Johannes Amundrustad (1841–1920) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: {{bm}}

2023-03-10T08:02:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2023 kl. 08:02
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Dødsfall i 1920]]		[[Kategori:Dødsfall i 1920]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T14:01:53Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johannes Johanne Amundr.jpg\|Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie).}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johannes Johanne Amundr.jpg\|Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie).}}
	'''[[Johannes Amundrustad (~~1841-1920~~)\|Johannes Amundrustad]]''' (født 18. januar 1841 i [[Vardal]], død 29. januar 1920 i [[Østre Toten]]) var gardbruker i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]]. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden [[Amundrustad]], som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for [[Nordlia kirke]], innvia i 1901. </onlyinclude>		'''[[Johannes Amundrustad (1841–1920)\|Johannes Amundrustad]]''' (født 18. januar 1841 i [[Vardal]], død 29. januar 1920 i [[Østre Toten]]) var gardbruker i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]]. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden [[Amundrustad]], som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for [[Nordlia kirke]], innvia i 1901. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

JhsBot: JhsBot flyttet siden Johannes Amundrustad (1841-1920) til Johannes Amundrustad (1841–1920): Robot: Flyttet side

2020-11-30T11:50:39Z

JhsBot flyttet siden Johannes Amundrustad (1841-1920) til Johannes Amundrustad (1841–1920): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 11:50
(Ingen forskjell)

Cnyborg: korr

2017-07-04T12:52:18Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2017 kl. 12:52
Linje 27:		Linje 27:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038067001428\|Johannes Haraldsen\|1865\|Vardal prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038067001428\|Johannes Haraldsen\|1865\|Vardal prestegjeld}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01052098004659\|Johannes Haraldsen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052098004659\|Johannes Haraldsen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037091000045\|Johannes H. Amundrustad\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01037091000045\|Johannes H. Amundrustad\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036441009573\|Johannes Haraldsen\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01036441009573\|Johannes Haraldsen\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603700348.jpg Klokkerbok for Vardal 1831-53: Fødte og døpte 1841.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603700348.jpg Klokkerbok for Vardal 1831-53: Fødte og døpte 1841.]
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]
Linje 38:		Linje 38:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01037091000045\|Johannes ~~Haraldsen~~ Amundrustad}}.		* {{hbr1-1\|pf01037091000045\|Johannes Amundrustad}}.

	{{DEFAULTSORT:AMUNDRUSTAD, JOHANNES}}		{{DEFAULTSORT:AMUNDRUSTAD, JOHANNES}}

Kallrustad: /* Snekker og lærer */

2016-09-23T11:11:14Z

Snekker og lærer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2016 kl. 11:11
Linje 14:		Linje 14:
	Da han bodde hjemme på Gryte, dreiv Johannes som snekker. Dette fortsatte han med etter at han kom til Nordlia, mest i vinterhalvåret, da det var mindre å gjøre ute. Fra 1872 og noen år framover var han lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]], som ble holdt i de fleste skolekretsene om vinteren, åtte uker på hvert sted. I Nordlia var disse kursene lagt til [[Breili]] ([[Nordli skole]]krets) og [[Haug (Nordlia)\|Haug]] ([[Bjørnsgård skole]]krets). I 1876 noterte [[Ole Christian Haug]] i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)\|noteringsboka si]] at «12. Desember sluttede østre Toten husflidsskole for Smaagutter hær paa Haug for Bjørnsgaard Kreds for dette Aar, 8 Uger skole.» Lærerlønna på 1870-tallet var 12 [[Leksikon:Speciedaler\|daler]] måneden.		Da han bodde hjemme på Gryte, dreiv Johannes som snekker. Dette fortsatte han med etter at han kom til Nordlia, mest i vinterhalvåret, da det var mindre å gjøre ute. Fra 1872 og noen år framover var han lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]], som ble holdt i de fleste skolekretsene om vinteren, åtte uker på hvert sted. I Nordlia var disse kursene lagt til [[Breili]] ([[Nordli skole]]krets) og [[Haug (Nordlia)\|Haug]] ([[Bjørnsgård skole]]krets). I 1876 noterte [[Ole Christian Haug]] i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)\|noteringsboka si]] at «12. Desember sluttede østre Toten husflidsskole for Smaagutter hær paa Haug for Bjørnsgaard Kreds for dette Aar, 8 Uger skole.» Lærerlønna på 1870-tallet var 12 [[Leksikon:Speciedaler\|daler]] måneden.

	Også som vilkårsmann, ifølge 1910-folketellinga, dreiv Johannes Amundrustad med «snekkerarbeide». I likhet med blant annet [[Jens Bye]] på [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]] skal han dessuten ha vært en dyktig rivemaker.		Også som vilkårsmann, ifølge 1910-folketellinga, dreiv Johannes Amundrustad med «snekkerarbeide». I likhet med blant annet Hans Groset og [[Jens Bye]] på [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]] skal han dessuten ha vært en dyktig rivemaker. I ''Totens bygdebok'' skriver [[Ludvig Olsen Breilid]]: «De laget opp store mengder med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende.»

	== Byggekomiteen ==		== Byggekomiteen ==

Kallrustad: Slenger på F1 i anledning HBR-lenking

2015-11-26T10:09:40Z

Slenger på F1 i anledning HBR-lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2015 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Johannes Johanne Amundr.jpg\|Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie).}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johannes Johanne Amundr.jpg\|Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie).}}
	'''[[Johannes Amundrustad (1841-1920)\|Johannes Amundrustad]]''' (født 18. januar 1841 i [[Vardal]], død 29. januar 1920 i [[Østre Toten]]) var gardbruker i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]]. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden [[Amundrustad]], som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for [[Nordlia kirke]], innvia i 1901.		'''[[Johannes Amundrustad (1841-1920)\|Johannes Amundrustad]]''' (født 18. januar 1841 i [[Vardal]], død 29. januar 1920 i [[Østre Toten]]) var gardbruker i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]]. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden [[Amundrustad]], som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for [[Nordlia kirke]], innvia i 1901. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Han vokste opp i nabobygda [[Vardal]], som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre [[Kolberg (Gjøvik)\|Kolberg]], men seinere kjøpte de nedre [[Gryte (Vardal)\|Gryte]] i [[Kirkebygda (Vardal)\|Kirkebygda]]. I 1865 bodde Johannes fortsatt hjemme på Gryte.		<onlyinclude>Han vokste opp i nabobygda Vardal, som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre [[Kolberg (Gjøvik)\|Kolberg]], men seinere kjøpte de nedre [[Gryte (Vardal)\|Gryte]] i [[Kirkebygda (Vardal)\|Kirkebygda]].</onlyinclude> I 1865 bodde Johannes fortsatt hjemme på Gryte.

	== Gardbruker ==		== Gardbruker ==
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1841]]		[[Kategori:Fødsler i 1841]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1920]]		[[Kategori:Dødsfall i 1920]]
			{{F1}}

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2015-11-26T10:00:33Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2015 kl. 10:00
Linje 35:		Linje 35:
	*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien'' (utdrag fra ''Totens bygdebok I'', 1952.)]]		*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien'' (utdrag fra ''Totens bygdebok I'', 1952.)]]
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=143 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=143 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037091000045\|Johannes Haraldsen Amundrustad}}.

	{{DEFAULTSORT:AMUNDRUSTAD, JOHANNES}}		{{DEFAULTSORT:AMUNDRUSTAD, JOHANNES}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ retter lenke til 1875-tellinga

2014-01-07T13:45:53Z

Kilder og litteratur: retter lenke til 1875-tellinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:45
Linje 28:		Linje 28:

	*{{folketelling person\|pf01038067001428\|Johannes Haraldsen\|1865\|Vardal prestegjeld}}		*{{folketelling person\|pf01038067001428\|Johannes Haraldsen\|1865\|Vardal prestegjeld}}
	*~~[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/1875OEToten/index.html Folketellinga~~ 1875 ~~for~~ Østre Toten ~~(digitalisert v/Vestoppland slektshistorielag), søk på «Amunrustad».]~~		*{{folketelling person\|pf01052098004659\|Johannes Haraldsen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling person\|pf01037091000045\|Johannes H. Amundrustad\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling person\|pf01037091000045\|Johannes H. Amundrustad\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling person\|pf01036441009573\|Johannes Haraldsen\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling person\|pf01036441009573\|Johannes Haraldsen\|1910\|Østre Toten herred}}

Kallrustad: /* Snekker og lærer */

2013-12-18T10:21:41Z

Snekker og lærer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2013 kl. 10:21
Linje 12:		Linje 12:
	== Snekker og lærer ==		== Snekker og lærer ==

	Da han bodde hjemme på Gryte, dreiv Johannes som snekker. Dette fortsatte han med etter at han kom til Nordlia, mest i vinterhalvåret, da det var mindre å gjøre ute. Fra 1872 og noen år framover var han lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]], som ble holdt i de fleste ~~alle~~ skolekretsene om vinteren, åtte uker på hvert sted. I Nordlia var disse kursene lagt til [[Breili]] ([[Nordli skole]]krets) og [[Haug (Nordlia)\|Haug]] ([[Bjørnsgård skole]]krets). I 1876 noterte [[Ole Christian Haug]] i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)\|noteringsboka si]] at «12. Desember sluttede østre Toten husflidsskole for Smaagutter hær paa Haug for Bjørnsgaard Kreds for dette Aar, 8 Uger skole.» Lærerlønna på 1870-tallet var 12 [[Leksikon:Speciedaler\|daler]] måneden.		Da han bodde hjemme på Gryte, dreiv Johannes som snekker. Dette fortsatte han med etter at han kom til Nordlia, mest i vinterhalvåret, da det var mindre å gjøre ute. Fra 1872 og noen år framover var han lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]], som ble holdt i de fleste skolekretsene om vinteren, åtte uker på hvert sted. I Nordlia var disse kursene lagt til [[Breili]] ([[Nordli skole]]krets) og [[Haug (Nordlia)\|Haug]] ([[Bjørnsgård skole]]krets). I 1876 noterte [[Ole Christian Haug]] i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)\|noteringsboka si]] at «12. Desember sluttede østre Toten husflidsskole for Smaagutter hær paa Haug for Bjørnsgaard Kreds for dette Aar, 8 Uger skole.» Lærerlønna på 1870-tallet var 12 [[Leksikon:Speciedaler\|daler]] måneden.

	Også som vilkårsmann, ifølge 1910-folketellinga, dreiv Johannes Amundrustad med «snekkerarbeide». I likhet med blant annet [[Jens Bye]] på [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]] skal han dessuten ha vært en dyktig rivemaker.		Også som vilkårsmann, ifølge 1910-folketellinga, dreiv Johannes Amundrustad med «snekkerarbeide». I likhet med blant annet [[Jens Bye]] på [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]] skal han dessuten ha vært en dyktig rivemaker.

Kallrustad: /* Snekker og lærer */ lenker til spikkeskolen

2013-12-18T09:50:44Z

Snekker og lærer: lenker til spikkeskolen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2013 kl. 09:50
Linje 12:		Linje 12:
	== Snekker og lærer ==		== Snekker og lærer ==

	Da han bodde hjemme på Gryte, dreiv Johannes som snekker. Dette fortsatte han med etter at han kom til Nordlia, mest i vinterhalvåret, da det var mindre å gjøre ute. Fra 1872 og noen år framover var han lærer ved [[Østre ~~Totens Spikkeskole~~]], som ble holdt i alle ~~skolekretser~~ om vinteren, åtte uker på hvert sted. I Nordlia var disse kursene lagt til [[Breili]] ([[Nordli skole]]krets) og [[Haug (Nordlia)\|Haug]] ([[Bjørnsgård skole]]krets). I 1876 noterte [[Ole Christian Haug]] i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)\|noteringsboka si]] at «12. Desember sluttede østre Toten husflidsskole for Smaagutter hær paa Haug for Bjørnsgaard Kreds for dette Aar, 8 Uger skole.» Lærerlønna på 1870-tallet var 12 [[Leksikon:Speciedaler\|daler]] måneden.		Da han bodde hjemme på Gryte, dreiv Johannes som snekker. Dette fortsatte han med etter at han kom til Nordlia, mest i vinterhalvåret, da det var mindre å gjøre ute. Fra 1872 og noen år framover var han lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]], som ble holdt i de fleste alle skolekretsene om vinteren, åtte uker på hvert sted. I Nordlia var disse kursene lagt til [[Breili]] ([[Nordli skole]]krets) og [[Haug (Nordlia)\|Haug]] ([[Bjørnsgård skole]]krets). I 1876 noterte [[Ole Christian Haug]] i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)\|noteringsboka si]] at «12. Desember sluttede østre Toten husflidsskole for Smaagutter hær paa Haug for Bjørnsgaard Kreds for dette Aar, 8 Uger skole.» Lærerlønna på 1870-tallet var 12 [[Leksikon:Speciedaler\|daler]] måneden.

	Også som vilkårsmann, ifølge 1910-folketellinga, dreiv Johannes Amundrustad med «snekkerarbeide». I likhet med blant annet [[Jens Bye]] på [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]] skal han dessuten ha vært en dyktig rivemaker.		Også som vilkårsmann, ifølge 1910-folketellinga, dreiv Johannes Amundrustad med «snekkerarbeide». I likhet med blant annet [[Jens Bye]] på [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]] skal han dessuten ha vært en dyktig rivemaker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:45
Linje 28:		Linje 28:

	*{{folketelling person\|pf01038067001428\|Johannes Haraldsen\|1865\|Vardal prestegjeld}}		*{{folketelling person\|pf01038067001428\|Johannes Haraldsen\|1865\|Vardal prestegjeld}}
	*~~[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/1875OEToten/index.html Folketellinga~~ 1875 ~~for~~ Østre Toten ~~(digitalisert v/Vestoppland slektshistorielag), søk på «Amunrustad».]~~		*{{folketelling person\|pf01052098004659\|Johannes Haraldsen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling person\|pf01037091000045\|Johannes H. Amundrustad\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling person\|pf01037091000045\|Johannes H. Amundrustad\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling person\|pf01036441009573\|Johannes Haraldsen\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling person\|pf01036441009573\|Johannes Haraldsen\|1910\|Østre Toten herred}}