Johannes Karsrud - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-15T23:05:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 23:05
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Dødsfall i 1903]]		[[Kategori:Dødsfall i 1903]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Ingeborg: Lenke til Grimås

2020-10-25T23:26:27Z

Lenke til Grimås

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2020 kl. 23:26
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]] i det seinere [[Vestre Toten]]. Familien flytta etter hvert til [[Mesterstuggua]] under [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]] i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter. </onlyinclude>		<onlyinclude>Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]] i det seinere [[Vestre Toten]]. Familien flytta etter hvert til [[Mesterstuggua]] under [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]] i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter. </onlyinclude>

	Men det var trulig ekteskapet med Berte Østensdatter Karsrud (1808-1878) som var det første store skrittet mot velstand. Hun var enke og eide en av de mange [[Karsrud\|Karsrud-gardene]] i Vestre Toten. Ekteskapet ble inngått i 1848, og det ga både eiendom og pengekapital. På 1850-tallet kjøpte Johannes Karsrud tre av de andre Karsrud-bruka. Han lånte gjerne ut penger, og da låntakerne ikke greide å betale, slo han ofte gardene deres på seg. Eksempler på dette var eiendommene [[Grimås]] og [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]. Nabogarden til Askjum var [[Dælin (Kraby-Dælin)\|Dælin]], og her bosatte han seg mot slutten av livet.		Men det var trulig ekteskapet med Berte Østensdatter Karsrud (1808-1878) som var det første store skrittet mot velstand. Hun var enke og eide en av de mange [[Karsrud\|Karsrud-gardene]] i Vestre Toten. Ekteskapet ble inngått i 1848, og det ga både eiendom og pengekapital. På 1850-tallet kjøpte Johannes Karsrud tre av de andre Karsrud-bruka. Han lånte gjerne ut penger, og da låntakerne ikke greide å betale, slo han ofte gardene deres på seg. Eksempler på dette var eiendommene [[Grimås (Vestre Toten gnr. 36/1)\|Grimås]] og [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]. Nabogarden til Askjum var [[Dælin (Kraby-Dælin)\|Dælin]], og her bosatte han seg mot slutten av livet.

	Karsrud ble kjent over hele distriktet, spesielt for sin velstand, men også fordi han var både hardtarbeidende og nøysom. Både han og kona sto gjerne opp klokka fire om morgenen og sleit til langt på kveld. Samtidig var han så forsiktig med penger at han ikke kjøpte kaffe, da han hadde så mye mjølk sjøl...På Dælin kosta han ikke på seg ordentlig ved til fyring, men brukte kvist. Samtidig var han ikke mer gjerrig enn at han var blant de største bidragsyterne da [[Nordlia kirke]] skulle bygges. Han ønska også å framstå som en slags vismann, og delte ut på skolene et hefte han hadde skrevet om "Veien til Rigdom".		Karsrud ble kjent over hele distriktet, spesielt for sin velstand, men også fordi han var både hardtarbeidende og nøysom. Både han og kona sto gjerne opp klokka fire om morgenen og sleit til langt på kveld. Samtidig var han så forsiktig med penger at han ikke kjøpte kaffe, da han hadde så mye mjølk sjøl...På Dælin kosta han ikke på seg ordentlig ved til fyring, men brukte kvist. Samtidig var han ikke mer gjerrig enn at han var blant de største bidragsyterne da [[Nordlia kirke]] skulle bygges. Han ønska også å framstå som en slags vismann, og delte ut på skolene et hefte han hadde skrevet om "Veien til Rigdom".

Kallrustad: Grimås skrives med å, jf. Norgeskart

2019-02-08T06:58:35Z

Grimås skrives med å, jf. Norgeskart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2019 kl. 06:58
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]] i det seinere [[Vestre Toten]]. Familien flytta etter hvert til [[Mesterstuggua]] under [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]] i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter. </onlyinclude>		<onlyinclude>Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]] i det seinere [[Vestre Toten]]. Familien flytta etter hvert til [[Mesterstuggua]] under [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]] i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter. </onlyinclude>

	Men det var trulig ekteskapet med Berte Østensdatter Karsrud (1808-1878) som var det første store skrittet mot velstand. Hun var enke og eide en av de mange [[Karsrud\|Karsrud-gardene]] i Vestre Toten. Ekteskapet ble inngått i 1848, og det ga både eiendom og pengekapital. På 1850-tallet kjøpte Johannes Karsrud tre av de andre Karsrud-bruka. Han lånte gjerne ut penger, og da låntakerne ikke greide å betale, slo han ofte gardene deres på seg. Eksempler på dette var eiendommene [[~~Grimaas~~]] og [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]. Nabogarden til Askjum var [[Dælin (Kraby-Dælin)\|Dælin]], og her bosatte han seg mot slutten av livet.		Men det var trulig ekteskapet med Berte Østensdatter Karsrud (1808-1878) som var det første store skrittet mot velstand. Hun var enke og eide en av de mange [[Karsrud\|Karsrud-gardene]] i Vestre Toten. Ekteskapet ble inngått i 1848, og det ga både eiendom og pengekapital. På 1850-tallet kjøpte Johannes Karsrud tre av de andre Karsrud-bruka. Han lånte gjerne ut penger, og da låntakerne ikke greide å betale, slo han ofte gardene deres på seg. Eksempler på dette var eiendommene [[Grimås]] og [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]. Nabogarden til Askjum var [[Dælin (Kraby-Dælin)\|Dælin]], og her bosatte han seg mot slutten av livet.

	Karsrud ble kjent over hele distriktet, spesielt for sin velstand, men også fordi han var både hardtarbeidende og nøysom. Både han og kona sto gjerne opp klokka fire om morgenen og sleit til langt på kveld. Samtidig var han så forsiktig med penger at han ikke kjøpte kaffe, da han hadde så mye mjølk sjøl...På Dælin kosta han ikke på seg ordentlig ved til fyring, men brukte kvist. Samtidig var han ikke mer gjerrig enn at han var blant de største bidragsyterne da [[Nordlia kirke]] skulle bygges. Han ønska også å framstå som en slags vismann, og delte ut på skolene et hefte han hadde skrevet om "Veien til Rigdom".		Karsrud ble kjent over hele distriktet, spesielt for sin velstand, men også fordi han var både hardtarbeidende og nøysom. Både han og kona sto gjerne opp klokka fire om morgenen og sleit til langt på kveld. Samtidig var han så forsiktig med penger at han ikke kjøpte kaffe, da han hadde så mye mjølk sjøl...På Dælin kosta han ikke på seg ordentlig ved til fyring, men brukte kvist. Samtidig var han ikke mer gjerrig enn at han var blant de største bidragsyterne da [[Nordlia kirke]] skulle bygges. Han ønska også å framstå som en slags vismann, og delte ut på skolene et hefte han hadde skrevet om "Veien til Rigdom".

Ingeborg: rettet til Grimaas

2019-02-07T21:17:36Z

rettet til Grimaas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2019 kl. 21:17
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]] i det seinere [[Vestre Toten]]. Familien flytta etter hvert til [[Mesterstuggua]] under [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]] i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter. </onlyinclude>		<onlyinclude>Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]] i det seinere [[Vestre Toten]]. Familien flytta etter hvert til [[Mesterstuggua]] under [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]] i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter. </onlyinclude>

	Men det var trulig ekteskapet med Berte Østensdatter Karsrud (1808-1878) som var det første store skrittet mot velstand. Hun var enke og eide en av de mange [[Karsrud\|Karsrud-gardene]] i Vestre Toten. Ekteskapet ble inngått i 1848, og det ga både eiendom og pengekapital. På 1850-tallet kjøpte Johannes Karsrud tre av de andre Karsrud-bruka. Han lånte gjerne ut penger, og da låntakerne ikke greide å betale, slo han ofte gardene deres på seg. Eksempler på dette var eiendommene [[~~Grimås~~]] og [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]. Nabogarden til Askjum var [[Dælin (Kraby-Dælin)\|Dælin]], og her bosatte han seg mot slutten av livet.		Men det var trulig ekteskapet med Berte Østensdatter Karsrud (1808-1878) som var det første store skrittet mot velstand. Hun var enke og eide en av de mange [[Karsrud\|Karsrud-gardene]] i Vestre Toten. Ekteskapet ble inngått i 1848, og det ga både eiendom og pengekapital. På 1850-tallet kjøpte Johannes Karsrud tre av de andre Karsrud-bruka. Han lånte gjerne ut penger, og da låntakerne ikke greide å betale, slo han ofte gardene deres på seg. Eksempler på dette var eiendommene [[Grimaas]] og [[Askjum (Østre Toten)\|Askjum]]. Nabogarden til Askjum var [[Dælin (Kraby-Dælin)\|Dælin]], og her bosatte han seg mot slutten av livet.

	Karsrud ble kjent over hele distriktet, spesielt for sin velstand, men også fordi han var både hardtarbeidende og nøysom. Både han og kona sto gjerne opp klokka fire om morgenen og sleit til langt på kveld. Samtidig var han så forsiktig med penger at han ikke kjøpte kaffe, da han hadde så mye mjølk sjøl...På Dælin kosta han ikke på seg ordentlig ved til fyring, men brukte kvist. Samtidig var han ikke mer gjerrig enn at han var blant de største bidragsyterne da [[Nordlia kirke]] skulle bygges. Han ønska også å framstå som en slags vismann, og delte ut på skolene et hefte han hadde skrevet om "Veien til Rigdom".		Karsrud ble kjent over hele distriktet, spesielt for sin velstand, men også fordi han var både hardtarbeidende og nøysom. Både han og kona sto gjerne opp klokka fire om morgenen og sleit til langt på kveld. Samtidig var han så forsiktig med penger at han ikke kjøpte kaffe, da han hadde så mye mjølk sjøl...På Dælin kosta han ikke på seg ordentlig ved til fyring, men brukte kvist. Samtidig var han ikke mer gjerrig enn at han var blant de største bidragsyterne da [[Nordlia kirke]] skulle bygges. Han ønska også å framstå som en slags vismann, og delte ut på skolene et hefte han hadde skrevet om "Veien til Rigdom".

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-08-16T09:06:33Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2016 kl. 09:06
Linje 14:		Linje 14:
	*{{folketelling\|pf01037091000279\|Johannes Johannessen\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091000279\|Johannes Johannessen\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Askjums historie'', 1941.]]		*[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Askjums historie'', 1941.]]
	*[[Aksel Napstad (1904–1988)Napstad, Aksel]]: ''Karsrudkongen - Johannes Johannessen Karsrud'', i [[Totn]], hefte 1, 1949, s. 52-57.		*[[Aksel Napstad (1904–1988)\|Napstad, Aksel]]: ''Karsrudkongen - Johannes Johannessen Karsrud'', i [[Totn]], hefte 1, 1949, s. 52-57.
	* [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond. 2007. «Kirkebygging og anna samfunnsbygging.» Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001]		* [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond. 2007. «Kirkebygging og anna samfunnsbygging.» Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ lenke til Aksel Napstad

2016-08-16T09:05:47Z

Kilder og litteratur: lenke til Aksel Napstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2016 kl. 09:05
Linje 14:		Linje 14:
	*{{folketelling\|pf01037091000279\|Johannes Johannessen\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091000279\|Johannes Johannessen\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Askjums historie'', 1941.]]		*[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Askjums historie'', 1941.]]
	*Napstad, Aksel: ''Karsrudkongen - Johannes Johannessen Karsrud'', i [[Totn]], hefte 1, 1949, s. 52-57.		*[[Aksel Napstad (1904–1988)Napstad, Aksel]]: ''Karsrudkongen - Johannes Johannessen Karsrud'', i [[Totn]], hefte 1, 1949, s. 52-57.
	* [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond. 2007. «Kirkebygging og anna samfunnsbygging.» Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001]		* [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond. 2007. «Kirkebygging og anna samfunnsbygging.» Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001]

Kallrustad på 14. jul. 2016 kl. 07:49

2016-07-14T07:49:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2016 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Karsrudkongen.jpg\|Utdrag fra artikkel om Karsrudkongen ([[Totn]] 1949)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Karsrudkongen.jpg\|Utdrag fra artikkel om Karsrudkongen ([[Totn]] 1949)}}
	'''[[Johannes Karsrud ~~(Karsrudkongen)~~\|Johannes ~~Johannessen~~ Karsrud]]''' (født 18. februar 1823 i [[Almsroen]] på [[Toten]], død 19. juli 1903 i [[Roli]] i [[Østre Toten]]) var best kjent som ''Karsrudkongen'' (''Askjumkongen''). Gjennom ekteskap, hardt arbeid og gunstige tider for spekulasjon var han på slutten av 1800-tallet en av de betydeligste eiendomsbesitterne på Toten. </onlyinclude>		'''[[Johannes Karsrud\|Johannes Johannesen Karsrud]]''' (født 18. februar 1823 i [[Almsroen]] på [[Toten]], død 19. juli 1903 i [[Roli]] i [[Østre Toten]]) var best kjent som ''Karsrudkongen'' (''Askjumkongen''). Gjennom ekteskap, hardt arbeid og gunstige tider for spekulasjon var han på slutten av 1800-tallet en av de betydeligste eiendomsbesitterne på Toten. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]] i det seinere [[Vestre Toten]]. Familien flytta etter hvert til [[Mesterstuggua]] under [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]] i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter. </onlyinclude>		<onlyinclude>Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]] i det seinere [[Vestre Toten]]. Familien flytta etter hvert til [[Mesterstuggua]] under [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]] i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter. </onlyinclude>

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Johannes Karsrud (Karsrudkongen) til Johannes Karsrud over en omdirigering: omdirigeringsside

2016-07-14T07:48:01Z

Kallrustad flyttet siden Johannes Karsrud (Karsrudkongen) til Johannes Karsrud over en omdirigering: omdirigeringsside

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. jul. 2016 kl. 07:48
(Ingen forskjell)

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ 1891

2016-07-13T12:27:31Z

Kilder og litteratur: 1891

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2016 kl. 12:27
Linje 11:		Linje 11:
	*{{folketelling\|pf01038069000510\|Johannes Johannesen\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038069000510\|Johannes Johannesen\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling\|pf01052099000317\|Johannes Johannessen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01052099000317\|Johannes Johannessen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}.
			*{{folketelling\|pf01052766004502\|Johannes Johannessen Karsrud\|1891\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling\|pf01037091000279\|Johannes Johannessen\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091000279\|Johannes Johannessen\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Askjums historie'', 1941.]]		*[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Askjums historie'', 1941.]]

Cnyborg: hbr

2016-02-16T12:19:58Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 12:19
Linje 15:		Linje 15:
	*Napstad, Aksel: ''Karsrudkongen - Johannes Johannessen Karsrud'', i [[Totn]], hefte 1, 1949, s. 52-57.		*Napstad, Aksel: ''Karsrudkongen - Johannes Johannessen Karsrud'', i [[Totn]], hefte 1, 1949, s. 52-57.
	* [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond. 2007. «Kirkebygging og anna samfunnsbygging.» Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001]		* [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond. 2007. «Kirkebygging og anna samfunnsbygging.» Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01038069000510\|Johannes Karsrud}}.

	{{DEFAULTSORT:KARSRUD, JOHANNES}}		{{DEFAULTSORT:KARSRUD, JOHANNES}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2016 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Karsrudkongen.jpg\|Utdrag fra artikkel om Karsrudkongen ([[Totn]] 1949)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Karsrudkongen.jpg\|Utdrag fra artikkel om Karsrudkongen ([[Totn]] 1949)}}
	'''[[Johannes Karsrud ~~(Karsrudkongen)~~\|Johannes ~~Johannessen~~ Karsrud]]''' (født 18. februar 1823 i [[Almsroen]] på [[Toten]], død 19. juli 1903 i [[Roli]] i [[Østre Toten]]) var best kjent som ''Karsrudkongen'' (''Askjumkongen''). Gjennom ekteskap, hardt arbeid og gunstige tider for spekulasjon var han på slutten av 1800-tallet en av de betydeligste eiendomsbesitterne på Toten. </onlyinclude>		'''[[Johannes Karsrud\|Johannes Johannesen Karsrud]]''' (født 18. februar 1823 i [[Almsroen]] på [[Toten]], død 19. juli 1903 i [[Roli]] i [[Østre Toten]]) var best kjent som ''Karsrudkongen'' (''Askjumkongen''). Gjennom ekteskap, hardt arbeid og gunstige tider for spekulasjon var han på slutten av 1800-tallet en av de betydeligste eiendomsbesitterne på Toten. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]] i det seinere [[Vestre Toten]]. Familien flytta etter hvert til [[Mesterstuggua]] under [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]] i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter. </onlyinclude>		<onlyinclude>Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]] i det seinere [[Vestre Toten]]. Familien flytta etter hvert til [[Mesterstuggua]] under [[Tømmerhol (Østre Toten)\|Tømmerhol]] i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2016 kl. 12:27
Linje 11:		Linje 11:
	*{{folketelling\|pf01038069000510\|Johannes Johannesen\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038069000510\|Johannes Johannesen\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling\|pf01052099000317\|Johannes Johannessen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01052099000317\|Johannes Johannessen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}.
			*{{folketelling\|pf01052766004502\|Johannes Johannessen Karsrud\|1891\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling\|pf01037091000279\|Johannes Johannessen\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091000279\|Johannes Johannessen\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Askjums historie'', 1941.]]		*[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Askjums historie'', 1941.]]