Johan Scharffenberg (1869–1965) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ litt språk bare

2023-01-12T09:47:52Z

Liv og virke: litt språk bare

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 09:47
Linje 16:		Linje 16:
	Scharffenberg var bestyrer av [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus\|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital\|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]].		Scharffenberg var bestyrer av [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus\|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital\|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]].

	Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen\|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. Han var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland. ~~Han~~ gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som intelligensmessig laverestående.<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>		Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen\|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. Han var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland. På den annen side gikk han inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som intelligensmessig laverestående.<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>

	Engasjementet fortsatte også etter den tyske invasjonen. Den 21. september 1940 holdt han et foredrag i Studentersamfundet i Oslo, en appell om frihet og motstand mot okkupasjonen, som ble et av startskuddene for norsk motstandsbevegelse. Scharffenberg ble arrestert etterpå, men ble sluppet fri etter noen uker. Han fikk imidlertid forbud mot tale- og skrivevirksomhet og han ble fratatt legestillingen. Han ble også jevnlig innkalt til forhør under krigen, men ble ikke arrestert igjen.		Engasjementet fortsatte også etter den tyske invasjonen. Den 21. september 1940 holdt han et foredrag i Studentersamfundet i Oslo, en appell om frihet og motstand mot okkupasjonen, som ble et av startskuddene for norsk motstandsbevegelse. Scharffenberg ble arrestert etterpå, men ble sluppet fri etter noen uker. Han fikk imidlertid forbud mot tale- og skrivevirksomhet og han ble fratatt legestillingen. Han ble også jevnlig innkalt til forhør under krigen, men ble ikke arrestert igjen.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-01-12T08:53:14Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 08:53
Linje 14:		Linje 14:
	Som ung lege var Scharffenberg ved flere anledninger assistent hos sin bror Herman, som var lege i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]. Ved folketellingen i 1900 er han registrert der.		Som ung lege var Scharffenberg ved flere anledninger assistent hos sin bror Herman, som var lege i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]. Ved folketellingen i 1900 er han registrert der.

	Scharffenberg var bestyrer av Kriminalasylet og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus\|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital\|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]].		Scharffenberg var bestyrer av [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus\|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital\|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]].

	Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen\|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. Han var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland. Han gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som intelligensmessig laverestående.<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>		Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen\|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. Han var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland. Han gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som intelligensmessig laverestående.<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>

Stigrp: Gjør ingressen kortere, flytter noe ned i hovedteksten

2022-10-23T07:01:48Z

Gjør ingressen kortere, flytter noe ned i hovedteksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2022 kl. 07:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre \| Johan Scharffenberg foto 1959.jpg\|Johan Scharffenberg fotografert i 1959.\|Atelier Rude/Oslo Museum }}		<onlyinclude>{{thumb høyre \| Johan Scharffenberg foto 1959.jpg\|Johan Scharffenberg fotografert i 1959.\|Atelier Rude/Oslo Museum }}
	'''[[Johan Scharffenberg (1869–1965)\| Johan Scharffenberg]]''' (født 23. november 1869 i [[Moss]], død 1. februar 1965 i [[Oslo]]) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår, blant annet var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen. Scharffenberg gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som [[intelligens]]messig laverestående.</onlyinclude~~><ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref~~>		'''[[Johan Scharffenberg (1869–1965)\| Johan Scharffenberg]]''' (født 23. november 1869 i [[Moss]], død 1. februar 1965 i [[Oslo]]) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 16:		Linje 16:
	Scharffenberg var bestyrer av Kriminalasylet og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus\|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital\|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]].		Scharffenberg var bestyrer av Kriminalasylet og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus\|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital\|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]].

	Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen\|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. ~~På 1930-tallet advarte~~ han ~~sterkt mot~~ mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland.		Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen\|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. Han var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland. Han gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som intelligensmessig laverestående.<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>

	Engasjementet fortsatte også etter den tyske invasjonen. Den 21. september 1940 holdt han et foredrag i Studentersamfundet i Oslo, en appell om frihet og motstand mot okkupasjonen, som ble et av startskuddene for norsk motstandsbevegelse. Scharffenberg ble arrestert etterpå, men ble sluppet fri etter noen uker. Han fikk imidlertid forbud mot tale- og skrivevirksomhet og han ble fratatt legestillingen. Han ble også jevnlig innkalt til forhør under krigen, men ble ikke arrestert igjen.		Engasjementet fortsatte også etter den tyske invasjonen. Den 21. september 1940 holdt han et foredrag i Studentersamfundet i Oslo, en appell om frihet og motstand mot okkupasjonen, som ble et av startskuddene for norsk motstandsbevegelse. Scharffenberg ble arrestert etterpå, men ble sluppet fri etter noen uker. Han fikk imidlertid forbud mot tale- og skrivevirksomhet og han ble fratatt legestillingen. Han ble også jevnlig innkalt til forhør under krigen, men ble ikke arrestert igjen.

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T14:01:47Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre \| Johan Scharffenberg foto 1959.jpg\|Johan Scharffenberg fotografert i 1959.\|Atelier Rude/Oslo Museum }}		<onlyinclude>{{thumb høyre \| Johan Scharffenberg foto 1959.jpg\|Johan Scharffenberg fotografert i 1959.\|Atelier Rude/Oslo Museum }}
	'''[[Johan Scharffenberg (~~1869-1965~~)\| Johan Scharffenberg]]''' (født 23. november 1869 i [[Moss]], død 1. februar 1965 i [[Oslo]]) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår, blant annet var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen. Scharffenberg gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som [[intelligens]]messig laverestående.</onlyinclude><ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>		'''[[Johan Scharffenberg (1869–1965)\| Johan Scharffenberg]]''' (født 23. november 1869 i [[Moss]], død 1. februar 1965 i [[Oslo]]) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår, blant annet var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen. Scharffenberg gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som [[intelligens]]messig laverestående.</onlyinclude><ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>

	== Familie ==		== Familie ==
	<onlyinclude>Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant [[Hedevard Scharffenberg ]] (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen [[Herman Scharffenberg (~~1848-1930~~)\| Herman Scharffenberg]] (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester [[Johannes Wilhelm Christian Dietrichson]] (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.		<onlyinclude>Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant [[Hedevard Scharffenberg ]] (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen [[Herman Scharffenberg (1848–1930)\| Herman Scharffenberg]] (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester [[Johannes Wilhelm Christian Dietrichson]] (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.

	Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer.</onlyinclude>		Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer.</onlyinclude>

JhsBot: JhsBot flyttet siden Johan Scharffenberg (1869-1965) til Johan Scharffenberg (1869–1965): Robot: Flyttet side

2020-11-30T11:49:45Z

JhsBot flyttet siden Johan Scharffenberg (1869-1965) til Johan Scharffenberg (1869–1965): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 11:49
(Ingen forskjell)

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-27T13:57:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 13:57
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-09-30T07:57:31Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2018 kl. 07:57
Linje 12:		Linje 12:
	Scharffenberg vokste opp i Moss, Kristiania, Hamar og Molde. I Molde tok han examen artium i 1888. Han ble cand.med. i 1897.		Scharffenberg vokste opp i Moss, Kristiania, Hamar og Molde. I Molde tok han examen artium i 1888. Han ble cand.med. i 1897.

	Som ung lege var Scharffenberg ved flere anledninger assistent hos sin bror Herman, som var lege i Eidsberg. Ved folketellingen i 1900 er han registrert der.		Som ung lege var Scharffenberg ved flere anledninger assistent hos sin bror Herman, som var lege i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]. Ved folketellingen i 1900 er han registrert der.

	Scharffenberg var bestyrer av Kriminalasylet og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved Gaustad asyl. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved Oslo Hospitals sinnssykeasyl.		Scharffenberg var bestyrer av Kriminalasylet og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus\|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital\|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]].

	Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Mellom 1902 og 1933 var avholdsarbeidet hans viktigste offentlige arena. På 1930-tallet advarte han sterkt mot mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland.		Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen\|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. På 1930-tallet advarte han sterkt mot mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland.

	Engasjementet fortsatte også etter den tyske invasjonen. Den 21. september 1940 holdt han et foredrag i Studentersamfundet i Oslo, en appell om frihet og motstand mot okkupasjonen, som ble et av startskuddene for norsk motstandsbevegelse. Scharffenberg ble arrestert etterpå, men ble sluppet fri etter noen uker. Han fikk imidlertid forbud mot tale- og skrivevirksomhet og han ble fratatt legestillingen. Han ble også jevnlig innkalt til forhør under krigen, men ble ikke arrestert igjen.		Engasjementet fortsatte også etter den tyske invasjonen. Den 21. september 1940 holdt han et foredrag i Studentersamfundet i Oslo, en appell om frihet og motstand mot okkupasjonen, som ble et av startskuddene for norsk motstandsbevegelse. Scharffenberg ble arrestert etterpå, men ble sluppet fri etter noen uker. Han fikk imidlertid forbud mot tale- og skrivevirksomhet og han ble fratatt legestillingen. Han ble også jevnlig innkalt til forhør under krigen, men ble ikke arrestert igjen.

Andreas Mar-Nor på 21. jan. 2018 kl. 09:10

2018-01-21T09:10:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2018 kl. 09:10
Linje 41:		Linje 41:
	[[Johan Scharffenbergs vei]] i [[Bydel Østensjø]] i Oslo ble navngitt i 1968.		[[Johan Scharffenbergs vei]] i [[Bydel Østensjø]] i Oslo ble navngitt i 1968.

	== Kilder ~~og referanser~~ ==		== Referanser ==
			{{Reflist}}

			== Kilder ==
	*Aftenposten 18. mai 1945, om 17. mai-arrangementet i Oslo.		*Aftenposten 18. mai 1945, om 17. mai-arrangementet i Oslo.
	*Aftenposten 8. juni 1945, om mottakelsen av kongefamilien dagen før.		*Aftenposten 8. juni 1945, om mottakelsen av kongefamilien dagen før.

Andreas Mar-Nor på 21. jan. 2018 kl. 09:10

2018-01-21T09:10:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2018 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre \| Johan Scharffenberg foto 1959.jpg\|Johan Scharffenberg fotografert i 1959.\|Atelier Rude/Oslo Museum }}		<onlyinclude>{{thumb høyre \| Johan Scharffenberg foto 1959.jpg\|Johan Scharffenberg fotografert i 1959.\|Atelier Rude/Oslo Museum }}
	'''[[Johan Scharffenberg (1869-1965)\| Johan Scharffenberg]]''' (født 23. november 1869 i [[Moss]], død 1. februar 1965 i [[Oslo]]) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår, blant annet var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen.</onlyinclude>		'''[[Johan Scharffenberg (1869-1965)\| Johan Scharffenberg]]''' (født 23. november 1869 i [[Moss]], død 1. februar 1965 i [[Oslo]]) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår, blant annet var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen. Scharffenberg gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som [[intelligens]]messig laverestående.</onlyinclude><ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: hbr

2016-01-06T09:11:42Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2016 kl. 09:11
Linje 46:		Linje 46:
	*[http://nbl.snl.no/Johan_Scharffenberg Øivind Larsen om Johan Scharffenberg i Norsk biografisk leksikon]		*[http://nbl.snl.no/Johan_Scharffenberg Øivind Larsen om Johan Scharffenberg i Norsk biografisk leksikon]
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052900039#249 Olav Sundet: Johan Scharffenberg : (1869-1965) : samfunnslege og stridsmann . Oslo : Tanum, 1977]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052900039#249 Olav Sundet: Johan Scharffenberg : (1869-1965) : samfunnslege og stridsmann . Oslo : Tanum, 1977]
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01053298000908\|Johan Scharffenberg\|1885\|Molde kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053298000908\|Johan Scharffenberg\|1885\|Molde kjøpstad}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037008002157\|Johan Scharffenberg\|1900\|Eidsberg herred}}		*{{folketelling\|pf01037008002157\|Johan Scharffenberg\|1900\|Eidsberg herred}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49245/905/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1911]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49245/905/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1911]
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/1004/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/1004/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49271/1426/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1939]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49271/1426/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1939]
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49298/1327/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1960/61]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49298/1327/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1960/61]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037008002157\|Johan Scharffenberg}}.

	{{DEFAULTSORT:Scharffenberg, Johan (1869-1965)}}		{{DEFAULTSORT:Scharffenberg, Johan (1869-1965)}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 08:53
Linje 14:		Linje 14:
	Som ung lege var Scharffenberg ved flere anledninger assistent hos sin bror Herman, som var lege i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]. Ved folketellingen i 1900 er han registrert der.		Som ung lege var Scharffenberg ved flere anledninger assistent hos sin bror Herman, som var lege i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]. Ved folketellingen i 1900 er han registrert der.

	Scharffenberg var bestyrer av Kriminalasylet og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus\|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital\|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]].		Scharffenberg var bestyrer av [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus\|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital\|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]].

	Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen\|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. Han var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland. Han gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som intelligensmessig laverestående.<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>		Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen\|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. Han var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland. Han gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som intelligensmessig laverestående.<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>