Johan Piper - Sideversjonshistorikk

Roede: Magistraten var ikke en person, men et kollegium

2021-05-09T10:00:29Z

Magistraten var ikke en person, men et kollegium

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 10:00
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble [[rådmann]] og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.		'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble [[rådmann]] og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.

	Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til «ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 skilling». Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som [[Christiania magistrat\|magistrat]] hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren «aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]» hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter «loven og profetene» til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.		Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til «ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 skilling». Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som [[Christiania magistrat\|magistrat]]<nowiki/>smedlem hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren «aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]» hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter «loven og profetene» til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.

	Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.		Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.

PaulVIF på 9. mai 2021 kl. 07:03

2021-05-09T07:03:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 07:03
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble [[rådmann]] og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.		'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble [[rådmann]] og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.

	Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til «ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 skilling». Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som magistrat hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren «aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]» hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter ~~”loven~~ og ~~profetene”~~ til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.		Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til «ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 skilling». Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som [[Christiania magistrat\|magistrat]] hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren «aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]» hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter «loven og profetene» til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.

	Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.		Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.

Roede: Skilling i Norge - ikke shilling.

2020-12-08T08:38:47Z

Skilling i Norge - ikke shilling.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2020 kl. 08:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble [[rådmann]] og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.		'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble [[rådmann]] og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.

	Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til «ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 ~~shilling»~~. Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som magistrat hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren «aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]» hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter ”loven og profetene” til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.		Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til «ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 skilling». Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som magistrat hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren «aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]» hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter ”loven og profetene” til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.

	Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.		Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.

PaulVIF på 1. jul. 2020 kl. 08:05

2020-07-01T08:05:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pipergården.jpg\|Pipergården i Rådhusgaten 15, her få år før den ble revet. Vognmannen kjører ned Rådhusgata.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1890}}		{{thumb\|Pipergården.jpg\|Pipergården i Rådhusgaten 15, her få år før den ble revet. Vognmannen kjører ned Rådhusgata.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1890}}
	'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble rådmann og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.		'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble [[rådmann]] og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.

	Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til «ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 shilling». Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som magistrat hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren «aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]» hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter ”loven og profetene” til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.		Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til «ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 shilling». Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som magistrat hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren «aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]» hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter ”loven og profetene” til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.
Linje 6:		Linje 6:
	Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.		Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.

	Piper eide flere løkker, nr. 86 og 87 Bislet, samt nr. 116 og 119 ved [[Natmandshaugen]], den såkalte Bødtkerløkken, og en høylade med treskelåve oppe ved ~~Kristkirkegården~~. Han forpaktet [[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøen]] med plikt til å holde hus og hage.		Piper eide flere løkker, nr. 86 og 87 Bislet, samt nr. 116 og 119 ved [[Natmandshaugen]], den såkalte Bødtkerløkken, og en høylade med treskelåve oppe ved [[Krist kirkegård]]. Han forpaktet [[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøen]] med plikt til å holde hus og hage.

	==Kilde==		==Kilde==
Linje 12:		Linje 12:
	*[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=R%C3%A5dhusgata Rådhusgata] i ''[[Oslo byleksikon]]''		*[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=R%C3%A5dhusgata Rådhusgata] i ''[[Oslo byleksikon]]''

	{{DEFAULTSORT:PIPER; JOHAN}}		{{DEFAULTSORT:PIPER, JOHAN}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Rådmenn]]
			[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1707]]		[[Kategori:Fødsler i 1707]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1768]]		[[Kategori:Dødsfall i 1768]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 1. jul. 2020 kl. 08:00

2020-07-01T08:00:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pipergården.jpg\|Pipergården i Rådhusgaten 15, her få år før den ble revet.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1890}}		{{thumb\|Pipergården.jpg\|Pipergården i Rådhusgaten 15, her få år før den ble revet. Vognmannen kjører ned Rådhusgata.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1890}}
	'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble rådmann og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.		'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble rådmann og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.

PaulVIF på 30. jun. 2020 kl. 15:18

2020-06-30T15:18:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2020 kl. 15:18
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Pipergården.jpg\|Pipergården i Rådhusgaten 15, her få år før den ble revet.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1890}}
	'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble rådmann og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.		'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble rådmann og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.

PaulVIF på 30. jun. 2020 kl. 14:30

2020-06-30T14:30:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2020 kl. 14:30
Linje 5:		Linje 5:
	Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.		Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.

	Piper eide flere løkker, nr. 86 og 87 Bislet, samt nr. 116 og 119 ved Natmandshaugen, den såkalte Bødtkerløkken, og en høylade med treskelåve oppe ved Kristkirkegården. Han forpaktet Snarøen med plikt til å holde hus og hage.		Piper eide flere løkker, nr. 86 og 87 Bislet, samt nr. 116 og 119 ved [[Natmandshaugen]], den såkalte Bødtkerløkken, og en høylade med treskelåve oppe ved Kristkirkegården. Han forpaktet [[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøen]] med plikt til å holde hus og hage.

	==Kilde==		==Kilde==

PaulVIF på 30. jun. 2020 kl. 14:29

2020-06-30T14:29:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2020 kl. 14:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble rådmann og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble ~~senere~~ revet.		'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble rådmann og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.

	Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til ~~”ad~~ lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 ~~shilling”~~. Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som magistrat hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren ~~”aleene~~ af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]” hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter ”loven og profetene” til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.		Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til «ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 shilling». Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som magistrat hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren «aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]» hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter ”loven og profetene” til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.

	Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. ~~”Jeg~~ spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.” Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.		Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.

	Piper eide flere løkker, nr. 86 og 87 Bislet, samt nr. 116 og 119 ved Natmandshaugen, den såkalte Bødtkerløkken, og en høylade med treskelåve oppe ved Kristkirkegården. Han forpaktet Snarøen med plikt til å holde hus og hage.		Piper eide flere løkker, nr. 86 og 87 Bislet, samt nr. 116 og 119 ved Natmandshaugen, den såkalte Bødtkerløkken, og en høylade med treskelåve oppe ved Kristkirkegården. Han forpaktet Snarøen med plikt til å holde hus og hage.
Linje 9:		Linje 9:
	==Kilde==		==Kilde==
	*Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.		*Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.
			*[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=R%C3%A5dhusgata Rådhusgata] i ''[[Oslo byleksikon]]''

	{{DEFAULTSORT:PIPER; JOHAN}}		{{DEFAULTSORT:PIPER; JOHAN}}

PaulVIF på 30. jun. 2020 kl. 14:25

2020-06-30T14:25:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2020 kl. 14:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble rådmann og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, [[Rådhusgata 15 (Oslo)\|Rådhusgaten 15]], fjerde etasje ble senere revet.		'''[[Johan Piper]]''' (1707–1768) førte [[Christiania]]s matrikkel 1731 og ble rådmann og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt [[Pipergården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgaten]] 15, fjerde etasje ble senere revet.

	Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til ”ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 shilling”. Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som magistrat hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren ”aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]” hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter ”loven og profetene” til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.		Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til ”ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 shilling”. Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som magistrat hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren ”aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]” hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter ”loven og profetene” til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.

Kallrustad: /* Kilde */

2018-10-30T12:59:36Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 12:59
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
	[[Kategori:Fødsler i 1707]]		[[Kategori:Fødsler i 1707]]
	[[Kategori:~~Dødfall~~ i 1768]]		[[Kategori:Dødsfall i 1768]]
	{{bm}}		{{bm}}