John Collett (1758–1810) - Sideversjonshistorikk

Rool på 21. jun. 2023 kl. 16:21

2023-06-21T16:21:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 16:21
Linje 24:		Linje 24:
	James Collett døde i 1794, og dermed ble John Collett eneeier av firmaet og eiendommene. Det var en god tid for trelasthandelen, og Collett var dyktig på dette feltet. De gode tidene varte til 1807, da Norge ble trukket med i [[Napoleonskrigene]]. Dette førte til to år med blokade som ramma både trelasteksporten til Storbritannia og kornimporten fra Danmark. Som en følge av vanskelig kommunikasjon med Danmark ble [[Regjeringskommisjonen]] oppretta, og Collett kom med og fikk ansvar for forsyningene. Da norske styrker rykka fram mot svenskegrensa gikk han ut og oppfordra Christianiaborgerne til å gi mat og drikkevarer til troppene, og dagen etter var gårdsplasen hans full av mat, vin og brennevin. Han fikk sendt forsyningen med borgergraden som eskorte. I 1809 ble Collett ridder av [[Dannebrogsordenen]] for sin innsats under krigen. I 1809 begynte lisensfarten, og handelen kunne dermed komme i gang igjen. Det var fortsatt krig, og prisene var høye. Mens mange led nød kunne Collett tjene gode penger.		James Collett døde i 1794, og dermed ble John Collett eneeier av firmaet og eiendommene. Det var en god tid for trelasthandelen, og Collett var dyktig på dette feltet. De gode tidene varte til 1807, da Norge ble trukket med i [[Napoleonskrigene]]. Dette førte til to år med blokade som ramma både trelasteksporten til Storbritannia og kornimporten fra Danmark. Som en følge av vanskelig kommunikasjon med Danmark ble [[Regjeringskommisjonen]] oppretta, og Collett kom med og fikk ansvar for forsyningene. Da norske styrker rykka fram mot svenskegrensa gikk han ut og oppfordra Christianiaborgerne til å gi mat og drikkevarer til troppene, og dagen etter var gårdsplasen hans full av mat, vin og brennevin. Han fikk sendt forsyningen med borgergraden som eskorte. I 1809 ble Collett ridder av [[Dannebrogsordenen]] for sin innsats under krigen. I 1809 begynte lisensfarten, og handelen kunne dermed komme i gang igjen. Det var fortsatt krig, og prisene var høye. Mens mange led nød kunne Collett tjene gode penger.

	Som en av byens fremste borgere ble Collett av av Christianias [[tolv eligerede menn]]. Han gjorde en betydelig innsats for byen. På [[Alunverket]] oppretta han en bruksskole, som var den første i [[Aker herred\|Aker]]. Senere oppretta han også [[Flateby bruksskole]], og da han døde var han i ferd med å opprette en på [[Ullevål (gård i Oslo)\|Ullevål]].		Som en av byens fremste borgere ble Collett en av Christianias [[tolv eligerede menn]]. Han gjorde en betydelig innsats for byen. På [[Alunverket]] oppretta han en bruksskole, som var den første i [[Aker herred\|Aker]]. Senere oppretta han også [[Flateby bruksskole]], og da han døde var han i ferd med å opprette en på [[Ullevål (gård i Oslo)\|Ullevål]].

	Hans innsats som gårdbruker begynte under et selskap på [[Frogner hovedgård]], hos Mathia og Bernt Anker. Der lå det et gavebrev på gården Ullevål under tallerkenen hans. I 1794 fikk han også gavebrev på [[Nordre Tåsen]]. Han satte i gang med å gjøre Ullevål til et mønsterbruk, og innhenta blant annet faglitteratur fra Storbritannia og Sverige. I Storbritannia fikk han også tak i det siste nye av landbruksmaskiner. Collett inviterte bøndene i Aker til gården, og viste dem nyvinningene slik at de også kunne nyte godt av framskrittet. Han arrangerte også en slags landbruksskole på Ullevål en sommer, der unge bondesønner fikk fri undervisning. I 1807 var han med på å stifte [[Aker Sogneselskab]], der det blant annet ble holdt foredrag om jordbruk og husflid.		Hans innsats som gårdbruker begynte under et selskap på [[Frogner hovedgård]], hos Mathia og Bernt Anker. Der lå det et gavebrev på gården Ullevål under tallerkenen hans. I 1794 fikk han også gavebrev på [[Nordre Tåsen]]. Han satte i gang med å gjøre Ullevål til et mønsterbruk, og innhenta blant annet faglitteratur fra Storbritannia og Sverige. I Storbritannia fikk han også tak i det siste nye av landbruksmaskiner. Collett inviterte bøndene i Aker til gården, og viste dem nyvinningene slik at de også kunne nyte godt av framskrittet. Han arrangerte også en slags landbruksskole på Ullevål en sommer, der unge bondesønner fikk fri undervisning. I 1807 var han med på å stifte [[Aker Sogneselskab]], der det blant annet ble holdt foredrag om jordbruk og husflid.

PaulVIF: /* Liv */

2022-05-08T16:35:04Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2022 kl. 16:35
Linje 30:		Linje 30:
	I byens selskapsliv var John og Tina Collett på Ullevål helt sentrale. De tilbrakte somrene der, og fikk anlagt en engelsk landskapshage med fiskedammer og lysthus. Collett solgte [[Grændsehaven]] billig til [[Det dramatiske Selskab]], hvor både han og kona var medlemmer. Hun var en dyktig amatørskuespiller, mens han nok hadde mindre talent for denslags. Han ble etter hvert også temmelig korpulent, og slet med å stå på en scene. Men han elska teater, og på [[Flateby]] hadde han fått satt opp en scene som ble brukt blant annet under julefeiringa.		I byens selskapsliv var John og Tina Collett på Ullevål helt sentrale. De tilbrakte somrene der, og fikk anlagt en engelsk landskapshage med fiskedammer og lysthus. Collett solgte [[Grændsehaven]] billig til [[Det dramatiske Selskab]], hvor både han og kona var medlemmer. Hun var en dyktig amatørskuespiller, mens han nok hadde mindre talent for denslags. Han ble etter hvert også temmelig korpulent, og slet med å stå på en scene. Men han elska teater, og på [[Flateby]] hadde han fått satt opp en scene som ble brukt blant annet under julefeiringa.

	I 1809 var Collett med på å stifte [[Det ~~Kgl. Selskab~~ for Norges Vel]]. Han ble valgt inn i styret, men fikk aldri anledning til å delta. Han døde nemlig den dagen det første møtet var beramma, den 3. februar 1810. Han ble gravlagt fra [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]]. Det var stor deltakelse i sørgetoget fra [[Collettgården]] til kirka.		I 1809 var Collett med på å stifte [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]. Han ble valgt inn i styret, men fikk aldri anledning til å delta. Han døde nemlig den dagen det første møtet var beramma, den 3. februar 1810. Han ble gravlagt fra [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]]. Det var stor deltakelse i sørgetoget fra [[Collettgården]] til kirka.

	[[John Colletts allé]] og [[John Colletts plass]] på Ullevål i Oslo er oppkalt etter ham.		[[John Colletts allé]] og [[John Colletts plass]] på Ullevål i Oslo er oppkalt etter ham.

PaulVIF på 8. mai 2022 kl. 16:30

2022-05-08T16:30:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2022 kl. 16:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|John Collett minnesmerke Sognsveien Oslo.jpg\|Minnesmerke over John Collett ved Sognsveien i Oslo, i området hvor gården Ullevål sto.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		{{thumb\|John Collett minnesmerke Sognsveien Oslo.jpg\|Minnesmerke over John Collett ved Sognsveien i Oslo, i området hvor gården Ullevål sto.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|John Collett og kona bodde i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|John Collett og kona bodde i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0326 1.jpg\|John Collett, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0326 1.jpg\|John Collett, etter et maleri av den svenske hoffmaleren Carl Fredric von Breda (1759–1818). Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}}
	'''[[John Collett (1758–1810)\|John Collett]]''' (født [[22. september]] [[1758]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[3. februar]] [[1810]] samme sted) var trelasthandler og godseier, og var kjent for å drive sine gårder som mønsterbruk. Han var også en sentral person i overklassens selskapelige liv i Christiania.		'''[[John Collett (1758–1810)\|John Collett]]''' (født [[22. september]] [[1758]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[3. februar]] [[1810]] samme sted) var trelasthandler og godseier, og var kjent for å drive sine gårder som mønsterbruk. Han var også en sentral person i overklassens selskapelige liv i Christiania.

Kallrustad: /* Slekt og familie */

2021-04-28T09:30:25Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 09:30
Linje 8:		Linje 8:
	Han var sønn av kjøpmann [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] (1728–1794) og [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]] (1733–1758), og tilhørte dermed slektene [[Collett]] og [[Leuch]].		Han var sønn av kjøpmann [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] (1728–1794) og [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)\|Karen Pedersdatter Leuch]] (1733–1758), og tilhørte dermed slektene [[Collett]] og [[Leuch]].

	Den 5. februar 1783 ble han gift med [[Martine Christine Sophie Elieson]] (1764–1826), som var datter av justisråd [[Peder Elieson (1727–1773)\|Peder Elieson]] og [[Anna Collett (1731–1772)\|Anna Collett]]. Mora hennes var søster av John Colletts far, så de paret var altså søskenbarn.		Den 5. februar 1783 ble han gift med [[Martine Christine Sophie Elieson]] (1764–1826), som var datter av justisråd [[Peder Elieson (1727–1773)\|Peder Elieson]] og [[Anna Collett (1731–1772)\|Anna Collett]]. Mora hennes var søster av John Colletts far, så paret var altså søskenbarn.

	==Liv==		==Liv==

PaulVIF: /* Liv */

2019-11-12T15:08:16Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2019 kl. 15:08
Linje 26:		Linje 26:
	Som en av byens fremste borgere ble Collett av av Christianias [[tolv eligerede menn]]. Han gjorde en betydelig innsats for byen. På [[Alunverket]] oppretta han en bruksskole, som var den første i [[Aker herred\|Aker]]. Senere oppretta han også [[Flateby bruksskole]], og da han døde var han i ferd med å opprette en på [[Ullevål (gård i Oslo)\|Ullevål]].		Som en av byens fremste borgere ble Collett av av Christianias [[tolv eligerede menn]]. Han gjorde en betydelig innsats for byen. På [[Alunverket]] oppretta han en bruksskole, som var den første i [[Aker herred\|Aker]]. Senere oppretta han også [[Flateby bruksskole]], og da han døde var han i ferd med å opprette en på [[Ullevål (gård i Oslo)\|Ullevål]].

	Hans innsats som gårdbruker begynte under et selskap på [[Frogner hovedgård]], hos Mathia og Bernt Anker. Der lå det et gavebrev på gården Ullevål under tallerkenen hans. ~~Et par år senere~~ fikk han også gavebrev på [[~~Tåsen (gård i Oslo)\|~~Tåsen]]. Han satte i gang med å gjøre Ullevål til et mønsterbruk, og innhenta blant annet faglitteratur fra Storbritannia og Sverige. I Storbritannia fikk han også tak i det siste nye av landbruksmaskiner. Collett inviterte bøndene i Aker til gården, og viste dem nyvinningene slik at de også kunne nyte godt av framskrittet. Han arrangerte også en slags landbruksskole på Ullevål en sommer, der unge bondesønner fikk fri undervisning. I 1807 var han med på å stifte [[Aker Sogneselskab]], der det blant annet ble holdt foredrag om jordbruk og husflid.		Hans innsats som gårdbruker begynte under et selskap på [[Frogner hovedgård]], hos Mathia og Bernt Anker. Der lå det et gavebrev på gården Ullevål under tallerkenen hans. I 1794 fikk han også gavebrev på [[Nordre Tåsen]]. Han satte i gang med å gjøre Ullevål til et mønsterbruk, og innhenta blant annet faglitteratur fra Storbritannia og Sverige. I Storbritannia fikk han også tak i det siste nye av landbruksmaskiner. Collett inviterte bøndene i Aker til gården, og viste dem nyvinningene slik at de også kunne nyte godt av framskrittet. Han arrangerte også en slags landbruksskole på Ullevål en sommer, der unge bondesønner fikk fri undervisning. I 1807 var han med på å stifte [[Aker Sogneselskab]], der det blant annet ble holdt foredrag om jordbruk og husflid.

	I byens selskapsliv var John og Tina Collett på Ullevål helt sentrale. De tilbrakte somrene der, og fikk anlagt en engelsk landskapshage med fiskedammer og lysthus. Collett solgte [[Grændsehaven]] billig til [[Det dramatiske Selskab]], hvor både han og kona var medlemmer. Hun var en dyktig amatørskuespiller, mens han nok hadde mindre talent for denslags. Han ble etter hvert også temmelig korpulent, og slet med å stå på en scene. Men han elska teater, og på [[Flateby]] hadde han fått satt opp en scene som ble brukt blant annet under julefeiringa.		I byens selskapsliv var John og Tina Collett på Ullevål helt sentrale. De tilbrakte somrene der, og fikk anlagt en engelsk landskapshage med fiskedammer og lysthus. Collett solgte [[Grændsehaven]] billig til [[Det dramatiske Selskab]], hvor både han og kona var medlemmer. Hun var en dyktig amatørskuespiller, mens han nok hadde mindre talent for denslags. Han ble etter hvert også temmelig korpulent, og slet med å stå på en scene. Men han elska teater, og på [[Flateby]] hadde han fått satt opp en scene som ble brukt blant annet under julefeiringa.
Linje 32:		Linje 32:
	I 1809 var Collett med på å stifte [[Det Kgl. Selskab for Norges Vel]]. Han ble valgt inn i styret, men fikk aldri anledning til å delta. Han døde nemlig den dagen det første møtet var beramma, den 3. februar 1810. Han ble gravlagt fra [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]]. Det var stor deltakelse i sørgetoget fra [[Collettgården]] til kirka.		I 1809 var Collett med på å stifte [[Det Kgl. Selskab for Norges Vel]]. Han ble valgt inn i styret, men fikk aldri anledning til å delta. Han døde nemlig den dagen det første møtet var beramma, den 3. februar 1810. Han ble gravlagt fra [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]]. Det var stor deltakelse i sørgetoget fra [[Collettgården]] til kirka.

	[[John Colletts allé]] og [[John Colletts plass]] på Ullevål i Oslo er oppkalt etter ham.		[[John Colletts allé]] og [[John Colletts plass]] på Ullevål i Oslo er oppkalt etter ham.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 14. mar. 2017 kl. 14:25

2017-03-14T14:25:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 14:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|John Collett minnesmerke Sognsveien Oslo.jpg\|Minnesmerke over John Collett ved Sognsveien i Oslo, i området hvor gården Ullevål sto.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		{{thumb\|John Collett minnesmerke Sognsveien Oslo.jpg\|Minnesmerke over John Collett ved Sognsveien i Oslo, i området hvor gården Ullevål sto.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|John Collett og kona bodde i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|John Collett og kona bodde i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0326 1.jpg\|John Collett, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}}
	'''[[John Collett (1758–1810)\|John Collett]]''' (født [[22. september]] [[1758]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[3. februar]] [[1810]] samme sted) var trelasthandler og godseier, og var kjent for å drive sine gårder som mønsterbruk. Han var også en sentral person i overklassens selskapelige liv i Christiania.		'''[[John Collett (1758–1810)\|John Collett]]''' (født [[22. september]] [[1758]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[3. februar]] [[1810]] samme sted) var trelasthandler og godseier, og var kjent for å drive sine gårder som mønsterbruk. Han var også en sentral person i overklassens selskapelige liv i Christiania.

Cnyborg på 28. jul. 2016 kl. 11:38

2016-07-28T11:38:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2016 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|John Collett minnesmerke Sognsveien Oslo.jpg\|Minnesmerke over John Collett ved Sognsveien i Oslo, i området hvor gården Ullevål sto.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|John Collett og kona bodde i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|John Collett og kona bodde i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[John Collett (1758–1810)\|John Collett]]''' (født [[22. september]] [[1758]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[3. februar]] [[1810]] samme sted) var trelasthandler og godseier, og var kjent for å drive sine gårder som mønsterbruk. Han var også en sentral person i overklassens selskapelige liv i Christiania.		'''[[John Collett (1758–1810)\|John Collett]]''' (født [[22. september]] [[1758]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[3. februar]] [[1810]] samme sted) var trelasthandler og godseier, og var kjent for å drive sine gårder som mønsterbruk. Han var også en sentral person i overklassens selskapelige liv i Christiania.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|John Collett og kona bodde i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} '''John Colle...

2016-07-28T11:37:22Z

Ny side: {{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|John Collett og kona bodde i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} '''John Colle...

Ny side

{{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|John Collett og kona bodde i Collettgården i Kirkegata. Bygningen står nå på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}}
'''[[John Collett (1758–1810)|John Collett]]''' (født [[22. september]] [[1758]] i [[Oslo|Christiania]], død [[3. februar]] [[1810]] samme sted) var trelasthandler og godseier, og var kjent for å drive sine gårder som mønsterbruk. Han var også en sentral person i overklassens selskapelige liv i Christiania.

==Slekt og familie==

Han var sønn av kjøpmann [[James Collett (1728–1794)|James Collett]] (1728–1794) og [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)|Karen Pedersdatter Leuch]] (1733–1758), og tilhørte dermed slektene [[Collett]] og [[Leuch]].

Den 5. februar 1783 ble han gift med [[Martine Christine Sophie Elieson]] (1764–1826), som var datter av justisråd [[Peder Elieson (1727–1773)|Peder Elieson]] og [[Anna Collett (1731–1772)|Anna Collett]]. Mora hennes var søster av John Colletts far, så de paret var altså søskenbarn.

==Liv==

John Collett var yngste sønn i familien. Han ble døpt Johan, men tok sjøl i bruk den engelske formen John. Han fikk sin første skolegang av en huslærer i hjemmet. Da han var femten år gammel ble han sendt på en rundreise i Europa, slik skikken var i de mest velstående familiene. Han reiste rundt i tre år sammen med sin bror [[Peter Collett (1757–1792)|Peter Collett]] (1757–1792) og huslæreren [[Frants Dræby]]. Da han kom hjem i 1776 begynte han å arbeide på kontoret i farens bedrift, [[Collett & Leuch]].

Rundt 1780 gikk et firma som var grunnlagt i [[London]] av John Colletts grandonkel konkurs. På denne tida ble John Collett sendt til London for å jobbe på [[det Collettske hus]] på Wellclose Square, og hensikten var trolig at han skulle gjenreise det gamle firmaet. Han slo seg sammen med nordmannen [[Andreas Gram]], og de oppretta firmaet [[Collett & Gram]].

Etter en kort tid i London reiste han hjem til Christiania for å gifte seg. De holdt bryllup i [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]] hos [[Bernt Anker]] og [[Mathia Collett (1737–1801)|Mathia Collett]]; hun var deres tante. Etter bryllupet bosatte de seg i London, der de ble i de neste ti årene.

I London ble det Collettske hus et sentrum for skandinavene i byen. John Collett stifta i 1786 Det Nordiske Selskab som et møtested for skandinaver, og som hjelpeorganisasjon for fattige skandinaver i London.

I 1792 døde broren Peter brått. Han hadde blitt kompanjong i farens firma, som da fikk navnet [[Collett & Søn]]. John Collett måtte reise hjem til Norge for å ta over brorens plass. I London fortsatte Andreas Gram drifta av Collett & Gram til 1804, da han trakk seg tilbake og solgte til briter. John og Tina Collett bosatte seg i [[Collettgården]] i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Gården står nå på [[Norsk Folkemuseum]].

James Collett døde i 1794, og dermed ble John Collett eneeier av firmaet og eiendommene. Det var en god tid for trelasthandelen, og Collett var dyktig på dette feltet. De gode tidene varte til 1807, da Norge ble trukket med i [[Napoleonskrigene]]. Dette førte til to år med blokade som ramma både trelasteksporten til Storbritannia og kornimporten fra Danmark. Som en følge av vanskelig kommunikasjon med Danmark ble [[Regjeringskommisjonen]] oppretta, og Collett kom med og fikk ansvar for forsyningene. Da norske styrker rykka fram mot svenskegrensa gikk han ut og oppfordra Christianiaborgerne til å gi mat og drikkevarer til troppene, og dagen etter var gårdsplasen hans full av mat, vin og brennevin. Han fikk sendt forsyningen med borgergraden som eskorte. I 1809 ble Collett ridder av [[Dannebrogsordenen]] for sin innsats under krigen. I 1809 begynte lisensfarten, og handelen kunne dermed komme i gang igjen. Det var fortsatt krig, og prisene var høye. Mens mange led nød kunne Collett tjene gode penger.

Som en av byens fremste borgere ble Collett av av Christianias [[tolv eligerede menn]]. Han gjorde en betydelig innsats for byen. På [[Alunverket]] oppretta han en bruksskole, som var den første i [[Aker herred|Aker]]. Senere oppretta han også [[Flateby bruksskole]], og da han døde var han i ferd med å opprette en på [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]].

Hans innsats som gårdbruker begynte under et selskap på [[Frogner hovedgård]], hos Mathia og Bernt Anker. Der lå det et gavebrev på gården Ullevål under tallerkenen hans. Et par år senere fikk han også gavebrev på [[Tåsen (gård i Oslo)|Tåsen]]. Han satte i gang med å gjøre Ullevål til et mønsterbruk, og innhenta blant annet faglitteratur fra Storbritannia og Sverige. I Storbritannia fikk han også tak i det siste nye av landbruksmaskiner. Collett inviterte bøndene i Aker til gården, og viste dem nyvinningene slik at de også kunne nyte godt av framskrittet. Han arrangerte også en slags landbruksskole på Ullevål en sommer, der unge bondesønner fikk fri undervisning. I 1807 var han med på å stifte [[Aker Sogneselskab]], der det blant annet ble holdt foredrag om jordbruk og husflid.

I byens selskapsliv var John og Tina Collett på Ullevål helt sentrale. De tilbrakte somrene der, og fikk anlagt en engelsk landskapshage med fiskedammer og lysthus. Collett solgte [[Grændsehaven]] billig til [[Det dramatiske Selskab]], hvor både han og kona var medlemmer. Hun var en dyktig amatørskuespiller, mens han nok hadde mindre talent for denslags. Han ble etter hvert også temmelig korpulent, og slet med å stå på en scene. Men han elska teater, og på [[Flateby]] hadde han fått satt opp en scene som ble brukt blant annet under julefeiringa.

I 1809 var Collett med på å stifte [[Det Kgl. Selskab for Norges Vel]]. Han ble valgt inn i styret, men fikk aldri anledning til å delta. Han døde nemlig den dagen det første møtet var beramma, den 3. februar 1810. Han ble gravlagt fra [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]]. Det var stor deltakelse i sørgetoget fra [[Collettgården]] til kirka.

[[John Colletts allé]] og [[John Colletts plass]] på Ullevål i Oslo er oppkalt etter ham.

==Litteratur==

* {{hbr1-1|pf01058232001852|John Collett}}.
* Boye, Else: [https://nbl.snl.no/John_Collett John Collett] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Collett, John}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1758]]
[[Kategori:Dødsfall i 1810]]