i Holland og Tyskland, der han ~~bla~~. fulgte teologiske forelesninger ved universitetet i Leipzig.		Johan Norberg Bolstad fikk grunnskoleutdannelsen ved [[Borgerskole\|borgerskolen]] i Ålesund 1860–1864, og deretter den studieforberedende [[latinskole\|latinskolen]] samme sted. Han tok examen artium i 1870, [[Anneneksamen\|anneneksamen]] i 1871 og fullførte teologisk embetseksamen i 1877. Han var lærer ved [[middelskolen]] i Porsgrunn i 6 ½ år (1878–1884) før han bestemte seg for å søke arbeid i kirken. Han gjennomførte teologisk praktikum i 1883. Høsten 1884 dro han på et halvt års studiereise i Holland og Tyskland, der han bl.a. fulgte teologiske forelesninger ved universitetet i Leipzig.

	I juni 1885 ble Bolstad utnevnt til sogneprest i Stryn, ble presteviet ved domkirken i Kristiansand den 17. juli og begynte i kallet seinere samme sommer.		I juni 1885 ble Bolstad utnevnt til sogneprest i Stryn, ble presteviet ved domkirken i Kristiansand den 17. juli og begynte i kallet seinere samme sommer.
Linje 41:		Linje 41:
	I Stryn ble han værende i 21 år, lenger enn noen annen prest hadde vært i kallet før ham. De siste årene (1904–1906) var han også prost i Nordfjord prosti.		I Stryn ble han værende i 21 år, lenger enn noen annen prest hadde vært i kallet før ham. De siste årene (1904–1906) var han også prost i Nordfjord prosti.

	De første seks årene bodde Bolstad som ungkar på prestegården på [[Visnes]] (nær nåværende Stryn sentrum). Folketellingen 1891 har registrert hans morsøster Tomine Petrine Norberg (f. 1828) som «ulønnet Husholderske». Ellers er det litt uoversiktlig i folketellingen hvem som tilhører prestens husholdning på det tidspunktet. Men innen et halvt år var gått siden folketellingstidspunktet, ~~inngikk Johan~~ Bolstad ~~ekteskap~~ med Susanne ~~Albertine Mellbye~~. Ved neste folketelling, 1900, framgår det at ekteparet driver ~~prestegarden~~ for egen regning, da presten er betegnet også som gårdbruker, og de har ansatt budeie og gårdsdreng.		De første seks årene bodde Bolstad som ungkar på prestegården på [[Visnes]] (nær nåværende Stryn sentrum). Folketellingen 1891 har registrert hans morsøster Tomine Petrine Norberg (f. 1828) som «ulønnet Husholderske». Ellers er det litt uoversiktlig i folketellingen hvem som tilhører prestens husholdning på det tidspunktet. Men innen et halvt år var gått siden folketellingstidspunktet, giftet Bolstad seg med Susanne. Ved neste folketelling, 1900, framgår det at ekteparet driver prestegården for egen regning, da presten er betegnet også som gårdbruker, og de har ansatt budeie og gårdsdreng.

	Den tiden Bolstad virket i Stryn var preget av sterke politiske og kulturelle motsetninger i landet. I Nordfjordsoga refererer [[Jacob Aaland]][180, 182] Bolstads forgjenger i embetet, [[Eilert Patrick Juul]], som er sterkt kritisk til den politiske og frilynte radikalismen som ~~har~~ fått innpass i prestegjeldet~~, der ikke~~ minst ungdommen var blitt «opfanatiseret» av venstrekreftene. Aaland mener at Bolstad hadde en helt annen holdning til bygdefolket, og siterer følgende utsagn fra sognepresten: «Arbeidet blant den opvakte og lærenemme vestlandsbefolkning havde sin interesse, og jeg tror, mange der endnu bevarer mig i trofast ~~erindring~~.» Men bygdebokforfatteren (og venstremannen) Aaland presiserer også at Bolstad ellers var «sterkt konservativ». Aaland tilføyer ~~dessuten~~ at Bolstad «…hadde sterk sans for soge- og ættegransking, og synte sterk medhug med Nordfjordsoge-arbeidet.»[182]		Den tiden Bolstad virket i Stryn var preget av sterke politiske og kulturelle motsetninger i landet. I Nordfjordsoga refererer [[Jacob Aaland]][180, 182] Bolstads forgjenger i embetet, [[Eilert Patrick Juul]], som var sterkt kritisk til den politiske og frilynte radikalismen som etter hans mening hadde fått innpass i prestegjeldet. Ikke minst ungdommen var i følge Juul blitt «opfanatiseret» av venstrekreftene. Aaland mener at Bolstad hadde en helt annen holdning til bygdefolket, og siterer følgende utsagn fra sognepresten: «Arbeidet blant den opvakte og lærenemme vestlandsbefolkning havde sin interesse, og jeg tror, mange der endnu bevarer mig i trofast erindring». Men bygdebokforfatteren (og venstremannen) Aaland presiserer også at Bolstad ellers var «sterkt konservativ». Aaland tilføyer for øvrig at Bolstad «…hadde sterk sans for soge- og ættegransking, og synte sterk medhug med Nordfjordsoge-arbeidet.»[182]

	== I Varteig ==		== I Varteig ==
	I 1906 søkte og fikk Johan Bolstad sognekallet Varteig i Østfold, med tiltredelse i 1907. Mye tyder på at han iallfall til å begynne med ikke fikk det samme gode forholdet til bygdefolket her som i Stryn. Menigheten, med tilslutning fra herredsstyret, hadde ønsket å beholde den konstituerte sognepresten, noe som ikke ble tatt til følge av ansettelsesmyndighetene. Det gjorde kanskje saken enn mer ubehagelig for Bolstad at lærer Tonning i Varteig, som sjøl var fra Stryn, hadde stilt seg i spissen for en direkte henvendelse til Bolstad om ikke å ta over kallet. Spydevold [s 129–130] fremholder at selv om Bolstad «til å begynne med ble misforstått og møtt av mangel på sympati, forstod han likevel å vinne vartingenes hengivenhet.» Spydevold påpeker videre at Bolstads forhold til legfolket var noe annerledes enn forgjengerens, «og det var især dette som førte til at han i noen tid manglet full tillit fra visse deler av sin menighet». Også Dehli er inne på at Bolstad ikke kom så godt overens med legfolket. Bolstad hadde en medfødt skavank i det ene beinet (klumpfot?) som gjorde ham avhengig av krykke. Også denne nedsatte førligheten ble brukt som argument i ansettelsesstriden. [Dehli 170]		I 1906 søkte og fikk Johan Bolstad sognekallet Varteig i Østfold, med tiltredelse i 1907. Mye tyder på at han iallfall til å begynne med ikke fikk det samme gode forholdet til bygdefolket her som i Stryn. Menigheten, med tilslutning fra herredsstyret, hadde ønsket å beholde den konstituerte sognepresten, noe som ikke ble tatt til følge av ansettelsesmyndighetene. Det gjorde kanskje saken enn mer ubehagelig for Bolstad at lærer Tonning i Varteig, som sjøl var fra Stryn, hadde stilt seg i spissen for en direkte henvendelse til Bolstad om ikke å ta over kallet. Bygdebokforfatter Spydevold [s 129–130] fremholder at selv om Bolstad «til å begynne med ble misforstått og møtt av mangel på sympati, forstod han likevel å vinne vartingenes hengivenhet.» Spydevold påpeker videre at Bolstads forhold til legfolket var noe annerledes enn forgjengerens, «og det var især dette som førte til at han i noen tid manglet full tillit fra visse deler av sin menighet». Også bygdebokforfatter Dehli er inne på at Bolstad ikke kom så godt overens med legfolket. Bolstad hadde en medfødt skavank i det ene beinet (klumpfot?) som gjorde ham avhengig av krykke. Også denne nedsatte førligheten ble brukt som argument i ansettelsesstriden. [Dehli 170]

	Som i Stryn drev Bolstad prestegården (Brunsby) for egen regning, og han er oppført i folketellingen 1910 som «sogneprest og gaardbr». De har ansatt budeie og gårdsdreng, den første fra Stryn, gårdsdrengen fra Stryns nabokommune Hornindal. Husholdet er ellers omfattende og standsmessig. ~~Gamle~~ moster Tomine Norberg har blitt med fra Stryn. De har ansatt guvernante for de eldste av de fem hjemmeværende barna, og barnepike (også fra Hornindal)] for de små. Det er en kokke og en «mellempige» til forefallende stuepike- og kjøkkentjeneste, begge fra Stryn, og nok en hushjelp fra Varteig. De to eldste guttene i familien, Martin og August, har flyttet hjemmefra til Kristiania for skolegang. Martin er i folketellingen oppført som kadett, dvs. elev ved [[Krigsskolen]]. Han gikk seinere inn i utenrikstjenesten. August er middelskolelev, og utdannet seg seinere til prest. Han er i folketellingen 1910 registrert som losjerende hos enkefru Gabrielle Østgaard i Jacob Aallsgt. 9, dvs. hos familien til Astrid Østgaard som på samme tidspunkt er guvernante for Augusts søsken i Varteig. August Mellbye Bolstad ble seinere gift med en yngre søster av guvernanten, Solveig.		Som i Stryn drev Bolstad prestegården (Brunsby) for egen regning, og han er oppført i folketellingen 1910 som «sogneprest og gaardbr». De har ansatt budeie og gårdsdreng, den første fra Stryn, gårdsdrengen fra Stryns nabokommune [[Hornindal]]. Husholdet er ellers omfattende og standsmessig. Den aldrende moster Tomine Norberg har blitt med fra Stryn. De har ansatt guvernante for de eldste av de fem hjemmeværende barna, og barnepike (også fra Hornindal) for de små. Det er en kokke og en «mellempige» til forefallende stuepike- og kjøkkentjeneste, begge fra Stryn, og nok en hushjelp fra Varteig. De to eldste guttene i familien, Martin og August, har flyttet hjemmefra til Kristiania for skolegang. Martin er i folketellingen oppført som kadett, dvs. elev ved [[Krigsskolen]]. Han gikk seinere inn i utenrikstjenesten. August er middelskolelev, og utdannet seg seinere til prest. Han er i folketellingen 1910 registrert som losjerende hos enkefru Gabrielle Østgaard i Jacob Aallsgt. 9, dvs. hos familien til Astrid Østgaard som på samme tidspunkt er guvernante for Augusts søsken i Varteig. August Mellbye Bolstad ble seinere gift med en yngre søster av guvernanten, Solveig.

	Sogneprest Johan Norberg Bolstad dyrket også i Varteig sin interesse for slekt og historie. Bygdebokforfatter Spydevold[130] fikk anledning til å benytte det stoffet som Bolstad hadde samlet inn.		Sogneprest Johan Norberg Bolstad dyrket også i Varteig sin interesse for slekt og historie. Bygdebokforfatter Spydevold[130] fikk anledning til å benytte det stoffet som Bolstad hadde samlet inn.
Linje 57:		Linje 57:
	Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.		Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.

	Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård Nedre Furuset, utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad[Akers Avis...] kunne minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920 bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted.		Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad[Akers Avis...] kunne minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920 bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted.
	Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916.		Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916.

Linje 64:		Linje 64:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_akersavisgroruddalen_null_null_19881223_61_102_1 Akers Avis Groruddalen 23.12.1988] (intervju med Laura Bolstad f. 1900)
			* Dehli, Martin. ''Varteig kommune''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. no#. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448160}}.
			* Jensen, Hedevig Poppe: ''Spredte opptegnelser om familien Mellbye lensmannsslekten fra Trøgstad''. Oslo 1952. Trykt i 200 nummererte eksemplarer. Oscar Andersens boktrykkeri, Oslo.
			* ''Norges gejstlighet i 1914''. Utg. Hanche. no#. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120905021}}.
			* Skjelbred, Anne Helene Bolstad: «En ‘fotsoldat’ i konsulatsaken. Jens Martin Bolstad i tjeneste for de forenede riker 1883–1905» i ''Mennesket og havet''. no. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072881172_001}}.
	* [[Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', s. 132. [Varteig]. 1956. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708032}}.		* [[Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', s. 132. [Varteig]. 1956. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708032}}.
	*{{hbr1-1\|pf01036340000292\|Johan Norberg Bolstad}}		* ''Studenterne fra 1870''. Utg. 1895. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042406051}}.
			* ''Studenterne fra 1870''. Utg. Grøndahl. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040708072}}.
			* {{hbr1-1\|pf01036340000292\|Johan Norberg Bolstad}}
			* Aaland, Jacob. ''Nordfjord fraa gamle dagar til no''. Utgjeve av ei nemnd ; Brødrene Totland (i komm.). no. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024015}}.

	{{DEFAULTSORT:Bolstad, Johan Norberg}}		{{DEFAULTSORT:Bolstad, Johan Norberg}}

Hans P. Hosar: Mellomlagring

2023-08-21T06:30:23Z

Mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 06:30
Linje 54:		Linje 54:
	Sommeren 1914 ble Bolstad syk av noe som viste seg å være strupekreft. Han måtte ha vikar i embetet inntil han tok avskjed fra nyttår 1915.		Sommeren 1914 ble Bolstad syk av noe som viste seg å være strupekreft. Han måtte ha vikar i embetet inntil han tok avskjed fra nyttår 1915.

	== Soleglad på Grorud ==		== [[Soleglad]] på Grorud ==
			Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.

			Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård Nedre Furuset, utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad[Akers Avis...] kunne minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920 bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted.
			Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916.

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:42
Linje 16:		Linje 16:
	Da moren og faren døde, henholdsvis i 1863 og 1864, var Johan bare 11-12 år gammel. I folketellingen 1865 bor Johan, Ragnvald Olai og Jens Martin fremdeles i hjemmet i Ålesund med sin morsøster [[Laura Andrea Norberg]] (født 1835) som «Husbestyrerinde». De tre guttene er «skolediscipler». Christian Emil og Maren Olave kjenner vi ikke nærmere skjebnen til. Videre søk i folketellinga har ikke gitt resultater. Etter alt å dømme var de døde som småbarn før folketellingstidspunktet.		Da moren og faren døde, henholdsvis i 1863 og 1864, var Johan bare 11-12 år gammel. I folketellingen 1865 bor Johan, Ragnvald Olai og Jens Martin fremdeles i hjemmet i Ålesund med sin morsøster [[Laura Andrea Norberg]] (født 1835) som «Husbestyrerinde». De tre guttene er «skolediscipler». Christian Emil og Maren Olave kjenner vi ikke nærmere skjebnen til. Videre søk i folketellinga har ikke gitt resultater. Etter alt å dømme var de døde som småbarn før folketellingstidspunktet.

	Tanten Laura Andrea Norberg fulgte med de tre guttene da de skulle studere i Christiania. I folketellingen 1875 bor de i Keysers gate 5. Guttene er oppført som studenter som «lever af sin Formue», og med tanten som husholderske. Johan hadde planer om å studere filologi, men valget falt altså på teologi. Ragnvald Olai studerte medisin og yngste broren Jens Martin juss.		Tanten Laura Andrea Norberg fulgte med de tre guttene da de skulle studere i Christiania. I folketellingen 1875 bor de i Keysers gate 5. Guttene er oppført som studenter som «lever af sin Formue», og med tanten som husholderske. Johan hadde planer om å studere filologi, men valget falt til slutt altså på teologi. Ragnvald Olai studerte medisin og den yngste broren Jens Martin juss.

	== Egen familie ==		== Egen familie ==
Linje 41:		Linje 41:
	I Stryn ble han værende i 21 år, lenger enn noen annen prest hadde vært i kallet før ham. De siste årene (1904–1906) var han også prost i Nordfjord prosti.		I Stryn ble han værende i 21 år, lenger enn noen annen prest hadde vært i kallet før ham. De siste årene (1904–1906) var han også prost i Nordfjord prosti.

	De første seks årene bodde Bolstad som ungkar på prestegården på [[Visnes]] (nær nåværende Stryn sentrum). Folketellingen 1891 har registrert hans morsøster Tomine Petrine Norberg (f. 1828) som «ulønnet Husholderske». Ellers er det litt uoversiktlig i folketellingen hvem som tilhører prestens husholdning på det tidspunktet. Men innen et halvt år var gått siden folketellingstidspunktet, giftet Bolstad seg med Susanne. Ved neste folketelling, 1900, framgår det at ekteparet driver prestegården for egen regning, da presten er betegnet også som gårdbruker, og de har ansatt budeie og gårdsdreng.		De første seks årene bodde Bolstad som ungkar på prestegården på [[Visnes]] (nær nåværende Stryn sentrum). Folketellingen 1891<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053027000602 Folketellingen 1891.]</ref> har registrert hans morsøster Tomine Petrine Norberg (f. 1828) som «ulønnet Husholderske». Ellers er det litt uoversiktlig i folketellingen hvem som tilhører prestens husholdning på det tidspunktet. Men innen et halvt år var gått siden folketellingstidspunktet, giftet Bolstad seg med Susanne. Ved neste folketelling, 1900,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037369000528 Folketellingen 1900.]</ref> framgår det at ekteparet driver prestegården for egen regning, da presten er betegnet også som gårdbruker, og de har ansatt budeie og gårdsdreng.

	Den tiden Bolstad virket i Stryn var preget av sterke politiske og kulturelle motsetninger i landet. I Nordfjordsoga refererer [[Jacob Aaland]][180, 182] Bolstads forgjenger i embetet, [[Eilert Patrick Juul]], som var sterkt kritisk til den politiske og frilynte radikalismen som etter hans mening hadde fått innpass i prestegjeldet. Ikke minst ungdommen var i følge Juul blitt «opfanatiseret» av venstrekreftene. Aaland mener at Bolstad hadde en helt annen holdning til bygdefolket, og siterer følgende utsagn fra sognepresten: «Arbeidet blant den opvakte og lærenemme vestlandsbefolkning havde sin interesse, og jeg tror, mange der endnu bevarer mig i trofast erindring». Men bygdebokforfatteren (og venstremannen) Aaland presiserer også at Bolstad ellers var «sterkt konservativ». Aaland tilføyer for øvrig at Bolstad «…hadde sterk sans for soge- og ættegransking, og synte sterk medhug med Nordfjordsoge-arbeidet.»~~[182]~~		Den tiden Bolstad virket i Stryn var preget av sterke politiske og kulturelle motsetninger i landet. I Nordfjordsoga refererer [[Jacob Aaland]]<ref>Aaland, J. 1932, s. 180 og 182.</ref>Bolstads forgjenger i embetet, [[Eilert Patrick Juul]], som var sterkt kritisk til den politiske og frilynte radikalismen som etter hans mening hadde fått innpass i prestegjeldet. Ikke minst ungdommen var i følge Juul blitt «opfanatiseret» av venstrekreftene. Aaland mener at Bolstad hadde en helt annen holdning til bygdefolket, og siterer følgende utsagn fra sognepresten: «Arbeidet blant den opvakte og lærenemme vestlandsbefolkning havde sin interesse, og jeg tror, mange der endnu bevarer mig i trofast erindring». Men bygdebokforfatteren (og venstremannen) Aaland presiserer også at Bolstad ellers var «sterkt konservativ». Aaland tilføyer for øvrig at Bolstad «…hadde sterk sans for soge- og ættegransking, og synte sterk medhug med Nordfjordsoge-arbeidet.»

	== I Varteig ==		== I Varteig ==
	I 1906 søkte og fikk Johan Bolstad sognekallet Varteig i Østfold, med tiltredelse i 1907. Mye tyder på at han iallfall til å begynne med ikke fikk det samme gode forholdet til bygdefolket her som i Stryn. Menigheten, med tilslutning fra herredsstyret, hadde ønsket å beholde den konstituerte sognepresten, noe som ikke ble tatt til følge av ansettelsesmyndighetene. Det gjorde kanskje saken enn mer ubehagelig for Bolstad at lærer Tonning i Varteig, som sjøl var fra Stryn, hadde stilt seg i spissen for en direkte henvendelse til Bolstad om ikke å ta over kallet. Bygdebokforfatter Spydevold [s 129–130] fremholder at selv om Bolstad «til å begynne med ble misforstått og møtt av mangel på sympati, forstod han likevel å vinne vartingenes hengivenhet.» Spydevold påpeker videre at Bolstads forhold til legfolket var noe annerledes enn forgjengerens, «og det var især dette som førte til at han i noen tid manglet full tillit fra visse deler av sin menighet». Også bygdebokforfatter Dehli er inne på at Bolstad ikke kom så godt overens med legfolket. Bolstad hadde en medfødt skavank i det ene beinet (klumpfot?) som gjorde ham avhengig av krykke. Også denne nedsatte førligheten ble brukt som argument i ansettelsesstriden. ~~[Dehli 170]~~		I 1906 søkte og fikk Johan Bolstad sognekallet Varteig i Østfold, med tiltredelse i 1907. Mye tyder på at han iallfall til å begynne med ikke fikk det samme gode forholdet til bygdefolket her som i Stryn. Menigheten, med tilslutning fra herredsstyret, hadde ønsket å beholde den konstituerte sognepresten, noe som ikke ble tatt til følge av ansettelsesmyndighetene. Det gjorde kanskje saken enn mer ubehagelig for Bolstad at lærer Tonning i Varteig, som sjøl var fra Stryn, hadde stilt seg i spissen for en direkte henvendelse til Bolstad om ikke å ta over kallet. Bygdebokforfatter Spydevold <ref>Spydevold, O. 1956, s. 129–130</ref>fremholder at selv om Bolstad «til å begynne med ble misforstått og møtt av mangel på sympati, forstod han likevel å vinne vartingenes hengivenhet.» Spydevold påpeker videre at Bolstads forhold til legfolket var noe annerledes enn forgjengerens, «og det var især dette som førte til at han i noen tid manglet full tillit fra visse deler av sin menighet». Også bygdebokforfatter Dehli<ref>Dehli, M. 1994 s. 170</ref> er inne på at Bolstad ikke kom så godt overens med legfolket. Bolstad hadde en medfødt skavank i det ene beinet (klumpfot?) som gjorde ham avhengig av krykke. Også denne nedsatte førligheten ble brukt som argument i ansettelsesstriden.

	Som i Stryn drev Bolstad prestegården (Brunsby) for egen regning, og han er oppført i folketellingen 1910 som «sogneprest og gaardbr». De har ansatt budeie og gårdsdreng, den første fra Stryn, gårdsdrengen fra Stryns nabokommune [[Hornindal]]. Husholdet er ellers omfattende og standsmessig. Den aldrende moster Tomine Norberg har blitt med fra Stryn. De har ansatt guvernante for de eldste av de fem hjemmeværende barna, og barnepike (også fra Hornindal) for de små. Det er en kokke og en «mellempige» til forefallende stuepike- og kjøkkentjeneste, begge fra Stryn, og nok en hushjelp fra Varteig. De to eldste guttene i familien, Martin og August, har flyttet hjemmefra til Kristiania for skolegang. Martin er i folketellingen oppført som kadett, dvs. elev ved [[Krigsskolen]]. Han gikk seinere inn i utenrikstjenesten. August er middelskolelev, og utdannet seg seinere til prest. Han er i folketellingen 1910 registrert som losjerende hos enkefru Gabrielle Østgaard i Jacob Aallsgt. 9, dvs. hos familien til Astrid Østgaard som på samme tidspunkt er guvernante for Augusts søsken i Varteig. August Mellbye Bolstad ble seinere gift med en yngre søster av guvernanten, Solveig.		Som i Stryn drev Bolstad prestegården (Brunsby) for egen regning, og han er oppført i folketellingen 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036340000292 Folketellingen 1910, Johan Norberg Bolstad]</ref> som «sogneprest og gaardbr». De har ansatt budeie og gårdsdreng, den første fra Stryn, gårdsdrengen fra Stryns nabokommune [[Hornindal]]. Husholdet er ellers omfattende og standsmessig. Den aldrende moster Tomine Norberg har blitt med fra Stryn. De har ansatt guvernante for de eldste av de fem hjemmeværende barna, og barnepike (også fra Hornindal) for de små. Det er en kokke og en «mellempige» til forefallende stuepike- og kjøkkentjeneste, begge fra Stryn, og nok en hushjelp fra Varteig. De to eldste guttene i familien, Martin og August, har flyttet hjemmefra til Kristiania for skolegang. Martin er i folketellingen oppført som kadett, dvs. elev ved [[Krigsskolen]]. Han gikk seinere inn i utenrikstjenesten. August er middelskolelev, og utdannet seg seinere til prest. Han er i folketellingen 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392064543 Folketellingen 1910, August Mellbye Bolstad.]</ref> registrert som losjerende hos enkefru Gabrielle Østgaard i Jacob Aallsgt. 9, dvs. hos familien til Astrid Østgaard som på samme tidspunkt er guvernante for Augusts søsken i Varteig. August Mellbye Bolstad ble seinere gift med en yngre søster av guvernanten, Solveig.

	Sogneprest Johan Norberg Bolstad dyrket også i Varteig sin interesse for slekt og historie. Bygdebokforfatter Spydevold~~[130]~~ fikk anledning til å benytte det stoffet som Bolstad hadde samlet inn.		Sogneprest Johan Norberg Bolstad dyrket også i Varteig sin interesse for slekt og historie. Bygdebokforfatter Spydevold fikk anledning til å benytte det stoffet som Bolstad hadde samlet inn.

	Sommeren 1914 ble Bolstad syk av noe som viste seg å være strupekreft. Han måtte ha vikar i embetet inntil han tok avskjed fra nyttår 1915.		Sommeren 1914 ble Bolstad syk av noe som viste seg å være strupekreft. Han måtte ha vikar i embetet inntil han tok avskjed fra nyttår 1915.
Linje 57:		Linje 57:
	Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.		Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte.

	Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad[Akers Avis...] kunne minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920 bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted.		Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad[Akers Avis...] kunne minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680062318 Folketellingen 1920, Susanne Bolstad.]</ref> bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted.
	Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916.		Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916.