Johannes Haarklou - Sideversjonshistorikk

Bent: +fra Norske skulefolk

2020-05-21T03:58:19Z

+fra Norske skulefolk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 03:58
Linje 30:		Linje 30:

	{{sitat\|Johannes Haarklou har endt sit lange og virksomme liv, saa rikt paa motbør og på fruktbart, utrættelig arbeide og saa betydningsfuldt for norsk tonekunst! ... Vi skal ikke mere se hans kjendte skikkelse flytte sig langsomt henad gaten mot konsertsalen med den urokkelige ro, som var betegnende for ham lenge før alderen gjorde den forklarlig, og som ogsaa er typisk for visse sider av hans musik. En musikerpersonlighet av de præktigste, vort land har eid, indkapslet i en verden for sig, i en stædighet og en særegenhet, hvis haarde skal ingen uvedkommende meninger kunde gjennembryte.}}		{{sitat\|Johannes Haarklou har endt sit lange og virksomme liv, saa rikt paa motbør og på fruktbart, utrættelig arbeide og saa betydningsfuldt for norsk tonekunst! ... Vi skal ikke mere se hans kjendte skikkelse flytte sig langsomt henad gaten mot konsertsalen med den urokkelige ro, som var betegnende for ham lenge før alderen gjorde den forklarlig, og som ogsaa er typisk for visse sider av hans musik. En musikerpersonlighet av de præktigste, vort land har eid, indkapslet i en verden for sig, i en stædighet og en særegenhet, hvis haarde skal ingen uvedkommende meninger kunde gjennembryte.}}

			I boka Norske skulefolk skriver Olav Hoprekstad: ''«Ein møtte han på kvar ein krossveg for musikk i Noreg, er det sagt um han; ein toneskald med dei største som Noreg hev fostra.»''

	Johannes Haarklou er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] ved [[Gamle Aker kirke]] i Oslo, der han var organist i en årrekke. Tittelen ''komponist'' er benyttet på gravminnet.		Johannes Haarklou er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] ved [[Gamle Aker kirke]] i Oslo, der han var organist i en årrekke. Tittelen ''komponist'' er benyttet på gravminnet.
Linje 43:		Linje 45:
	*[https://nbl.snl.no/Johannes_Haarklou Finn Benestad om Johannes Haarklou] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		*[https://nbl.snl.no/Johannes_Haarklou Finn Benestad om Johannes Haarklou] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	*{{folketelling\|pf01037045027241\|Johannes Haarklou\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045027241\|Johannes Haarklou\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
			*[https://www.nb.no/items/d92f5e33213af3571ac2093cd538c82f?page=41 Olav Hoprekstad: «Lærarar i samfundsliv, dikting og kunst.» I «Norske skulefolk», s.41-42. Red. Arne Espeland. Utg. 1934]
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Linje 60:		Linje 62:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Eiker Leksikon]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 14. jan. 2020 kl. 09:08

2020-01-14T09:08:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2020 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Johannes Haarklou foto 1905.jpg\|Johannes Haarklou fotografert i 1905.\|[[Ludwik Szacinski]]/Oslo Museum.}}		{{thumb\|Johannes Haarklou foto 1905.jpg\|Johannes Haarklou fotografert i 1905.\|[[Ludwik Szacinski]]/Oslo Museum.}}
	'''[[Johannes Haarklou]]''' (født 13. mai 1847 i Haukedalen i [[Førde kommune]], død 26. november 1925 i [[Oslo]]) var komponist, organist, dirigent og musikkanmelder. Fra begynnelsen av 1880-årene og fram til sin død var Haarklou en forgrunnsskikkelse i norsk musikkliv, blant annet kjent for oratoriet ''Skabelsen og Mennesket'', bygd over [[Henrik Wergeland]]s diktverk. Han var også mangeårig organist i [[Gamle Aker kirke]] i Kristiania.		'''[[Johannes Haarklou]]''' (født 13. mai 1847 i Haukedalen i [[Førde kommune]], død 26. november 1925 i [[Oslo]]) var komponist, organist, dirigent og musikkanmelder. Fra begynnelsen av 1880-årene og fram til sin død var Haarklou en forgrunnsskikkelse i norsk musikkliv, blant annet kjent for oratoriet ''Skabelsen og Mennesket'', bygd over [[Henrik Wergeland]]s diktverk. Han var også mangeårig organist i [[Gamle Aker kirke]] i Kristiania.

Kallrustad på 14. jan. 2020 kl. 09:07

2020-01-14T09:07:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2020 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Johannes Haarklou foto 1905.jpg\|Johannes Haarklou fotografert i 1905.\|[[Ludwik Szacinski]]/Oslo Museum.}}		{{thumb høyre\|Johannes Haarklou foto 1905.jpg\|Johannes Haarklou fotografert i 1905.\|[[Ludwik Szacinski]]/Oslo Museum.}}
	'''[[Johannes Haarklou]]''' (født 13. mai 1847 i Haukedalen i [[Førde kommune]], død 26. november 1925 i Oslo) var komponist, organist, dirigent og musikkanmelder. Fra begynnelsen av 1880-årene og fram til sin død var Haarklou en forgrunnsskikkelse i norsk musikkliv, blant annet kjent for oratoriet ''Skabelsen og Mennesket'', bygd over [[Henrik Wergeland]]s diktverk. Han var også mangeårig organist i [[Gamle Aker kirke]] i Kristiania.		'''[[Johannes Haarklou]]''' (født 13. mai 1847 i Haukedalen i [[Førde kommune]], død 26. november 1925 i [[Oslo]]) var komponist, organist, dirigent og musikkanmelder. Fra begynnelsen av 1880-årene og fram til sin død var Haarklou en forgrunnsskikkelse i norsk musikkliv, blant annet kjent for oratoriet ''Skabelsen og Mennesket'', bygd over [[Henrik Wergeland]]s diktverk. Han var også mangeårig organist i [[Gamle Aker kirke]] i Kristiania.

	== Familie ==		== Familie ==

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Førde kommune» til «Kategori:Førde (tidlegare kommune) Kategori:Sunnfjord kommune»

2020-01-03T07:21:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Førde kommune» til «Kategori:Førde (tidlegare kommune) Kategori:Sunnfjord kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:21
Linje 49:		Linje 49:

	{{DEFAULTSORT:Hårklou, Johannes}}		{{DEFAULTSORT:Hårklou, Johannes}}
	[[Kategori:Førde kommune]]		[[Kategori:Førde (tidlegare kommune)]]
			[[Kategori:Sunnfjord kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1847]]		[[Kategori:Fødsler i 1847]]

PaulVIF på 25. aug. 2018 kl. 21:03

2018-08-25T21:03:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2018 kl. 21:03
Linje 10:		Linje 10:
	Haarklou fikk en lærerpost i Eiker i Buskerud, og tok samtidig i ett års tid timer i klaver og harmonilære hos organist Christian Cappelen i Drammen. I 1872 ble han elev av Ludvig Mathias Lindeman i Christiania. Sommeren 1873 dro han til musikkonservatoriet i Leipzig, hvor han var student i et par år.		Haarklou fikk en lærerpost i Eiker i Buskerud, og tok samtidig i ett års tid timer i klaver og harmonilære hos organist Christian Cappelen i Drammen. I 1872 ble han elev av Ludvig Mathias Lindeman i Christiania. Sommeren 1873 dro han til musikkonservatoriet i Leipzig, hvor han var student i et par år.

	I 1876 vikarierte Haarklou en kort periode som organist i Tangen kirke ved Drammen. Samme år fikk han tollkasserer Schäffers legat, som gjorde at han kunne dra tilbake til Leipzig. Her møtte han for første gang [[Edvard Grieg]].		I 1876 vikarierte Haarklou en kort periode som organist i Tangen kirke ved Drammen. Samme år fikk han tollkasserer [[Schäffers legat]], som gjorde at han kunne dra tilbake til Leipzig. Her møtte han for første gang [[Edvard Grieg]].

	Etter oppholdet i Leipzig dro Haarklou til Bergen, der han i februar 1877 dirigerte sitt første orkesterverk. Med støtte fra velstående bergensere fikk han mulighet til et ettårig opphold ved musikkhøyskolen i Berlin. Sommeren 1878 gav han sin første kirkekonsert i Bergen, med medvirkning fra [[Ole Bull]]. Etter ett år dro han igjen til Berlin, men slo seg i 1880 ned for godt i Kristiania.		Etter oppholdet i Leipzig dro Haarklou til Bergen, der han i februar 1877 dirigerte sitt første orkesterverk. Med støtte fra velstående bergensere fikk han mulighet til et ettårig opphold ved musikkhøyskolen i Berlin. Sommeren 1878 gav han sin første kirkekonsert i Bergen, med medvirkning fra [[Ole Bull]]. Etter ett år dro han igjen til Berlin, men slo seg i 1880 ned for godt i Kristiania.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2017-05-15T08:23:22Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 08:23
Linje 16:		Linje 16:
	I Kristiania livnærte Haarklou seg som organist, først i Sagene menighet og mellom 1883 og 1920 i [[Gamle Aker kirke]]. I 1880-årene startet og ledet han serier med folkekonserter som ble populære og i 1889 dirigerte han i København, Berlin og Leipzig. Mellom 1889 og 1896 var han dessuten timelærer i harmonilære og komposisjon ved Musik-Konservatoriet i Kristiania. Han var også en aktiv musikkanmelder i hovedstadspressen.		I Kristiania livnærte Haarklou seg som organist, først i Sagene menighet og mellom 1883 og 1920 i [[Gamle Aker kirke]]. I 1880-årene startet og ledet han serier med folkekonserter som ble populære og i 1889 dirigerte han i København, Berlin og Leipzig. Mellom 1889 og 1896 var han dessuten timelærer i harmonilære og komposisjon ved Musik-Konservatoriet i Kristiania. Han var også en aktiv musikkanmelder i hovedstadspressen.

	Tross sin øvrige virksomhet var Haarklou i samtiden kanskje mest verdsatt som komponist, særlig innen orgelmusikk og kor, selv om han kom noe i skyggen av Edvard Grieg, Johan Svendsen og Christian Sinding.		Tross sin øvrige virksomhet var Haarklou i samtiden kanskje mest verdsatt som komponist, særlig innen orgelmusikk og kor, selv om han kom noe i skyggen av [[Edvard Grieg]], [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Christian Sinding]].

	Blant orgelkomposisjonene hans kan nevnes to orgelsymfonier og ''Fantasie triomphale''. Blant korsangene kan nevnes ''Tord Foleson'', ''Varde'' og ''Fenrir'', til tekst av Per Sivle. Hans bredt anlagte oratorium ''Skabelsen og Mennesket'' var bygget over deler av [[Henrik Wergeland]] diktverk. Haarklou var også en produktiv operakomponist, og han gjorde seg bemerket med romansen ''Med røde Roser'' til [[Knut Hamsun]]s tekst, og en fiolinsonate i g-moll.		Blant orgelkomposisjonene hans kan nevnes to orgelsymfonier og ''Fantasie triomphale''. Blant korsangene kan nevnes ''Tord Foleson'', ''Varde'' og ''Fenrir'', til tekst av Per Sivle. Hans bredt anlagte oratorium ''Skabelsen og Mennesket'' var bygget over deler av [[Henrik Wergeland]] diktverk. Haarklou var også en produktiv operakomponist, og han gjorde seg bemerket med romansen ''Med røde Roser'' til [[Knut Hamsun]]s tekst, og en fiolinsonate i g-moll.

Olve Utne: {{bm}}

2017-03-22T12:57:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2017 kl. 12:57
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-05-06T11:38:43Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2016 kl. 11:38
Linje 43:		Linje 43:
	*[https://nbl.snl.no/Johannes_Haarklou Finn Benestad om Johannes Haarklou] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		*[https://nbl.snl.no/Johannes_Haarklou Finn Benestad om Johannes Haarklou] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	*{{folketelling\|pf01037045027241\|Johannes Haarklou\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045027241\|Johannes Haarklou\|1900\|Kristiania kjøpstad}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037045027241\|Johannes Haarklou}}.

	{{DEFAULTSORT:Hårklou, Johannes}}		{{DEFAULTSORT:Hårklou, Johannes}}

MortenHV: ned en kategori

2016-04-29T19:06:27Z

ned en kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2016 kl. 19:06
Linje 39:		Linje 39:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49245/446/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1911]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49245/446/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1911]
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/635/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1918]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/635/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1918]
	*Aftenposten 27. november 1925: nekrolog over Johannes Haarklou av Reidar Mjøen.		*''Aftenposten'' 27. november 1925: nekrolog over Johannes Haarklou av [[Reidar Mjøen]].
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0102.html Hvem er Hvem 1912 om Haarklou]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0102.html ''Hvem er Hvem?'' 1912 om Haarklou]
	*[https://nbl.snl.no/Johannes_Haarklou Finn Benestad om Johannes Haarklou i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Johannes_Haarklou Finn Benestad om Johannes Haarklou] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	*~~[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037045027241 Folketellingen for Kristiania 1900]~~		*{{folketelling\|pf01037045027241\|Johannes Haarklou\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	{{~~DEFAULTSORT:~~Haarklou~~,Johannes~~}}



			{{DEFAULTSORT:Hårklou, Johannes}}
	[[Kategori:Førde kommune]]		[[Kategori:Førde kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 56:		Linje 54:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:~~Riddere av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]

Stigrp: /* Ettermæle */ pirk

2016-04-01T06:24:02Z

Ettermæle: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2016 kl. 06:24
Linje 31:		Linje 31:
	{{sitat\|Johannes Haarklou har endt sit lange og virksomme liv, saa rikt paa motbør og på fruktbart, utrættelig arbeide og saa betydningsfuldt for norsk tonekunst! ... Vi skal ikke mere se hans kjendte skikkelse flytte sig langsomt henad gaten mot konsertsalen med den urokkelige ro, som var betegnende for ham lenge før alderen gjorde den forklarlig, og som ogsaa er typisk for visse sider av hans musik. En musikerpersonlighet av de præktigste, vort land har eid, indkapslet i en verden for sig, i en stædighet og en særegenhet, hvis haarde skal ingen uvedkommende meninger kunde gjennembryte.}}		{{sitat\|Johannes Haarklou har endt sit lange og virksomme liv, saa rikt paa motbør og på fruktbart, utrættelig arbeide og saa betydningsfuldt for norsk tonekunst! ... Vi skal ikke mere se hans kjendte skikkelse flytte sig langsomt henad gaten mot konsertsalen med den urokkelige ro, som var betegnende for ham lenge før alderen gjorde den forklarlig, og som ogsaa er typisk for visse sider av hans musik. En musikerpersonlighet av de præktigste, vort land har eid, indkapslet i en verden for sig, i en stædighet og en særegenhet, hvis haarde skal ingen uvedkommende meninger kunde gjennembryte.}}

	Johannes Haarklou er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] ved [[Gamle Aker kirke]] i Oslo, der han var organist i en årrekke. Tittelen komponist er benyttet på gravminnet.		Johannes Haarklou er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] ved [[Gamle Aker kirke]] i Oslo, der han var organist i en årrekke. Tittelen ''komponist'' er benyttet på gravminnet.

	I 1927 ble det ved veien nedenfor Haarklou-gården i Haukedalen reist en bauta med en innfelt portrettmedaljong av ham. I 1929 ble [[Haarklous plass]] på Torshov i Oslo gitt navn etter ham. Flere av gatene og plassene i dette området har navn etter norske komponister.		I 1927 ble det ved veien nedenfor Haarklou-gården i Haukedalen reist en bauta med en innfelt portrettmedaljong av ham. I 1929 ble [[Haarklous plass]] på Torshov i Oslo gitt navn etter ham. Flere av gatene og plassene i dette området har navn etter norske komponister.