Johannes Heggland - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Bibliografi */ -

2023-08-18T12:49:59Z

Bibliografi: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 12:49
Linje 65:		Linje 65:
	:''Jøkul-sonen'' Barnebok (1979). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070205096}}.		:''Jøkul-sonen'' Barnebok (1979). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070205096}}.
	:''Synder'' Roman (1980). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061505061}}.		:''Synder'' Roman (1980). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061505061}}.
	:''Brødet frå havet - Anna Gyria'' Roman (1981)		:''Brødet frå havet. B. 1. Anna Gyria'' Roman (1981). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008095}}.
	:''Brødet fra havet - Born av støv'' Roman (1982)		:''Brødet fra havet. B. 2. Born av støv'' Roman (1982). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121805045}}.
	:''Brødet fra havet - Svartesjøen'' Roman (1983)		:''Brødet fra havet. B. 3. Svartesjøen'' Roman (1983). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041007006}}.
	:''Brødet fra havet - Ljosken frå paradis'' Roman (1984)		:''Brødet fra havet. B. 4. Ljosken frå paradis'' Roman (1984). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112707013}}.
	:''Seglet og vinden ~~- Sylfest~~'' Roman (1985)		:''Seglet og vinden. B. 1. Syllfest'' Roman (1985). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100306051}}.
	:''Seglet og vinden - I syndefallets tegn'' Roman (1986)		:''Seglet og vinden. B. 2. I syndefallets tegn'' Roman (1986). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121206034}}.
	:''Seglet og vinden - Gullkalven'' Roman (1987)		:''Seglet og vinden. B. 3. Gullkalven'' Roman (1987). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013102407059}}.
	:''Rømlingen'' Barnebok (1988)		:''Rømlingen'' Barnebok (1988). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013031105127}}.
	:''Meisterens søner'' Roman (1988)		:''Meisterens søner'' Roman (1988). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121106074}}.
	:''Guds husfolk'' Roman (1989)		:''Guds husfolk'' Roman (1989). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013101606047}}.
	:''Karjana'' Roman (1990)		:''Karjana'' Roman (1990). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009051304039}}.
	:''Lyhamar'' Roman (1991)		:''Lyhamar'' Roman (1991). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010061403054}}.
	:''Det stutte livet'' Roman (1992)		:''Det stutte livet'' Roman (1992). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007110704006}}.
	:''Retten til meg'' ~~Barnebok~~ (1993)		:''Retten til meg'' Ungdomsroman (1993). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007111900107}}.
	:''Jordparadiset. Kunnskapstreet'' Roman (1994)		:''Jordparadiset - Kunnskapstreet'' Roman (1994). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008010204030}}.
	:''Jordparadiset. Vårherres nedfallsfrukt'' Roman (1995)		:''Jordparadiset - Vårherres nedfallsfrukt'' Roman (1995). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022000048}}.
	:''Sjå kor dei elskar kvarandre'' Roman (1997)		:''Sjå kor dei elskar kvarandre'' Roman (1997). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008081200019}}.
	:''Den unge kongen'' Barnebok (1999)		:''Den unge kongen'' Barnebok (1999). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010072008080}}.
	:''Det saltlause saltet'' Roman (1999)		:''Det saltlause saltet'' Roman (1999). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008092604044}}.
	:''Tusen vårar I. Sigrid Jonsdotter'' Roman (2001)		:''Det forunderlege'' Ungdomsbok (2003). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050408196}}.
	:''Tusen vårar II. Himmelstigen'' Roman (2002)		:''Tusen vårar. B. 1. Sigrid Jonsdotter'' Roman (2001). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111800094}}.
	:''Tusen vårar ~~IIl~~. Gud skifter andlet'' Roman (2003)		:''Tusen vårar. B. 2. Himmelstigen'' Roman (2002). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009040104067}}.
	:~~''Det forunderlege'' Ungdomsbok (2003)~~		:''Tusen vårar. B. 3. Gud skifter andlet'' Roman (2003). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009062304050}}.
	:''Tusen vårar IV. Ingibjørg'' Roman (2004)		:''Tusen vårar. B. 4. Ingibjørg'' Roman (2004). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071206028}}.
	:''Tusen vårar V. Oppkoma'' Roman (2006)		:''Tusen vårar. B. 5. Oppkoma'' Roman (2006). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011406049}}.
	:''Tusen vårar VI. Vårherres urtegard'' Roman (2008)		:''Tusen vårar. B. 6. Vårherres urtegard'' Roman (2008). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013120906129}}.

	=== Lokalhistoriske verk ===		=== Lokalhistoriske verk ===
	*''Tysnes: Det gamle Njardarlog. 1. Fram til om lag 1800'' (1964)		*''Tysnes: Det gamle Njardarlog. B. 1. Fram til om lag 1800'' (1964). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224055}}.
	*''Tysnes: Det gamle Njardarlog. 2. 1800-1970'' (1975)		*''Tysnes: Det gamle Njardarlog. B. 2. 1800-1970'' (1975). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111908092}}.
	*''Tysnesmålet'' (2007)		*''Tysnesmålet'' (2007). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030208061}}.
			*''Tysnes sparebank : 1863-1963'' (1963). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017021308155}}.
	*''Tysnes sparebank : 1863-1963'' (1963)		*''Bremnes sparebank : 1866-1966'' (1966). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014100908221}}.
	*''Bremnes sparebank : 1866-1966'' (1966)		*''Fjaler sparebank : 1873-1973'' (1973). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030208061}}.
	*''Fjaler sparebank : 1873-1973'' (1973)

	=== Sogespel ===		=== Sogespel ===
Linje 106:		Linje 105:
	*''Amerikafeber'' 1986		*''Amerikafeber'' 1986
	*''Vetespelet'' 1994		*''Vetespelet'' 1994
	*''Giskespelet: Arnungane på Giske og Olav Haraldsson'' 1995		*''Giskespelet: Arnungane på Giske og Olav Haraldsson'' 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013020809024}}.
	*''Håkonarvarde: Håkon Adelsteinfostre og Kongen med gullhjelmen'' 1997		*''Håkon Adelstein[s]fostre i Gula''. Utg. Sogn og Fjordane teater. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009111004004}}.
			*''Håkonarvarde: Håkon Adelsteinfostre og Kongen med gullhjelmen'' 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016022909579}}
	*''Spel om Magnus Erlingsson'' 1999		*''Spel om Magnus Erlingsson'' 1999
	*''Zetlitzspelet'' 2000		*''Zetlitzspelet'' 2000

Siri Iversen: /* Skjønnlitteratur */ -

2023-08-18T11:54:13Z

Skjønnlitteratur: -

Kallrustad: /* Kjelder og litteratur */

2021-11-05T11:39:18Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 11:39
Linje 118:		Linje 118:
	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
	*Drange, Ernst Berge: ''Tysnes. Gards- og ættesoge 3'', side 465-467. Utg. av Tysnes Sogelag 1989.		*Drange, Ernst Berge: ''Tysnes. Gards- og ættesoge 3'', side 465-467. Utg. av Tysnes Sogelag 1989.
	*Heggland, Johannes og Rage, Knut m.fl.: Johannes Heggland - diktar og historikar. Ei artikkelsamling. Tysnes sogelag, 2009.		*Heggland, Johannes og Rage, Knut m.fl.: ''Johannes Heggland - diktar og historikar. Ei artikkelsamling''. Tysnes sogelag, 2009.
	*{{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Heggland/utdypning\|Johannes Heggland}}		*{{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Heggland/utdypning\|Johannes Heggland}}
	[http://johannes-heggland.blogspot.no/ Johannes Heggland (1919 - 2008) - Ein blogg-bibliografi]		[http://johannes-heggland.blogspot.no/ Johannes Heggland (1919 - 2008) - Ein blogg-bibliografi]
	{{F1}}		*{{hbr1-1\|pc00000002490270\|Johannes Heggland}}
			{{F2}}
	{{DEFAULTSORT:Heggland, Johannes}}		{{DEFAULTSORT:Heggland, Johannes}}
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]

Cnyborg: /* Samfunnsengasjement */

2018-08-31T12:47:32Z

Samfunnsengasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2018 kl. 12:47
Linje 20:		Linje 20:

	== Samfunnsengasjement ==		== Samfunnsengasjement ==
	Heggland var ordførar i Tysnes (1956–59) og (1968-71), og sat som 3. vararepresentant på [[Stortinget]] for [[Senterpartiet]] millom 1958 og 1961. Av offentlege verv elles var Heggland fagkonsulent ved [[Den Nationale Scene]], formann i Den norske ~~forfatterforening~~ (1982-85), medlem av Nordisk Råd sin priskomite (1983-86), medlem av Den norske forfatterforenings litterære råd, medlem av Norsk språkråd og styremedlem i [[Riksteateret]].		Heggland var ordførar i Tysnes (1956–59) og (1968-71), og sat som 3. vararepresentant på [[Stortinget]] for [[Senterpartiet]] millom 1958 og 1961. Av offentlege verv elles var Heggland fagkonsulent ved [[Den Nationale Scene]], formann i [[Den norske Forfatterforening]] (1982-85), medlem av Nordisk Råd sin priskomite (1983-86), medlem av Den norske forfatterforenings litterære råd, medlem av Norsk språkråd og styremedlem i [[Riksteateret]].

	I ein lengre periode hadde Heggland Statens Kunstnerstipend.		I ein lengre periode hadde Heggland Statens Kunstnerstipend.

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

Cnyborg: Kategori:St. Olavs Orden

2018-03-07T07:13:06Z

Kategori:St. Olavs Orden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 07:13
Linje 130:		Linje 130:
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Sp-politikere]]		[[Kategori:Sp-politikere]]
	[[Kategori:~~Riddere av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Fødsler i 1919]]		[[Kategori:Fødsler i 1919]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2008]]		[[Kategori:Dødsfall i 2008]]
	{{nn}}		{{nn}}

Marianne Wiig: lenkefiks

2017-07-19T09:20:38Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johannes Heggland.jpg\|Johannes Heggland (1919-2008) fotografert på trappa utanfor huset sitt på Tysnes i Sunnhordland.\|Bladet Tysnes}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johannes Heggland.jpg\|Johannes Heggland (1919-2008) fotografert på trappa utanfor huset sitt på Tysnes i Sunnhordland.\|Bladet Tysnes}}
	'''[[Johannes Heggland]]''' (fødd [[29. juni]] [[1919]] i [[Tysnes kommune\|Tysnes]], død [[24. januar]] [[2008]] same stad) var ein forfattar, bonde, lokalpolitikar og lokalhistorikar frå [[Tysnes kommune\|Tysnes]] i [[Sunnhordland]]. Han budde der heile livet. Den litterære produksjonen hans er svært omfattande, både kva gjeld skjønnlitteratur og sakprosa. Mest kjend er Heggland for sine historiske romanar og forteljingar for vaksne og born. Heggland var også samfunnsengasjert. Mellom anna var han ordførar i heimkommunen i to periodar, formann i [[~~Norsk~~ Forfatterforening]], og med ei rad andre offentlege verv, lokalt og nasjonalt. Den 15. juni 2005 vart Johannes Heggland utnemnd til Riddar 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for norsk kulturliv, og då særleg hans kjennskap til og skildring av norsk bygdeliv.</onlyinclude>		'''[[Johannes Heggland]]''' (fødd [[29. juni]] [[1919]] i [[Tysnes kommune\|Tysnes]], død [[24. januar]] [[2008]] same stad) var ein forfattar, bonde, lokalpolitikar og lokalhistorikar frå [[Tysnes kommune\|Tysnes]] i [[Sunnhordland]]. Han budde der heile livet. Den litterære produksjonen hans er svært omfattande, både kva gjeld skjønnlitteratur og sakprosa. Mest kjend er Heggland for sine historiske romanar og forteljingar for vaksne og born. Heggland var også samfunnsengasjert. Mellom anna var han ordførar i heimkommunen i to periodar, formann i [[Den norske Forfatterforening]], og med ei rad andre offentlege verv, lokalt og nasjonalt. Den 15. juni 2005 vart Johannes Heggland utnemnd til Riddar 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for norsk kulturliv, og då særleg hans kjennskap til og skildring av norsk bygdeliv.</onlyinclude>

	== Familien og garden ==		== Familien og garden ==

MortenHV: Kategori:Sp-politikere

2016-06-23T17:30:58Z

Kategori:Sp-politikere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 17:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johannes Heggland.jpg\|Johannes Heggland (1919-2008) fotografert på trappa utanfor huset sitt på Tysnes i Sunnhordland.\|Bladet Tysnes}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johannes Heggland.jpg\|Johannes Heggland (1919-2008) fotografert på trappa utanfor huset sitt på Tysnes i Sunnhordland.\|Bladet Tysnes}}
	'''[[Johannes Heggland]]''' (fødd [[29. juni]] [[1919]], død ~~same stad~~ [[24. januar]] [[2008]]) var ein forfattar, bonde, lokalpolitikar og lokalhistorikar frå [[Tysnes kommune\|Tysnes]] i [[Sunnhordland]]. Han budde der heile livet. Den litterære produksjonen hans er svært omfattande, både kva gjeld skjønnlitteratur og sakprosa. Mest kjend er Heggland for sine historiske romanar og forteljingar for vaksne og born. Heggland var også samfunnsengasjert. Mellom anna var han ordførar i heimkommunen i to periodar, formann i [[Norsk Forfatterforening]], og med ei rad andre offentlege verv, lokalt og nasjonalt. Den 15. juni 2005 vart Johannes Heggland ~~utnemd~~ til Riddar 1. klasse av ~~Den Kongelege Norske~~ [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for norsk kulturliv, og då særleg hans kjennskap til og skildring av norsk bygdeliv.</onlyinclude>		'''[[Johannes Heggland]]''' (fødd [[29. juni]] [[1919]] i [[Tysnes kommune\|Tysnes]], død [[24. januar]] [[2008]] same stad) var ein forfattar, bonde, lokalpolitikar og lokalhistorikar frå [[Tysnes kommune\|Tysnes]] i [[Sunnhordland]]. Han budde der heile livet. Den litterære produksjonen hans er svært omfattande, både kva gjeld skjønnlitteratur og sakprosa. Mest kjend er Heggland for sine historiske romanar og forteljingar for vaksne og born. Heggland var også samfunnsengasjert. Mellom anna var han ordførar i heimkommunen i to periodar, formann i [[Norsk Forfatterforening]], og med ei rad andre offentlege verv, lokalt og nasjonalt. Den 15. juni 2005 vart Johannes Heggland utnemnd til Riddar 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for norsk kulturliv, og då særleg hans kjennskap til og skildring av norsk bygdeliv.</onlyinclude>

	== Familien og garden ==		== Familien og garden ==

	Johannes Andreas Martin Heggland var son av gardbrukarparet Vermund Heggland (1872-1945) og Elisabeth Marie Magdalene Nerhus (1877-1956). Johannes var yngst i ein syskenflokk på 11, fem brør og seks systrer. Eldste broren drukna som elleveåring, og tre brør utvandra til Amerika. Så vart det til at Johannes overtok garden etter foreldra, og han dreiv denne frå 1940 til 1983. Det var gardsbruket Velomana (eller Inne på Vodlen), [[bruksnummer]] 1 av [[gardsnummer]] 106 Heggland.		Johannes Andreas Martin Heggland var son av gardbrukarparet Vermund Heggland (1872-1945) og Elisabeth Marie Magdalene Nerhus (1877-1956). Johannes var yngst i ein syskenflokk på 11, fem brør og seks systrer. Eldste broren drukna som elleveåring, og tre brør utvandra til Amerika. Så vart det til at Johannes overtok garden etter foreldra, og han dreiv denne frå 1940 til 1983. Det var gardsbruket Velomana (eller Inne på Vodlen), [[bruksnummer]] 1 av [[gardsnummer]] 106 Heggland.

Linje 9:		Linje 8:

	== Diktaren ==		== Diktaren ==

	{{thumb høyre\|Johannes Heggland portrett.jpg\|Johannes Heggland teken "på kornet", slik dei som kjende Johannes hugsar han.\|Jane C. Jünger}}		{{thumb høyre\|Johannes Heggland portrett.jpg\|Johannes Heggland teken "på kornet", slik dei som kjende Johannes hugsar han.\|Jane C. Jünger}}
	Heggland hadde ikkje noka formell utdanning ut over sjuårig folkeskule. Men han bestemte seg alt som 14-åring for å bli forfattar, og skreiv i dei neste seks-åtte åra mellom anna åtte manus til forteljingar. Alle desse vart refuserte av forlaga, men med oppmuntrande kommentarar. Heggland debuterte i 1941 med romanen ''Folk under fjell''.		Heggland hadde ikkje noka formell utdanning ut over sjuårig folkeskule. Men han bestemte seg alt som 14-åring for å bli forfattar, og skreiv i dei neste seks-åtte åra mellom anna åtte manus til forteljingar. Alle desse vart refuserte av forlaga, men med oppmuntrande kommentarar. Heggland debuterte i 1941 med romanen ''Folk under fjell''.
Linje 18:		Linje 16:

	== Lokalhistorikaren ==		== Lokalhistorikaren ==

	Som lokalhistorikar har Heggland i første rekkje gjort seg gjeldande med det omfattande tobandsverket ''Tysnes - det gamle Njardarlog'' (1964 og 1975), som framleis vert nytta som standardverk for Tysnes si historie. I tillegg har han arbeidd med materialet kring Olavsgildet på [[Onarheim]], på Tysnes, forutan fleire banksoger som vart skrivne på oppdrag i ein periode på 1960- og 70-talet. Like før han døydde gav [[Tysnes Sogelag]] ut ei dialekt-ordbok som Heggland hadde utarbeidd gjennom eit lengre tidsrom - ''Tysnesmålet, ordlista, ordnottar, ordtak og stubbar'' (2007).		Som lokalhistorikar har Heggland i første rekkje gjort seg gjeldande med det omfattande tobandsverket ''Tysnes - det gamle Njardarlog'' (1964 og 1975), som framleis vert nytta som standardverk for Tysnes si historie. I tillegg har han arbeidd med materialet kring Olavsgildet på [[Onarheim]], på Tysnes, forutan fleire banksoger som vart skrivne på oppdrag i ein periode på 1960- og 70-talet. Like før han døydde gav [[Tysnes Sogelag]] ut ei dialekt-ordbok som Heggland hadde utarbeidd gjennom eit lengre tidsrom - ''Tysnesmålet, ordlista, ordnottar, ordtak og stubbar'' (2007).

	== Samfunnsengasjement ==		== Samfunnsengasjement ==
			Heggland var ordførar i Tysnes (1956–59) og (1968-71), og sat som 3. vararepresentant på [[Stortinget]] for [[Senterpartiet]] millom 1958 og 1961. Av offentlege verv elles var Heggland fagkonsulent ved [[Den Nationale Scene]], formann i Den norske forfatterforening (1982-85), medlem av Nordisk Råd sin priskomite (1983-86), medlem av Den norske forfatterforenings litterære råd, medlem av Norsk språkråd og styremedlem i [[Riksteateret]].
	Heggland var ordførar i Tysnes (1956–59) og (1968-71). Av offentlege verv elles fagkonsulent ved [[Den Nationale Scene]]~~, styremedlem i Den norske Forfatterforening~~, formann i Den norske forfatterforening (1982-85), medlem av Nordisk Råd sin priskomite (1983-86), medlem av Den norske forfatterforenings litterære råd, medlem av Norsk språkråd og styremedlem i [[Riksteateret]].

	I ein lengre periode hadde Heggland Statens Kunstnerstipend.		I ein lengre periode hadde Heggland Statens Kunstnerstipend.
Linje 132:		Linje 129:
	[[Kategori:Tysnes kommune]]		[[Kategori:Tysnes kommune]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			[[Kategori:Sp-politikere]]
	[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]		[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Fødsler i 1919]]		[[Kategori:Fødsler i 1919]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2008]]		[[Kategori:Dødsfall i 2008]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:31:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:31
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Fødsler i 1919]]		[[Kategori:Fødsler i 1919]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2008]]		[[Kategori:Dødsfall i 2008]]
			{{nn}}

Kallrustad: større bilete, litt småtteri

2014-05-22T10:11:34Z

større bilete, litt småtteri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2014 kl. 10:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Johannes Heggland.jpg \|Johannes Heggland (1919-2008) fotografert på trappa utanfor huset sitt på Tysnes i Sunnhordland. ~~Foto:~~ Bladet Tysnes~~\|thumb]]<onlyinclude>~~'''[[Johannes Heggland]]''' (fødd [[29. juni]] [[1919]], død same stad [[24. januar]] [[2008]]) var forfattar, bonde og lokalhistorikar frå [[Tysnes kommune\|Tysnes]] i [[Sunnhordland]]. Han budde der heile livet. Den litterære produksjonen hans er svært omfattande, både kva gjeld skjønnlitteratur og sakprosa. Mest kjend er Heggland for sine historiske romanar og forteljingar for vaksne og born. Heggland var også samfunnsengasjert. Mellom anna var han ordførar i heimkommunen, formann i [[Norsk Forfatterforening]], og med ei rad andre offentlege verv, lokalt og nasjonalt. Den 15. juni 2005 vart Johannes Heggland utnemd til Riddar 1. klasse av Den Kongelege Norske [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for norsk kulturliv, og då særleg hans kjennskap til og skildring av norsk bygdeliv.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johannes Heggland.jpg\|Johannes Heggland (1919-2008) fotografert på trappa utanfor huset sitt på Tysnes i Sunnhordland.\|Bladet Tysnes}}
	</onlyinclude>		'''[[Johannes Heggland]]''' (fødd [[29. juni]] [[1919]], død same stad [[24. januar]] [[2008]]) var ein forfattar, bonde, lokalpolitikar og lokalhistorikar frå [[Tysnes kommune\|Tysnes]] i [[Sunnhordland]]. Han budde der heile livet. Den litterære produksjonen hans er svært omfattande, både kva gjeld skjønnlitteratur og sakprosa. Mest kjend er Heggland for sine historiske romanar og forteljingar for vaksne og born. Heggland var også samfunnsengasjert. Mellom anna var han ordførar i heimkommunen i to periodar, formann i [[Norsk Forfatterforening]], og med ei rad andre offentlege verv, lokalt og nasjonalt. Den 15. juni 2005 vart Johannes Heggland utnemd til Riddar 1. klasse av Den Kongelege Norske [[St. Olavs Orden]] for sin innsats for norsk kulturliv, og då særleg hans kjennskap til og skildring av norsk bygdeliv.</onlyinclude>


	== Familien og garden ==		== Familien og garden ==
Linje 8:		Linje 7:

	Johannes Heggland gifta seg med Hjørdis Henriksen (fødd 1920) i 1945. Dei fekk fire born.		Johannes Heggland gifta seg med Hjørdis Henriksen (fødd 1920) i 1945. Dei fekk fire born.


	== Diktaren ==		== Diktaren ==

	~~[[Bilde:~~Johannes Heggland portrett.jpg\|Johannes Heggland teken "på kornet", slik dei som kjende Johannes hugsar han. ~~Foto:~~ Jane C. Jünger~~\|thumb]]~~Heggland hadde ikkje noka formell utdanning ut over sjuårig folkeskule. Men han bestemte seg alt som 14-åring for å bli forfattar, og skreiv i dei neste seks-åtte åra mellom anna åtte manus til forteljingar. Alle desse vart refuserte av forlaga, men med oppmuntrande kommentarar. Heggland debuterte i 1941 med romanen ''Folk under fjell''.		{{thumb høyre\|Johannes Heggland portrett.jpg\|Johannes Heggland teken "på kornet", slik dei som kjende Johannes hugsar han.\|Jane C. Jünger}}
			Heggland hadde ikkje noka formell utdanning ut over sjuårig folkeskule. Men han bestemte seg alt som 14-åring for å bli forfattar, og skreiv i dei neste seks-åtte åra mellom anna åtte manus til forteljingar. Alle desse vart refuserte av forlaga, men med oppmuntrande kommentarar. Heggland debuterte i 1941 med romanen ''Folk under fjell''.

	Dei aller fleste av dei totalt nærare sytti romanane hans, anten dei vart skrivne for born eller vaksne, hentar emna sine frå historia i Sunnhordland, då ikkje minst frå hans eigen heimstad Tysnes. Gode døme på dette kan vera romanserien ''Brødet frå havet'' som kom i fire band 1981 - 1984 og var tenkt som eit vestlandsk motstykke til [[Johan Falkberget\|Falkberget]] sitt verk ''Nattens brød'' - og den siste serien hans, ''Tusen vårar'' (2001 - 2008), som tek føre seg tida i Sunnhordland frå 1000-talet då kristendommen vart innført i landet, og fram mot vår eiga tid. Eit anna døme er ungdomsboka ''Det pantsette landet'' (1977) som fortel om tilhøvet mellom Sunnhordland og Shetland på 1600-talet. Emne frå vestlandsk forhistorie har også vore hyppig nytta i barne- og ungdomsbøkene hans.		Dei aller fleste av dei totalt nærare sytti romanane hans, anten dei vart skrivne for born eller vaksne, hentar emna sine frå historia i Sunnhordland, då ikkje minst frå hans eigen heimstad Tysnes. Gode døme på dette kan vera romanserien ''Brødet frå havet'' som kom i fire band 1981 - 1984 og var tenkt som eit vestlandsk motstykke til [[Johan Falkberget\|Falkberget]] sitt verk ''Nattens brød'' - og den siste serien hans, ''Tusen vårar'' (2001 - 2008), som tek føre seg tida i Sunnhordland frå 1000-talet då kristendommen vart innført i landet, og fram mot vår eiga tid. Eit anna døme er ungdomsboka ''Det pantsette landet'' (1977) som fortel om tilhøvet mellom Sunnhordland og Shetland på 1600-talet. Emne frå vestlandsk forhistorie har også vore hyppig nytta i barne- og ungdomsbøkene hans.
Linje 21:		Linje 20:

	Som lokalhistorikar har Heggland i første rekkje gjort seg gjeldande med det omfattande tobandsverket ''Tysnes - det gamle Njardarlog'' (1964 og 1975), som framleis vert nytta som standardverk for Tysnes si historie. I tillegg har han arbeidd med materialet kring Olavsgildet på [[Onarheim]], på Tysnes, forutan fleire banksoger som vart skrivne på oppdrag i ein periode på 1960- og 70-talet. Like før han døydde gav [[Tysnes Sogelag]] ut ei dialekt-ordbok som Heggland hadde utarbeidd gjennom eit lengre tidsrom - ''Tysnesmålet, ordlista, ordnottar, ordtak og stubbar'' (2007).		Som lokalhistorikar har Heggland i første rekkje gjort seg gjeldande med det omfattande tobandsverket ''Tysnes - det gamle Njardarlog'' (1964 og 1975), som framleis vert nytta som standardverk for Tysnes si historie. I tillegg har han arbeidd med materialet kring Olavsgildet på [[Onarheim]], på Tysnes, forutan fleire banksoger som vart skrivne på oppdrag i ein periode på 1960- og 70-talet. Like før han døydde gav [[Tysnes Sogelag]] ut ei dialekt-ordbok som Heggland hadde utarbeidd gjennom eit lengre tidsrom - ''Tysnesmålet, ordlista, ordnottar, ordtak og stubbar'' (2007).


	== Samfunnsengasjement ==		== Samfunnsengasjement ==
Linje 28:		Linje 26:

	I ein lengre periode hadde Heggland Statens Kunstnerstipend.		I ein lengre periode hadde Heggland Statens Kunstnerstipend.


	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

Knut Rage: /* Kjelder og litteratur */

2013-12-04T09:24:06Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2013 kl. 09:24
Linje 125:		Linje 125:
	*Drange, Ernst Berge: ''Tysnes. Gards- og ættesoge 3'', side 465-467. Utg. av Tysnes Sogelag 1989.		*Drange, Ernst Berge: ''Tysnes. Gards- og ættesoge 3'', side 465-467. Utg. av Tysnes Sogelag 1989.
	*Heggland, Johannes og Rage, Knut m.fl.: Johannes Heggland - diktar og historikar. Ei artikkelsamling. Tysnes sogelag, 2009.		*Heggland, Johannes og Rage, Knut m.fl.: Johannes Heggland - diktar og historikar. Ei artikkelsamling. Tysnes sogelag, 2009.
	* {{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Heggland/utdypning\|Johannes Heggland}}		*{{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Heggland/utdypning\|Johannes Heggland}}
			[http://johannes-heggland.blogspot.no/ Johannes Heggland (1919 - 2008) - Ein blogg-bibliografi]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{DEFAULTSORT:Heggland, Johannes}}		{{DEFAULTSORT:Heggland, Johannes}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 11:54
Linje 27:		Linje 27:

	=== Skjønnlitteratur ===		=== Skjønnlitteratur ===
	:''Folk under fjell'' Roman (1941)		:''Folk under fjell'' Roman (1941). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404058}}.
	:''Den vegville ætt'' Roman (1943)		:''Den vegville ætt'' Roman (1943). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500074}}.
	:''Guds åkerland'' Roman (1943)		:''Guds åkerland'' Roman (1943). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011208050}}.
	:''Ein mann åtte ein vingard'' Roman (1945)		:''Ein mann åtte ein vingard'' Roman (1945). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062500075}}.
	:''Manns blod'' Roman (1946)		:''Manns blod'' Roman (1946). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500063}}.
	:''Eit anna land'' Roman (1948)		:''Eit anna land'' Roman (1948). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042300032}}.
	:''Menneskebrunnen'' Roman (1949)		:''Menneskebrunnen'' Roman (1949). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007030601036}}.
	:''Den dyre lov'' Roman (1950)		:''Den dyre lov'' Roman (1950). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070205007}}.
	:''Gard'' Roman (1951)		:''Gard'' Roman (1951). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050801003}}.
	:''Du er den fyrste'' Novellesamling (1952)		:''Du er den fyrste'' Novellesamling (1952). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008051404092}}.
	:''Kvinnfolkgarden'' Roman (1955)		:''Kvinnfolkgarden'' Roman (1955). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007020101068}}.
	:''Dagen før domedag'' Roman (1961)		:''Dagen før domedag'' Roman (1961). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052304026}}.
	:''Folket i dei kvite båtane'' Barnebok (1962)		:''Folket i dei kvite båtane'' Barnebok (1962). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041201005}}.
	:''Bronsesverdet'' Barnebok (1963)		:''Bronsesverdet'' Barnebok (1963). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008051604090}}.
	:''Skutelsveinen'' Barnebok (1964)		:''Skutelsveinen'' Barnebok (1964). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007032601016}}.
	:''Den heilage øya'' Barnebok (1965)		:''Den heilage øya'' Barnebok (1965). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052304013}}.
	:''Syskenlaget'' Barnebok (1966)		:''Syskenlaget'' Barnebok (1966). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051604011}}.
	:''Vegen til den turre kjelda'' Roman (1966)		:''Vegen til den turre kjelda'' Roman (1966). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061407039}}.
	:''Fregattar i fjorden'' Barnebok (1967)		:''Fregattar i fjorden'' Barnebok (1967). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052401044}}.
	:''Ferda mot sør'' Barnebok (1968)		:''Ferda mot sør'' Barnebok (1968). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052400046}}.
	:''- dei spela gullterning'' Novellesamling (1968)		:''- dei spela gullterning'' Novellesamling (1968). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051404014}}.
	:''Gabriel'' Roman (1969)		:''Gabriel'' Roman (1969). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050701013}}.
	:''I kongens klede'' Barnebok (1969)		:''I kongens klede'' Barnebok (1969). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080100092}}.
	:''~~Sølvdenaren~~'' Barnebok (1970)		:''Sølv-denaren'' Barnebok (1970). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072401008}}.
	:''Den ~~forfylgde~~'' Barnebok (1970)		:''Den forfølgde'' Barnebok (1970). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072501011}}.
	:''Munkestriden'' Barnebok (1971)		:''Munkestriden'' Barnebok (1971). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012021608040}}.
	:''Rusdøler'' Roman (1971)		:''Rusdøler'' Roman (1971). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012021608145}}.
	:''Selja frå Salmeli'' Barnebok (1972)		:''Selja frå Salmeli'' Barnebok (1972). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071605066}}.
	:''Ferda til ~~Bjørgvin~~'' Barnebok (1973)		:''Ferda til Bjorgvin'' Barnebok (1973). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012031908107}}.
	:''Den kvite guden'' Barnebok (1973)		:''Den kvite guden'' Barnebok (1973). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012031908096}}.
	:''På vidvanke'' Barnebok (1974)		:''På vidvanke'' Barnebok (1974). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011806022}}.
	:''Sira Dagbjørn'' Barnebok (1975)		:''Sira Dagbjørn'' Barnebok (1975). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071104037}}.
	:''Til framande strender'' Barnebok (1976)		:''Til framande strender'' Barnebok (1976). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112606101}}.
	:''Det pantsette landet'' Barnebok (1977)		:''Det pantsette landet'' Barnebok (1977). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012506264}}.
	:''Høgmessesundagen'' Roman (1977)		:''Høgmessesundagen'' Roman (1977). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012407150}}.
	:''Brevet til Kongen'' Barnebok (1978)		:''Brevet til Kongen'' Barnebok (1978). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012110906141}}.
	:''Jøkul-sonen'' Barnebok (1979)		:''Jøkul-sonen'' Barnebok (1979). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070205096}}.
	:''Synder'' Roman (1980)		:''Synder'' Roman (1980). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061505061}}.
	:''Brødet frå havet - Anna Gyria'' Roman (1981)		:''Brødet frå havet - Anna Gyria'' Roman (1981)
	:''Brødet fra havet - Born av støv'' Roman (1982)		:''Brødet fra havet - Born av støv'' Roman (1982)
Linje 91:		Linje 91:
	:''Tusen vårar V. Oppkoma'' Roman (2006)		:''Tusen vårar V. Oppkoma'' Roman (2006)
	:''Tusen vårar VI. Vårherres urtegard'' Roman (2008)		:''Tusen vårar VI. Vårherres urtegard'' Roman (2008)

	=== Lokalhistoriske verk ===		=== Lokalhistoriske verk ===
	*''Tysnes: Det gamle Njardarlog. 1. Fram til om lag 1800'' (1964)		*''Tysnes: Det gamle Njardarlog. 1. Fram til om lag 1800'' (1964)