Johan Thaasen - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2 på 20. apr. 2021 kl. 03:31

2021-04-20T03:31:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 03:31
Linje 6:		Linje 6:
	Han avla examen artium i 1844 og filologisk embetseksamen i 1851. Thaasen hadde sterkest interesser for de to oldtidsspråkene gresk og latin samt den norrøne litteraturen. Han fattet dessuten en stor interesse for tremenningen Jørgen Moes eventyrinnsamling, og han hjalp senere P. Chr. Asbjørnsen med revisjonen av 2. utgave av ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn''. Thaasen var 1852–1858 ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole, der han underviste i latin i de to øverste klassene. I denne stillingen ble han høyt respektert både for sine kunnskaper og for sine personlige egenskaper. Thaasens evne til å vise det vesentlige ved oldtidens tekster ble særskilt framhevet. I samtidens skoledebatt, hvor de klassiske fagene var under beleiring, lanserte han i 1858 tanken om en linjedeling som først ble realisert langt senere, men da uten den sterke klassisk-språklige linjen som Thaasen hadde tenkt seg.		Han avla examen artium i 1844 og filologisk embetseksamen i 1851. Thaasen hadde sterkest interesser for de to oldtidsspråkene gresk og latin samt den norrøne litteraturen. Han fattet dessuten en stor interesse for tremenningen Jørgen Moes eventyrinnsamling, og han hjalp senere P. Chr. Asbjørnsen med revisjonen av 2. utgave av ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn''. Thaasen var 1852–1858 ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole, der han underviste i latin i de to øverste klassene. I denne stillingen ble han høyt respektert både for sine kunnskaper og for sine personlige egenskaper. Thaasens evne til å vise det vesentlige ved oldtidens tekster ble særskilt framhevet. I samtidens skoledebatt, hvor de klassiske fagene var under beleiring, lanserte han i 1858 tanken om en linjedeling som først ble realisert langt senere, men da uten den sterke klassisk-språklige linjen som Thaasen hadde tenkt seg.

	I disse årene publiserte Thaasen sitt viktigste arbeid, en vel 100 siders avhandling om Yggdrasilmyten. Han gikk imot P. A. Munchs tese om at myten var et fremmedelement av kristen opprinnelse i den norrøne mytologi, og Sophus Bugge gav ham sin støtte mot Munch. Bjørnson ytte dette arbeidet en høystemt tributt i sitt minnedikt over vennen. I tillegg til lærergjerningen og forskningen var Thaasen også et engasjert medlem av Det norske Studentersamfund og var formann der i tre kvartaler 1856–1857.		I disse årene publiserte Thaasen sitt viktigste arbeid, en vel 100 siders avhandling om ''Yggdrasilmyten''. Han gikk imot P. A. Munchs tese om at myten var et fremmedelement av kristen opprinnelse i den norrøne mytologi, og Sophus Bugge gav ham sin støtte mot Munch. Bjørnson ytte dette arbeidet en høystemt tributt i sitt minnedikt over vennen. I tillegg til lærergjerningen og forskningen var Thaasen også et engasjert medlem av Det norske Studentersamfund og var formann der i tre kvartaler 1856–1857.

	Thaasen ble i 1858 oppfordret til å søke lektoratet i gresk ved universitetet (ledig etter Johan Friis), som det manglet søkere til. Han fikk deretter et utdannelsesstipend som gjorde det mulig for ham å foreta videre studier i Berlin, Wien og München, der han også ønsket å fordype seg i gresk kunst via de rike samlingene som fantes i disse byene. I Berlin fulgte han den ledende autoriteten, professor F. W. E. Gerhards forelesninger og omvisninger. I filologien var han påvirket av Karl Lachmanns teori om at ''Iliaden'' var en sammensetning av selvstendige rapsodier.		Thaasen ble i 1858 oppfordret til å søke lektoratet i gresk ved universitetet (ledig etter Johan Friis), som det manglet søkere til. Han fikk deretter et utdannelsesstipend som gjorde det mulig for ham å foreta videre studier i Berlin, Wien og München, der han også ønsket å fordype seg i gresk kunst via de rike samlingene som fantes i disse byene. I Berlin fulgte han den ledende autoriteten, professor F. W. E. Gerhards forelesninger og omvisninger. I filologien var han påvirket av Karl Lachmanns teori om at ''Iliaden'' var en sammensetning av selvstendige rapsodier.

Mbakkel2 på 20. apr. 2021 kl. 03:30

2021-04-20T03:30:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 03:30
Linje 4:		Linje 4:
	Farsslekten var fra gården Søndre Tåsen i Aker. Moren var søsteren til eidsvollsmannen Hans Haslum fra Bærum og søskenbarnet til Marthe Moe (moren til Jørgen Moe). Da Johan ble født, var faren garver i Larvik. Familien flyttet snart til Christiania, men skilte lag kort tid etter. Med den ett år gamle Johan tok moren opphold hos Hans Haslum i Ås, der hun arbeidet som jordmor. Moren flyttet siden sammen med sønnen tilbake til trange forhold i Christiania, og Johan fikk begynne på katedralskolen der i 1838. Etter at moren døde tre år senere tok en tante på farssiden og hennes ektemann hånd om Johan.		Farsslekten var fra gården Søndre Tåsen i Aker. Moren var søsteren til eidsvollsmannen Hans Haslum fra Bærum og søskenbarnet til Marthe Moe (moren til Jørgen Moe). Da Johan ble født, var faren garver i Larvik. Familien flyttet snart til Christiania, men skilte lag kort tid etter. Med den ett år gamle Johan tok moren opphold hos Hans Haslum i Ås, der hun arbeidet som jordmor. Moren flyttet siden sammen med sønnen tilbake til trange forhold i Christiania, og Johan fikk begynne på katedralskolen der i 1838. Etter at moren døde tre år senere tok en tante på farssiden og hennes ektemann hånd om Johan.

	Han avla examen artium i 1844 og filologisk embetseksamen i 1851. ~~Thaasens sterkeste~~ interesser ~~gjaldt~~ de to oldtidsspråkene gresk og latin samt den norrøne litteraturen. Han fattet dessuten en stor interesse for tremenningen Jørgen Moes eventyrinnsamling, og han hjalp senere P. Chr. Asbjørnsen med revisjonen av 2. utgave av ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn''. Thaasen var 1852–1858 ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole, der han underviste i latin i de to øverste klassene. I denne stillingen ble han høyt respektert både for sine kunnskaper og for sine personlige egenskaper. Thaasens evne til å vise det vesentlige ved oldtidens tekster ble særskilt framhevet. I samtidens skoledebatt, hvor de klassiske fagene var under beleiring, lanserte han i 1858 tanken om en linjedeling som først ble realisert langt senere, men da uten den sterke klassisk-språklige linjen som Thaasen hadde tenkt seg.		Han avla examen artium i 1844 og filologisk embetseksamen i 1851. Thaasen hadde sterkest interesser for de to oldtidsspråkene gresk og latin samt den norrøne litteraturen. Han fattet dessuten en stor interesse for tremenningen Jørgen Moes eventyrinnsamling, og han hjalp senere P. Chr. Asbjørnsen med revisjonen av 2. utgave av ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn''. Thaasen var 1852–1858 ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole, der han underviste i latin i de to øverste klassene. I denne stillingen ble han høyt respektert både for sine kunnskaper og for sine personlige egenskaper. Thaasens evne til å vise det vesentlige ved oldtidens tekster ble særskilt framhevet. I samtidens skoledebatt, hvor de klassiske fagene var under beleiring, lanserte han i 1858 tanken om en linjedeling som først ble realisert langt senere, men da uten den sterke klassisk-språklige linjen som Thaasen hadde tenkt seg.

	I disse årene publiserte Thaasen sitt viktigste arbeid, en vel 100 siders avhandling om Yggdrasilmyten. Han gikk imot P. A. Munchs tese om at myten var et fremmedelement av kristen opprinnelse i den norrøne mytologi, og Sophus Bugge gav ham sin støtte mot Munch. Bjørnson ytte dette arbeidet en høystemt tributt i sitt minnedikt over vennen. I tillegg til lærergjerningen og forskningen var Thaasen også et engasjert medlem av Det norske Studentersamfund og var formann der i tre kvartaler 1856–1857.		I disse årene publiserte Thaasen sitt viktigste arbeid, en vel 100 siders avhandling om Yggdrasilmyten. Han gikk imot P. A. Munchs tese om at myten var et fremmedelement av kristen opprinnelse i den norrøne mytologi, og Sophus Bugge gav ham sin støtte mot Munch. Bjørnson ytte dette arbeidet en høystemt tributt i sitt minnedikt over vennen. I tillegg til lærergjerningen og forskningen var Thaasen også et engasjert medlem av Det norske Studentersamfund og var formann der i tre kvartaler 1856–1857.

Mbakkel2 på 20. apr. 2021 kl. 03:29

2021-04-20T03:29:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 03:29
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Johan Thaasen.png\|thumb\|360px\|right\|Johan Thaasen]]		[[Fil:Johan Thaasen.png\|thumb\|360px\|right\|Johan Thaasen]]
	'''[[Johan ~~Edvard~~ Thaasen\|Johan Edvard Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog. Foreldrene var garvermester Søren Haagensen Thaasen (1787–1843) og Marthe Marie, f. Haslum (1800–41). Han giftet seg aldri.		'''[[Johan Thaasen\|Johan Edvard Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog. Foreldrene var garvermester Søren Haagensen Thaasen (1787–1843) og Marthe Marie, f. Haslum (1800–41). Han giftet seg aldri.

	Farsslekten var fra gården Søndre Tåsen i Aker. Moren var søsteren til eidsvollsmannen Hans Haslum fra Bærum og søskenbarnet til Marthe Moe (moren til Jørgen Moe). Da Johan ble født, var faren garver i Larvik. Familien flyttet snart til Christiania, men skilte lag kort tid etter. Med den ett år gamle Johan tok moren opphold hos Hans Haslum i Ås, der hun arbeidet som jordmor. Moren flyttet siden sammen med sønnen tilbake til trange forhold i Christiania, og Johan fikk begynne på katedralskolen der i 1838. Etter at moren døde tre år senere tok en tante på farssiden og hennes ektemann hånd om Johan.		Farsslekten var fra gården Søndre Tåsen i Aker. Moren var søsteren til eidsvollsmannen Hans Haslum fra Bærum og søskenbarnet til Marthe Moe (moren til Jørgen Moe). Da Johan ble født, var faren garver i Larvik. Familien flyttet snart til Christiania, men skilte lag kort tid etter. Med den ett år gamle Johan tok moren opphold hos Hans Haslum i Ås, der hun arbeidet som jordmor. Moren flyttet siden sammen med sønnen tilbake til trange forhold i Christiania, og Johan fikk begynne på katedralskolen der i 1838. Etter at moren døde tre år senere tok en tante på farssiden og hennes ektemann hånd om Johan.

Mbakkel2 på 20. apr. 2021 kl. 03:28

2021-04-20T03:28:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 03:28
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Johan Thaasen.png\|thumb\|360px\|right\|Johan Thaasen]]		[[Fil:Johan Thaasen.png\|thumb\|360px\|right\|Johan Thaasen]]
	'''[[Johan Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog. Foreldrene var garvermester Søren Haagensen Thaasen (1787–1843) og Marthe Marie, f. Haslum (1800–41). Han giftet seg aldri.		'''[[Johan Edvard Thaasen\|Johan Edvard Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog. Foreldrene var garvermester Søren Haagensen Thaasen (1787–1843) og Marthe Marie, f. Haslum (1800–41). Han giftet seg aldri.

	Farsslekten var fra gården Søndre Tåsen i Aker. Moren var søsteren til eidsvollsmannen Hans Haslum fra Bærum og søskenbarnet til Marthe Moe (moren til Jørgen Moe). Da Johan ble født, var faren garver i Larvik. Familien flyttet snart til Christiania, men skilte lag kort tid etter. Med den ett år gamle Johan tok moren opphold hos Hans Haslum i Ås, der hun arbeidet som jordmor. Moren flyttet siden sammen med sønnen tilbake til trange forhold i Christiania, og Johan fikk begynne på katedralskolen der i 1838. Etter at moren døde tre år senere tok en tante på farssiden og hennes ektemann hånd om Johan.		Farsslekten var fra gården Søndre Tåsen i Aker. Moren var søsteren til eidsvollsmannen Hans Haslum fra Bærum og søskenbarnet til Marthe Moe (moren til Jørgen Moe). Da Johan ble født, var faren garver i Larvik. Familien flyttet snart til Christiania, men skilte lag kort tid etter. Med den ett år gamle Johan tok moren opphold hos Hans Haslum i Ås, der hun arbeidet som jordmor. Moren flyttet siden sammen med sønnen tilbake til trange forhold i Christiania, og Johan fikk begynne på katedralskolen der i 1838. Etter at moren døde tre år senere tok en tante på farssiden og hennes ektemann hånd om Johan.

Mbakkel2 på 20. apr. 2021 kl. 03:17

2021-04-20T03:17:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 03:17
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Johan Thaasen.png\|thumb\|360px\|right\|Johan Thaasen]]		[[Fil:Johan Thaasen.png\|thumb\|360px\|right\|Johan Thaasen]]
	'''[[Johan Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog.		'''[[Johan Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog. Foreldrene var garvermester Søren Haagensen Thaasen (1787–1843) og Marthe Marie, f. Haslum (1800–41). Han giftet seg aldri.

	~~Han~~ var ~~sønn av garvermester Søren Thaasen (død 1843), som stammet~~ fra [[Tåsen]] i [[Aker~~]],~~ og Marthe ~~Marie Haslum~~ (~~død 1841~~)~~, en søster av [[eidsvollsmann]]en [[Hans Haslum]]~~. Da ~~Thaasen~~ ble født, var faren garver i Larvik. Familien flyttet snart til Christiania, men skilte kort etter ~~lag~~. ~~Thaasen vokste opp under~~ trange ~~kår~~, ~~men kom inn~~ på ~~[[Christiania katedralskole]]~~ i 1838 og ~~ble student~~ i 1844. ~~Ved universitetet begynte han å studere filologi~~, og ~~livnærte seg ved å gi undervisning~~. ~~I 1851 tok Thaasen [[embetseksamen]]~~. ~~Han assisterte [[Peter Christen~~ Asbjørnsen]] med revisjonen av 2. utgave av ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn''. Thaasen ~~ble~~ ansatt som ~~lærer~~ ved ~~katedralskolen~~, ~~fra 1852 som [[adjunkt]]. Her~~ underviste ~~han særlig~~ i [[latin]] og lanserte i 1858 tanken om en linjedeling ~~ved skolen,~~ som først langt senere ~~ble virkeliggjort~~. Thaasen ~~skrev~~ en avhandling om Yggdrasilmyten~~, hvor han~~ gikk imot P. A. Munchs tese om at ~~denne~~ myten var et fremmedelement av kristen opprinnelse i den norrøne mytologi.		Farsslekten var fra gården Søndre Tåsen i Aker. Moren var søsteren til eidsvollsmannen Hans Haslum fra Bærum og søskenbarnet til Marthe Moe (moren til Jørgen Moe). Da Johan ble født, var faren garver i Larvik. Familien flyttet snart til Christiania, men skilte lag kort tid etter. Med den ett år gamle Johan tok moren opphold hos Hans Haslum i Ås, der hun arbeidet som jordmor. Moren flyttet siden sammen med sønnen tilbake til trange forhold i Christiania, og Johan fikk begynne på katedralskolen der i 1838. Etter at moren døde tre år senere tok en tante på farssiden og hennes ektemann hånd om Johan.

			Han avla examen artium i 1844 og filologisk embetseksamen i 1851. Thaasens sterkeste interesser gjaldt de to oldtidsspråkene gresk og latin samt den norrøne litteraturen. Han fattet dessuten en stor interesse for tremenningen Jørgen Moes eventyrinnsamling, og han hjalp senere P. Chr. Asbjørnsen med revisjonen av 2. utgave av ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn''. Thaasen var 1852–1858 ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole, der han underviste i latin i de to øverste klassene. I denne stillingen ble han høyt respektert både for sine kunnskaper og for sine personlige egenskaper. Thaasens evne til å vise det vesentlige ved oldtidens tekster ble særskilt framhevet. I samtidens skoledebatt, hvor de klassiske fagene var under beleiring, lanserte han i 1858 tanken om en linjedeling som først ble realisert langt senere, men da uten den sterke klassisk-språklige linjen som Thaasen hadde tenkt seg.

			I disse årene publiserte Thaasen sitt viktigste arbeid, en vel 100 siders avhandling om Yggdrasilmyten. Han gikk imot P. A. Munchs tese om at myten var et fremmedelement av kristen opprinnelse i den norrøne mytologi, og Sophus Bugge gav ham sin støtte mot Munch. Bjørnson ytte dette arbeidet en høystemt tributt i sitt minnedikt over vennen. I tillegg til lærergjerningen og forskningen var Thaasen også et engasjert medlem av Det norske Studentersamfund og var formann der i tre kvartaler 1856–1857.

			Thaasen ble i 1858 oppfordret til å søke lektoratet i gresk ved universitetet (ledig etter Johan Friis), som det manglet søkere til. Han fikk deretter et utdannelsesstipend som gjorde det mulig for ham å foreta videre studier i Berlin, Wien og München, der han også ønsket å fordype seg i gresk kunst via de rike samlingene som fantes i disse byene. I Berlin fulgte han den ledende autoriteten, professor F. W. E. Gerhards forelesninger og omvisninger. I filologien var han påvirket av Karl Lachmanns teori om at ''Iliaden'' var en sammensetning av selvstendige rapsodier.

			Thaasen ble først konstituert som lektor i gresk i 1860 og ble året etter utnevnt i samme stilling. Her underviste han i [[gresk lyrikk]] og [[arkeologi]]. På denne tiden ble Thaasens helse hans stadig svekket. Sommeren 1864 foretok han en reise til [[kurbad]]et i [[Franzensbad]], uten å bli bedre, og måtte etter hjemkomsten søke fritak fra undervisningen. I 1865 døde Thaasen av [[tuberkulose]], bare 39 år gammel

	I 1859 fikk han et [[stipend]] og dro ut på et års studiereise til [[Tyskland]]. Fra 1860 var Thaasen konstituert som [[lektor]] i [[gresk]] ved universitetet, og ble utnevnt året etter. Her underviste han i [[gresk lyrikk]] og [[arkeologi]]. På denne tiden ble Thaasens helse hans stadig svekket. Sommeren 1864 foretok han en reise til [[kurbad]]et i [[Franzensbad]], uten å bli bedre, og måtte etter hjemkomsten søke fritak fra undervisningen. I 1865 døde Thaasen av [[tæring]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 11:		Linje 18:

	{{DEFAULTSORT:Thaasen, Johan}}		{{DEFAULTSORT:Thaasen, Johan}}

	[[kategori:Språkforskere]]		[[kategori:Språkforskere]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]

Mbakkel2 på 8. feb. 2017 kl. 23:12

2017-02-08T23:12:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2017 kl. 23:12
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog.		'''[[Johan Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog.

	Han var sønn av garvermester Søren Thaasen (død 1843), som stammet fra [[Tåsen]] i [[Aker]], og Marthe Marie Haslum (død 1841), en søster av [[eidsvollsmann]]en [[Hans Haslum]]. Thaasen vokste opp under trange kår, men kom inn på [[Christiania katedralskole]] i 1838 og ble student i 1844. Ved universitetet begynte han å studere filologi, og livnærte seg ved å gi undervisning. I 1851 tok Thaasen [[embetseksamen]]. Han assisterte [[Peter Christen Asbjørnsen]] med revisjonen av 2. utgave av ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn''. Thaasen ble ansatt som lærer ved katedralskolen, fra 1852 som [[adjunkt]]. Her underviste han særlig i [[latin]] og lanserte i 1858 tanken om en linjedeling ved skolen, som først langt senere ble virkeliggjort. Thaasen skrev en avhandling om Yggdrasilmyten, hvor han gikk imot P. A. Munchs tese om at denne myten var et fremmedelement av kristen opprinnelse i den norrøne mytologi.		Han var sønn av garvermester Søren Thaasen (død 1843), som stammet fra [[Tåsen]] i [[Aker]], og Marthe Marie Haslum (død 1841), en søster av [[eidsvollsmann]]en [[Hans Haslum]]. Da Thaasen ble født, var faren garver i Larvik. Familien flyttet snart til Christiania, men skilte kort etter lag. Thaasen vokste opp under trange kår, men kom inn på [[Christiania katedralskole]] i 1838 og ble student i 1844. Ved universitetet begynte han å studere filologi, og livnærte seg ved å gi undervisning. I 1851 tok Thaasen [[embetseksamen]]. Han assisterte [[Peter Christen Asbjørnsen]] med revisjonen av 2. utgave av ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn''. Thaasen ble ansatt som lærer ved katedralskolen, fra 1852 som [[adjunkt]]. Her underviste han særlig i [[latin]] og lanserte i 1858 tanken om en linjedeling ved skolen, som først langt senere ble virkeliggjort. Thaasen skrev en avhandling om Yggdrasilmyten, hvor han gikk imot P. A. Munchs tese om at denne myten var et fremmedelement av kristen opprinnelse i den norrøne mytologi.

	I 1859 fikk han et [[stipend]] og dro ut på et års studiereise til [[Tyskland]]. Fra 1860 var Thaasen konstituert som [[lektor]] i [[gresk]] ved universitetet, og ble utnevnt året etter. Her underviste han i [[gresk lyrikk]] og [[arkeologi]]. På denne tiden ble Thaasens helse hans stadig svekket. Sommeren 1864 foretok han en reise til [[kurbad]]et i [[Franzensbad]], uten å bli bedre, og måtte etter hjemkomsten søke fritak fra undervisningen. I 1865 døde Thaasen av [[tæring]].		I 1859 fikk han et [[stipend]] og dro ut på et års studiereise til [[Tyskland]]. Fra 1860 var Thaasen konstituert som [[lektor]] i [[gresk]] ved universitetet, og ble utnevnt året etter. Her underviste han i [[gresk lyrikk]] og [[arkeologi]]. På denne tiden ble Thaasens helse hans stadig svekket. Sommeren 1864 foretok han en reise til [[kurbad]]et i [[Franzensbad]], uten å bli bedre, og måtte etter hjemkomsten søke fritak fra undervisningen. I 1865 døde Thaasen av [[tæring]].

Cnyborg på 14. mai 2014 kl. 11:41

2014-05-14T11:41:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2014 kl. 11:41
Linje 12:		Linje 12:
	{{DEFAULTSORT:Thaasen, Johan}}		{{DEFAULTSORT:Thaasen, Johan}}

	[[~~Kategori~~:~~Filologer~~]]		[[kategori:Språkforskere]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1825]]		[[Kategori:Fødsler i 1825]]

Mbakkel2 på 1. mar. 2014 kl. 17:28

2014-03-01T17:28:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2014 kl. 17:28
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Johan Thaasen.png\|thumb\|360px\|right\|Johan Thaasen~~{{illustrasjon\|Hans Peter Hansen (1865)}}~~]]		[[Fil:Johan Thaasen.png\|thumb\|360px\|right\|Johan Thaasen]]
	'''[[Johan Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog.		'''[[Johan Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog.

Mbakkel2 på 1. mar. 2014 kl. 17:27

2014-03-01T17:27:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2014 kl. 17:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Johan Thaasen.png\|thumb\|360px\|right\|Johan Thaasen{{~~byline~~\|Hans Peter Hansen (1865)}}]]		[[Fil:Johan Thaasen.png\|thumb\|360px\|right\|Johan Thaasen{{illustrasjon\|Hans Peter Hansen (1865)}}]]
	'''[[Johan Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog.		'''[[Johan Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog.

Mbakkel2 på 1. mar. 2014 kl. 17:27

2014-03-01T17:27:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2014 kl. 17:27
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Johan Thaasen.png\|thumb\|360px\|right\|Johan Thaasen{{byline\|Hans Peter Hansen (1865)}}]]
	'''[[Johan Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog.		'''[[Johan Thaasen]]''' (født 16. oktober 1825 i [[Larvik]], død 17. februar 1865 i [[Christiania]]) var filolog.