Johan Ulrik Olsen - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik: Korrektur

2022-03-17T09:54:56Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 09:54
Linje 36:		Linje 36:

	== Etter krigen: Kommunalminister ==		== Etter krigen: Kommunalminister ==
	Fra [[1945]] til 1948 var Ulrik Olsen formann i Stortingets kommunalkomité. Han var også saksordfører da Stortinget behandlet spørsmålet om opprettelse av et Kommunal- og arbeidsdepartement. ~~Men~~ Olsen var visstnok ikke tiltenkt stillingen som statsråd, men da han ga uttrykk for at han kunne tenke seg statsrådsposten, valgte [[Einar Gerhardsen]] å satse på Ulrik Olsen.<ref>http://no.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Olsen</ref> Olsen ble utnevnt til statsråd den 20. desember 1948 under Gerhardsens annen regjering. Han fortsatte under [[Oscar Torp\|Oscar Torps]] regjering fra 1951 til 1955 og var også en periode medlem av Gerhardsens tredje regjering fra 22. januar 1955.		Fra [[1945]] til 1948 var Ulrik Olsen formann i Stortingets kommunalkomité. Han var også saksordfører da Stortinget behandlet spørsmålet om opprettelse av et Kommunal- og arbeidsdepartement. Olsen var visstnok ikke tiltenkt stillingen som statsråd, men da han ga uttrykk for at han kunne tenke seg statsrådsposten, valgte [[Einar Gerhardsen]] å satse på Ulrik Olsen.<ref>http://no.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Olsen</ref> Olsen ble utnevnt til statsråd den 20. desember 1948 under Gerhardsens annen regjering. Han fortsatte under [[Oscar Torp\|Oscar Torps]] regjering fra 1951 til 1955 og var også en periode medlem av Gerhardsens tredje regjering fra 22. januar 1955.

	=== En linje i statsrådstiden: Opprustning av fylkeskommunen – striden med Nikolai Schei ===		=== En linje i statsrådstiden: Opprustning av fylkeskommunen – striden med Nikolai Schei ===

Ola Alsvik: Korrektur

2022-03-17T09:49:25Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 09:49
Linje 47:		Linje 47:

	=== «Lex Ulrik» ===		=== «Lex Ulrik» ===
	I forsøket på å skape den nye og sterke fylkeskommunen samarbeidet kommunalministeren nært med [[Knut M. Nordanger]], som statsviteren Yngve Flo betegner som «Arbeiderpartiets fremste kommuneideolog». Sammen utarbeidet de en idéskisse som fikk betegnelsen «Lex Ulrik», der nesten alle ambisjonene var integrert, altså direkte skattlegging, egen fylkeskommunal administrasjon, egne valg til fylkesting og byene inn i fylkeskommunen. Etter at forslaget ble kjent i 1954, vokste det fram en kraftig opposisjon. Fylkesmann Nikolai Schei sto sentralt i motstanden. Hans viktigste argument var at visjonen om en sterk fylkeskommune, ville komme i veien for kommuneinndelingskomiteens arbeid med å skape sterke kommuner. Det ville ikke være mulig å argumentere for å slå sammen kommuner, mange ganger mot innbyggernes vilje, hvis en samtidig skapte et nytt~~, sterkt~~ demokratisk organ innenfor fylket. Kommuneinndelingskomiteen ville miste legitimitet, hevdet Schei.		I forsøket på å skape den nye og sterke fylkeskommunen samarbeidet kommunalministeren nært med [[Knut M. Nordanger]], som statsviteren Yngve Flo betegner som «Arbeiderpartiets fremste kommuneideolog». Sammen utarbeidet de en idéskisse som fikk betegnelsen «Lex Ulrik», der nesten alle ambisjonene var integrert, altså direkte skattlegging, egen fylkeskommunal administrasjon, egne valg til fylkesting og byene inn i fylkeskommunen. Etter at forslaget ble kjent i 1954, vokste det fram en kraftig opposisjon. Fylkesmann Nikolai Schei sto sentralt i motstanden. Hans viktigste argument var at visjonen om en sterk fylkeskommune, ville komme i veien for kommuneinndelingskomiteens arbeid med å skape sterke kommuner. Det ville ikke være mulig å argumentere for å slå sammen kommuner, mange ganger mot innbyggernes vilje, hvis en samtidig skapte et nytt demokratisk organ innenfor fylket. Kommuneinndelingskomiteen ville miste legitimitet, hevdet Schei.

	=== Opposisjonen mot «Lex Ulrik» ===		=== Opposisjonen mot «Lex Ulrik» ===

PaulVIF: /* Okkupasjonstiden - motstandsarbeid */

2018-01-13T09:32:05Z

Okkupasjonstiden - motstandsarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2018 kl. 09:32
Linje 33:		Linje 33:
	Offiseren skal ha valgt å bytte tema etter dette, ifølge historien, som er vanskelig å verifisere.<ref>Aage Georg Sivertsen: ''Kristiansund 250 år - i storm og stille'', 1992. Sitert etter Jan Martin Iversen og Jostein Iversen: ''Brytningstid. Kristiansund år 1900 - år 2000'', Kom forlag 1999: s. 62.</ref> Men holdningene som reflekteres i denne fortellingen, peker på dokumenterte ytringer som var så provoserende at Joseph Terboven personlig dro til Kristiansund i juli 1940 for å forhøre ham. Forhøret endte med avskjed som ordfører. Men han videreførte likevel den politiske motstanden innenfor de trange rammene som okkupasjonsstyret fortsatt tillot. Under stortingsforhandlingene i september 1940 gikk han avgjort og aktivt imot de tyske forslagene og stemte nei i alle voteringer.		Offiseren skal ha valgt å bytte tema etter dette, ifølge historien, som er vanskelig å verifisere.<ref>Aage Georg Sivertsen: ''Kristiansund 250 år - i storm og stille'', 1992. Sitert etter Jan Martin Iversen og Jostein Iversen: ''Brytningstid. Kristiansund år 1900 - år 2000'', Kom forlag 1999: s. 62.</ref> Men holdningene som reflekteres i denne fortellingen, peker på dokumenterte ytringer som var så provoserende at Joseph Terboven personlig dro til Kristiansund i juli 1940 for å forhøre ham. Forhøret endte med avskjed som ordfører. Men han videreførte likevel den politiske motstanden innenfor de trange rammene som okkupasjonsstyret fortsatt tillot. Under stortingsforhandlingene i september 1940 gikk han avgjort og aktivt imot de tyske forslagene og stemte nei i alle voteringer.

	Ulrik Olsen engasjerte seg aktivt i motstandskampen. I januar 1944 ble han arrestert sammen med en del stortingskolleger og plassert på [[Vollan]] i [[Trondheim]]. Han slapp ut etter et par måneder, men ble arrestert igjen i september [[1944]] og satt på [[Falstad fangeleir\|Falstad]] til kapitulasjonen.<ref>~~Wilhelm~~ Haffner: ''Stortinget 1946-1949'', Johan Grundt Tanum, Oslo 1946: s. 50.</ref>		Ulrik Olsen engasjerte seg aktivt i motstandskampen. I januar 1944 ble han arrestert sammen med en del stortingskolleger og plassert på [[Vollan]] i [[Trondheim]]. Han slapp ut etter et par måneder, men ble arrestert igjen i september [[1944]] og satt på [[Falstad fangeleir\|Falstad]] til kapitulasjonen.<ref>[[Vilhelm Haffner]]: ''Stortinget 1946-1949'', Johan Grundt Tanum, Oslo 1946: s. 50.</ref>


	== Etter krigen: Kommunalminister ==		== Etter krigen: Kommunalminister ==

Olve Utne på 20. des. 2017 kl. 21:19

2017-12-20T21:19:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2017 kl. 21:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan Ulrik Olsen, 1953.jpg\|Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.\|Monge}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan Ulrik Olsen, 1953.jpg\|Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.\|Monge}}
	'''[[Johan Ulrik Olsen]]''' (f. 2. august [[1885]] ~~ipå~~[[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]]) var en kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.<noinclude><ref>Nordby, Trond (red.): ''Storting og regjering 1945-1985. Biografier'', 1985: s. 565-566. Ifølge Nordby var de offisielle navnene på departementene Olsen var sjef for: Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1948-1951), Kommunal- og miljøverndepartementet (1951-1955) og Kommunal- og miljøverndepartementet (1955-1958).</ref></noinclude>		'''[[Johan Ulrik Olsen]]''' (f. 2. august [[1885]] på [[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]]) var en kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.<noinclude><ref>Nordby, Trond (red.): ''Storting og regjering 1945-1985. Biografier'', 1985: s. 565-566. Ifølge Nordby var de offisielle navnene på departementene Olsen var sjef for: Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1948-1951), Kommunal- og miljøverndepartementet (1951-1955) og Kommunal- og miljøverndepartementet (1955-1958).</ref></noinclude>

	Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av [[Nord-Norge]] og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter [[annen verdenskrig]]. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.</onlyinclude> Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse en rekke problematiske arbeidskonflikter som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister.<ref>Trond Nordby forteller (med utgangspunkt i Jern og Metalls formann Josef Larson) at Rikslønnsnemndas formann, Einar Sunde, angivelig «var i lommen på kommunalministeren» i den forstand at Sunde fulgte opp Olsens råd på en meget lojal måte. Larson skal ha uttalt følgende til Ulrik Olsen om maktforholdet mellom ministeren og lønnsnemndas formann: «Sunde avgjør ingen ting uten at han lukter på deg. Og hvis du hoster i riktig retning, så er saken i orden.» Gjengitt etter: Nordby, Trond: ''Korporatisme på norsk 1920-1990'', Universitetsforlaget 1994: s. 125. </ref> Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.<noinclude><ref>''Verdens Gang'', 30. august 1958.</ref></noinclude>		Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av [[Nord-Norge]] og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter [[annen verdenskrig]]. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.</onlyinclude> Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse en rekke problematiske arbeidskonflikter som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister.<ref>Trond Nordby forteller (med utgangspunkt i Jern og Metalls formann Josef Larson) at Rikslønnsnemndas formann, Einar Sunde, angivelig «var i lommen på kommunalministeren» i den forstand at Sunde fulgte opp Olsens råd på en meget lojal måte. Larson skal ha uttalt følgende til Ulrik Olsen om maktforholdet mellom ministeren og lønnsnemndas formann: «Sunde avgjør ingen ting uten at han lukter på deg. Og hvis du hoster i riktig retning, så er saken i orden.» Gjengitt etter: Nordby, Trond: ''Korporatisme på norsk 1920-1990'', Universitetsforlaget 1994: s. 125. </ref> Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.<noinclude><ref>''Verdens Gang'', 30. august 1958.</ref></noinclude>

Olve Utne på 20. des. 2017 kl. 21:18

2017-12-20T21:18:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2017 kl. 21:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan Ulrik Olsen, 1953.jpg\|Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.\|Monge}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan Ulrik Olsen, 1953.jpg\|Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.\|Monge}}
	'''[[Johan Ulrik Olsen]]''' (f. 2. august [[1885]] i [[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]]) var en kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.<noinclude><ref>Nordby, Trond (red.): ''Storting og regjering 1945-1985. Biografier'', 1985: s. 565-566. Ifølge Nordby var de offisielle navnene på departementene Olsen var sjef for: Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1948-1951), Kommunal- og miljøverndepartementet (1951-1955) og Kommunal- og miljøverndepartementet (1955-1958).</ref></noinclude>		'''[[Johan Ulrik Olsen]]''' (f. 2. august [[1885]] ipå[[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]]) var en kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.<noinclude><ref>Nordby, Trond (red.): ''Storting og regjering 1945-1985. Biografier'', 1985: s. 565-566. Ifølge Nordby var de offisielle navnene på departementene Olsen var sjef for: Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1948-1951), Kommunal- og miljøverndepartementet (1951-1955) og Kommunal- og miljøverndepartementet (1955-1958).</ref></noinclude>

	Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av [[Nord-Norge]] og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter [[annen verdenskrig]]. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.</onlyinclude> Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse en rekke problematiske arbeidskonflikter som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister.<ref>Trond Nordby forteller (med utgangspunkt i Jern og Metalls formann Josef Larson) at Rikslønnsnemndas formann, Einar Sunde, angivelig «var i lommen på kommunalministeren» i den forstand at Sunde fulgte opp Olsens råd på en meget lojal måte. Larson skal ha uttalt følgende til Ulrik Olsen om maktforholdet mellom ministeren og lønnsnemndas formann: «Sunde avgjør ingen ting uten at han lukter på deg. Og hvis du hoster i riktig retning, så er saken i orden.» Gjengitt etter: Nordby, Trond: ''Korporatisme på norsk 1920-1990'', Universitetsforlaget 1994: s. 125. </ref> Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.<noinclude><ref>''Verdens Gang'', 30. august 1958.</ref></noinclude>		Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av [[Nord-Norge]] og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter [[annen verdenskrig]]. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.</onlyinclude> Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse en rekke problematiske arbeidskonflikter som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister.<ref>Trond Nordby forteller (med utgangspunkt i Jern og Metalls formann Josef Larson) at Rikslønnsnemndas formann, Einar Sunde, angivelig «var i lommen på kommunalministeren» i den forstand at Sunde fulgte opp Olsens råd på en meget lojal måte. Larson skal ha uttalt følgende til Ulrik Olsen om maktforholdet mellom ministeren og lønnsnemndas formann: «Sunde avgjør ingen ting uten at han lukter på deg. Og hvis du hoster i riktig retning, så er saken i orden.» Gjengitt etter: Nordby, Trond: ''Korporatisme på norsk 1920-1990'', Universitetsforlaget 1994: s. 125. </ref> Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.<noinclude><ref>''Verdens Gang'', 30. august 1958.</ref></noinclude>

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-03T01:32:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2016 kl. 01:32
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Fødsler i 1885]]		[[Kategori:Fødsler i 1885]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1963]]		[[Kategori:Dødsfall i 1963]]

	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T06:20:17Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 06:20
Linje 61:		Linje 61:

	{{DEFAULTSORT:OLSEN, JOHAN ULRIK}}		{{DEFAULTSORT:OLSEN, JOHAN ULRIK}}
			[[kategori:Ap-politikere]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Hitra kommune]]
	[[Kategori:Kristiansund kommune]]		[[Kategori:Kristiansund kommune]]
	~~[[kategori:Ap-politikere]]~~
	~~[[Kategori:Personer fra Hitra kommune]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1885]]		[[Kategori:Fødsler i 1885]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1963]]		[[Kategori:Dødsfall i 1963]]




	{{F2}}		{{F2}}

Ola Alsvik: Korrektur

2013-03-18T09:23:32Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2013 kl. 09:23
Linje 40:		Linje 40:

	=== En linje i statsrådstiden: Opprustning av fylkeskommunen – striden med Nikolai Schei ===		=== En linje i statsrådstiden: Opprustning av fylkeskommunen – striden med Nikolai Schei ===
	Et av de viktigste politikkområdene som Johan Ulrik Olsen fikk lagt til sitt departement, var arbeidet med en reform av kommuneinndelingen i Norge. Dette arbeidet sorterte under den såkalte Kommuneinndelingskomiteen av 1946, som var ledet av fylkesmann i [[Sogn og Fjordane]] [[Nikolai Andreas Schei]] (1901-1985).<ref>http://www.snl.no/.nbl_biografi/Nikolai_Schei/utdypning</ref> Mellom Olsen og Schei oppsto etter hvert et ganske betydelig spenningsforhold.<ref>http://www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapp2003/Rapport65/index-Fylket.html</ref> Den faglige bakgrunnen for spenningen var forskjellige syn på fylkeskommunens rolle. Fylkeskommunen hadde historisk sett en svak posisjon i forvaltningen. Den var nærmest et uselvstendig fellesorgan for kommunene i fylket, som sammen spleiset på finansieringen gjennom [[Leksikon:Repartisjon\|repartisjon]] og der det var kommunalt oppnevnte representanter som satt i fylkestinget. Olsen ville skape en sterk fylkeskommune. Fylkeskommunen skulle baseres på direkte valg og direkte skattelegging. En rekke nye og større forvaltningsoppgaver skulle legges til fylkeskommunen, som skulle få en egen administrasjon til å utføre oppgavene. Visjonen var å frigjøre fylkeskommunen institusjonelt sett både fra kommunene og staten.<ref>Se note 6. Yngve Flo: ''Det lokale og det nasjonale. Statleg politikk overfor det lokale og regionale styringsverket frå 1900 til i dag'', trykt i Makt- og demokratiutredningens rapportserie, rapport nr. 65, juni 2003, er hovedkilden til opplysningene om Ulrik Olsen og fylkeskommunen. Det virker også som om denne og andre arbeider av Flo er kilden til en rekke andre framstillinger av forholdet, se for eksempel: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2000/nou-2000-22/9.html?id=360560</ref>		Et av de viktigste politikkområdene som Johan Ulrik Olsen fikk lagt til sitt departement, var arbeidet med en reform av kommuneinndelingen i Norge. Dette arbeidet sorterte under den såkalte Kommuneinndelingskomiteen av 1946, som var ledet av fylkesmann i [[Sogn og Fjordane]] [[Nikolai Andreas Schei]] (1901-1985).<ref>http://www.snl.no/.nbl_biografi/Nikolai_Schei/utdypning</ref> Mellom Olsen og Schei oppsto etter hvert et ganske betydelig spenningsforhold.<ref>http://www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapp2003/Rapport65/index-Fylket.html</ref> Den faglige bakgrunnen for spenningen var forskjellige syn på fylkeskommunens rolle. Fylkeskommunen hadde historisk sett en svak posisjon i forvaltningen. Den var nærmest et uselvstendig fellesorgan for kommunene i fylket, som sammen spleiset på finansieringen gjennom [[Leksikon:Repartisjon\|repartisjon]], og der det var kommunalt oppnevnte representanter som satt i fylkestinget. Olsen ville skape en sterk fylkeskommune. Fylkeskommunen skulle baseres på direkte valg og direkte skattelegging. En rekke nye og større forvaltningsoppgaver skulle legges til fylkeskommunen, som skulle få en egen administrasjon til å utføre oppgavene. Visjonen var å frigjøre fylkeskommunen institusjonelt sett både fra kommunene og staten.<ref>Se note 6. Yngve Flo: ''Det lokale og det nasjonale. Statleg politikk overfor det lokale og regionale styringsverket frå 1900 til i dag'', trykt i Makt- og demokratiutredningens rapportserie, rapport nr. 65, juni 2003, er hovedkilden til opplysningene om Ulrik Olsen og fylkeskommunen. Det virker også som om denne og andre arbeider av Flo er kilden til en rekke andre framstillinger av forholdet, se for eksempel: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2000/nou-2000-22/9.html?id=360560</ref>

	=== Byene inn i fylkeskommunen ===		=== Byene inn i fylkeskommunen ===

Kallrustad: Pirk i innledningen

2012-08-14T07:44:46Z

Pirk i innledningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2012 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan Ulrik Olsen, 1953.jpg\|Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.\|Monge}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan Ulrik Olsen, 1953.jpg\|Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.\|Monge}}
	'''[[Johan Ulrik Olsen]]''' (f. 2. august [[1885]] i [[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]]), kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.<noinclude><ref>Nordby, Trond (red.): ''Storting og regjering 1945-1985. Biografier'', 1985: s. 565-566. Ifølge Nordby var de offisielle navnene på departementene Olsen var sjef for: Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1948-1951), Kommunal- og miljøverndepartementet (1951-1955) og Kommunal- og miljøverndepartementet (1955-1958).</ref></noinclude>		'''[[Johan Ulrik Olsen]]''' (f. 2. august [[1885]] i [[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]]) var en kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.<noinclude><ref>Nordby, Trond (red.): ''Storting og regjering 1945-1985. Biografier'', 1985: s. 565-566. Ifølge Nordby var de offisielle navnene på departementene Olsen var sjef for: Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1948-1951), Kommunal- og miljøverndepartementet (1951-1955) og Kommunal- og miljøverndepartementet (1955-1958).</ref></noinclude>

	Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av [[Nord-Norge]] og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter [[annen verdenskrig]]. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.</onlyinclude> Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse en rekke problematiske arbeidskonflikter som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister.<ref>Trond Nordby forteller (med utgangspunkt i Jern og Metalls formann Josef Larson) at Rikslønnsnemndas formann, Einar Sunde, angivelig «var i lommen på kommunalministeren» i den forstand at Sunde fulgte opp Olsens råd på en meget lojal måte. Larson skal ha uttalt følgende til Ulrik Olsen om maktforholdet mellom ministeren og lønnsnemndas formann: «Sunde avgjør ingen ting uten at han lukter på deg. Og hvis du hoster i riktig retning, så er saken i orden.» Gjengitt etter: Nordby, Trond: ''Korporatisme på norsk 1920-1990'', Universitetsforlaget 1994: s. 125. </ref> Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.<noinclude><ref>''Verdens Gang'', 30. august 1958.</ref></noinclude>		Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av [[Nord-Norge]] og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter [[annen verdenskrig]]. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.</onlyinclude> Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse en rekke problematiske arbeidskonflikter som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister.<ref>Trond Nordby forteller (med utgangspunkt i Jern og Metalls formann Josef Larson) at Rikslønnsnemndas formann, Einar Sunde, angivelig «var i lommen på kommunalministeren» i den forstand at Sunde fulgte opp Olsens råd på en meget lojal måte. Larson skal ha uttalt følgende til Ulrik Olsen om maktforholdet mellom ministeren og lønnsnemndas formann: «Sunde avgjør ingen ting uten at han lukter på deg. Og hvis du hoster i riktig retning, så er saken i orden.» Gjengitt etter: Nordby, Trond: ''Korporatisme på norsk 1920-1990'', Universitetsforlaget 1994: s. 125. </ref> Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.<noinclude><ref>''Verdens Gang'', 30. august 1958.</ref></noinclude>

Hans P. Hosar: Justerte onlyinclude

2012-06-16T04:57:21Z

Justerte onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2012 kl. 04:57
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johan Ulrik Olsen]]''' (f. 2. august [[1885]] i [[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]]), kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.<noinclude><ref>Nordby, Trond (red.): ''Storting og regjering 1945-1985. Biografier'', 1985: s. 565-566. Ifølge Nordby var de offisielle navnene på departementene Olsen var sjef for: Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1948-1951), Kommunal- og miljøverndepartementet (1951-1955) og Kommunal- og miljøverndepartementet (1955-1958).</ref></noinclude>		'''[[Johan Ulrik Olsen]]''' (f. 2. august [[1885]] i [[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]]), kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.<noinclude><ref>Nordby, Trond (red.): ''Storting og regjering 1945-1985. Biografier'', 1985: s. 565-566. Ifølge Nordby var de offisielle navnene på departementene Olsen var sjef for: Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1948-1951), Kommunal- og miljøverndepartementet (1951-1955) og Kommunal- og miljøverndepartementet (1955-1958).</ref></noinclude>

	Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av [[Nord-Norge]] og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter [[annen verdenskrig]]. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt. Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse en rekke problematiske arbeidskonflikter som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister.<ref>Trond Nordby forteller (med utgangspunkt i Jern og Metalls formann Josef Larson) at Rikslønnsnemndas formann, Einar Sunde, angivelig «var i lommen på kommunalministeren» i den forstand at Sunde fulgte opp Olsens råd på en meget lojal måte. Larson skal ha uttalt følgende til Ulrik Olsen om maktforholdet mellom ministeren og lønnsnemndas formann: «Sunde avgjør ingen ting uten at han lukter på deg. Og hvis du hoster i riktig retning, så er saken i orden.» Gjengitt etter: Nordby, Trond: ''Korporatisme på norsk 1920-1990'', Universitetsforlaget 1994: s. 125. </ref> Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.<noinclude><ref>''Verdens Gang'', 30. august 1958.</ref></noinclude~~> </onlyinclude~~>		Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av [[Nord-Norge]] og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter [[annen verdenskrig]]. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.</onlyinclude> Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse en rekke problematiske arbeidskonflikter som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister.<ref>Trond Nordby forteller (med utgangspunkt i Jern og Metalls formann Josef Larson) at Rikslønnsnemndas formann, Einar Sunde, angivelig «var i lommen på kommunalministeren» i den forstand at Sunde fulgte opp Olsens råd på en meget lojal måte. Larson skal ha uttalt følgende til Ulrik Olsen om maktforholdet mellom ministeren og lønnsnemndas formann: «Sunde avgjør ingen ting uten at han lukter på deg. Og hvis du hoster i riktig retning, så er saken i orden.» Gjengitt etter: Nordby, Trond: ''Korporatisme på norsk 1920-1990'', Universitetsforlaget 1994: s. 125. </ref> Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.<noinclude><ref>''Verdens Gang'', 30. august 1958.</ref></noinclude>

	Etter at Ulrik Olsen gikk av som statsråd, vendte han tilbake til Stortinget, der han tok plass i samferdselskomiteen. Olsen var Stortingets eldste representant, og da han rundet 75 år i [[1960]] oppsummerte [[Dagbladet]] på denne måten sitt syn på Olsens år i rikspolitikken:		Etter at Ulrik Olsen gikk av som statsråd, vendte han tilbake til Stortinget, der han tok plass i samferdselskomiteen. Olsen var Stortingets eldste representant, og da han rundet 75 år i [[1960]] oppsummerte [[Dagbladet]] på denne måten sitt syn på Olsens år i rikspolitikken: