Johan Sverdrup - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Statsrådssaken gjenopptas */

2020-07-30T18:27:08Z

Statsrådssaken gjenopptas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2020 kl. 18:27
Linje 19:		Linje 19:

	== Statsrådssaken gjenopptas ==		== Statsrådssaken gjenopptas ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg\|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']], ~~Frorgnergadten21~~, dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\|Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg\|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']], Frognergaden 21, dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	I de siste årene hadde synet på [[statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup:		I de siste årene hadde synet på [[statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup:

	:''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»''		:''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»''

	Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']] i ~~Frognergadten~~ 21 (dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo). Da [[Frogner (strøk)\|Frogner]] ble en del av Kristiania i 1878 måtte Sverdrup flytte for fortsatt å kunne representere Akershus på Stortinget.		Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']] i Frognergaden 21 (dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo). Da [[Frogner (strøk)\|Frogner]] ble en del av Kristiania i 1878 måtte Sverdrup flytte for fortsatt å kunne representere Akershus på Stortinget.

	Uansett fortolkning var det klart for Sverdrup at noen fullt selvstendig kongemakt eller statsrådsmakt kunne og skulle Norge ikke ha. Stortinget var de folkevalgte. Der måtte maktens sentrum være.		Uansett fortolkning var det klart for Sverdrup at noen fullt selvstendig kongemakt eller statsrådsmakt kunne og skulle Norge ikke ha. Stortinget var de folkevalgte. Der måtte maktens sentrum være.
Linje 30:		Linje 30:
	I [[1870]] ble statsrådssaken vedtatt, men kongen nektet sanksjon med den begrunnelsen at det var gått for kort tid etter innføringen av årlige Storting. Man fikk ta det litt roligere og se an betydningen av denne reformen først. I [[1872]] døde Carl XV, og hans bror [[Oscar II]] overtok. Han opprettet nå det statsministerembetet i Christiania som Carl XV i [[1859]] mot sin vilje var blitt tvunget til å ikke innføre. Dermed ble lovteksten i statsrådssaken endret ørlite fordi det nå sto statsministrene i stedet for statsministeren. Saken ble uansett igjen vedtatt i [[1873]], og nok en gang ble sanksjon nektet. Det samme gjentok seg i [[1876]] og [[1879]].		I [[1870]] ble statsrådssaken vedtatt, men kongen nektet sanksjon med den begrunnelsen at det var gått for kort tid etter innføringen av årlige Storting. Man fikk ta det litt roligere og se an betydningen av denne reformen først. I [[1872]] døde Carl XV, og hans bror [[Oscar II]] overtok. Han opprettet nå det statsministerembetet i Christiania som Carl XV i [[1859]] mot sin vilje var blitt tvunget til å ikke innføre. Dermed ble lovteksten i statsrådssaken endret ørlite fordi det nå sto statsministrene i stedet for statsministeren. Saken ble uansett igjen vedtatt i [[1873]], og nok en gang ble sanksjon nektet. Det samme gjentok seg i [[1876]] og [[1879]].

	Dermed hadde man kommet opp i et politisk uføre. Statsrådssaken var nemlig en grunnlovssak, så langt var det greit. Men [[~~Konstitusjon\|~~Grunnloven]], som hadde klare bestemmelser om kongelig veto i lovsaker, hadde totalt unnlatt å si noe om kongelig veto i grunnlovssaker. Denne unnlatelsen gav rom for tre tolkninger:		Dermed hadde man kommet opp i et politisk uføre. Statsrådssaken var nemlig en grunnlovssak, så langt var det greit. Men [[Grunnloven]], som hadde klare bestemmelser om kongelig veto i lovsaker, hadde totalt unnlatt å si noe om kongelig veto i grunnlovssaker. Denne unnlatelsen gav rom for tre tolkninger:

	:1) Kongen hadde ikke noe grunnlovsveto		:1) Kongen hadde ikke noe grunnlovsveto

PaulVIF: /* Ungdom og tidlig karriere */

2020-07-30T18:25:36Z

Ungdom og tidlig karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2020 kl. 18:25
Linje 3:		Linje 3:

	== Ungdom og tidlig karriere ==		== Ungdom og tidlig karriere ==
	Johan Sverdrup ble født i Sem like ved [[Tønsberg]]. Hans far, [[Jakob Liv Borch Sverdrup]], var en ledende jordbrukspioner, og han startet den første landbruksskolen i Norge i [[1825]]. Johan Sverdrup tok embetseksamen ~~i [[rettsvitenskap\|jus]]~~ i [[1841]]. Året før, [[1840]], foretok han den [[førstebestigning\|første bestigning]] av Norges syvende høyeste fjell, [[Surtningssue\|Surtningssui]] på 2368 meter over havet. Denne store friluftslivsprestasjonen gjorde ham for en kort tid til det menneske i Norge som hadde vært høyest i landet.		Johan Sverdrup ble født i Sem like ved [[Tønsberg]]. Hans far, [[Jakob Liv Borch Sverdrup]], var en ledende jordbrukspioner, og han startet den første landbruksskolen i Norge i [[1825]]. Johan Sverdrup tok juridsk embetseksamen i [[1841]]. Året før, [[1840]], foretok han den [[førstebestigning\|første bestigning]] av Norges syvende høyeste fjell, [[Surtningssue\|Surtningssui]] på 2368 meter over havet. Denne store friluftslivsprestasjonen gjorde ham for en kort tid til det menneske i Norge som hadde vært høyest i landet.

	Han arbeidet som sakfører i [[Larvik]], og fra [[1851]] til [[1858]] representerte han denne byen og [[Sandefjord]] på Stortinget. I 1858 bosatte han seg permanent i [[Oslo\|Christiania]]s utkant og representerte frem til [[1885]] [[Akershus]] amt. Han ble raskt en av de ledende opposisjonsmennene på [[Stortinget]]. Han aksepterte bondelederen [[Ole Gabriel Gabrielsen Ueland\|Ole Gabriel Ueland]]s store autoritet, men gjennom sin allianse med Ueland klarte han å få utvidet og delvis organisert opposisjonen slik at den omfattet store deler av bøndene og de radikale embetsmennene på Stortinget. Han forsøkte å få til en mer formell organisering av embetsmannsopposisjonen gjennom det såkalte [[sagførerpartiet]], men tiden var ikke moden for et så radikalt skritt.		Han arbeidet som sakfører i [[Larvik]], og fra [[1851]] til [[1858]] representerte han denne byen og [[Sandefjord]] på Stortinget. I 1858 bosatte han seg permanent i [[Oslo\|Christiania]]s utkant og representerte frem til [[1885]] [[Akershus]] amt. Han ble raskt en av de ledende opposisjonsmennene på [[Stortinget]]. Han aksepterte bondelederen [[Ole Gabriel Gabrielsen Ueland\|Ole Gabriel Ueland]]s store autoritet, men gjennom sin allianse med Ueland klarte han å få utvidet og delvis organisert opposisjonen slik at den omfattet store deler av bøndene og de radikale embetsmennene på Stortinget. Han forsøkte å få til en mer formell organisering av embetsmannsopposisjonen gjennom det såkalte [[sagførerpartiet]], men tiden var ikke moden for et så radikalt skritt.

PaulVIF: /* Statsrådssaken gjenopptas */

2020-03-24T11:18:02Z

Statsrådssaken gjenopptas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2020 kl. 11:18
Linje 19:		Linje 19:

	== Statsrådssaken gjenopptas ==		== Statsrådssaken gjenopptas ==
	{{thumb høyre\| Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg\|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']] i dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg\|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']], Frorgnergadten21, dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	I de siste årene hadde synet på [[statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup:		I de siste årene hadde synet på [[statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup:

	:''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»''		:''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»''

	Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']] (dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo). Da [[Frogner (strøk)\|Frogner]] ble en del av Kristiania i 1878 måtte Sverdrup flytte for fortsatt å kunne representere Akershus på Stortinget.		Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']] i Frognergadten 21 (dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo). Da [[Frogner (strøk)\|Frogner]] ble en del av Kristiania i 1878 måtte Sverdrup flytte for fortsatt å kunne representere Akershus på Stortinget.

	Uansett fortolkning var det klart for Sverdrup at noen fullt selvstendig kongemakt eller statsrådsmakt kunne og skulle Norge ikke ha. Stortinget var de folkevalgte. Der måtte maktens sentrum være.		Uansett fortolkning var det klart for Sverdrup at noen fullt selvstendig kongemakt eller statsrådsmakt kunne og skulle Norge ikke ha. Stortinget var de folkevalgte. Der måtte maktens sentrum være.

PaulVIF: /* Statsrådssaken gjenopptas */

2020-03-01T19:06:29Z

Statsrådssaken gjenopptas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2020 kl. 19:06
Linje 23:		Linje 23:

	:''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»''		:''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»''


	Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']] (dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo). Da [[Frogner (strøk)\|Frogner]] ble en del av Kristiania i 1878 måtte Sverdrup flytte for fortsatt å kunne representere Akershus på Stortinget.		Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']] (dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo). Da [[Frogner (strøk)\|Frogner]] ble en del av Kristiania i 1878 måtte Sverdrup flytte for fortsatt å kunne representere Akershus på Stortinget.
Linje 31:		Linje 30:
	I [[1870]] ble statsrådssaken vedtatt, men kongen nektet sanksjon med den begrunnelsen at det var gått for kort tid etter innføringen av årlige Storting. Man fikk ta det litt roligere og se an betydningen av denne reformen først. I [[1872]] døde Carl XV, og hans bror [[Oscar II]] overtok. Han opprettet nå det statsministerembetet i Christiania som Carl XV i [[1859]] mot sin vilje var blitt tvunget til å ikke innføre. Dermed ble lovteksten i statsrådssaken endret ørlite fordi det nå sto statsministrene i stedet for statsministeren. Saken ble uansett igjen vedtatt i [[1873]], og nok en gang ble sanksjon nektet. Det samme gjentok seg i [[1876]] og [[1879]].		I [[1870]] ble statsrådssaken vedtatt, men kongen nektet sanksjon med den begrunnelsen at det var gått for kort tid etter innføringen av årlige Storting. Man fikk ta det litt roligere og se an betydningen av denne reformen først. I [[1872]] døde Carl XV, og hans bror [[Oscar II]] overtok. Han opprettet nå det statsministerembetet i Christiania som Carl XV i [[1859]] mot sin vilje var blitt tvunget til å ikke innføre. Dermed ble lovteksten i statsrådssaken endret ørlite fordi det nå sto statsministrene i stedet for statsministeren. Saken ble uansett igjen vedtatt i [[1873]], og nok en gang ble sanksjon nektet. Det samme gjentok seg i [[1876]] og [[1879]].

	Dermed hadde man kommet opp i et politisk uføre. ~~Statsrådsaken~~ var nemlig en grunnlovssak, så langt var det greit. Men [[Konstitusjon\|Grunnloven]], som hadde klare bestemmelser om kongelig veto i lovsaker, hadde totalt unnlatt å si noe om kongelig veto i grunnlovssaker. Denne unnlatelsen gav rom for tre tolkninger:		Dermed hadde man kommet opp i et politisk uføre. Statsrådssaken var nemlig en grunnlovssak, så langt var det greit. Men [[Konstitusjon\|Grunnloven]], som hadde klare bestemmelser om kongelig veto i lovsaker, hadde totalt unnlatt å si noe om kongelig veto i grunnlovssaker. Denne unnlatelsen gav rom for tre tolkninger:

	:1) Kongen hadde ikke noe grunnlovsveto		:1) Kongen hadde ikke noe grunnlovsveto

PaulVIF: /* Statsrådssaken gjenopptas */

2020-03-01T19:05:58Z

Statsrådssaken gjenopptas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2020 kl. 19:05
Linje 29:		Linje 29:
	Uansett fortolkning var det klart for Sverdrup at noen fullt selvstendig kongemakt eller statsrådsmakt kunne og skulle Norge ikke ha. Stortinget var de folkevalgte. Der måtte maktens sentrum være.		Uansett fortolkning var det klart for Sverdrup at noen fullt selvstendig kongemakt eller statsrådsmakt kunne og skulle Norge ikke ha. Stortinget var de folkevalgte. Der måtte maktens sentrum være.

	I [[1870]] ble ~~Statsrådssaken~~ vedtatt, men kongen nektet sanksjon med den begrunnelsen at det var gått for kort tid etter innføringen av årlige Storting. Man fikk ta det litt roligere og se an betydningen av denne reformen først. I [[1872]] døde Carl XV, og hans bror [[Oscar II]] overtok. Han opprettet nå det statsministerembetet i Christiania som Carl XV i [[1859]] mot sin vilje var blitt tvunget til å ikke innføre. Dermed ble lovteksten i ~~Statsrådssaken~~ endret ørlite fordi det nå sto statsministrene i stedet for statsministeren. Saken ble uansett igjen vedtatt i [[1873]], og nok en gang ble sanksjon nektet. Det samme gjentok seg i [[1876]] og [[1879]].		I [[1870]] ble statsrådssaken vedtatt, men kongen nektet sanksjon med den begrunnelsen at det var gått for kort tid etter innføringen av årlige Storting. Man fikk ta det litt roligere og se an betydningen av denne reformen først. I [[1872]] døde Carl XV, og hans bror [[Oscar II]] overtok. Han opprettet nå det statsministerembetet i Christiania som Carl XV i [[1859]] mot sin vilje var blitt tvunget til å ikke innføre. Dermed ble lovteksten i statsrådssaken endret ørlite fordi det nå sto statsministrene i stedet for statsministeren. Saken ble uansett igjen vedtatt i [[1873]], og nok en gang ble sanksjon nektet. Det samme gjentok seg i [[1876]] og [[1879]].

	Dermed hadde man kommet opp i et politisk uføre. Statsrådsaken var nemlig en grunnlovssak, så langt var det greit. Men [[Konstitusjon\|Grunnloven]], som hadde klare bestemmelser om kongelig veto i lovsaker, hadde totalt unnlatt å si noe om kongelig veto i grunnlovssaker. Denne unnlatelsen gav rom for tre tolkninger:		Dermed hadde man kommet opp i et politisk uføre. Statsrådsaken var nemlig en grunnlovssak, så langt var det greit. Men [[Konstitusjon\|Grunnloven]], som hadde klare bestemmelser om kongelig veto i lovsaker, hadde totalt unnlatt å si noe om kongelig veto i grunnlovssaker. Denne unnlatelsen gav rom for tre tolkninger:

PaulVIF: /* Statsrådssaken gjenopptas */

2020-03-01T17:34:16Z

Statsrådssaken gjenopptas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2020 kl. 17:34
Linje 20:		Linje 20:
	== Statsrådssaken gjenopptas ==		== Statsrådssaken gjenopptas ==
	{{thumb høyre\| Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg\|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']] i dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg\|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']] i dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	I de siste årene hadde synet på [[~~Statsrådssaken~~]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup:		I de siste årene hadde synet på [[statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup:

	:''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»''		:''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»''

PaulVIF: /* Striden blir hardere */

2020-01-04T12:33:30Z

Striden blir hardere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2020 kl. 12:33
Linje 48:		Linje 48:
	Aldri tidligere hadde et valg vært preget av så mye agitasjon og valgkamp som dette valget. Selv om man ikke formelt hadde partier, var det vanskelig å bli valgt uten å gi uttrykk for om man støttet Sverdrup eller regjeringen. Sverdrup vant en knusende seier i 1882. Hans Venstre, som partiet kom til å hete, fikk 83 av 114 representanter. Venstre satt dermed med flertallet i [[Lagtinget]] og dessuten en stor majoritet i [[Odelstinget]]. Siden Lagtinget er riksrettsdommere, var det vesentlig for Sverdrup å få plasert sine tilhengere der, fordi han regnet med at [[Høyesterett]], som utgjør resten av riksretten, trolig ville stemme mot å dømme statsrådene. Ettersom Odelstinget beslutter riksrett, trengte han et bekvemt flertall der også.		Aldri tidligere hadde et valg vært preget av så mye agitasjon og valgkamp som dette valget. Selv om man ikke formelt hadde partier, var det vanskelig å bli valgt uten å gi uttrykk for om man støttet Sverdrup eller regjeringen. Sverdrup vant en knusende seier i 1882. Hans Venstre, som partiet kom til å hete, fikk 83 av 114 representanter. Venstre satt dermed med flertallet i [[Lagtinget]] og dessuten en stor majoritet i [[Odelstinget]]. Siden Lagtinget er riksrettsdommere, var det vesentlig for Sverdrup å få plasert sine tilhengere der, fordi han regnet med at [[Høyesterett]], som utgjør resten av riksretten, trolig ville stemme mot å dømme statsrådene. Ettersom Odelstinget beslutter riksrett, trengte han et bekvemt flertall der også.

	Opposisjonen var lammet, og riksretten trådte sammen høsten [[1883]]. Utpå senvinteren var alle statsrådene i [[Christian Selmers ministerium]] dømt – noen til å miste sitt embete som statsråder, andre måtte betale bøter, men regjeringen var falt. I et forsøk på å unngå en Venstre-regjering, ble det såkalte [[Aprilministeriet]] dannet [[3. april]] 1884, men denne nye regjeringen, ledet av [[Christian Schweigaard]], opptrådte nølende og famlende, og ble den siste embetsmannsregjeringen Allerede 31. mai meddelte Schweigaard kong [[Oscar II]] at han ønsket å gå av. Da verken [[Ole Jacob Broch]] eller [[Ole Richter]] fikk dannet ny regjering, måtte kongen vende seg 23. juni til Sverdrup, som hadde sin regjering klar 26. juni. For første gang ble en politiker utnevnt til regjeringssjef fordi han hadde et flertall av stortingsrepresentantene bak seg. Parlamentarismen hadde fått sitt første gjennombrudd i Norge, og kongen og embetsmennene hadde lidd nederlag.		Opposisjonen var lammet, og riksretten trådte sammen høsten [[1883]]. Utpå senvinteren var alle statsrådene i [[Christian Selmers ministerium]] dømt – noen til å miste sitt embete som statsråder, andre måtte betale bøter, men regjeringen var falt. I et forsøk på å unngå en Venstre-regjering, ble det såkalte [[Aprilministeriet]] dannet [[3. april]] 1884, men denne nye regjeringen, ledet av [[Christian Schweigaard]], opptrådte nølende og famlende, og ble den siste embetsmannsregjeringen Allerede 31. mai meddelte Schweigaard kong [[Oscar II]] at han ønsket å gå av. Da verken [[Ole Jacob Broch (1818–1889)\|Ole Jacob Broch]] eller [[Ole Richter]] fikk dannet ny regjering, måtte kongen vende seg 23. juni til Sverdrup, som hadde sin regjering klar 26. juni. For første gang ble en politiker utnevnt til regjeringssjef fordi han hadde et flertall av stortingsrepresentantene bak seg. Parlamentarismen hadde fått sitt første gjennombrudd i Norge, og kongen og embetsmennene hadde lidd nederlag.

	== Sverdrup som statsminister ==		== Sverdrup som statsminister ==

Kallrustad: språkpirk

2019-12-06T09:31:50Z

språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 09:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Statue Johan Sverdrup Stortinget 2005.jpg\|Statue av Johan Sverdrup på [[Wessels plass]] ved Stortinget i 2005. Senere ble den flyttet til [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}		{{thumb høyre\| Statue Johan Sverdrup Stortinget 2005.jpg\|Statue av Johan Sverdrup på [[Wessels plass]] ved Stortinget i 2005. Senere ble den flyttet til [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
	'''[[Johan Sverdrup]]''' (født [[30. juli]] [[1816]] i [[Sem kommune\|Sem]], død [[17. februar]] [[1892]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var ~~en norsk~~ jurist, politiker ([[Venstre]]), stortingsrepresentant ([[1851]]–[[1884]]) og [[statsminister]] ([[1884]]–[[1889]]). Han blir ofte referert til som «den norske [[parlamentarisme]]ns far». Sverdrup var redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)\|Verdens Gang]]'' mellom 1876 og 1878.		'''[[Johan Sverdrup]]''' (født [[30. juli]] [[1816]] i [[Sem kommune\|Sem]], død [[17. februar]] [[1892]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var jurist, politiker ([[Venstre]]), stortingsrepresentant ([[1851]]–[[1884]]) og [[statsminister]] ([[1884]]–[[1889]]). Han blir ofte referert til som «den norske [[parlamentarisme]]ns far». Sverdrup var redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)\|Verdens Gang]]'' mellom 1876 og 1878.

	== Ungdom og tidlig karriere ==		== Ungdom og tidlig karriere ==

PaulVIF på 28. jul. 2018 kl. 19:12

2018-07-28T19:12:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2018 kl. 19:12
Linje 85:		Linje 85:
	[[Kategori:statsministre]]		[[Kategori:statsministre]]
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
			[[Kategori:Sakførerpartiet]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 15:07

2018-05-21T15:07:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Statue Johan Sverdrup Stortinget 2005.jpg\|Statue av Johan Sverdrup på [[Wessels plass]] ved Stortinget i 2005. Senere ble den flyttet til [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}		{{thumb høyre\| Statue Johan Sverdrup Stortinget 2005.jpg\|Statue av Johan Sverdrup på [[Wessels plass]] ved Stortinget i 2005. Senere ble den flyttet til [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
	'''[[Johan Sverdrup]]''' (født [[30. juli]] [[1816]] i [[Sem kommune\|Sem]], død [[17. februar]] [[1892]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var en norsk jurist, politiker ([[Venstre]]), stortingsrepresentant ([[1851]]–[[1884]]) og statsminister ([[1884]]–[[1889]]). Han blir ofte referert til som «den norske [[parlamentarisme]]ns far». Sverdrup var redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)\|Verdens Gang]]'' mellom 1876 og 1878.		'''[[Johan Sverdrup]]''' (født [[30. juli]] [[1816]] i [[Sem kommune\|Sem]], død [[17. februar]] [[1892]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var en norsk jurist, politiker ([[Venstre]]), stortingsrepresentant ([[1851]]–[[1884]]) og [[statsminister]] ([[1884]]–[[1889]]). Han blir ofte referert til som «den norske [[parlamentarisme]]ns far». Sverdrup var redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)\|Verdens Gang]]'' mellom 1876 og 1878.

	== Ungdom og tidlig karriere ==		== Ungdom og tidlig karriere ==