Johs. Hartmann (1869–1948) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Johs. Hartmann til Johs. Hartmann (1869–1948): flere ved samme navn

2018-06-22T09:15:21Z

Cnyborg flyttet siden Johs. Hartmann til Johs. Hartmann (1869–1948): flere ved samme navn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. jun. 2018 kl. 09:15
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 22. jun. 2018 kl. 09:15

2018-06-22T09:15:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2018 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johs. Hartmann]]''' (1869-1948), egentlig ''Johanes Marius Hartmann'', var cand.theol. og skolebestyrer. Han startet [[Hartmanns Pensjonatskole]] på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i 1899. Her var det elever fra hele landet, og fordi det ikke var noen offentlig [[middelskole]] i [[Asker kommune\|Asker]] på den tid, var det også mange lokale ungdommer som gikk på Hartmann. «Hvalstad-bønder» ble de lokale kalt av guttene som bodde på internatet.		'''[[Johs. Hartmann (1869–1948)\|Johs. Hartmann]]''' (1869-1948), egentlig ''Johanes Marius Hartmann'', var cand.theol. og skolebestyrer. Han startet [[Hartmanns Pensjonatskole]] på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i 1899. Her var det elever fra hele landet, og fordi det ikke var noen offentlig [[middelskole]] i [[Asker kommune\|Asker]] på den tid, var det også mange lokale ungdommer som gikk på Hartmann. «Hvalstad-bønder» ble de lokale kalt av guttene som bodde på internatet.

	Skolebestyrer Hartmann fikk kallenavnet «ti på to» av elevene fordi han gikk så uttilbens og med korte skritt. Hartmanns forbilde var den engelske kostskolen. Allerede i 1905 tok han i bruk fotballspill i gymnastikktimene og som fritidsaktivitet. Barna skulle for øvrig komme «i sunde og rolige forhold på landet», ifølge Hartmann. Han opprettet også en avdeling for piker. Johs. Hartmann tjente tilsynelatende godt på driften ettersom han hadde en av de fineste bilene på Hvalstad i 1930-årene. Etter Hartmanns død i 1946 overtok kona Astrid driften.		Skolebestyrer Hartmann fikk kallenavnet «ti på to» av elevene fordi han gikk så uttilbens og med korte skritt. Hartmanns forbilde var den engelske kostskolen. Allerede i 1905 tok han i bruk fotballspill i gymnastikktimene og som fritidsaktivitet. Barna skulle for øvrig komme «i sunde og rolige forhold på landet», ifølge Hartmann. Han opprettet også en avdeling for piker. Johs. Hartmann tjente tilsynelatende godt på driften ettersom han hadde en av de fineste bilene på Hvalstad i 1930-årene. Etter Hartmanns død i 1946 overtok kona Astrid driften.

Kallrustad på 19. sep. 2017 kl. 12:53

2017-09-19T12:53:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johs. Hartmann]]''' (1869-1948), egentlig ''Johanes Marius'', var cand.theol. og skolebestyrer. Han startet [[Hartmanns Pensjonatskole]] på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i 1899. Her var det elever fra hele landet, og fordi det ikke var noen offentlig [[middelskole]] i [[Asker kommune\|Asker]] på den tid, var det også mange lokale ungdommer som gikk på Hartmann. «Hvalstad-bønder» ble de lokale kalt av guttene som bodde på internatet.		'''[[Johs. Hartmann]]''' (1869-1948), egentlig ''Johanes Marius Hartmann'', var cand.theol. og skolebestyrer. Han startet [[Hartmanns Pensjonatskole]] på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i 1899. Her var det elever fra hele landet, og fordi det ikke var noen offentlig [[middelskole]] i [[Asker kommune\|Asker]] på den tid, var det også mange lokale ungdommer som gikk på Hartmann. «Hvalstad-bønder» ble de lokale kalt av guttene som bodde på internatet.

	Skolebestyrer Hartmann fikk kallenavnet «ti på to» av elevene fordi han gikk så uttilbens og med korte skritt. Hartmanns forbilde var den engelske kostskolen. Allerede i 1905 tok han i bruk fotballspill i gymnastikktimene og som fritidsaktivitet. Barna skulle for øvrig komme «i sunde og rolige forhold på landet», ifølge Hartmann. Han opprettet også en avdeling for piker. Johs. Hartmann tjente tilsynelatende godt på driften ettersom han hadde en av de fineste bilene på Hvalstad i 1930-årene. Etter Hartmanns død i 1946 overtok kona Astrid driften.		Skolebestyrer Hartmann fikk kallenavnet «ti på to» av elevene fordi han gikk så uttilbens og med korte skritt. Hartmanns forbilde var den engelske kostskolen. Allerede i 1905 tok han i bruk fotballspill i gymnastikktimene og som fritidsaktivitet. Barna skulle for øvrig komme «i sunde og rolige forhold på landet», ifølge Hartmann. Han opprettet også en avdeling for piker. Johs. Hartmann tjente tilsynelatende godt på driften ettersom han hadde en av de fineste bilene på Hvalstad i 1930-årene. Etter Hartmanns død i 1946 overtok kona Astrid driften.
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Fødsler i 1869]]		[[Kategori:Fødsler i 1869]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1948]]		[[Kategori:Dødsfall i 1948]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad på 19. sep. 2017 kl. 12:53

2017-09-19T12:53:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johs. Hartmann]]''' (1869-1948), egentlig ''Johanes Marius'', var cand.theol. og skolebestyrer. Han startet [[Hartmanns Pensjonatskole]] på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i 1899. Her var det elever fra hele landet, og fordi det ikke var noen offentlig [[middelskole]] i Asker på den tid, var det også mange lokale ungdommer som gikk på Hartmann. «Hvalstad-bønder» ble de lokale kalt av guttene som bodde på internatet.		'''[[Johs. Hartmann]]''' (1869-1948), egentlig ''Johanes Marius'', var cand.theol. og skolebestyrer. Han startet [[Hartmanns Pensjonatskole]] på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i 1899. Her var det elever fra hele landet, og fordi det ikke var noen offentlig [[middelskole]] i [[Asker kommune\|Asker]] på den tid, var det også mange lokale ungdommer som gikk på Hartmann. «Hvalstad-bønder» ble de lokale kalt av guttene som bodde på internatet.

	Skolebestyrer Hartmann fikk kallenavnet «ti på to» av elevene fordi han gikk så uttilbens og med korte skritt. Hartmanns forbilde var den engelske kostskolen. Allerede i 1905 tok han i bruk fotballspill i gymnastikktimene og som fritidsaktivitet. Barna skulle for øvrig komme «i sunde og rolige forhold på landet», ifølge Hartmann. Han opprettet også en avdeling for piker. Johs. Hartmann tjente tilsynelatende godt på driften ettersom han hadde en av de fineste bilene på Hvalstad i 1930-årene. Etter Hartmanns død i 1946 overtok kona Astrid driften.		Skolebestyrer Hartmann fikk kallenavnet «ti på to» av elevene fordi han gikk så uttilbens og med korte skritt. Hartmanns forbilde var den engelske kostskolen. Allerede i 1905 tok han i bruk fotballspill i gymnastikktimene og som fritidsaktivitet. Barna skulle for øvrig komme «i sunde og rolige forhold på landet», ifølge Hartmann. Han opprettet også en avdeling for piker. Johs. Hartmann tjente tilsynelatende godt på driften ettersom han hadde en av de fineste bilene på Hvalstad i 1930-årene. Etter Hartmanns død i 1946 overtok kona Astrid driften.

Kallrustad på 19. sep. 2017 kl. 12:53

2017-09-19T12:53:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	Johs. Hartmann, Johanes Marius ~~«Johs.»~~, cand.theol.~~, skolemann,~~ skolebestyrer~~, født 1869, død 1946,~~ startet Hartmanns Pensjonatskole på Hvalstad i 1899. Her var det elever fra hele landet, og fordi det ikke var noen offentlig middelskole i Asker på den tid, var det også mange lokale ungdommer som gikk på Hartmann. «Hvalstad-bønder» ble de lokale kalt av guttene som bodde på internatet.		'''[[Johs. Hartmann]]''' (1869-1948), egentlig ''Johanes Marius'', var cand.theol. og skolebestyrer. Han startet [[Hartmanns Pensjonatskole]] på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i 1899. Her var det elever fra hele landet, og fordi det ikke var noen offentlig [[middelskole]] i Asker på den tid, var det også mange lokale ungdommer som gikk på Hartmann. «Hvalstad-bønder» ble de lokale kalt av guttene som bodde på internatet.

	Skolebestyrer Hartmann fikk kallenavnet «ti på to» av elevene fordi han gikk så uttilbens og med korte skritt. Hartmanns forbilde var den engelske kostskolen. Allerede i 1905 tok han i bruk fotballspill i gymnastikktimene og som fritidsaktivitet. Barna skulle for øvrig komme «i sunde og rolige forhold på landet», ifølge Hartmann. Han opprettet også en avdeling for piker. Hartmann tjente tilsynelatende godt på driften ettersom han hadde en av de fineste bilene på Hvalstad i 1930-årene. Etter Hartmanns død i 1946 overtok kona Astrid driften.		Skolebestyrer Hartmann fikk kallenavnet «ti på to» av elevene fordi han gikk så uttilbens og med korte skritt. Hartmanns forbilde var den engelske kostskolen. Allerede i 1905 tok han i bruk fotballspill i gymnastikktimene og som fritidsaktivitet. Barna skulle for øvrig komme «i sunde og rolige forhold på landet», ifølge Hartmann. Han opprettet også en avdeling for piker. Johs. Hartmann tjente tilsynelatende godt på driften ettersom han hadde en av de fineste bilene på Hvalstad i 1930-årene. Etter Hartmanns død i 1946 overtok kona Astrid driften.

	Skolen ble ødelagt av brann i 1958, og driften ble nedlagt i 1967.		Skolen ble ødelagt av brann i 1958, og driften ble nedlagt i 1967.

			{{DEFAULTSORT:HARTMANN; JOHS.}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Skolefolk]]
			[[Kategori:Teologer]]
			[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1869]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1948]]

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Hartmann, Johs. til Johs. Hartmann

2017-09-19T12:48:16Z

Kallrustad flyttet siden Hartmann, Johs. til Johs. Hartmann

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 12:48
(Ingen forskjell)

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2017-09-19T12:46:34Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

Johs. Hartmann, Johanes Marius «Johs.», cand.theol., skolemann, skolebestyrer, født 1869, død 1946, startet Hartmanns Pensjonatskole på Hvalstad i 1899. Her var det elever fra hele landet, og fordi det ikke var noen offentlig middelskole i Asker på den tid, var det også mange lokale ungdommer som gikk på Hartmann. «Hvalstad-bønder» ble de lokale kalt av guttene som bodde på internatet.

Skolebestyrer Hartmann fikk kallenavnet «ti på to» av elevene fordi han gikk så uttilbens og med korte skritt. Hartmanns forbilde var den engelske kostskolen. Allerede i 1905 tok han i bruk fotballspill i gymnastikktimene og som fritidsaktivitet. Barna skulle for øvrig komme «i sunde og rolige forhold på landet», ifølge Hartmann. Han opprettet også en avdeling for piker. Hartmann tjente tilsynelatende godt på driften ettersom han hadde en av de fineste bilene på Hvalstad i 1930-årene. Etter Hartmanns død i 1946 overtok kona Astrid driften.

Skolen ble ødelagt av brann i 1958, og driften ble nedlagt i 1967.