Johanne Hagen - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: bytta bildemal for tellingas skyld

2020-09-16T13:19:09Z

bytta bildemal for tellingas skyld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 13:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].		'''[[Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].
	~~[[Fil:~~Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg~~\|right\|thumb~~\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]		{{thumb\|Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.}}
	Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.		Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.

Cnyborg på 31. jul. 2020 kl. 08:51

2020-07-31T08:51:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2020 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johanne Hagen]]''' (født 24.~~03.~~1861, død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].		'''[[Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].
	[[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|right\|thumb\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]		[[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|right\|thumb\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]
	Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.		Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.
Linje 26:		Linje 26:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053261000771 Johanne Hagen (oppført med sin stefars patronym Hansen) registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik i folketellingen 1885]		* [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johanne_Hagen&oldid=20651047 Johanne Hagen] på Wikipedia på bokmål og riksmål.
			* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053261000771 Johanne Hagen (oppført med sin stefars patronym Hansen) registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik i folketellingen 1885].
			* {{hbr1-1\|pf01053261000771\|Johanne Hagen}}.

	{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}		{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1861]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
			{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Mbakkel2: /* Kilder */

2020-07-29T11:18:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 11:18
Linje 27:		Linje 27:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053261000771 Johanne Hagen (oppført med sin stefars patronym Hansen) registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik i folketellingen 1885]		* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053261000771 Johanne Hagen (oppført med sin stefars patronym Hansen) registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik i folketellingen 1885]


	~~{{Autoritetsdata}}~~

	{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}		{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]

Mbakkel2: /* Kilder */

2020-07-29T11:18:18Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 11:18
Linje 32:		Linje 32:

	{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}		{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]

Mbakkel2 på 29. jul. 2020 kl. 11:18

2020-07-29T11:18:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johanne Hagen[[''' (født 24.03.1861, død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].		'''[[Johanne Hagen]]''' (født 24.03.1861, død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].
	[[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|right\|thumb\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]		[[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|right\|thumb\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]
	Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.		Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.

Mbakkel2: Ny side: '''Johanne Hagen[[''' (født 24.03.1861, død [[1942) var mor til Hedmark-forfatteren og stifteren av Suttung-bevegelsen, Ingeborg Refling Hagen. Fil:Bodding-gårde…

2020-07-29T11:17:46Z

Ny side: '''[[Johanne Hagen[[''' (født 24.03.1861, død 1942) var mor til Hedmark-forfatteren og stifteren av Suttung-bevegelsen, Ingeborg Refling Hagen. Fil:Bodding-gårde…

Ny side

'''[[Johanne Hagen[[''' (født 24.03.1861, død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].
[[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg|right|thumb|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]
Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.

Som ung pike reiste hun til [[Gjøvik]], der en eldre halvsøster også hadde slått seg til, og tok arbeid i Boddings bokhandel. Her møtte hun den unge [[Paul Olaf Bodding]], senere misjonær og lingvist; grunnlegger av De Sandvigske Samlinger [[Anders Sandvig]] og [[Den norske santalmisjon|Santalmisjonen]]s grunnlegger [[Lars Olsen Skrefsrud]]. Hun mottok sterke inntrykk i dette hjemmet, og vurderte en tid å reise ut som [[misjonær]]. På Gjøvik var det også en bødtker Hansen på denne tida, som pleide å samle ungdom hos seg til lesning. Der ble det lest [[Thomas a Kempis]] og [[Christian Schriver]], mellom annen [[oppbyggelig litteratur]]. Alt dette tok Johanne med seg videre.

I [[1887]] giftet hun seg med Hans Petter Hagen fra [[Biri]], som var møller og forpakter under Mjøen på [[nedre Gjøvik gård]], og det første barnet, Inga Louise Hagen ([[1887]]–[[1979]], ble født samme vinter.

I [[1889]] flyttet familien til [[Tangen]], og Hans Petter tok stilling som [[møller]] under gården Vik. I løpet av de neste årene kom sønnene Hjalmar ([[1890]]–[[1970]], og Gustav Adolf, [[1892]]–[[1981]]. Johanne tok på denne tida initiativet til en egen [[søndagsskole]] på Tangen. Den drev hun i mange år.

I [[1894]] fikk familien bygget huset ''Fredheim'' unna Vik, og her ble de tre yngste barna født: [[Ingeborg Refling Hagen]], [[1895]]–[[1989]], Hilda Johanne Hagen, [[1898]]–[[1972]], og Ragna Hagen, [[1902]]–[[1960]]. Den yngste giftet seg med komponisten [[Eivind Groven]] i 1925.

Hans Petter Hagen gikk fra stillingen som møller i [[1901]], ble dagarbeider og arbeidet bl.a. på et sagbruk i [[Stange]].

Hjemmet var preget av åpenhet, med gjester som kom og gikk. Interessen for fortellinger og overleverte [[folkeminner]] var stor, og barna ble selv tradisjonsbærere, i særlig grad Louise og Ingeborg. Moren Johanne Angelset bodde sine siste år på Fredheim. Den eldste datteren, Louise, emigrerte til [[Amerika]] i [[1905]], og broren Hjalmar gikk til sjøs samme år.

I [[1907]] ble Hans Petter Hagen utsatt for en arbeidsulykke, som gjorde at han døde påsken [[1908]]. Dette førte til at Johanne måtte selge huset til svogeren, og sammen med de gjenværende barna tok hun de jobbene hun kunne få. For å lette på byrdene emigrerte Gustav i [[1908]], og Ingeborg reiste til England som barnepike i [[1910]]. Etterhvert som familien langsomt kom seg på fote igjen, fortsatte Johanne å drive søndagsskole på Tangen. Den ble en institusjon i bygda. Hun kjempet hardt for [[avholdssaken]], og møtte motstand fordi mange arbeidet på det lokale brenneriet på Tangen. Likefullt var hun høyt respektert ettersom årene gikk.

Med hjelp fra datteren Hilda, som tjente penger som lærerinne i Stange, fikk de kjøpt huset tilbake i [[1930]]. Johanne Hagen fikk gleden av bo sine siste år der, og kunne ta imot slekt og familie årvisst gjennom [[1930-årene]].

Da krigen kom, mistet hun kontakten med familien i Amerika, og det var tungt for henne. Samtidig ble datteren Ingeborg arrestert. Johanne Hagen døde av [[nyresvikt]] høsten [[1942]].

Hun etterlot seg en solid korrespondanse, som er bevart i [[Nasjonalbiblioteket]]. Hun skrev også flere [[dikt]] og førte kontinuerlig dagbok. Hun var en from [[kristen]], og levde etter mottoet ''Jeg og mitt hus, vi vil tjene [[Herren]]'', fra [[Josvas Bok]]. Hennes siste ord var: «Jeg har vandret med [[Jesus]] hele mitt liv, nå skal jeg få se ham».

Johanne Hagen er skildret mange steder i [[Ingeborg Refling Hagen]]s forfatterskap, og i [[Aslaug Groven Michaelsen]]s erindringsbøker. Hun er oftest omtalt som «Johannemor», «Mormor Johanne» eller «Oldemor Johanne».

== Kilder ==
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053261000771 Johanne Hagen (oppført med sin stefars patronym Hansen) registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik i folketellingen 1885]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}
[[Kategori:Personer fra Ringsaker kommune]]