Johannes Andersen (1898–1970) - Sideversjonshistorikk

Pwinther på 4. aug. 2023 kl. 19:28

2023-08-04T19:28:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 19:28
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Johannes Andersen - Gulosten - 1947.jpg\|Johannes Andersen\|[[Thorbjørn Skotaam]]\|1947}}
	{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}		{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}
	{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-10-10T19:06:06Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2021 kl. 19:06
Linje 30:		Linje 30:
	Etter å ha møtt kongen ble Andersen plassert på en norsk motortorpedobåt som utførte raid på norskekysten. Dette holdt han på med gjennom hele krigen. Kona Ruth drev på sin side med motstandsarbeid i Norge, inntil hun ble arrestert den 9. mai 1944. Hun satt på [[Møllergata 19]] til 30. juni, og ble så sendt til [[Grini fangeleir]]. Der ble hun utsatt for tortur, og den 21. juli 1944 ble hun skutt på Grini. Hennes levninger ble funnet i en fellesgrav der i 1945.		Etter å ha møtt kongen ble Andersen plassert på en norsk motortorpedobåt som utførte raid på norskekysten. Dette holdt han på med gjennom hele krigen. Kona Ruth drev på sin side med motstandsarbeid i Norge, inntil hun ble arrestert den 9. mai 1944. Hun satt på [[Møllergata 19]] til 30. juni, og ble så sendt til [[Grini fangeleir]]. Der ble hun utsatt for tortur, og den 21. juli 1944 ble hun skutt på Grini. Hennes levninger ble funnet i en fellesgrav der i 1945.

	Konas død og omstendighetene rundt denne førte til at Johannes Andersen mista beherskelsen fullstendig. Under et ~~flåtenbesøk~~ i [[Vadheim]] skjøt og drepte han to tyske offiserer i en krigsfangeleir. Bakgrunnen for at det skjedde nettopp der skal ha vært at han ville ha tak i brennevin, men at de to offiserene nekta ham dette. Sinnet over konas død og den personlige fornærmelsen da de nekta ham brennevin fikk det til å renne over. Selv om drap på krigsfanger er en svært alvorlig forbrytelse, endte saken med påtaleunnlatelse, til protester fra blant annet [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]].		Konas død og omstendighetene rundt denne førte til at Johannes Andersen mista beherskelsen fullstendig. Under et flåtebesøk i [[Vadheim]] skjøt og drepte han to tyske offiserer i en krigsfangeleir. Bakgrunnen for at det skjedde nettopp der skal ha vært at han ville ha tak i brennevin, men at de to offiserene nekta ham dette. Sinnet over konas død og den personlige fornærmelsen da de nekta ham brennevin fikk det til å renne over. Selv om drap på krigsfanger er en svært alvorlig forbrytelse, endte saken med påtaleunnlatelse, til protester fra blant annet [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]].

	Etter krigen tok Andersen over [[Apenes Trevarefabrikk]] i [[Horten]], og bygde opp bedriften som han drev gjennom femten år. Han fikk gode vilkår for kjøp av [[tyskerbrakke]]r og brukte maskiner, og han fikk også personlig hjelp med penger og kreditt fra kongen. Ved et par tilfeller dukka det opp mistanker om at han fortsatt drev kriminell virksomhet, men han ble frifunnet i retten.		Etter krigen tok Andersen over [[Apenes Trevarefabrikk]] i [[Horten]], og bygde opp bedriften som han drev gjennom femten år. Han fikk gode vilkår for kjøp av [[tyskerbrakke]]r og brukte maskiner, og han fikk også personlig hjelp med penger og kreditt fra kongen. Ved et par tilfeller dukka det opp mistanker om at han fortsatt drev kriminell virksomhet, men han ble frifunnet i retten.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-10-10T19:04:08Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2021 kl. 19:04
Linje 26:		Linje 26:
	Som gammel fengselsfugl kjente Andersen til mangt og mye, og han klarte å bli overført til fengselssykehus i varetektstida. Der skaffa han [[tuberkulose]]bakterier og falske røntgenbilder for å hjelpe fanger som risikerte skjerpa avhør, og på en eller annen måte klarte han å påføre en tysk forhørsleder malaria. Han snek seg ut fra sykehuset på nettene, og gjorde blant annet innbrudd på et NS-kontor der han stjal dokumenter. Disse ble skrevet av – og så brøt han seg inn igjen og la dem tilbake på plass.		Som gammel fengselsfugl kjente Andersen til mangt og mye, og han klarte å bli overført til fengselssykehus i varetektstida. Der skaffa han [[tuberkulose]]bakterier og falske røntgenbilder for å hjelpe fanger som risikerte skjerpa avhør, og på en eller annen måte klarte han å påføre en tysk forhørsleder malaria. Han snek seg ut fra sykehuset på nettene, og gjorde blant annet innbrudd på et NS-kontor der han stjal dokumenter. Disse ble skrevet av – og så brøt han seg inn igjen og la dem tilbake på plass.

	Tukthusstraffen ble sona i Tyskland. Da han kom tilbake i 1942 var ting blitt hardere i Norge. [[Likvideringer under andre verdenskrig\|Likvidering]] av angivere ble da ansett som en nødvendig framgangsmåte, og Andersen fikk i oppdrag å ta livet av en kjent angiver. Dette gjorde han sammen med kona og to bekjente. Dette skal være drapet på [[Raymond Colberg]], som ble utført omkring 1. april 1942. Deretter flykta de til Sverige, og så videre til Storbritannia hvor han ble rekruttert av [[Leif Tronstad]] til en spesialstyrke under [[SOE]]. Gruppa ble ~~slippet~~ i fallskjerm ved [[Sandungen (vann i Oslo)\|Sandungen]] i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] med våpen til hjemmefronten, og de skulle undervise i våpenbruk i det som ble kalt «[[Operasjon Bittern]]». De utførte oppdraget og kom seg ut igjen gjennom Sverige. Tilbake i London oppstod det rykter om at Andersen hadde blitt sett berusa i Oslo, noe som var et sikkerhetsproblem. Allikevel fikk Andersen et personlig møte med [[Haakon VII]].		Tukthusstraffen ble sona i Tyskland. Da han kom tilbake i 1942 var ting blitt hardere i Norge. [[Likvideringer under andre verdenskrig\|Likvidering]] av angivere ble da ansett som en nødvendig framgangsmåte, og Andersen fikk i oppdrag å ta livet av en kjent angiver. Dette gjorde han sammen med kona og to bekjente. Dette skal være drapet på [[Raymond Colberg]], som ble utført omkring 1. april 1942. Deretter flykta de til Sverige, og så videre til Storbritannia hvor han ble rekruttert av [[Leif Tronstad]] til en spesialstyrke under [[SOE]]. Gruppa ble sluppet i fallskjerm ved [[Sandungen (vann i Oslo)\|Sandungen]] i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] med våpen til hjemmefronten, og de skulle undervise i våpenbruk i det som ble kalt «[[Operasjon Bittern]]». De utførte oppdraget og kom seg ut igjen gjennom Sverige. Tilbake i London oppstod det rykter om at Andersen hadde blitt sett berusa i Oslo, noe som var et sikkerhetsproblem. Allikevel fikk Andersen et personlig møte med [[Haakon VII]].

	Etter å ha møtt kongen ble Andersen plassert på en norsk motortorpedobåt som utførte raid på norskekysten. Dette holdt han på med gjennom hele krigen. Kona Ruth drev på sin side med motstandsarbeid i Norge, inntil hun ble arrestert den 9. mai 1944. Hun satt på [[Møllergata 19]] til 30. juni, og ble så sendt til [[Grini fangeleir]]. Der ble hun utsatt for tortur, og den 21. juli 1944 ble hun skutt på Grini. Hennes levninger ble funnet i en fellesgrav der i 1945.		Etter å ha møtt kongen ble Andersen plassert på en norsk motortorpedobåt som utførte raid på norskekysten. Dette holdt han på med gjennom hele krigen. Kona Ruth drev på sin side med motstandsarbeid i Norge, inntil hun ble arrestert den 9. mai 1944. Hun satt på [[Møllergata 19]] til 30. juni, og ble så sendt til [[Grini fangeleir]]. Der ble hun utsatt for tortur, og den 21. juli 1944 ble hun skutt på Grini. Hennes levninger ble funnet i en fellesgrav der i 1945.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-10-10T19:03:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2021 kl. 19:03
Linje 26:		Linje 26:
	Som gammel fengselsfugl kjente Andersen til mangt og mye, og han klarte å bli overført til fengselssykehus i varetektstida. Der skaffa han [[tuberkulose]]bakterier og falske røntgenbilder for å hjelpe fanger som risikerte skjerpa avhør, og på en eller annen måte klarte han å påføre en tysk forhørsleder malaria. Han snek seg ut fra sykehuset på nettene, og gjorde blant annet innbrudd på et NS-kontor der han stjal dokumenter. Disse ble skrevet av – og så brøt han seg inn igjen og la dem tilbake på plass.		Som gammel fengselsfugl kjente Andersen til mangt og mye, og han klarte å bli overført til fengselssykehus i varetektstida. Der skaffa han [[tuberkulose]]bakterier og falske røntgenbilder for å hjelpe fanger som risikerte skjerpa avhør, og på en eller annen måte klarte han å påføre en tysk forhørsleder malaria. Han snek seg ut fra sykehuset på nettene, og gjorde blant annet innbrudd på et NS-kontor der han stjal dokumenter. Disse ble skrevet av – og så brøt han seg inn igjen og la dem tilbake på plass.

	Tukthusstraffen ble sona i Tyskland. Da han kom tilbake i 1942 var ting blitt hardere i Norge. [[Likvideringer under andre verdenskrig\|Likvidering]] av angivere ble da ansett som en nødvendig framgangsmåte, og Andersen fikk i oppdrag å ta livet av en kjent angiver. Dette gjorde han sammen med kona og to bekjente. Dette skal være drapet på [[Raymond Colberg]], som ble utført omkring 1. april 1942. Deretter flykta de til Sverige, og så videre til Storbritannia hvor han ble rekruttert av [[Leif Tronstad]] til en spesialstyrke under [[SOE]]. Gruppa ble slippet i fallskjerm ved [[Sandungen (~~Nordmarka~~)\|Sandungen]] i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] med våpen til hjemmefronten, og de skulle undervise i våpenbruk i det som ble kalt «[[Operasjon Bittern]]». De utførte oppdraget og kom seg ut igjen gjennom Sverige. Tilbake i London oppstod det rykter om at Andersen hadde blitt sett berusa i Oslo, noe som var et sikkerhetsproblem. Allikevel fikk Andersen et personlig møte med [[Haakon VII]].		Tukthusstraffen ble sona i Tyskland. Da han kom tilbake i 1942 var ting blitt hardere i Norge. [[Likvideringer under andre verdenskrig\|Likvidering]] av angivere ble da ansett som en nødvendig framgangsmåte, og Andersen fikk i oppdrag å ta livet av en kjent angiver. Dette gjorde han sammen med kona og to bekjente. Dette skal være drapet på [[Raymond Colberg]], som ble utført omkring 1. april 1942. Deretter flykta de til Sverige, og så videre til Storbritannia hvor han ble rekruttert av [[Leif Tronstad]] til en spesialstyrke under [[SOE]]. Gruppa ble slippet i fallskjerm ved [[Sandungen (vann i Oslo)\|Sandungen]] i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] med våpen til hjemmefronten, og de skulle undervise i våpenbruk i det som ble kalt «[[Operasjon Bittern]]». De utførte oppdraget og kom seg ut igjen gjennom Sverige. Tilbake i London oppstod det rykter om at Andersen hadde blitt sett berusa i Oslo, noe som var et sikkerhetsproblem. Allikevel fikk Andersen et personlig møte med [[Haakon VII]].

	Etter å ha møtt kongen ble Andersen plassert på en norsk motortorpedobåt som utførte raid på norskekysten. Dette holdt han på med gjennom hele krigen. Kona Ruth drev på sin side med motstandsarbeid i Norge, inntil hun ble arrestert den 9. mai 1944. Hun satt på [[Møllergata 19]] til 30. juni, og ble så sendt til [[Grini fangeleir]]. Der ble hun utsatt for tortur, og den 21. juli 1944 ble hun skutt på Grini. Hennes levninger ble funnet i en fellesgrav der i 1945.		Etter å ha møtt kongen ble Andersen plassert på en norsk motortorpedobåt som utførte raid på norskekysten. Dette holdt han på med gjennom hele krigen. Kona Ruth drev på sin side med motstandsarbeid i Norge, inntil hun ble arrestert den 9. mai 1944. Hun satt på [[Møllergata 19]] til 30. juni, og ble så sendt til [[Grini fangeleir]]. Der ble hun utsatt for tortur, og den 21. juli 1944 ble hun skutt på Grini. Hennes levninger ble funnet i en fellesgrav der i 1945.

Cnyborg på 2. mai 2019 kl. 10:52

2019-05-02T10:52:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 10:52
Linje 36:		Linje 36:
	I sine senere år tok Andersen opp barns behov, og spesielt problemene rundt skolehjemmene. Han mente disse var rene forbryterskoler, og at barn som blir utsatt for savn og brutalitet reagerer med kriminalitet og vold. Han mente at hans eget liv var et godt eksempel på dette, og ville tjene som advarsel mot slik behandling av barn.		I sine senere år tok Andersen opp barns behov, og spesielt problemene rundt skolehjemmene. Han mente disse var rene forbryterskoler, og at barn som blir utsatt for savn og brutalitet reagerer med kriminalitet og vold. Han mente at hans eget liv var et godt eksempel på dette, og ville tjene som advarsel mot slik behandling av barn.

	Johannes Andersen ga ut sine memorarer i 1946. Her fortalte han både om livet på skolehjemmet, smuglertida og opplevelsene under krigen. Bjørn Bjørnsen ga i 1968 ut biografien ''En mann kalt Gulosten''. I 2015 kom den foreløpig siste biografien, [[Fredrik Horn Akselsen]] og [[Tormod Halleraker]]s ''Gulosten : kjeltring, motstandsmann og kongevenn''. Samme år hadde [[NRK]] premier på dokumentaren ''Gulosten - gangsteren som ble kongens venn'' av Fredrik Horn Akselsen. Det kom også en tegneserie om ham i 2015, nemlig den prisbelønte ''Gulosten : Liv i helvete'' av [[Kristian Krohg-Sørensen]].		Johannes Andersen ga ut sine memorarer i 1946. Her fortalte han både om livet på skolehjemmet, smuglertida og opplevelsene under krigen. Bjørn Bjørnsen ga i 1968 ut biografien ''En mann kalt Gulosten''. I 2015 kom den foreløpig siste biografien, [[Fredrik Horn Akselsen]] og [[Tormod Halleraker]]s ''Gulosten : kjeltring, motstandsmann og kongevenn''. Samme år hadde [[NRK]] premier på dokumentaren ''Gulosten - gangsteren som ble kongens venn'' av Fredrik Horn Akselsen. Det kom også en [[Historiske tegneserier\|tegneserie]] om ham i 2015, nemlig den prisbelønte ''Gulosten : Liv i helvete'' av [[Kristian Krohg-Sørensen]].

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF: /* Litteratur og kilder */

2017-06-29T17:37:17Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2017 kl. 17:37
Linje 48:		Linje 48:
	* Bjørnsen, Bjørn: [https://nbl.snl.no/Johannes_Andersen Johannes Andersen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Bjørnsen, Bjørn: [https://nbl.snl.no/Johannes_Andersen Johannes Andersen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Bjørnsen, Bjørn: ''En mann kalt Gulosten''. Utg. Bjørnsen & Schram. Oslo. 1968. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007050801008}}.		* Bjørnsen, Bjørn: ''En mann kalt Gulosten''. Utg. Bjørnsen & Schram. Oslo. 1968. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007050801008}}.
			* Muri, Beate: [http://www.dagsavisen.no/oslo/fra-tvangsskole-til-botsen-1.691246#carousel-example-generic «Fra tvangsskole til Botsen»], [[Dagsavisen]], 2. mars 2016
	* {{WP-lenke\|Johannes S. Andersen\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Johannes S. Andersen\|nb}}.
	* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3405912.html Johannes Andersen] i NRKs Fylkesleksikon Sogn og Fjordane.		* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3405912.html Johannes Andersen] i NRKs Fylkesleksikon Sogn og Fjordane.

PaulVIF på 29. jun. 2017 kl. 13:22

2017-06-29T13:22:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2017 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}		{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}
	{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}
	{{thumb\|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00051 NB NS 000168C.jpg\|Sovesal på [[Bastøy skolehjem]] hvor Andersen bodde til han fikk truet seg fri som 15-åring\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00051 NB NS 000168C.jpg\|Sovesal med plass til 30 gutter på [[Bastøy skolehjem]] hvor Andersen bodde til han fikk truet seg fri som 15-åring\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.		'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.

PaulVIF på 29. jun. 2017 kl. 13:10

2017-06-29T13:10:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2017 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}		{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}
	{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}
			{{thumb\|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00051 NB NS 000168C.jpg\|Sovesal på [[Bastøy skolehjem]] hvor Andersen bodde til han fikk truet seg fri som 15-åring\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.		'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.

Cnyborg på 2. mai 2017 kl. 07:02

2017-05-02T07:02:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2017 kl. 07:02
Linje 35:		Linje 35:
	I sine senere år tok Andersen opp barns behov, og spesielt problemene rundt skolehjemmene. Han mente disse var rene forbryterskoler, og at barn som blir utsatt for savn og brutalitet reagerer med kriminalitet og vold. Han mente at hans eget liv var et godt eksempel på dette, og ville tjene som advarsel mot slik behandling av barn.		I sine senere år tok Andersen opp barns behov, og spesielt problemene rundt skolehjemmene. Han mente disse var rene forbryterskoler, og at barn som blir utsatt for savn og brutalitet reagerer med kriminalitet og vold. Han mente at hans eget liv var et godt eksempel på dette, og ville tjene som advarsel mot slik behandling av barn.

	Johannes Andersen ga ut sine memorarer i 1946. Her fortalte han både om livet på skolehjemmet, smuglertida og opplevelsene under krigen. Bjørn Bjørnsen ga i 1968 ut biografien ''En mann kalt Gulosten''. I 2015 kom den foreløpig siste biografien, [[Fredrik Horn Akselsen]] og [[Tormod Halleraker]]s ''Gulosten : kjeltring, motstandsmann og kongevenn''. Samme år hadde [[NRK]] premier på dokumentaren ''Gulosten - gangsteren som ble kongens venn'' av Fredrik Horn Akselsen.		Johannes Andersen ga ut sine memorarer i 1946. Her fortalte han både om livet på skolehjemmet, smuglertida og opplevelsene under krigen. Bjørn Bjørnsen ga i 1968 ut biografien ''En mann kalt Gulosten''. I 2015 kom den foreløpig siste biografien, [[Fredrik Horn Akselsen]] og [[Tormod Halleraker]]s ''Gulosten : kjeltring, motstandsmann og kongevenn''. Samme år hadde [[NRK]] premier på dokumentaren ''Gulosten - gangsteren som ble kongens venn'' av Fredrik Horn Akselsen. Det kom også en tegneserie om ham i 2015, nemlig den prisbelønte ''Gulosten : Liv i helvete'' av [[Kristian Krohg-Sørensen]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 27. apr. 2017 kl. 12:12

2017-04-27T12:12:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2017 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}
	{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.		'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 19:28
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Johannes Andersen - Gulosten - 1947.jpg\|Johannes Andersen\|[[Thorbjørn Skotaam]]\|1947}}
	{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}		{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}
	{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2017 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}		{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}
	{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}
	{{thumb\|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00051 NB NS 000168C.jpg\|Sovesal på [[Bastøy skolehjem]] hvor Andersen bodde til han fikk truet seg fri som 15-åring\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00051 NB NS 000168C.jpg\|Sovesal med plass til 30 gutter på [[Bastøy skolehjem]] hvor Andersen bodde til han fikk truet seg fri som 15-åring\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.		'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2017 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}		{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}
	{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}
			{{thumb\|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00051 NB NS 000168C.jpg\|Sovesal på [[Bastøy skolehjem]] hvor Andersen bodde til han fikk truet seg fri som 15-åring\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.		'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2017 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Gulosten Aftenposten 1929-10-14.JPG\|Etter en spektrakulær rømning fra lagmannsretten i Drammen i 1929 kom denne etterlysninga i ''Aftenposten''.}}
	{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|9428 L Oasis Mazze.jpg\|Som toåring bodde Johannes Andersen i denne bygården i Trondheimsveien i 1900.\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.		'''[[Johannes Andersen (1898–1970)\|Johannes Sigfred Andersen]]''', kjent som '''«Gulosten»''' (født [[6. juli]] [[1898]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[29. juli]] [[1970]] i [[Horten]]) var storsmugler under [[forbudstida]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Hans kriminelle bakgrunn og hans metoder under krigen førte til at han ble en svært omstridt person, men samtidig en som var god å ha for motstandsbevegelsen når man skulle utføre vanskelige oppdrag.