Johanne Sinding - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv */ setter inn bilde

2023-06-26T20:34:41Z

Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 20:34
Linje 17:		Linje 17:

	== Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv==		== Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv==
			{{thumb\|Johanne Sinding gravminne Tønsberg.jpg\|Johanne Sinding er gravlagt på [[Tønsberg gamle kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Johanne Sinding var leder for Tønsbergs ledd av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] (LKSF). Sinding var også aktiv i [[De høyere Skolers Landslærerinneforening]] og var også en periode viseformann i foreningen. Hun var også involvert i arbeidet med å gjennomgå og katalogisere den første samlingen til [[Tønsberg bibliotek]].		Johanne Sinding var leder for Tønsbergs ledd av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] (LKSF). Sinding var også aktiv i [[De høyere Skolers Landslærerinneforening]] og var også en periode viseformann i foreningen. Hun var også involvert i arbeidet med å gjennomgå og katalogisere den første samlingen til [[Tønsberg bibliotek]].

Stigrp: gjør det litt enklere

2023-06-26T20:29:56Z

gjør det litt enklere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 20:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johanne Sinding.jpg\|Johanne Sinding}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johanne Sinding.jpg\|Johanne Sinding}}
	'''[[Johanne Sinding]]''' (født 22. april [[1851]] i [[Våler kommune (Østfold)\|Våler prestegjeld, Smålenene]], død 29. desember [[1929]] i [[Aker herred\|Aker]]) var lærer og lokalpolitiker. Hun var en av de tre første kvinnene som ble stemt inn i Tønsberg bystyre i [[1901]]~~. Sinding ble valgt inn~~ på [[Høyre]]s liste. </onlyinclude>		'''[[Johanne Sinding]]''' (født 22. april [[1851]] i [[Våler kommune (Østfold)\|Våler prestegjeld, Smålenene]], død 29. desember [[1929]] i [[Aker herred\|Aker]]) var lærer og lokalpolitiker. Hun var en av de tre første kvinnene som ble stemt inn i Tønsberg bystyre i [[1901]], på [[Høyre]]s liste. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Stigrp på 26. jun. 2023 kl. 20:29

2023-06-26T20:29:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 20:29
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	~~Foreldrene~~ var sogneprest Holger Ferslew Sinding og Johanne Elisabeth Walborg Sinding (født Ulmann). ~~Johanne Sinding~~ tok i 1873 eksamen ved [[Hartvig Nissens skole\|Nissens Pigeskole for Voksne]].		Johanne Sinding var datter av sogneprest Holger Ferslew Sinding og Johanne Elisabeth Walborg Sinding (født Ulmann). Hun tok i 1873 eksamen ved [[Hartvig Nissens skole\|Nissens Pigeskole for Voksne]].

	~~Hun~~ ble så lærerinne ved [[Falsens pikeskole]] i [[Kristiania]]. På 1870-tallet flyttet hun til Tønsberg og drev i flere år [[Røsaker og Braand pikeskole]]. Denne skolen og [[Fredrikke og Elise Ryes pikeskole]] ble i 1889 slått sammen til [[Tønsberg kommunale pikeskole]]. Sinding arbeidet da videre som bestyrerinne for denne skolen. <onlyinclude>Fra 1895 var hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole, i dag [[Greveskogen videregående skole]]. Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918. Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp- og nedmarsj i frikvarterene. Sinding skal ha vært en myndig, men også populær lærer. Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den høyere allmennskolen, kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn.</onlyinclude>		Sinding ble så lærerinne ved [[Falsens pikeskole]] i [[Kristiania]]. På 1870-tallet flyttet hun til Tønsberg og drev i flere år [[Røsaker og Braand pikeskole]]. Denne skolen og [[Fredrikke og Elise Ryes pikeskole]] ble i 1889 slått sammen til [[Tønsberg kommunale pikeskole]]. Sinding arbeidet da videre som bestyrerinne for denne skolen. <onlyinclude>

			Fra 1895 var hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole, i dag [[Greveskogen videregående skole]]. Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918. Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp- og nedmarsj i frikvarterene. Sinding skal ha vært en myndig, men også populær lærer. Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den høyere allmennskolen, kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn.</onlyinclude>

	I løpet av sin karriere som lærer foretok hun også flere utenlandsreiser for å studere språk. Hun reiste også mye etter at hun sluttet som lærer.		I løpet av sin karriere som lærer foretok hun også flere utenlandsreiser for å studere språk. Hun reiste også mye etter at hun sluttet som lærer.

Stigrp: /* Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv */ Gravminnet er bevart på Tønsberg gamle kirkegård

2023-06-26T20:27:57Z

Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv: Gravminnet er bevart på Tønsberg gamle kirkegård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 20:27
Linje 22:		Linje 22:

	{{sitat\|Alle uttalte med vakre ord sin dype taknemlighed for alt hvad avdøde hadde git ved sit rike hjertelag, sin lysende intelligens og sine fremragende evner som pædagog.}}		{{sitat\|Alle uttalte med vakre ord sin dype taknemlighed for alt hvad avdøde hadde git ved sit rike hjertelag, sin lysende intelligens og sine fremragende evner som pædagog.}}

			Gravminnet hennes på [[Tønsberg gamle kirkegård]] er bevart. Tittelen ''Skolebestyrerinde'' er benyttet.

	Etter Johanne Sindings død ble det opprettet et eget legat: «Frøken Johanne Sinding's legat til beste for Tønsberg kommunale høyere almennskole». Dette ble opprettet etter Sindings testamente og var underlagt Tønsberg skolestyre så lenge bestyrelsen av Tønsberg kommunale høyere almennskole var under skolestyret. Legatet hadde som formål å utrede midler til vedlikehold av legatstifterkens gravsted på Tønsberg kirkegård og hvert år kunne styre utdele deler av midlene for å tilgodese lærerene og elevene ved almennskolen. Et eksempel på formål var reisestipend til videre utdannelse av lærere og bidrag til klassereiser for elevene.		Etter Johanne Sindings død ble det opprettet et eget legat: «Frøken Johanne Sinding's legat til beste for Tønsberg kommunale høyere almennskole». Dette ble opprettet etter Sindings testamente og var underlagt Tønsberg skolestyre så lenge bestyrelsen av Tønsberg kommunale høyere almennskole var under skolestyret. Legatet hadde som formål å utrede midler til vedlikehold av legatstifterkens gravsted på Tønsberg kirkegård og hvert år kunne styre utdele deler av midlene for å tilgodese lærerene og elevene ved almennskolen. Et eksempel på formål var reisestipend til videre utdannelse av lærere og bidrag til klassereiser for elevene.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-03-27T13:37:37Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 13:37
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Foreldrene var sogneprest Holger Ferslew Sinding og Johanne Elisabeth Walborg Sinding (født Ulmann). Johanne Sinding tok i 1873 eksamen ved [[Nissens skole for ~~voksne~~]].		Foreldrene var sogneprest Holger Ferslew Sinding og Johanne Elisabeth Walborg Sinding (født Ulmann). Johanne Sinding tok i 1873 eksamen ved [[Hartvig Nissens skole\|Nissens Pigeskole for Voksne]].

	Hun ble så lærerinne ved [[Falsens pikeskole]] i [[Kristiania]]. På 1870-tallet flyttet hun til Tønsberg og drev i flere år [[Røsaker og Braand pikeskole]]. Denne skolen og [[Fredrikke og Elise Ryes pikeskole]] ble i 1889 slått sammen til [[Tønsberg kommunale pikeskole]]. Sinding arbeidet da videre som bestyrerinne for denne skolen. <onlyinclude>Fra 1895 var hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole, i dag [[Greveskogen videregående skole]]. Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918. Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp- og nedmarsj i frikvarterene. Sinding skal ha vært en myndig, men også populær lærer. Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den høyere allmennskolen, kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn.</onlyinclude>		Hun ble så lærerinne ved [[Falsens pikeskole]] i [[Kristiania]]. På 1870-tallet flyttet hun til Tønsberg og drev i flere år [[Røsaker og Braand pikeskole]]. Denne skolen og [[Fredrikke og Elise Ryes pikeskole]] ble i 1889 slått sammen til [[Tønsberg kommunale pikeskole]]. Sinding arbeidet da videre som bestyrerinne for denne skolen. <onlyinclude>Fra 1895 var hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole, i dag [[Greveskogen videregående skole]]. Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918. Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp- og nedmarsj i frikvarterene. Sinding skal ha vært en myndig, men også populær lærer. Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den høyere allmennskolen, kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv */

2023-03-27T13:27:29Z

Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 13:27
Linje 19:		Linje 19:
	Ved [[folkeavstemningen om unionsoppløsningen]] i 1905 var det bare menn som fikk lov til å stemme. Dette skapte en større bevegelse over store deler av landet hvor det ble foretatt i alternative avstemninger for kvinner. Johanne Sinding ledet i 1905 møtet for Tønsbergs kvinner for å få tilslutning om folkeavstemningen. Under møtet ble det bestemt at de skulle arbeide for å få fleste mulig underskrifter på kvinnenes adresse.		Ved [[folkeavstemningen om unionsoppløsningen]] i 1905 var det bare menn som fikk lov til å stemme. Dette skapte en større bevegelse over store deler av landet hvor det ble foretatt i alternative avstemninger for kvinner. Johanne Sinding ledet i 1905 møtet for Tønsbergs kvinner for å få tilslutning om folkeavstemningen. Under møtet ble det bestemt at de skulle arbeide for å få fleste mulig underskrifter på kvinnenes adresse.

	Hun ble gravlagt i Tønsberg 3. januar [[1930]]. [[Tønsbergs ~~blad~~]] skrev dagen etter om begravelsen:		Hun ble gravlagt i Tønsberg 3. januar [[1930]]. [[Tønsbergs Blad]] skrev dagen etter om begravelsen:

	{{sitat\|Alle uttalte med vakre ord sin dype taknemlighed for alt hvad avdøde hadde git ved sit rike hjertelag, sin lysende intelligens og sine fremragende evner som pædagog.}}		{{sitat\|Alle uttalte med vakre ord sin dype taknemlighed for alt hvad avdøde hadde git ved sit rike hjertelag, sin lysende intelligens og sine fremragende evner som pædagog.}}

PaulVIF: /* Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv */

2023-03-27T13:26:44Z

Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 13:26
Linje 15:		Linje 15:

	== Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv==		== Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv==
	Johanne Sinding var leder for Tønsbergs ledd av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] (LKSF). Sinding var også aktiv i [[De høyere Skolers Landslærerinneforening]] og var også en periode viseformann i foreningen. Hun var også involvert i arbeidet med å gjennomgå og katalogisere den første samlingen til [[Tønsberg ~~folkebibliotek~~]].		Johanne Sinding var leder for Tønsbergs ledd av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] (LKSF). Sinding var også aktiv i [[De høyere Skolers Landslærerinneforening]] og var også en periode viseformann i foreningen. Hun var også involvert i arbeidet med å gjennomgå og katalogisere den første samlingen til [[Tønsberg bibliotek]].

	Ved [[folkeavstemningen om unionsoppløsningen]] i 1905 var det bare menn som fikk lov til å stemme. Dette skapte en større bevegelse over store deler av landet hvor det ble foretatt i alternative avstemninger for kvinner. Johanne Sinding ledet i 1905 møtet for Tønsbergs kvinner for å få tilslutning om folkeavstemningen. Under møtet ble det bestemt at de skulle arbeide for å få fleste mulig underskrifter på kvinnenes adresse.		Ved [[folkeavstemningen om unionsoppløsningen]] i 1905 var det bare menn som fikk lov til å stemme. Dette skapte en større bevegelse over store deler av landet hvor det ble foretatt i alternative avstemninger for kvinner. Johanne Sinding ledet i 1905 møtet for Tønsbergs kvinner for å få tilslutning om folkeavstemningen. Under møtet ble det bestemt at de skulle arbeide for å få fleste mulig underskrifter på kvinnenes adresse.

PaulVIF: /* Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv */

2023-03-27T13:25:25Z

Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 13:25
Linje 15:		Linje 15:

	== Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv==		== Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv==
	Johanne Sinding var leder for Tønsbergs ledd av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] (LKSF). Sinding var også aktiv i [["De høyere Skolers Landslærerinneforening"]] og var også en periode viseformann i foreningen. Hun var også involvert i arbeidet med å gjennomgå og katalogisere den første samlingen til [[Tønsberg folkebibliotek]].		Johanne Sinding var leder for Tønsbergs ledd av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] (LKSF). Sinding var også aktiv i [[De høyere Skolers Landslærerinneforening]] og var også en periode viseformann i foreningen. Hun var også involvert i arbeidet med å gjennomgå og katalogisere den første samlingen til [[Tønsberg folkebibliotek]].

	Ved [[folkeavstemningen om unionsoppløsningen]] i 1905 var det bare menn som fikk lov til å stemme. Dette skapte en større bevegelse over store deler av landet hvor det ble foretatt i alternative avstemninger for kvinner. Johanne Sinding ledet i 1905 møtet for Tønsbergs kvinner for å få tilslutning om folkeavstemningen. Under møtet ble det bestemt at de skulle arbeide for å få fleste mulig underskrifter på kvinnenes adresse.		Ved [[folkeavstemningen om unionsoppløsningen]] i 1905 var det bare menn som fikk lov til å stemme. Dette skapte en større bevegelse over store deler av landet hvor det ble foretatt i alternative avstemninger for kvinner. Johanne Sinding ledet i 1905 møtet for Tønsbergs kvinner for å få tilslutning om folkeavstemningen. Under møtet ble det bestemt at de skulle arbeide for å få fleste mulig underskrifter på kvinnenes adresse.

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-20T11:17:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 11:17
Linje 40:		Linje 40:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01036488001077\|Johanne Sinding}}.		* {{hbr1-1\|pf01036488001077\|Johanne Sinding}}.

	{{De 100 første kvinner i kommunestyrene}}		{{De 100 første kvinner i kommunestyrene}}

	{{DEFAULTSORT:~~SINDING~~, ~~JOHANNE~~}}		{{DEFAULTSORT:Sinding, Johanne}}

	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]
Linje 57:		Linje 55:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv */

2017-05-06T13:09:29Z

Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2017 kl. 13:09
Linje 23:		Linje 23:
	{{sitat\|Alle uttalte med vakre ord sin dype taknemlighed for alt hvad avdøde hadde git ved sit rike hjertelag, sin lysende intelligens og sine fremragende evner som pædagog.}}		{{sitat\|Alle uttalte med vakre ord sin dype taknemlighed for alt hvad avdøde hadde git ved sit rike hjertelag, sin lysende intelligens og sine fremragende evner som pædagog.}}

	Etter Johanne Sindings død ble det ~~oppretet~~ et eget legat: ~~"Frøken~~ Johanne Sinding's legat til beste for Tønsberg kommunale høyere ~~almennskole"~~. Dette ble opprettet etter Sindings testamente og var underlagt Tønsberg skolestyre så lenge bestyrelsen av Tønsberg kommunale høyere almennskole var under skolestyret. Legatet hadde som formål å utrede midler til vedlikehold av legatstifterkens gravsted på Tønsberg kirkegård og hvert år kunne styre utdele deler av midlene for å tilgodese lærerene og elevene ved almennskolen. Et eksempel på formål var reisestipend til videre utdannelse av lærere og bidrag til klassereiser for elevene.		Etter Johanne Sindings død ble det opprettet et eget legat: «Frøken Johanne Sinding's legat til beste for Tønsberg kommunale høyere almennskole». Dette ble opprettet etter Sindings testamente og var underlagt Tønsberg skolestyre så lenge bestyrelsen av Tønsberg kommunale høyere almennskole var under skolestyret. Legatet hadde som formål å utrede midler til vedlikehold av legatstifterkens gravsted på Tønsberg kirkegård og hvert år kunne styre utdele deler av midlene for å tilgodese lærerene og elevene ved almennskolen. Et eksempel på formål var reisestipend til videre utdannelse av lærere og bidrag til klassereiser for elevene.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==