Johan Selmer - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 20. des. 2021 kl. 15:06

2021-12-20T15:06:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 15:06
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{spire}}

Stigrp på 20. des. 2021 kl. 15:06

2021-12-20T15:06:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 15:06
Linje 22:		Linje 22:
	*''Dagbladet 1910.07.22''. 19100722. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19100722_42_198_1}}. Nekrolog over Johan Selmer.		*''Dagbladet 1910.07.22''. 19100722. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19100722_42_198_1}}. Nekrolog over Johan Selmer.

	~~{{Spire}}~~

	{{DEFAULTSORT:Selmer, Johan}}		{{DEFAULTSORT:Selmer, Johan}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-12-20T15:05:27Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 15:05
Linje 9:		Linje 9:
	Selmer studerte først jus, men oppga det på grunn av sykdom, og kastet seg da over musikken. En stor del av sitt liv oppholdt han seg i utlandet, men han besøkte hjemlandet hvert år.		Selmer studerte først jus, men oppga det på grunn av sykdom, og kastet seg da over musikken. En stor del av sitt liv oppholdt han seg i utlandet, men han besøkte hjemlandet hvert år.

	I en nekrolog i ''Trondhjems Adresseavis'' 22. juli 1910, en av en rekke nekrologer som ble skrevet etter i dagene etter hans død, står det blant annet at han blant norske komponister inntok en særstilling, som kunne minne om Berlioz i Frankrike. Han hadde studert i Paris og ~~blittfengslet~~ av musikken til Berlioz. Som tonedikter var han mer kosmopolitt en noen andre norske komponister, slår nekrologen fast.		I en nekrolog i ''Trondhjems Adresseavis'' 22. juli 1910, en av en rekke nekrologer som ble skrevet etter i dagene etter hans død, står det blant annet at han blant norske komponister inntok en særstilling, som kunne minne om Berlioz i Frankrike. Han hadde studert i Paris og blitt fengslet av musikken til Berlioz. Som tonedikter var han mer kosmopolitt en noen andre norske komponister, slår nekrologen fast.

	Selmers produksjon var betydelig. En kan nevne "Scene Funebre" som var hans første orkesterverk. Det bredt utførte og karakteristiske "Nordens aand" for mannskor og orkester. "Nordisk festtog" en symfonisk marsj for orkester. Den bredt utførte symfoniske diktning "Prometheus". Det malende "Le carneval flamand", orkesterverket "Mellom fjeldene" og det prektige leilighetsverk "Hilsen til Nidaros" for tenorsolo, mannskor og orkester skrevet til sangerstevnet i Trondhjem i 1883. I tillegg en rekke større sanger med orkester. Et betydelig antall romanser for klaver og et stort antall korsanger. En rekke skandinaviske folkeviser for 3-stemt damekor.		Selmers produksjon var betydelig. En kan nevne "Scene Funebre" som var hans første orkesterverk. Det bredt utførte og karakteristiske "Nordens aand" for mannskor og orkester. "Nordisk festtog" en symfonisk marsj for orkester. Den bredt utførte symfoniske diktning "Prometheus". Det malende "Le carneval flamand", orkesterverket "Mellom fjeldene" og det prektige leilighetsverk "Hilsen til Nidaros" for tenorsolo, mannskor og orkester skrevet til sangerstevnet i Trondhjem i 1883. I tillegg en rekke større sanger med orkester. Et betydelig antall romanser for klaver og et stort antall korsanger. En rekke skandinaviske folkeviser for 3-stemt damekor.

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-12-20T15:05:10Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 15:05
Linje 9:		Linje 9:
	Selmer studerte først jus, men oppga det på grunn av sykdom, og kastet seg da over musikken. En stor del av sitt liv oppholdt han seg i utlandet, men han besøkte hjemlandet hvert år.		Selmer studerte først jus, men oppga det på grunn av sykdom, og kastet seg da over musikken. En stor del av sitt liv oppholdt han seg i utlandet, men han besøkte hjemlandet hvert år.

	I en nekrolog i ''Trondhjems Adresseavis'' 22. juli 1910, en av en rekke nekrologer som ble skrevet etter i dagene etter hans død, står det blant annet at han blant norske komponister inntok en særstilling, og som kunne minne om Berlioz i Frankrike. Han ~~studerte~~ i Paris og ~~ble fengslet~~ av musikken til Berlioz. Som tonedikter var han mer kosmopolitt en noen andre norske komponister.		I en nekrolog i ''Trondhjems Adresseavis'' 22. juli 1910, en av en rekke nekrologer som ble skrevet etter i dagene etter hans død, står det blant annet at han blant norske komponister inntok en særstilling, som kunne minne om Berlioz i Frankrike. Han hadde studert i Paris og blittfengslet av musikken til Berlioz. Som tonedikter var han mer kosmopolitt en noen andre norske komponister, slår nekrologen fast.

	~~Han~~ produksjon var betydelig. En kan nevne "Scene Funebre" som var hans første orkesterverk. Det bredt utførte og karakteristiske "Nordens aand" for mannskor og orkester. "Nordisk festtog" en symfonisk marsj for orkester. Den bredt utførte symfoniske diktning "Prometheus". Det malende "Le carneval flamand", orkesterverket "Mellom fjeldene" og det prektige leilighetsverk "Hilsen til Nidaros" for tenorsolo, mannskor og orkester skrevet til sangerstevnet i Trondhjem i 1883. I tillegg en rekke større sanger med orkester. Et betydelig antall romanser for klaver og et stort antall korsanger. En rekke skandinaviske folkeviser for 3-stemt damekor.		Selmers produksjon var betydelig. En kan nevne "Scene Funebre" som var hans første orkesterverk. Det bredt utførte og karakteristiske "Nordens aand" for mannskor og orkester. "Nordisk festtog" en symfonisk marsj for orkester. Den bredt utførte symfoniske diktning "Prometheus". Det malende "Le carneval flamand", orkesterverket "Mellom fjeldene" og det prektige leilighetsverk "Hilsen til Nidaros" for tenorsolo, mannskor og orkester skrevet til sangerstevnet i Trondhjem i 1883. I tillegg en rekke større sanger med orkester. Et betydelig antall romanser for klaver og et stort antall korsanger. En rekke skandinaviske folkeviser for 3-stemt damekor.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */ har prøvd å fikse litt på de sitatene fra nekrologen i den oppgitte avisen, men jeg tror hele dette partiet bør skrives om...

2021-12-20T15:04:19Z

Liv og virke: har prøvd å fikse litt på de sitatene fra nekrologen i den oppgitte avisen, men jeg tror hele dette partiet bør skrives om...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 15:04
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

	Selmer studerte først jus, men oppga det på grunn av sykdom, og kastet seg da over musikken. En stor del av sitt liv oppholdt han seg i utlandet, men han besøkte hjemlandet hvert år. ~~Hans bror var skuespiller Jens Selmer.~~		Selmer studerte først jus, men oppga det på grunn av sykdom, og kastet seg da over musikken. En stor del av sitt liv oppholdt han seg i utlandet, men han besøkte hjemlandet hvert år.

	I hans ~~nekrolog~~ står det ~~og lese~~ at han ~~var en betydelig kunstner av europeisk format og~~ blant norske komponister ~~inntar han~~ en særstilling~~. En stilling~~ og ~~stil~~ som ~~minner særlig~~ om Berlioz i Frankrike. Han studerte i Paris og ble fengslet av musikken til Berlioz. Som tonedikter var han mer kosmopolitt en noen andre norske komponister.		I en nekrolog i ''Trondhjems Adresseavis'' 22. juli 1910, en av en rekke nekrologer som ble skrevet etter i dagene etter hans død, står det blant annet at han blant norske komponister inntok en særstilling, og som kunne minne om Berlioz i Frankrike. Han studerte i Paris og ble fengslet av musikken til Berlioz. Som tonedikter var han mer kosmopolitt en noen andre norske komponister.

	Han produksjon var betydelig. En kan nevne "Scene Funebre" som var hans første orkesterverk. Det bredt utførte og karakteristiske "Nordens aand" for mannskor og orkester. "Nordisk festtog" en symfonisk marsj for orkester. Den bredt utførte symfoniske diktning "Prometheus". Det malende "Le carneval flamand" . orkesterverket "Mellom fjeldene" og det prektige leilighetsverk "Hilsen til Nidaros" for tenorsolo, mannskor og orkester skrevet til sangerstevnet i Trondhjem i 1883. I tillegg en rekke større sanger med orkester. Et betydelig antall romanser for klaver og et stort antall korsanger. En rekke skandinaviske folkeviser for 3-stemt damekor.		Han produksjon var betydelig. En kan nevne "Scene Funebre" som var hans første orkesterverk. Det bredt utførte og karakteristiske "Nordens aand" for mannskor og orkester. "Nordisk festtog" en symfonisk marsj for orkester. Den bredt utførte symfoniske diktning "Prometheus". Det malende "Le carneval flamand", orkesterverket "Mellom fjeldene" og det prektige leilighetsverk "Hilsen til Nidaros" for tenorsolo, mannskor og orkester skrevet til sangerstevnet i Trondhjem i 1883. I tillegg en rekke større sanger med orkester. Et betydelig antall romanser for klaver og et stort antall korsanger. En rekke skandinaviske folkeviser for 3-stemt damekor.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Kilder */

2021-12-20T14:50:36Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 14:50
Linje 20:		Linje 20:
	*Guldbrandsen, Erling E.: Johan Selmer i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 20. desember 2021 fra https://nbl.snl.no/Johan_Selmer		*Guldbrandsen, Erling E.: Johan Selmer i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 20. desember 2021 fra https://nbl.snl.no/Johan_Selmer
	*Trondhjems Adresseavis 22 juli 1910 no. 225		*Trondhjems Adresseavis 22 juli 1910 no. 225
	*''Dagbladet 1910.07.22''. 19100722. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19100722_42_198_1}}.		*''Dagbladet 1910.07.22''. 19100722. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19100722_42_198_1}}. Nekrolog over Johan Selmer.

	{{Spire}}		{{Spire}}

Stigrp: Faksimile fra Dagbladet settes inn

2021-12-20T14:50:05Z

Faksimile fra Dagbladet settes inn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johan Selmer faksimile Dagbladet 1910.jpg\|~~Faksimiel~~ fra [[Dagbladet]] 22. juli 1910: utsnitt av nekrolog over Johan Selmer.}}		{{thumb\|Johan Selmer faksimile Dagbladet 1910.jpg\|Faksimile fra [[Dagbladet]] 22. juli 1910: utsnitt av nekrolog over Johan Selmer.}}
	'''[[Johan Selmer]]''' (født 20. januar 1844 i [[Christiania]], død 22. juli 1910 i Venezia i Italia) var komponist og dirigent.		'''[[Johan Selmer]]''' (født 20. januar 1844 i [[Christiania]], død 22. juli 1910 i Venezia i Italia) var komponist og dirigent.

Stigrp på 20. des. 2021 kl. 14:49

2021-12-20T14:49:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Johan Selmer faksimile Dagbladet 1910.jpg\|Faksimiel fra [[Dagbladet]] 22. juli 1910: utsnitt av nekrolog over Johan Selmer.}}
	'''[[Johan Selmer]]''' (født 20. januar 1844 i [[Christiania]], død 22. juli 1910 i Venezia i Italia) var komponist og dirigent.		'''[[Johan Selmer]]''' (født 20. januar 1844 i [[Christiania]], død 22. juli 1910 i Venezia i Italia) var komponist og dirigent.

Linje 19:		Linje 20:
	*Guldbrandsen, Erling E.: Johan Selmer i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 20. desember 2021 fra https://nbl.snl.no/Johan_Selmer		*Guldbrandsen, Erling E.: Johan Selmer i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 20. desember 2021 fra https://nbl.snl.no/Johan_Selmer
	*Trondhjems Adresseavis 22 juli 1910 no. 225		*Trondhjems Adresseavis 22 juli 1910 no. 225
			*''Dagbladet 1910.07.22''. 19100722. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19100722_42_198_1}}.

	{{Spire}}		{{Spire}}

Stigrp: /* Familie */

2021-12-20T14:43:39Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 14:43
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
	Johan Selmer var sønn av kjøpmann Ludvig Selmer (1813–1898) og Marie Magdalene (“Lena”) f. Selmer (1817–1903). Han ble gift i 1888 i Leipzig med Marie Blich (1841–1924), datter av høyesterettsassessor Christian Julius Blich (1812–1891) og Emilie Poulsson (1816–1895). Han var bror av skuespiller [[Jens Selmer]] (1845–1928), farbror til språkforsker [[Ernst Westerlund Selmer]] (1890–1971) og filleonkel (fars fetter) til ingeniør [[Fredrik Selmer]] (1876–1968).		Johan Selmer var sønn av kjøpmann Ludvig Selmer (1813–1898) og Marie Magdalene (“Lena”) f. Selmer (1817–1903). Han ble gift i 1888 i Leipzig med Marie Blich (1841–1924), datter av høyesterettsassessor Christian Julius Blich (1812–1891) og Emilie Poulsson (1816–1895). Han var bror av skuespiller [[Jens Selmer (1845–1928)\|Jens Selmer]] (1845–1928), farbror til språkforsker [[Ernst Westerlund Selmer]] (1890–1971) og filleonkel (fars fetter) til ingeniør [[Fredrik Selmer]] (1876–1968).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */

2021-12-20T14:43:05Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 14:43
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
	Johan Selmer var sønn ~~avkjøpmann~~ Ludvig Selmer (1813–1898) og Marie Magdalene (“Lena”) f. Selmer (1817–1903). Han ble gift i 1888 i Leipzig med Marie Blich (1841–1924), datter av høyesterettsassessor Christian Julius Blich (1812–1891) og Emilie Poulsson (1816–1895). Han var bror av skuespiller [[Jens Selmer]] (1845–1928), farbror til språkforsker [[Ernst Westerlund Selmer]] (1890–1971) og filleonkel (fars fetter) til ingeniør [[Fredrik Selmer]] (1876–1968).		Johan Selmer var sønn av kjøpmann Ludvig Selmer (1813–1898) og Marie Magdalene (“Lena”) f. Selmer (1817–1903). Han ble gift i 1888 i Leipzig med Marie Blich (1841–1924), datter av høyesterettsassessor Christian Julius Blich (1812–1891) og Emilie Poulsson (1816–1895). Han var bror av skuespiller [[Jens Selmer]] (1845–1928), farbror til språkforsker [[Ernst Westerlund Selmer]] (1890–1971) og filleonkel (fars fetter) til ingeniør [[Fredrik Selmer]] (1876–1968).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==