Johanna Ludvigsen - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: teleansatte

2023-05-08T09:37:18Z

teleansatte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:37
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Dødsfall i 2019]]		[[Kategori:Dødsfall i 2019]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	[[Kategori:~~Telefon~~]]		[[Kategori:Teleansatte]]

Marthe Glad: lenker

2023-05-08T09:36:32Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johanna Ludvigsen]]''' (født 6. februar 1933 på Østbystranda, Tjølling, død 7. juni 2019) var ~~tidligere~~ postbestyrer. Hun var datter av Kristen Anton Ludvigsen og Magna, f. Lauritzen, som begge kom fra Østby Nordre. I 1970 kjøpte Johanna bruksnummer 37 under gården Østby Søndre («Sjøstrand») av sin far. Der bodde hun til hun i 2004 flyttet inn i ny leilighet på Tjøllingvollen, hvor Handelslaget tidligere lå. Johanna giftet seg aldri.		'''[[Johanna Ludvigsen]]''' (født 6. februar 1933 på Østbystranda, Tjølling, død 7. juni 2019) var postbestyrer. Hun var datter av [[Kristen Anton Ludvigsen]] og Magna, f. Lauritzen, som begge kom fra Østby Nordre. I 1970 kjøpte Johanna bruksnummer 37 under gården Østby Søndre («Sjøstrand») av sin far. Der bodde hun til hun i 2004 flyttet inn i ny leilighet på Tjøllingvollen, hvor Handelslaget tidligere lå. Johanna giftet seg aldri.

	For mange i Tjølling var hun bare ''Johanna på Posten''. De fleste forbinder henne med postkontoret, først på Viksfjord stoppested, senere på Tjøllingvollen. Johanna startet som telefondame på Tjølling sentral i 1949 og arbeidet der i fem år fram til den ble nedlagt. Telefonsentralen lå på Tjøllingvollen, hvor Jotron nå befinner seg.		== Johanna på posten ==
			For mange i Tjølling var hun bare ''Johanna på Posten''. De fleste forbinder henne med postkontoret, først på [[Viksfjord stoppested]], senere på [[Tjøllingvollen]]. Johanna startet som telefondame på [[Tjølling telefonsentral\|Tjølling sentral]] i 1949 og arbeidet der i fem år fram til den ble nedlagt. Telefonsentralen lå på Tjøllingvollen, hvor [[Jotron]] nå befinner seg.

	Det var stasjonsmester Arne Lippert på Lauve som nærmest fikk presset Johanna til tjeneste for både post og jernbane på Viksfjord stoppested. I et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 5. februar 2013 i forbindelse med hennes 80-års dag fortalte hun:		Det var stasjonsmester [[Arne Lippert]] på Lauve som nærmest fikk presset Johanna til tjeneste for både post og jernbane på Viksfjord stoppested. I et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 5. februar 2013 i forbindelse med hennes 80-års dag fortalte hun:

	{{sitat\|«Jeg betjente både postkontoret og jernbanestasjonen. Det var ganske mye å gjøre. Folk kom gjerne og hentet posten. Ofte måtte de vente til postsekkene kom med toget, og da ble det jo tid til å slå av en prat. På stasjonen hadde jeg både billettsalg og godsbetjening. Mye gods ble sendt med toget den gang og Handelslaget fikk alle sine varer med toget. Jeg måtte håndtere alt fra reisegods til griseslakt og levende høner»}}		{{sitat\|«Jeg betjente både postkontoret og jernbanestasjonen. Det var ganske mye å gjøre. Folk kom gjerne og hentet posten. Ofte måtte de vente til postsekkene kom med toget, og da ble det jo tid til å slå av en prat. På stasjonen hadde jeg både billettsalg og godsbetjening. Mye gods ble sendt med toget den gang og Handelslaget fikk alle sine varer med toget. Jeg måtte håndtere alt fra reisegods til griseslakt og levende høner»}}

	Da Johanna begynte på Viksfjord stoppested i 1955, var det fortsatt mange grinder å betjene der. I 1956 ble grindene automatisert. I Ruth ~~Klokkerhaugs~~ minneord over venninnen, som kom på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave av 22. juni 2019, skrev hun at Johanna ikke én eneste gang glemte å åpne eller lukke dem. I minneordet erindret Klokkerhaug noe som en dame en gang hadde sagt til henne: ''«Johanne gleder seg med oss når det er gode nyheter på posten og har sympati med oss når det blir mange regninger.»''		Da Johanna begynte på Viksfjord stoppested i 1955, var det fortsatt mange grinder å betjene der. I 1956 ble grindene automatisert. I [[Ruth Klokkerhaug]]<nowiki/>s minneord over venninnen, som kom på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave av 22. juni 2019, skrev hun at Johanna ikke én eneste gang glemte å åpne eller lukke dem. I minneordet erindret Klokkerhaug noe som en dame en gang hadde sagt til henne: ''«Johanne gleder seg med oss når det er gode nyheter på posten og har sympati med oss når det blir mange regninger.»''

	Det ble 21 år på Viksfjord før ekspedisjonen ble nedlagt 1. november 1976. Posten ble samlet på «nye» Tjodalyng postkontor på Tjøllingvollen, og der ble Ludvigsen poststyrer. På Viksfjord hadde hun vært alene, på Tjodalyng postkontor skulle hun styre et kontor med opptil tretten ansatte, budene iberegnet. Ludvigsen arbeidet i 21 år på postkontoret til hun gikk av med pensjon. Postvesenet var hennes arbeidsplass i 42 år.		Det ble 21 år på Viksfjord før ekspedisjonen ble nedlagt 1. november 1976. Posten ble samlet på «nye» [[Tjodalyng postkontor]] på Tjøllingvollen, og der ble Ludvigsen poststyrer. På Viksfjord hadde hun vært alene, på Tjodalyng postkontor skulle hun styre et kontor med opptil tretten ansatte, budene iberegnet. Ludvigsen arbeidet i 21 år på postkontoret til hun gikk av med pensjon. Postvesenet var hennes arbeidsplass i 42 år.

	Det må også nevnes at Johanna Ludvigsen tok utrolig godt vare på [[Rolf Møller]], som var fast gjest i lunsjene på postkontoret, og Rolf var den eneste av innbyggerne som slapp innenfor skranken hennes.		Det må også nevnes at Johanna Ludvigsen tok utrolig godt vare på [[Rolf Møller]], som var fast gjest i lunsjene på postkontoret, og Rolf var den eneste av innbyggerne som slapp innenfor skranken hennes.
Linje 29:		Linje 30:
	[[Kategori:Dødsfall i 2019]]		[[Kategori:Dødsfall i 2019]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			[[Kategori:Telefon]]

Mbakkel2 på 9. jan. 2023 kl. 10:06

2023-01-09T10:06:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 10:06
Linje 14:		Linje 14:

	I mer enn tredve år deltok Ludvigsen i flere turmarsjer rundt om i Vestfold og Telemark med gode venninner.		I mer enn tredve år deltok Ludvigsen i flere turmarsjer rundt om i Vestfold og Telemark med gode venninner.

			Hun ble på et møte til formannskapet i Tjølling kommune i februar 1968 valgt som medlem av 17. mai-komitéen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Mbakkel2 på 7. mai 2022 kl. 04:11

2022-05-07T04:11:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2022 kl. 04:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johanna Ludvigsen]]''' (født 6. februar 1933 på Østbystranda, Tjølling, død 7. juni 2019) var tidligere postbestyrer. Hun var datter av Kristen Anton Ludvigsen og Magna, f. Lauritzen, som begge kom fra Østby Nordre. I 1970 kjøpte Johanna ~~bruk nr.~~ 37 under gården Østby Søndre («Sjøstrand») av sin far. Der bodde hun til hun i 2004 flyttet inn i ny leilighet på Tjøllingvollen, hvor Handelslaget tidligere lå. Johanna giftet seg aldri.		'''[[Johanna Ludvigsen]]''' (født 6. februar 1933 på Østbystranda, Tjølling, død 7. juni 2019) var tidligere postbestyrer. Hun var datter av Kristen Anton Ludvigsen og Magna, f. Lauritzen, som begge kom fra Østby Nordre. I 1970 kjøpte Johanna bruksnummer 37 under gården Østby Søndre («Sjøstrand») av sin far. Der bodde hun til hun i 2004 flyttet inn i ny leilighet på Tjøllingvollen, hvor Handelslaget tidligere lå. Johanna giftet seg aldri.

	For mange i Tjølling var hun bare ''Johanna på Posten''. De fleste forbinder henne med postkontoret, først på Viksfjord stoppested, senere på Tjøllingvollen. Johanna startet som telefondame på Tjølling sentral i 1949 og arbeidet der i fem år fram til den ble nedlagt. Telefonsentralen lå på Tjøllingvollen, hvor Jotron nå befinner seg.		For mange i Tjølling var hun bare ''Johanna på Posten''. De fleste forbinder henne med postkontoret, først på Viksfjord stoppested, senere på Tjøllingvollen. Johanna startet som telefondame på Tjølling sentral i 1949 og arbeidet der i fem år fram til den ble nedlagt. Telefonsentralen lå på Tjøllingvollen, hvor Jotron nå befinner seg.

Mbakkel2 på 19. nov. 2021 kl. 06:22

2021-11-19T06:22:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2021 kl. 06:22
Linje 7:		Linje 7:
	{{sitat\|«Jeg betjente både postkontoret og jernbanestasjonen. Det var ganske mye å gjøre. Folk kom gjerne og hentet posten. Ofte måtte de vente til postsekkene kom med toget, og da ble det jo tid til å slå av en prat. På stasjonen hadde jeg både billettsalg og godsbetjening. Mye gods ble sendt med toget den gang og Handelslaget fikk alle sine varer med toget. Jeg måtte håndtere alt fra reisegods til griseslakt og levende høner»}}		{{sitat\|«Jeg betjente både postkontoret og jernbanestasjonen. Det var ganske mye å gjøre. Folk kom gjerne og hentet posten. Ofte måtte de vente til postsekkene kom med toget, og da ble det jo tid til å slå av en prat. På stasjonen hadde jeg både billettsalg og godsbetjening. Mye gods ble sendt med toget den gang og Handelslaget fikk alle sine varer med toget. Jeg måtte håndtere alt fra reisegods til griseslakt og levende høner»}}

	Da Johanna begynte på Viksfjord stoppested i 1955, var det fortsatt mange grinder å betjene der. I 1956 ble grindene automatisert. I Ruth Klokkerhaugs minneord over venninnen, som kom på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave av 22. juni 2019, skrev hun at Johanna ikke én eneste gang glemte å åpne eller lukke dem. I minneordet erindret Klokkerhaug noe som en dame en gang hadde sagt til henne: «Johanne gleder seg med oss når det er gode nyheter på posten og har sympati med oss når det blir mange regninger.»		Da Johanna begynte på Viksfjord stoppested i 1955, var det fortsatt mange grinder å betjene der. I 1956 ble grindene automatisert. I Ruth Klokkerhaugs minneord over venninnen, som kom på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave av 22. juni 2019, skrev hun at Johanna ikke én eneste gang glemte å åpne eller lukke dem. I minneordet erindret Klokkerhaug noe som en dame en gang hadde sagt til henne: ''«Johanne gleder seg med oss når det er gode nyheter på posten og har sympati med oss når det blir mange regninger.»''

	Det ble 21 år på Viksfjord før ekspedisjonen ble nedlagt 1. november 1976. Posten ble samlet på «nye» Tjodalyng postkontor på Tjøllingvollen, og der ble Ludvigsen poststyrer. På Viksfjord hadde hun vært alene, på Tjodalyng postkontor skulle hun styre et kontor med opptil tretten ansatte, budene iberegnet. Ludvigsen arbeidet i 21 år på postkontoret til hun gikk av med pensjon. Postvesenet var hennes arbeidsplass i 42 år.		Det ble 21 år på Viksfjord før ekspedisjonen ble nedlagt 1. november 1976. Posten ble samlet på «nye» Tjodalyng postkontor på Tjøllingvollen, og der ble Ludvigsen poststyrer. På Viksfjord hadde hun vært alene, på Tjodalyng postkontor skulle hun styre et kontor med opptil tretten ansatte, budene iberegnet. Ludvigsen arbeidet i 21 år på postkontoret til hun gikk av med pensjon. Postvesenet var hennes arbeidsplass i 42 år.

Mbakkel2 på 18. nov. 2021 kl. 00:14

2021-11-18T00:14:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 00:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johanna Ludvigsen]]''' (født 6. februar 1933 på Østbystranda, Tjølling, død 7. juni 2019) var tidligere postbestyrer. Hun var datter av Kristen Anton Ludvigsen og Magna f. Lauritzen, som begge kom fra Østby Nordre. I 1970 kjøpte Johanna bruk nr. 37 under gården Østby Søndre («Sjøstrand») av sin far. Der bodde hun til hun i 2004 flyttet inn i ny leilighet på Tjøllingvollen, hvor Handelslaget tidligere lå. Johanna giftet seg aldri.		'''[[Johanna Ludvigsen]]''' (født 6. februar 1933 på Østbystranda, Tjølling, død 7. juni 2019) var tidligere postbestyrer. Hun var datter av Kristen Anton Ludvigsen og Magna, f. Lauritzen, som begge kom fra Østby Nordre. I 1970 kjøpte Johanna bruk nr. 37 under gården Østby Søndre («Sjøstrand») av sin far. Der bodde hun til hun i 2004 flyttet inn i ny leilighet på Tjøllingvollen, hvor Handelslaget tidligere lå. Johanna giftet seg aldri.

	For mange i Tjølling var hun bare ''Johanna på Posten''. De fleste forbinder henne med postkontoret, først på Viksfjord stoppested, senere på Tjøllingvollen. Johanna startet som telefondame på Tjølling sentral i 1949 og arbeidet der i fem år fram til den ble nedlagt. Telefonsentralen lå på Tjøllingvollen, hvor Jotron nå befinner seg.		For mange i Tjølling var hun bare ''Johanna på Posten''. De fleste forbinder henne med postkontoret, først på Viksfjord stoppested, senere på Tjøllingvollen. Johanna startet som telefondame på Tjølling sentral i 1949 og arbeidet der i fem år fram til den ble nedlagt. Telefonsentralen lå på Tjøllingvollen, hvor Jotron nå befinner seg.

Mbakkel2 på 12. nov. 2021 kl. 11:22

2021-11-12T11:22:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 11:22
Linje 3:		Linje 3:
	For mange i Tjølling var hun bare ''Johanna på Posten''. De fleste forbinder henne med postkontoret, først på Viksfjord stoppested, senere på Tjøllingvollen. Johanna startet som telefondame på Tjølling sentral i 1949 og arbeidet der i fem år fram til den ble nedlagt. Telefonsentralen lå på Tjøllingvollen, hvor Jotron nå befinner seg.		For mange i Tjølling var hun bare ''Johanna på Posten''. De fleste forbinder henne med postkontoret, først på Viksfjord stoppested, senere på Tjøllingvollen. Johanna startet som telefondame på Tjølling sentral i 1949 og arbeidet der i fem år fram til den ble nedlagt. Telefonsentralen lå på Tjøllingvollen, hvor Jotron nå befinner seg.

	Det var stasjonsmester Arne Lippert på Lauve som nærmest fikk presset Johanna til tjeneste for både post og jernbane på Viksfjord ~~stasjon~~. I et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 5. februar 2013 i forbindelse med hennes 80-års dag fortalte hun:		Det var stasjonsmester Arne Lippert på Lauve som nærmest fikk presset Johanna til tjeneste for både post og jernbane på Viksfjord stoppested. I et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 5. februar 2013 i forbindelse med hennes 80-års dag fortalte hun:

	{{sitat\|«Jeg betjente både postkontoret og jernbanestasjonen. Det var ganske mye å gjøre. Folk kom gjerne og hentet posten. Ofte måtte de vente til postsekkene kom med toget, og da ble det jo tid til å slå av en prat. På stasjonen hadde jeg både billettsalg og godsbetjening. Mye gods ble sendt med toget den gang og Handelslaget fikk alle sine varer med toget. Jeg måtte håndtere alt fra reisegods til griseslakt og levende høner»}}		{{sitat\|«Jeg betjente både postkontoret og jernbanestasjonen. Det var ganske mye å gjøre. Folk kom gjerne og hentet posten. Ofte måtte de vente til postsekkene kom med toget, og da ble det jo tid til å slå av en prat. På stasjonen hadde jeg både billettsalg og godsbetjening. Mye gods ble sendt med toget den gang og Handelslaget fikk alle sine varer med toget. Jeg måtte håndtere alt fra reisegods til griseslakt og levende høner»}}

Mbakkel2 på 22. feb. 2021 kl. 13:47

2021-02-22T13:47:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 13:47
Linje 10:		Linje 10:

	Det ble 21 år på Viksfjord før ekspedisjonen ble nedlagt 1. november 1976. Posten ble samlet på «nye» Tjodalyng postkontor på Tjøllingvollen, og der ble Ludvigsen poststyrer. På Viksfjord hadde hun vært alene, på Tjodalyng postkontor skulle hun styre et kontor med opptil tretten ansatte, budene iberegnet. Ludvigsen arbeidet i 21 år på postkontoret til hun gikk av med pensjon. Postvesenet var hennes arbeidsplass i 42 år.		Det ble 21 år på Viksfjord før ekspedisjonen ble nedlagt 1. november 1976. Posten ble samlet på «nye» Tjodalyng postkontor på Tjøllingvollen, og der ble Ludvigsen poststyrer. På Viksfjord hadde hun vært alene, på Tjodalyng postkontor skulle hun styre et kontor med opptil tretten ansatte, budene iberegnet. Ludvigsen arbeidet i 21 år på postkontoret til hun gikk av med pensjon. Postvesenet var hennes arbeidsplass i 42 år.

			Det må også nevnes at Johanna Ludvigsen tok utrolig godt vare på [[Rolf Møller]], som var fast gjest i lunsjene på postkontoret, og Rolf var den eneste av innbyggerne som slapp innenfor skranken hennes.

	I mer enn tredve år deltok Ludvigsen i flere turmarsjer rundt om i Vestfold og Telemark med gode venninner.		I mer enn tredve år deltok Ludvigsen i flere turmarsjer rundt om i Vestfold og Telemark med gode venninner.

Mbakkel2 på 19. feb. 2021 kl. 09:08

2021-02-19T09:08:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 09:08
Linje 3:		Linje 3:
	For mange i Tjølling var hun bare ''Johanna på Posten''. De fleste forbinder henne med postkontoret, først på Viksfjord stoppested, senere på Tjøllingvollen. Johanna startet som telefondame på Tjølling sentral i 1949 og arbeidet der i fem år fram til den ble nedlagt. Telefonsentralen lå på Tjøllingvollen, hvor Jotron nå befinner seg.		For mange i Tjølling var hun bare ''Johanna på Posten''. De fleste forbinder henne med postkontoret, først på Viksfjord stoppested, senere på Tjøllingvollen. Johanna startet som telefondame på Tjølling sentral i 1949 og arbeidet der i fem år fram til den ble nedlagt. Telefonsentralen lå på Tjøllingvollen, hvor Jotron nå befinner seg.

	Det var stasjonsmester Arne Lippert på Lauve som nærmest fikk presset Johanna ~~Ludvigsen~~ til tjeneste for både post og jernbane på Viksfjord stasjon. I et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 5. februar 2013 i forbindelse med hennes 80-års dag fortalte hun:		Det var stasjonsmester Arne Lippert på Lauve som nærmest fikk presset Johanna til tjeneste for både post og jernbane på Viksfjord stasjon. I et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 5. februar 2013 i forbindelse med hennes 80-års dag fortalte hun:

	{{sitat\|«Jeg betjente både postkontoret og jernbanestasjonen. Det var ganske mye å gjøre. Folk kom gjerne og hentet posten. Ofte måtte de vente til postsekkene kom med toget, og da ble det jo tid til å slå av en prat. På stasjonen hadde jeg både billettsalg og godsbetjening. Mye gods ble sendt med toget den gang og Handelslaget fikk alle sine varer med toget. Jeg måtte håndtere alt fra reisegods til griseslakt og levende høner»}}		{{sitat\|«Jeg betjente både postkontoret og jernbanestasjonen. Det var ganske mye å gjøre. Folk kom gjerne og hentet posten. Ofte måtte de vente til postsekkene kom med toget, og da ble det jo tid til å slå av en prat. På stasjonen hadde jeg både billettsalg og godsbetjening. Mye gods ble sendt med toget den gang og Handelslaget fikk alle sine varer med toget. Jeg måtte håndtere alt fra reisegods til griseslakt og levende høner»}}

Mbakkel2 på 19. feb. 2021 kl. 09:08

2021-02-19T09:08:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 09:08
Linje 7:		Linje 7:
	{{sitat\|«Jeg betjente både postkontoret og jernbanestasjonen. Det var ganske mye å gjøre. Folk kom gjerne og hentet posten. Ofte måtte de vente til postsekkene kom med toget, og da ble det jo tid til å slå av en prat. På stasjonen hadde jeg både billettsalg og godsbetjening. Mye gods ble sendt med toget den gang og Handelslaget fikk alle sine varer med toget. Jeg måtte håndtere alt fra reisegods til griseslakt og levende høner»}}		{{sitat\|«Jeg betjente både postkontoret og jernbanestasjonen. Det var ganske mye å gjøre. Folk kom gjerne og hentet posten. Ofte måtte de vente til postsekkene kom med toget, og da ble det jo tid til å slå av en prat. På stasjonen hadde jeg både billettsalg og godsbetjening. Mye gods ble sendt med toget den gang og Handelslaget fikk alle sine varer med toget. Jeg måtte håndtere alt fra reisegods til griseslakt og levende høner»}}

	Da Johanna begynte på Viksfjord stoppested i 1955, var det fortsatt mange grinder å betjene der. I 1956 ble grindene automatisert. I ~~minneordet~~ over ~~Johanna Ludvigsen av~~ venninnen ~~Ruth Klokkerhaug~~, som kom på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave av 22. juni 2019, skrev hun at ~~hun~~ ikke én eneste gang glemte å åpne eller lukke dem. I minneordet erindret Klokkerhaug noe som en dame en gang hadde sagt til henne: «Johanne gleder seg med oss når det er gode nyheter på posten og har sympati med oss når det blir mange regninger.»		Da Johanna begynte på Viksfjord stoppested i 1955, var det fortsatt mange grinder å betjene der. I 1956 ble grindene automatisert. I Ruth Klokkerhaugs minneord over venninnen, som kom på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave av 22. juni 2019, skrev hun at Johanna ikke én eneste gang glemte å åpne eller lukke dem. I minneordet erindret Klokkerhaug noe som en dame en gang hadde sagt til henne: «Johanne gleder seg med oss når det er gode nyheter på posten og har sympati med oss når det blir mange regninger.»

	Det ble 21 år på Viksfjord før ekspedisjonen ble nedlagt 1. november 1976. Posten ble samlet på «nye» Tjodalyng postkontor på Tjøllingvollen, og der ble Ludvigsen poststyrer. På Viksfjord hadde hun vært alene, på Tjodalyng postkontor skulle hun styre et kontor med opptil tretten ansatte, budene iberegnet. Ludvigsen arbeidet i 21 år på postkontoret til hun gikk av med pensjon. Postvesenet var hennes arbeidsplass i 42 år.		Det ble 21 år på Viksfjord før ekspedisjonen ble nedlagt 1. november 1976. Posten ble samlet på «nye» Tjodalyng postkontor på Tjøllingvollen, og der ble Ludvigsen poststyrer. På Viksfjord hadde hun vært alene, på Tjodalyng postkontor skulle hun styre et kontor med opptil tretten ansatte, budene iberegnet. Ludvigsen arbeidet i 21 år på postkontoret til hun gikk av med pensjon. Postvesenet var hennes arbeidsplass i 42 år.

	I mer enn tredve år deltok Ludvigsen i flere ~~turmasjer~~ rundt om i Vestfold og Telemark med gode venninner.		I mer enn tredve år deltok Ludvigsen i flere turmarsjer rundt om i Vestfold og Telemark med gode venninner.


	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Hansen, Svend E.: ''Johanna på Posten runder 80'', Østlands-Posten 5. februar 2013, s. 26-27		*Hansen, Svend E.: ''Johanna på Posten runder 80'', ''Østlands-Posten'' 5. februar 2013, s. 26-27
			*Klokkerhaug, Ruth: ''Minneord'', ''Østlands-Posten'' 22. juni 2019, s. 35

	{{DEFAULTSORT:Ludvigsen, Johanna}}		{{DEFAULTSORT:Ludvigsen, Johanna}}