John Larsen Rudi - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 25. feb. 2019 kl. 09:16

2019-02-25T09:16:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 09:16
Linje 6:		Linje 6:
	Han ble gift for første gang med [[Lisbeth Mortensdatter Nordrum (1747–1778)\|Lisbeth Mortensdatter Nordrum]] (1747–1778). [[Trolovelse]]n fant sted i Ringebu den 6. januar 1767, og de ble «copuleret» den 14. mars samme år.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000889748\|Joen Lars.\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> Lisbeth skal ha vært barnebarn til en fut; det vi vet sikkert er at hun var datter av [[Morten Tomassen Megarden]] og [[Anne Eriksdotter Megarden]].		Han ble gift for første gang med [[Lisbeth Mortensdatter Nordrum (1747–1778)\|Lisbeth Mortensdatter Nordrum]] (1747–1778). [[Trolovelse]]n fant sted i Ringebu den 6. januar 1767, og de ble «copuleret» den 14. mars samme år.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000889748\|Joen Lars.\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> Lisbeth skal ha vært barnebarn til en fut; det vi vet sikkert er at hun var datter av [[Morten Tomassen Megarden]] og [[Anne Eriksdotter Megarden]].

	I løpet av 1780-åra dro han nordover sammen med sin andre kone, [[Kari Pedersdotter Øygarden (1766–1844)\|Kari Pedersdotter Øygarden]] fra [[Venabygd]]. Hun var datter av [[Peder Jonsen Øygarden]] og [[Marit Hansdotter Øygarden]]. John og Kari fikk to barn i Ringebu: Peder (f. 1786) og Kristen (f. 1788), så de må ha reist etter den siste fødselen. En tradisjon om at han kom nordover omkring 1783 kan ikke stemme. Nordpå fikk de fire barn til: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Ifølge lokal tradisjon i Kvæfjord fikk han seksten barn med sine to koner, men det ser ut til at det rette tallet er fem i første ekteskap og seks i andre, altså totalt elleve.<ref>Jf. Aaby 2014: 63.</ref>		I løpet av 1780-åra dro han nordover sammen med sin andre kone, [[Kari Pedersdotter Øygarden (1766–1844)\|Kari Pedersdotter Øygarden]] (1766–1844) fra [[Venabygd]]. Hun var datter av [[Peder Jonsen Øygarden]] og [[Marit Hansdotter Øygarden]]. John og Kari fikk to barn i Ringebu: Peder (f. 1786) og Kristen (f. 1788), så de må ha reist etter den siste fødselen. En tradisjon om at han kom nordover omkring 1783 kan ikke stemme. Nordpå fikk de fire barn til: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Ifølge lokal tradisjon i Kvæfjord fikk han seksten barn med sine to koner, men det ser ut til at det rette tallet er fem i første ekteskap og seks i andre, altså totalt elleve.<ref>Jf. Aaby 2014: 63.</ref>

	== Vakt ved henrettelse i København ==		== Vakt ved henrettelse i København ==

Cnyborg på 25. feb. 2019 kl. 09:16

2019-02-25T09:16:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 09:16
Linje 6:		Linje 6:
	Han ble gift for første gang med [[Lisbeth Mortensdatter Nordrum (1747–1778)\|Lisbeth Mortensdatter Nordrum]] (1747–1778). [[Trolovelse]]n fant sted i Ringebu den 6. januar 1767, og de ble «copuleret» den 14. mars samme år.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000889748\|Joen Lars.\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> Lisbeth skal ha vært barnebarn til en fut; det vi vet sikkert er at hun var datter av [[Morten Tomassen Megarden]] og [[Anne Eriksdotter Megarden]].		Han ble gift for første gang med [[Lisbeth Mortensdatter Nordrum (1747–1778)\|Lisbeth Mortensdatter Nordrum]] (1747–1778). [[Trolovelse]]n fant sted i Ringebu den 6. januar 1767, og de ble «copuleret» den 14. mars samme år.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000889748\|Joen Lars.\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> Lisbeth skal ha vært barnebarn til en fut; det vi vet sikkert er at hun var datter av [[Morten Tomassen Megarden]] og [[Anne Eriksdotter Megarden]].

	I løpet av 1780-åra dro han nordover sammen med sin andre kone, [[Kari Pedersdotter Øygarden (1766–1844)\|Kari Pedersdotter Øygarden]] fra [[Venabygd]]. De fikk to barn i Ringebu: Peder (f. 1786) og Kristen (f. 1788), så de må ha reist etter den siste fødselen. En tradisjon om at han kom nordover omkring 1783 kan ikke stemme. Nordpå fikk de fire barn til: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Ifølge lokal tradisjon i Kvæfjord fikk han seksten barn med sine to koner, men det ser ut til at det rette tallet er fem i første ekteskap og seks i andre, altså totalt elleve.<ref>Jf. Aaby 2014: 63.</ref>		I løpet av 1780-åra dro han nordover sammen med sin andre kone, [[Kari Pedersdotter Øygarden (1766–1844)\|Kari Pedersdotter Øygarden]] fra [[Venabygd]]. Hun var datter av [[Peder Jonsen Øygarden]] og [[Marit Hansdotter Øygarden]]. John og Kari fikk to barn i Ringebu: Peder (f. 1786) og Kristen (f. 1788), så de må ha reist etter den siste fødselen. En tradisjon om at han kom nordover omkring 1783 kan ikke stemme. Nordpå fikk de fire barn til: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Ifølge lokal tradisjon i Kvæfjord fikk han seksten barn med sine to koner, men det ser ut til at det rette tallet er fem i første ekteskap og seks i andre, altså totalt elleve.<ref>Jf. Aaby 2014: 63.</ref>

	== Vakt ved henrettelse i København ==		== Vakt ved henrettelse i København ==

Cnyborg på 25. feb. 2019 kl. 09:14

2019-02-25T09:14:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 09:14
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av [[Lars Pedersen (1706–1756)\|Lars Pedersen]] (1706–1756) og [[Kari Jonsdotter (1718–1761)\|Kari Jonsdotter]] (1718–1761), og var deres andre sønn. Ifølge [[folketellinga 1801]] ble han født i 1741, og det har festa seg i en del litteratur om ham. I virkeligheten var han født i 1745, og ble døpt i Ringebu den 29. september det året.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000004829134\|Joen\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780 }}.</ref> Han var andre sønn, og det andre av de sju barna, til Lars og Kari på [[Nedre Rudi (Ringebu gnr. 30)\|Nedre Rudi]].		Han var sønn av [[Lars Pedersen (1706–1756)\|Lars Pedersen]] (1706–1756) og [[Kari Jonsdotter (1718–1761)\|Kari Jonsdotter]] (1718–1761), og var deres andre sønn. Ifølge [[folketellinga 1801]] ble han født i 1741, og det har festa seg i en del litteratur om ham. I virkeligheten var han født i 1745, og ble døpt i Ringebu den 29. september det året.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000004829134\|Joen\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780 }}.</ref> Han var andre sønn, og det andre av de sju barna, til Lars og Kari på [[Nedre Rudi (Ringebu gnr. 30)\|Nedre Rudi]].

	Han ble gift for første gang med [[Lisbeth Mortensdatter Nordrum (1747–1778)\|Lisbeth Mortensdatter Nordrum]]. [[Trolovelse]]n fant sted i Ringebu den 6. januar 1767, og de ble «copuleret» den 14. mars samme år.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000889748\|Joen Lars.\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> Lisbeth skal ha vært barnebarn til en fut; det vi vet sikkert er at hun var datter av [[Morten Tomassen Megarden]] og [[Anne Eriksdotter Megarden]].		Han ble gift for første gang med [[Lisbeth Mortensdatter Nordrum (1747–1778)\|Lisbeth Mortensdatter Nordrum]] (1747–1778). [[Trolovelse]]n fant sted i Ringebu den 6. januar 1767, og de ble «copuleret» den 14. mars samme år.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000889748\|Joen Lars.\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> Lisbeth skal ha vært barnebarn til en fut; det vi vet sikkert er at hun var datter av [[Morten Tomassen Megarden]] og [[Anne Eriksdotter Megarden]].

	I løpet av 1780-åra dro han nordover sammen med sin andre kone, [[Kari Pedersdotter Øygarden (1766–1844)\|Kari Pedersdotter Øygarden]] fra [[Venabygd]]. De fikk to barn i Ringebu: Peder (f. 1786) og Kristen (f. 1788), så de må ha reist etter den siste fødselen. En tradisjon om at han kom nordover omkring 1783 kan ikke stemme. Nordpå fikk de fire barn til: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Ifølge lokal tradisjon i Kvæfjord fikk han seksten barn med sine to koner, men det ser ut til at det rette tallet er fem i første ekteskap og seks i andre, altså totalt elleve.<ref>Jf. Aaby 2014: 63.</ref>		I løpet av 1780-åra dro han nordover sammen med sin andre kone, [[Kari Pedersdotter Øygarden (1766–1844)\|Kari Pedersdotter Øygarden]] fra [[Venabygd]]. De fikk to barn i Ringebu: Peder (f. 1786) og Kristen (f. 1788), så de må ha reist etter den siste fødselen. En tradisjon om at han kom nordover omkring 1783 kan ikke stemme. Nordpå fikk de fire barn til: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Ifølge lokal tradisjon i Kvæfjord fikk han seksten barn med sine to koner, men det ser ut til at det rette tallet er fem i første ekteskap og seks i andre, altså totalt elleve.<ref>Jf. Aaby 2014: 63.</ref>

Cnyborg: /* Vakt ved henrettelse i København */

2019-02-25T09:13:30Z

Vakt ved henrettelse i København

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 09:13
Linje 15:		Linje 15:

	Det er vanskelig å få det at han fikk barn i Ringebu i 1767, 1769 og 1771 til å rime med tjeneste i livgarden i København på samme tid. Permisjoner med hjemreise til Gudbrandsdalen var ikke særlig vanlig; det var jo en lang og tidkrevende reise. Alt tyder på at han i denne perioden var gårdbruker i Ringebu, ikke soldat i København.		Det er vanskelig å få det at han fikk barn i Ringebu i 1767, 1769 og 1771 til å rime med tjeneste i livgarden i København på samme tid. Permisjoner med hjemreise til Gudbrandsdalen var ikke særlig vanlig; det var jo en lang og tidkrevende reise. Alt tyder på at han i denne perioden var gårdbruker i Ringebu, ikke soldat i København.

			At han skal ha truffet Jens Holmboe i København er også usikkert. Han var nemlig fullmektig hos amtmannen i [[Romsdals amt]] på den tida, og først i 1774 kom han til rentekammeret i København og i 1777 ble han student ved [[Københavns Universitet]]. Om de i det hele tatt kjente hverandre før begge var nordpå er ukjent; det er et stykke fra [[Lesja]] til Ringebu, men de kan jo ha truffet hverandre i Gudbrandsdalen.

	== Heltedåd ga skattefritak ==		== Heltedåd ga skattefritak ==

Cnyborg på 25. feb. 2019 kl. 09:05

2019-02-25T09:05:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 09:05
Linje 21:		Linje 21:
	== I håndgemeng med selveste fogden ==		== I håndgemeng med selveste fogden ==
	Stor-Jo skal ha hatt sønnene Peder, Kristian og Jens med seg nordover, og begrunnelsen for denne lange reisen skal ha vært at han ville at sønnene skulle slippe militærtjeneste. Her nord ble han husmann under Jens Holmboe, som nå var fogd og bodde i Ervik. Men forholdet til Holmboe skal ikke ha vært det beste, og bedre ble det ikke da de beilet til samme dame og Stor-Jo vant. Som hevnstraff for dette ble han satt til å hugge ved til seint på selveste julekvelden [[1794]]. Denne ydmykelsen fra fogdens side og tanken på et friere liv gjorde at Stor-Jo begynte å rydde sin egen gård i Tennvassåsen. Det oppsto en episode da fogden sendte tjenestefolk med fogdens husdyr på beite i Stor-Jos rydning. Da Stor-Jo jaget både husdyrene og fogdens tjenere, kom fogden personlig i all sin ridestas til Tennvassåsen for å forhandle. Enighet ble det ikke, og det hele skal ha endt med at Stor-Jo lempet fogden i møkkhaugen. I sinne og fornedrelse vrengte den høye herre av seg den skitne skinnridebuksa og slengte den til en av Stor-Jos drenger, som forærte den videre til sin husbond, hvorpå fogden forlot Tennvassåsen – æreløs og bukseløs.		Stor-Jo skal ha hatt sønnene Peder, Kristian og Jens med seg nordover, og begrunnelsen for denne lange reisen skal ha vært at han ville at sønnene skulle slippe militærtjeneste. Her nord ble han husmann under Jens Holmboe, som nå var fogd og bodde i Ervik. Men forholdet til Holmboe skal ikke ha vært det beste, og bedre ble det ikke da de beilet til samme dame og Stor-Jo vant. Som hevnstraff for dette ble han satt til å hugge ved til seint på selveste julekvelden [[1794]]. Denne ydmykelsen fra fogdens side og tanken på et friere liv gjorde at Stor-Jo begynte å rydde sin egen gård i Tennvassåsen. Det oppsto en episode da fogden sendte tjenestefolk med fogdens husdyr på beite i Stor-Jos rydning. Da Stor-Jo jaget både husdyrene og fogdens tjenere, kom fogden personlig i all sin ridestas til Tennvassåsen for å forhandle. Enighet ble det ikke, og det hele skal ha endt med at Stor-Jo lempet fogden i møkkhaugen. I sinne og fornedrelse vrengte den høye herre av seg den skitne skinnridebuksa og slengte den til en av Stor-Jos drenger, som forærte den videre til sin husbond, hvorpå fogden forlot Tennvassåsen – æreløs og bukseløs.

			==Referanser==

			<references/>

	== Litteratur og kilder==		== Litteratur og kilder==

			* Norman, Jac.: ''Kvæfjordboka. 2.'' Utg. Kvæfjord kommune. 1973. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016101048004}}.
	*[[Reppen, Gunnar]]: «Han Stor-Jo i Tennvassåsen» i ''Årbok for Harstad'' 2011.		*[[Reppen, Gunnar]]: «Han Stor-Jo i Tennvassåsen» i ''Årbok for Harstad'' 2011.
	* Aaby, Halvor: ''Ringebu. Heim og folk 2. Kjønnås.'' Utg. [[Ringebu historielag]]. 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018032048124}}.		* Aaby, Halvor: ''Ringebu. Heim og folk 2. Kjønnås.'' Utg. [[Ringebu historielag]]. 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018032048124}}.

Cnyborg: /* Vakt ved henrettelse i København */

2019-02-25T09:01:02Z

Vakt ved henrettelse i København

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 09:01
Linje 14:		Linje 14:
	Når vi ser på kildene er det usikkert om dette stemmer. Han var rett nok soldat da han i 1767 ble gift med Lisbeth Mortensdatter. Bryllupet sto, som nevnt over, i Ringebu. Der fikk de også sitt første barn, Lars, samme år. Gutten ble døpt en måneds tid etter [[trolovelse]]n.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000004844979\|Lars\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> De skal ha fått neste barn, Anne, omkring 1769 og så en Lars til omkring 1771 – den første Lars hadde dødd i 1768. Så fikk de Kari i 1774, og hun døde samme år som hun ble født. Neste datter fikk dermed også navnet Kari; hun ble født i 1775.		Når vi ser på kildene er det usikkert om dette stemmer. Han var rett nok soldat da han i 1767 ble gift med Lisbeth Mortensdatter. Bryllupet sto, som nevnt over, i Ringebu. Der fikk de også sitt første barn, Lars, samme år. Gutten ble døpt en måneds tid etter [[trolovelse]]n.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000004844979\|Lars\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> De skal ha fått neste barn, Anne, omkring 1769 og så en Lars til omkring 1771 – den første Lars hadde dødd i 1768. Så fikk de Kari i 1774, og hun døde samme år som hun ble født. Neste datter fikk dermed også navnet Kari; hun ble født i 1775.

	Det er ~~vanskellig~~ å få det at han fikk barn i Ringebu i 1767, 1769 og 1771 til å rime med tjeneste i livgarden i København på samme tid. Permisjoner med hjemreise til Gudbrandsdalen var ikke særlig vanlig; det var jo en lang og tidkrevende reise. Alt tyder på at han i denne perioden var gårdbruker i Ringebu, ikke soldat i København.		Det er vanskelig å få det at han fikk barn i Ringebu i 1767, 1769 og 1771 til å rime med tjeneste i livgarden i København på samme tid. Permisjoner med hjemreise til Gudbrandsdalen var ikke særlig vanlig; det var jo en lang og tidkrevende reise. Alt tyder på at han i denne perioden var gårdbruker i Ringebu, ikke soldat i København.

	== Heltedåd ga skattefritak ==		== Heltedåd ga skattefritak ==

Cnyborg på 25. feb. 2019 kl. 08:55

2019-02-25T08:55:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kannikstol fra 1620.jpg\| Rudi deltok i restaureringen av [[Trondenes kirke]] omkring [[1800]]. Som delbetaling for dette fikk han beholde en kannikstol i barokkstil fra ca. [[1620]]. Stolen eies i dag av en av etterkommerne, oslomannen Harald Jacobsen. Den er vurdert av museet på Trondenes, og Jacobsen har håp om at den en gang kan tilbakeføres til kirka.\|Gunnar Reppen 2011.}}		{{thumb høyre\|Kannikstol fra 1620.jpg\| Rudi deltok i restaureringen av [[Trondenes kirke]] omkring [[1800]]. Som delbetaling for dette fikk han beholde en kannikstol i barokkstil fra ca. [[1620]]. Stolen eies i dag av en av etterkommerne, oslomannen Harald Jacobsen. Den er vurdert av museet på Trondenes, og Jacobsen har håp om at den en gang kan tilbakeføres til kirka.\|Gunnar Reppen 2011.}}
	'''John Larsen Rudi''' ([[~~1741~~]]-[[1824]]) kom fra Nedre Rudi gård i [[Ringebu]] og bosatte seg som husmann på «Møkkeland plass» (også benevnt «Gammelheimen») under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]] (1752-1804) i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]. Siden ble han eier av hele [[Tennvassåsen]] og ryddet gårdsbruk der. I dag regner man ham som stamfar til ca. 4000 etterkommere, mange av dem i Harstad-regionen. Han gikk under navnet Stor-Jo, selv om han ikke var stor av vekst, men etter sigende kjempesterk. Og dette går det frasagn om ennå, f. eks. ryktes det at når hesten ga opp, spente han den fra og dro lasset selv.		'''John Larsen Rudi''' ([[1745]]-[[1824]]) kom fra Nedre Rudi gård i [[Ringebu]] og bosatte seg som husmann på «Møkkeland plass» (også benevnt «Gammelheimen») under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]] (1752-1804) i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]. Siden ble han eier av hele [[Tennvassåsen]] og ryddet gårdsbruk der. I dag regner man ham som stamfar til ca. 4000 etterkommere, mange av dem i Harstad-regionen. Han gikk under navnet Stor-Jo, selv om han ikke var stor av vekst, men etter sigende kjempesterk. Og dette går det frasagn om ennå, f. eks. ryktes det at når hesten ga opp, spente han den fra og dro lasset selv.

	Han var ~~enkemann da~~ han ca. [[~~1783~~]] ~~kom nordover~~. ~~Hans avdøde kone,~~ Lisbeth ~~Mortensdtr~~. ~~Nordrum~~, skal ha vært barnebarn til en fut. ~~Her nord ble~~ han ~~gift~~ med ~~den 20 år yngre Karen Pedersdatter fra Berg (~~[[~~1766~~]]-[[~~1844~~]]) og de fikk fire barn: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. ~~Han var gift~~ to ~~ganger~~ og ~~hadde til sammen 16 barn~~.		Han var sønn av [[Lars Pedersen (1706–1756)\|Lars Pedersen]] (1706–1756) og [[Kari Jonsdotter (1718–1761)\|Kari Jonsdotter]] (1718–1761), og var deres andre sønn. Ifølge [[folketellinga 1801]] ble han født i 1741, og det har festa seg i en del litteratur om ham. I virkeligheten var han født i 1745, og ble døpt i Ringebu den 29. september det året.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000004829134\|Joen\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780 }}.</ref> Han var andre sønn, og det andre av de sju barna, til Lars og Kari på [[Nedre Rudi (Ringebu gnr. 30)\|Nedre Rudi]].

			Han ble gift for første gang med [[Lisbeth Mortensdatter Nordrum (1747–1778)\|Lisbeth Mortensdatter Nordrum]]. [[Trolovelse]]n fant sted i Ringebu den 6. januar 1767, og de ble «copuleret» den 14. mars samme år.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000889748\|Joen Lars.\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> Lisbeth skal ha vært barnebarn til en fut; det vi vet sikkert er at hun var datter av [[Morten Tomassen Megarden]] og [[Anne Eriksdotter Megarden]].

			I løpet av 1780-åra dro han nordover sammen med sin andre kone, [[Kari Pedersdotter Øygarden (1766–1844)\|Kari Pedersdotter Øygarden]] fra [[Venabygd]]. De fikk to barn i Ringebu: Peder (f. 1786) og Kristen (f. 1788), så de må ha reist etter den siste fødselen. En tradisjon om at han kom nordover omkring 1783 kan ikke stemme. Nordpå fikk de fire barn til: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Ifølge lokal tradisjon i Kvæfjord fikk han seksten barn med sine to koner, men det ser ut til at det rette tallet er fem i første ekteskap og seks i andre, altså totalt elleve.<ref>Jf. Aaby 2014: 63.</ref>

	== Vakt ved henrettelse i København ==		== Vakt ved henrettelse i København ==
	Som ung ble Stor-Jo utkommandert til soldat i 16 år ved livgarden til den sinnssyke kong [[Christian VII]], og var en av vaktene da kongens formynder (og dronningens elsker) [[Johann Struensee]] og kammerherre, grev [[Enevold Brandt]] ble henrettet ved halshugging og partering 28. april [[1772]]. "Fy, det var stygt", skal Stor-Jo ha sagt om den berømte henrettelsen. I København ble han kjent med [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]], som også var gudbrandsdøl og ansatt ved det kongelige rentekammer (datidens finansdepartement).
			En historie som har blitt fortalt om ham er: Som ung ble Stor-Jo utkommandert til soldat i 16 år ved livgarden til den sinnssyke kong [[Christian VII]], og var en av vaktene da kongens formynder (og dronningens elsker) [[Johann Struensee]] og kammerherre, grev [[Enevold Brandt]] ble henrettet ved halshugging og partering 28. april [[1772]]. "Fy, det var stygt", skal Stor-Jo ha sagt om den berømte henrettelsen. I København ble han kjent med [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]], som også var gudbrandsdøl og ansatt ved det kongelige rentekammer (datidens finansdepartement).

			Når vi ser på kildene er det usikkert om dette stemmer. Han var rett nok soldat da han i 1767 ble gift med Lisbeth Mortensdatter. Bryllupet sto, som nevnt over, i Ringebu. Der fikk de også sitt første barn, Lars, samme år. Gutten ble døpt en måneds tid etter [[trolovelse]]n.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000004844979\|Lars\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> De skal ha fått neste barn, Anne, omkring 1769 og så en Lars til omkring 1771 – den første Lars hadde dødd i 1768. Så fikk de Kari i 1774, og hun døde samme år som hun ble født. Neste datter fikk dermed også navnet Kari; hun ble født i 1775.

			Det er vanskellig å få det at han fikk barn i Ringebu i 1767, 1769 og 1771 til å rime med tjeneste i livgarden i København på samme tid. Permisjoner med hjemreise til Gudbrandsdalen var ikke særlig vanlig; det var jo en lang og tidkrevende reise. Alt tyder på at han i denne perioden var gårdbruker i Ringebu, ikke soldat i København.

	== Heltedåd ga skattefritak ==		== Heltedåd ga skattefritak ==
Linje 13:		Linje 22:
	Stor-Jo skal ha hatt sønnene Peder, Kristian og Jens med seg nordover, og begrunnelsen for denne lange reisen skal ha vært at han ville at sønnene skulle slippe militærtjeneste. Her nord ble han husmann under Jens Holmboe, som nå var fogd og bodde i Ervik. Men forholdet til Holmboe skal ikke ha vært det beste, og bedre ble det ikke da de beilet til samme dame og Stor-Jo vant. Som hevnstraff for dette ble han satt til å hugge ved til seint på selveste julekvelden [[1794]]. Denne ydmykelsen fra fogdens side og tanken på et friere liv gjorde at Stor-Jo begynte å rydde sin egen gård i Tennvassåsen. Det oppsto en episode da fogden sendte tjenestefolk med fogdens husdyr på beite i Stor-Jos rydning. Da Stor-Jo jaget både husdyrene og fogdens tjenere, kom fogden personlig i all sin ridestas til Tennvassåsen for å forhandle. Enighet ble det ikke, og det hele skal ha endt med at Stor-Jo lempet fogden i møkkhaugen. I sinne og fornedrelse vrengte den høye herre av seg den skitne skinnridebuksa og slengte den til en av Stor-Jos drenger, som forærte den videre til sin husbond, hvorpå fogden forlot Tennvassåsen – æreløs og bukseløs.		Stor-Jo skal ha hatt sønnene Peder, Kristian og Jens med seg nordover, og begrunnelsen for denne lange reisen skal ha vært at han ville at sønnene skulle slippe militærtjeneste. Her nord ble han husmann under Jens Holmboe, som nå var fogd og bodde i Ervik. Men forholdet til Holmboe skal ikke ha vært det beste, og bedre ble det ikke da de beilet til samme dame og Stor-Jo vant. Som hevnstraff for dette ble han satt til å hugge ved til seint på selveste julekvelden [[1794]]. Denne ydmykelsen fra fogdens side og tanken på et friere liv gjorde at Stor-Jo begynte å rydde sin egen gård i Tennvassåsen. Det oppsto en episode da fogden sendte tjenestefolk med fogdens husdyr på beite i Stor-Jos rydning. Da Stor-Jo jaget både husdyrene og fogdens tjenere, kom fogden personlig i all sin ridestas til Tennvassåsen for å forhandle. Enighet ble det ikke, og det hele skal ha endt med at Stor-Jo lempet fogden i møkkhaugen. I sinne og fornedrelse vrengte den høye herre av seg den skitne skinnridebuksa og slengte den til en av Stor-Jos drenger, som forærte den videre til sin husbond, hvorpå fogden forlot Tennvassåsen – æreløs og bukseløs.

	== ~~Kilde~~==		== Litteratur og kilder==
	*[[Reppen, Gunnar]]: «Han Stor-Jo i Tennvassåsen» i ''Årbok for Harstad'' 2011.		*[[Reppen, Gunnar]]: «Han Stor-Jo i Tennvassåsen» i ''Årbok for Harstad'' 2011.
			* Aaby, Halvor: ''Ringebu. Heim og folk 2. Kjønnås.'' Utg. [[Ringebu historielag]]. 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018032048124}}.
	* {{hbr1-1\|pf01058492000582\|John Larsen Rudi}}.		* {{hbr1-1\|pf01058492000582\|John Larsen Rudi}}.

	{{DEFAULTSORT:Rudi, John Larsen}}		{{DEFAULTSORT:Rudi, John Larsen}}
	[[Kategori:Fødsler i ~~1741~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1745]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1824]]		[[Kategori:Dødsfall i 1824]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]

Cnyborg: hbr

2019-02-25T08:10:00Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 08:10
Linje 15:		Linje 15:
	== Kilde==		== Kilde==
	*[[Reppen, Gunnar]]: «Han Stor-Jo i Tennvassåsen» i ''Årbok for Harstad'' 2011.		*[[Reppen, Gunnar]]: «Han Stor-Jo i Tennvassåsen» i ''Årbok for Harstad'' 2011.
			* {{hbr1-1\|pf01058492000582\|John Larsen Rudi}}.

	{{DEFAULTSORT:Rudi, John Larsen}}		{{DEFAULTSORT:Rudi, John Larsen}}

Cnyborg: lenkeretting

2018-09-18T08:50:14Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kannikstol fra 1620.jpg\| Rudi deltok i restaureringen av [[Trondenes kirke]] omkring [[1800]]. Som delbetaling for dette fikk han beholde en kannikstol i barokkstil fra ca. [[1620]]. Stolen eies i dag av en av etterkommerne, oslomannen Harald Jacobsen. Den er vurdert av museet på Trondenes, og Jacobsen har håp om at den en gang kan tilbakeføres til kirka.\|Gunnar Reppen 2011.}}		{{thumb høyre\|Kannikstol fra 1620.jpg\| Rudi deltok i restaureringen av [[Trondenes kirke]] omkring [[1800]]. Som delbetaling for dette fikk han beholde en kannikstol i barokkstil fra ca. [[1620]]. Stolen eies i dag av en av etterkommerne, oslomannen Harald Jacobsen. Den er vurdert av museet på Trondenes, og Jacobsen har håp om at den en gang kan tilbakeføres til kirka.\|Gunnar Reppen 2011.}}
	'''John Larsen Rudi''' ([[1741]]-[[1824]]) kom fra Nedre Rudi gård i [[Ringebu]] og bosatte seg som husmann på «Møkkeland plass» (også benevnt «Gammelheimen») under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]] (1752-1804) i [[Ervik]]. Siden ble han eier av hele [[Tennvassåsen]] og ryddet gårdsbruk der. I dag regner man ham som stamfar til ca. 4000 etterkommere, mange av dem i Harstad-regionen. Han gikk under navnet Stor-Jo, selv om han ikke var stor av vekst, men etter sigende kjempesterk. Og dette går det frasagn om ennå, f. eks. ryktes det at når hesten ga opp, spente han den fra og dro lasset selv.		'''John Larsen Rudi''' ([[1741]]-[[1824]]) kom fra Nedre Rudi gård i [[Ringebu]] og bosatte seg som husmann på «Møkkeland plass» (også benevnt «Gammelheimen») under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]] (1752-1804) i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]]. Siden ble han eier av hele [[Tennvassåsen]] og ryddet gårdsbruk der. I dag regner man ham som stamfar til ca. 4000 etterkommere, mange av dem i Harstad-regionen. Han gikk under navnet Stor-Jo, selv om han ikke var stor av vekst, men etter sigende kjempesterk. Og dette går det frasagn om ennå, f. eks. ryktes det at når hesten ga opp, spente han den fra og dro lasset selv.

	Han var enkemann da han ca. [[1783]] kom nordover. Hans avdøde kone, Lisbeth Mortensdtr. Nordrum, skal ha vært barnebarn til en fut. Her nord ble han gift med den 20 år yngre Karen Pedersdatter fra Berg ([[1766]]-[[1844]]) og de fikk fire barn: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Han var gift to ganger og hadde til sammen 16 barn.		Han var enkemann da han ca. [[1783]] kom nordover. Hans avdøde kone, Lisbeth Mortensdtr. Nordrum, skal ha vært barnebarn til en fut. Her nord ble han gift med den 20 år yngre Karen Pedersdatter fra Berg ([[1766]]-[[1844]]) og de fikk fire barn: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Han var gift to ganger og hadde til sammen 16 barn.

Kallrustad: sortering

2017-06-02T07:08:00Z

sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2017 kl. 07:08
Linje 16:		Linje 16:
	*[[Reppen, Gunnar]]: «Han Stor-Jo i Tennvassåsen» i ''Årbok for Harstad'' 2011.		*[[Reppen, Gunnar]]: «Han Stor-Jo i Tennvassåsen» i ''Årbok for Harstad'' 2011.

	{{DEFAULTSORT:~~Larsen~~ Rudi, John}}		{{DEFAULTSORT:Rudi, John Larsen}}
	[[Kategori:Fødsler i 1741]]		[[Kategori:Fødsler i 1741]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1824]]		[[Kategori:Dødsfall i 1824]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 09:14
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av [[Lars Pedersen (1706–1756)\|Lars Pedersen]] (1706–1756) og [[Kari Jonsdotter (1718–1761)\|Kari Jonsdotter]] (1718–1761), og var deres andre sønn. Ifølge [[folketellinga 1801]] ble han født i 1741, og det har festa seg i en del litteratur om ham. I virkeligheten var han født i 1745, og ble døpt i Ringebu den 29. september det året.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000004829134\|Joen\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780 }}.</ref> Han var andre sønn, og det andre av de sju barna, til Lars og Kari på [[Nedre Rudi (Ringebu gnr. 30)\|Nedre Rudi]].		Han var sønn av [[Lars Pedersen (1706–1756)\|Lars Pedersen]] (1706–1756) og [[Kari Jonsdotter (1718–1761)\|Kari Jonsdotter]] (1718–1761), og var deres andre sønn. Ifølge [[folketellinga 1801]] ble han født i 1741, og det har festa seg i en del litteratur om ham. I virkeligheten var han født i 1745, og ble døpt i Ringebu den 29. september det året.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000004829134\|Joen\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780 }}.</ref> Han var andre sønn, og det andre av de sju barna, til Lars og Kari på [[Nedre Rudi (Ringebu gnr. 30)\|Nedre Rudi]].

	Han ble gift for første gang med [[Lisbeth Mortensdatter Nordrum (1747–1778)\|Lisbeth Mortensdatter Nordrum]]. [[Trolovelse]]n fant sted i Ringebu den 6. januar 1767, og de ble «copuleret» den 14. mars samme år.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000889748\|Joen Lars.\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> Lisbeth skal ha vært barnebarn til en fut; det vi vet sikkert er at hun var datter av [[Morten Tomassen Megarden]] og [[Anne Eriksdotter Megarden]].		Han ble gift for første gang med [[Lisbeth Mortensdatter Nordrum (1747–1778)\|Lisbeth Mortensdatter Nordrum]] (1747–1778). [[Trolovelse]]n fant sted i Ringebu den 6. januar 1767, og de ble «copuleret» den 14. mars samme år.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000889748\|Joen Lars.\|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> Lisbeth skal ha vært barnebarn til en fut; det vi vet sikkert er at hun var datter av [[Morten Tomassen Megarden]] og [[Anne Eriksdotter Megarden]].

	I løpet av 1780-åra dro han nordover sammen med sin andre kone, [[Kari Pedersdotter Øygarden (1766–1844)\|Kari Pedersdotter Øygarden]] fra [[Venabygd]]. De fikk to barn i Ringebu: Peder (f. 1786) og Kristen (f. 1788), så de må ha reist etter den siste fødselen. En tradisjon om at han kom nordover omkring 1783 kan ikke stemme. Nordpå fikk de fire barn til: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Ifølge lokal tradisjon i Kvæfjord fikk han seksten barn med sine to koner, men det ser ut til at det rette tallet er fem i første ekteskap og seks i andre, altså totalt elleve.<ref>Jf. Aaby 2014: 63.</ref>		I løpet av 1780-åra dro han nordover sammen med sin andre kone, [[Kari Pedersdotter Øygarden (1766–1844)\|Kari Pedersdotter Øygarden]] fra [[Venabygd]]. De fikk to barn i Ringebu: Peder (f. 1786) og Kristen (f. 1788), så de må ha reist etter den siste fødselen. En tradisjon om at han kom nordover omkring 1783 kan ikke stemme. Nordpå fikk de fire barn til: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Ifølge lokal tradisjon i Kvæfjord fikk han seksten barn med sine to koner, men det ser ut til at det rette tallet er fem i første ekteskap og seks i andre, altså totalt elleve.<ref>Jf. Aaby 2014: 63.</ref>