Johs. Myhren - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: HBR-lenke

2021-08-12T06:46:54Z

HBR-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2021 kl. 06:46
Linje 52:		Linje 52:
	*«Johs. Myhren» av [[Kristian Hosar]], Aftenposten 7. mai 2011.		*«Johs. Myhren» av [[Kristian Hosar]], Aftenposten 7. mai 2011.
	*Dødsannonse, [[Gudbrandsdølen Dagningen]] 30. april 2011.		*Dødsannonse, [[Gudbrandsdølen Dagningen]] 30. april 2011.
			*{{hbr1-1\|pc00000003157864\|Johannes Myhren}}

	{{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}}		{{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}}

PaulVIF: /* NS-aktivist og historisk NS-vitne */

2020-12-09T07:48:28Z

NS-aktivist og historisk NS-vitne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:48
Linje 13:		Linje 13:
	NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor, først i midlertidig stilling på Kongsberg 1940-1941, så på Nasjonal Samlings [[statsgymnas på Gjøvik]] (1942-45). [[Viken folkehøgskole\|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.<ref>Johnsen 1996.</ref>		NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor, først i midlertidig stilling på Kongsberg 1940-1941, så på Nasjonal Samlings [[statsgymnas på Gjøvik]] (1942-45). [[Viken folkehøgskole\|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.<ref>Johnsen 1996.</ref>

	Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt flere år før dommen var ferdig sonet, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref>		Myhren ble i 1946 dømt til 15 års [[tvangsarbeid]]. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt flere år før dommen var ferdig sonet, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref>

	Særlig på 1990-tallet var Myhren aktiv i å forklare og forsvare NS og sitt eget medlemsskap i partiet. Blant annet gav han ut boka ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge'' (1998). Myhren ble også en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om «Norge under okkupasjonen». Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene.		Særlig på 1990-tallet var Myhren aktiv i å forklare og forsvare NS og sitt eget medlemsskap i partiet. Blant annet gav han ut boka ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge'' (1998). Myhren ble også en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om «Norge under okkupasjonen». Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene.

PaulVIF: /* Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen */

2020-04-04T06:25:03Z

Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2020 kl. 06:25
Linje 22:		Linje 22:
	1. januar 1951 begynte Myhren igjen i skolen. Han fikk arbeid sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv statsrealskole (1952-59).		1. januar 1951 begynte Myhren igjen i skolen. Han fikk arbeid sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv statsrealskole (1952-59).

	I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten 7. mai 2011.</ref>		I 1959 kom han til [[Gudbrandsdal landsgymnas\|landsgymnaset på Vinstra]], der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten 7. mai 2011.</ref>

	Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt [[reformgymnas]], som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted.		Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt [[reformgymnas]], som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted.

MortenHV: foreldre

2019-10-14T10:39:00Z

foreldre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johs myhren.jpeg\|Johs. Myhren ca. 1940\|Ukjent fotograf}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johs myhren.jpeg\|Johs. Myhren ca. 1940\|Ukjent fotograf}}
	'''[[Johs. Myhren]]'~~'', eg. ''Johannes Myhren~~'' (født 22. mars 1915 i [[Sør-Fron]], død 28. april 2011 på [[Lillehammer]]) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved [[Gudbrandsdal offentlege landsgymnas]] på [[Vinstra (tettstad)\|Vinstra]], han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i [[Norsk Lektorlag]]. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i [[Gudbrandsdalen]]. Som pensjonist var han redaktør for ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]''. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om [[Nasjonal Samling]]s arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.</onlyinclude>		'''[[Johs. Myhren\|Johannes «Johs.» Myhren]]''' (født 22. mars 1915 i [[Sør-Fron]], død 28. april 2011 på [[Lillehammer]]) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved [[Gudbrandsdal offentlege landsgymnas]] på [[Vinstra (tettstad)\|Vinstra]], han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i [[Norsk Lektorlag]]. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i [[Gudbrandsdalen]]. Som pensjonist var han redaktør for ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]''. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om [[Nasjonal Samling]]s arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.</onlyinclude>

	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==
	Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammel, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte garden Trangrud, der hun og de seks guttene bosatte seg.		Myhren ble født i Sør-Fron, der faren [[Olaf Myhren]] hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammel, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora Anna f. Stebergløkken kjøpte garden [[Trangrud (Lillehammer)\|Trangrud]], der hun og de seks guttene bosatte seg.

	Johs. Myhren tok artium på Lillehammer og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret 1940. Året etter tok han [[pedagogisk seminar]]. I fagkretsen til embetseksamen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som ved siden av Ørjasæter inkluderte [[Olav Aukrust]], [[Jan-Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref>		Johs. Myhren tok artium på Lillehammer og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret 1940. Året etter tok han [[pedagogisk seminar]]. I fagkretsen til embetseksamen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som ved siden av Ørjasæter inkluderte [[Olav Aukrust]], [[Jan-Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref>

MortenHV: /* Kilder og litteratur */ rydder og kronologiserer

2019-10-14T10:36:34Z

Kilder og litteratur: rydder og kronologiserer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 10:36
Linje 44:		Linje 44:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[[Arnfinn Moland\|Moland, Arnfinn]]: [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534185.ece «Jan Eidis krigsprosjekt»], Aftenposten 18. februar 1999		*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Statsgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk] (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996.
	*Aftenposten, 7. mai 2011: «Johs. Myhren» (minneord av [[Kristian Hosar]]).		*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945] (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997.
	*[[Gudbrandsdølen Dagningen]], 30. april 2011 (dødsannonse).
	*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Statsgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996.]
	*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945 (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997.]
	*Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998.		*Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998.
	*Varden, 5. april 1997.		*«Quisling startet eliteskole», Verdens Gang 11. april 1996.
	*~~Verdens Gang~~: ~~«Quisling startet eliteskole» 11~~. april ~~1996~~.		*Varden 5. april 1997.
			*[http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534185.ece «Jan Eidis krigsprosjekt»] av [[Arnfinn Moland]], Aftenposten 18. februar 1999.
			*«Johs. Myhren» av [[Kristian Hosar]], Aftenposten 7. mai 2011.
			*Dødsannonse, [[Gudbrandsdølen Dagningen]] 30. april 2011.

	{{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}}		{{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}}

MortenHV: fikser opp

2019-10-14T10:34:30Z

fikser opp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 10:34
Linje 3:		Linje 3:

	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==
			Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammel, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte garden Trangrud, der hun og de seks guttene bosatte seg.

	Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammal, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte garden Trangrud, der hun og de seks guttene bosatte seg.		Johs. Myhren tok artium på Lillehammer og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret 1940. Året etter tok han [[pedagogisk seminar]]. I fagkretsen til embetseksamen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som ved siden av Ørjasæter inkluderte [[Olav Aukrust]], [[Jan-Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref>

	Johs. Myhren tok artium på Lillehammer og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret [[1940]]. Året etter tok han [[pedagogisk seminar]]. I fagkretsen til embetseksamen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som ved siden av Ørjasæter inkluderte [[Olav Aukrust]], [[Jan-Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref>

	== NS-aktivist og historisk NS-vitne ==		== NS-aktivist og historisk NS-vitne ==
	{{thumb\|Viken kristelige ungdomsskole.jpg\|[[Statsgymnas på Gjøvik\|Statsgymnaset]] holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)\|Viken gård]] i [[Vardal]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}}		{{thumb\|Viken kristelige ungdomsskole.jpg\|[[Statsgymnas på Gjøvik\|Statsgymnaset]] holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)\|Viken gård]] i [[Vardal]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}}
	Myhren meldte seg inn i NS i november 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ~~ungdomstjenesten~~ på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for NS i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab.		Myhren meldte seg inn i NS i november 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av [[nasjonal ungdomstjeneste]] på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for [[Vestoppland krets av NS\|NS]] i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab i [[NSUF]].

	NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor, først i midlertidig stilling på Kongsberg 1940-1941, så på Nasjonal Samlings [[statsgymnas på Gjøvik]] (1942-45). [[Viken folkehøgskole\|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.<ref>Johnsen 1996.</ref>		NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor, først i midlertidig stilling på Kongsberg 1940-1941, så på Nasjonal Samlings [[statsgymnas på Gjøvik]] (1942-45). [[Viken folkehøgskole\|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.<ref>Johnsen 1996.</ref>

	Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt ~~relativt fort~~, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref>		Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt flere år før dommen var ferdig sonet, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref>

	Særlig på 1990-tallet var Myhren aktiv i å forklare og forsvare NS og sitt eget medlemsskap i partiet. Blant annet gav han ut boka ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge'' (1998). Myhren ble også en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om «Norge under okkupasjonen». Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene.		Særlig på 1990-tallet var Myhren aktiv i å forklare og forsvare NS og sitt eget medlemsskap i partiet. Blant annet gav han ut boka ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge'' (1998). Myhren ble også en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om «Norge under okkupasjonen». Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene.

	Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av Verdens Gang.<ref>~~Se udatert faksimile i Ove Johnsens rapport~~.</ref> I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og [[Arnfinn Moland]] har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et «partsinnlegg» fra Myhren.<ref>Aftenposten, 18/2 1999.</ref> I rapporten gikk det fram at mange av fangene ble behandla dårlig. [[Tore Pryser]] mente at Myhren hadde framskaffa mye interessant stoff, men pekte samtidig på at rapporten måtte brukes med forsiktighet.<ref>Varden, 5/4 1997. Pryser viste til at bare 268 av 1206 landsvikfanger som hadde blitt blitt bedt om å svare på undersøkelsen, faktisk hadde gjort det.</ref>		Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av ''Verdens Gang''.<ref>VG 11. juli 1996</ref> I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og [[Arnfinn Moland]] har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et «partsinnlegg» fra Myhren.<ref>Aftenposten 18. februar 1999.</ref> I rapporten gikk det fram at mange av fangene ble behandla dårlig. [[Tore Pryser]] mente at Myhren hadde framskaffa mye interessant stoff, men pekte samtidig på at rapporten måtte brukes med forsiktighet.<ref>Varden 5. april 1997. Pryser viste til at bare 268 av 1206 landsvikfanger som hadde blitt blitt bedt om å svare på undersøkelsen, faktisk hadde gjort det.</ref>

	== Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen ==		== Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen ==
			1. januar 1951 begynte Myhren igjen i skolen. Han fikk arbeid sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv statsrealskole (1952-59).

	1. januar 1951 begynte han igjen i skolen. Myhren fikk arbeid, sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv statsrealskole (1952-59).		I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten 7. mai 2011.</ref>

	I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref>

	Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt [[reformgymnas]], som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted.		Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt [[reformgymnas]], som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted.
Linje 30:		Linje 28:
	Myhren var mye benyttet som fagkyndig i det store reformarbeidet som pågikk innen videregående utdannelse i 1970-åra. Han var i 1973-1975 formann i et utvalg under Forsøksrådet/Gymnasrådet som skulle lage ei handbok i eksamensordning og pensum for skoler med ny struktur. Fra 1973 var han konsulent for Gymnasrådet for godkjenning av lærebøker i norsk skriftlig og muntlig, og også i flere andre sammenhenger var han involvert i fastsettelse av innhold og eksamensformer i norskfaget.		Myhren var mye benyttet som fagkyndig i det store reformarbeidet som pågikk innen videregående utdannelse i 1970-åra. Han var i 1973-1975 formann i et utvalg under Forsøksrådet/Gymnasrådet som skulle lage ei handbok i eksamensordning og pensum for skoler med ny struktur. Fra 1973 var han konsulent for Gymnasrådet for godkjenning av lærebøker i norsk skriftlig og muntlig, og også i flere andre sammenhenger var han involvert i fastsettelse av innhold og eksamensformer i norskfaget.

	Han var også sterkt språkpolitisk engasjert, og gikk inn for ei tilnærming mellom de to offisielle skriftmålformene «på norsk folkemåls grunn», ~~dvs.~~ den hovedlinja som [[Norsk språknemnd]] gikk inn for. Sjøl skreiv Myhren nynorsk med «samnorske» former, men innafor den offisielle rettskrivningsnormalen.		Han var også sterkt språkpolitisk engasjert, og gikk inn for ei tilnærming mellom de to offisielle skriftmålformene «på norsk folkemåls grunn», det vil si den hovedlinja som [[Norsk språknemnd]] gikk inn for. Sjøl skreiv Myhren nynorsk med «samnorske» former, men innafor den offisielle rettskrivningsnormalen.

	== Idrettsadministrator ==		== Idrettsadministrator ==
			Myhren var i tida på Vinstra også formann for [[Vinstra idrettslag\|idrettslaget]]. Han var dessuten leder for blant annet [[Sør-Gudbrandsdal fotballkrets]] (1965-1966), [[Gudbrandsdal fotballkrets]] (1969-1972) og [[Lillehammer fotballklubb]] (1986-1990). Han har også hatt en rekke andre verv innen idretten, både innen idrettsorganisasjonene og i kommunalt ungdoms- og idrettsarbeid.
	Myhren var i tida på Vinstra også formann for idrettslaget. Han var dessuten leder for blant annet Sør-Gudbrandsdal fotballkrets (1965-1966), Gudbrandsdal fotballkrets 1969-1972 og Lillehammer fotballklubb (1986-1990). Han har også hatt en rekke andre verv innen idretten, både innen idrettsorganisasjonene og i kommunalt ungdoms- og idrettsarbeid.

	== Årbokredaktør ==		== Årbokredaktør ==
			Myhren ble som pensjonist redaktør for ''Årbok for Gudbrandsdalen'' (1983-1991). Han fortsatte en allerede påbegynt modernisering av form og innhold i boka, med støtte fra sin tidligere elev Kristian Hosar, som var billedredaktør.
	Myhren ble som pensjonist redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen (1983-1991). Han fortsatte en allerede påbegynt modernisering av form og innhold i boka, med støtte fra sin tidligere elev Kristian Hosar, som var billedredaktør.

	I den første boka med Myhren som redaktør var det - i pakt med hans eget språksyn - innslag av bokmålsartikler, noe som knapt hadde skjedd tidligere. Men i forordet ble det understreket at hovedregelen fremdeles skulle være å presentere stoffet i årboka på enten nynorsk eller dialekt.		I den første boka med Myhren som redaktør var det - i pakt med hans eget språksyn - innslag av bokmålsartikler, noe som knapt hadde skjedd tidligere. Men i forordet ble det understreket at hovedregelen fremdeles skulle være å presentere stoffet i årboka på enten nynorsk eller dialekt.
Linje 45:		Linje 41:

	== Referanser ==		== Referanser ==

	<references/>		<references/>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Arnfinn Moland\|Moland, Arnfinn]]: [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534185.ece «Jan Eidis krigsprosjekt»], Aftenposten 18. februar 1999		*[[Arnfinn Moland\|Moland, Arnfinn]]: [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534185.ece «Jan Eidis krigsprosjekt»], Aftenposten 18. februar 1999
	*Aftenposten, 7/5 2011: «Johs. Myhren» (minneord av [[Kristian Hosar]]).		*Aftenposten, 7. mai 2011: «Johs. Myhren» (minneord av [[Kristian Hosar]]).
	*[[Gudbrandsdølen Dagningen]], 30/4 2011 (dødsannonse).		*[[Gudbrandsdølen Dagningen]], 30. april 2011 (dødsannonse).
	*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Statsgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996.]		*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Statsgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996.]
	*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945 (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997.]		*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945 (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997.]
	*Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998.		*Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998.
	*Varden, 5/4 1997 ~~(se faksimile i Myhrens rapport ovafor)~~.		*Varden, 5. april 1997.
	*Verdens Gang: «Quisling startet eliteskole» ~~(udatert faksimile i Johnsens rapport, se ovafor)~~.		*Verdens Gang: «Quisling startet eliteskole» 11. april 1996.

	{{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}}		{{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}}

	[[Kategori:Skolefolk]]		[[Kategori:Skolefolk]]
	[[Kategori:Lektorer]]		[[Kategori:Lektorer]]
Linje 67:		Linje 60:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Sør-Fron kommune]]		[[Kategori:Sør-Fron kommune]]
			[[Kategori:Lillehammer kommune]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Målselv kommune]]
	[[Kategori:Nord-Fron kommune]]		[[Kategori:Nord-Fron kommune]]
	~~[[Kategori:Lillehammer kommune]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1915]]		[[Kategori:Fødsler i 1915]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2011]]		[[Kategori:Dødsfall i 2011]]
			[[Kategori:Idrettsledere]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 19. jul. 2018 kl. 06:15

2018-07-19T06:15:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 06:15
Linje 62:		Linje 62:

	[[Kategori:Skolefolk]]		[[Kategori:Skolefolk]]
			[[Kategori:Lektorer]]
	[[Kategori:Landsgymnas]]		[[Kategori:Landsgymnas]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]

PaulVIF på 19. jul. 2018 kl. 06:14

2018-07-19T06:14:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 06:14
Linje 50:		Linje 50:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534185.ece Aftenposten, 18/2 1999~~: "Jan Eidis krigsprosjekt" (innlegg av Arnfinn Moland).]~~		*[[Arnfinn Moland\|Moland, Arnfinn]]: [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534185.ece «Jan Eidis krigsprosjekt»], Aftenposten 18. februar 1999
	*Aftenposten, 7/5 2011: ~~"Johs~~. ~~Myhren"~~ (minneord av Kristian Hosar).		*Aftenposten, 7/5 2011: «Johs. Myhren» (minneord av [[Kristian Hosar]]).
	*[[Gudbrandsdølen Dagningen]], 30/4 2011 (dødsannonse).		*[[Gudbrandsdølen Dagningen]], 30/4 2011 (dødsannonse).
	*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: ~~Stasgymnasene~~ - et ledd i NS' skolepolitikk (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996.]		*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Statsgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996.]
	*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945 (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997.]		*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945 (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997.]
	*Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998.		*Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998.
	*Varden, 5/4 1997 (se faksimile i Myhrens rapport ovafor).		*Varden, 5/4 1997 (se faksimile i Myhrens rapport ovafor).
	*Verdens Gang: ~~"Quisling~~ startet ~~eliteskole"~~ (udatert faksimile i Johnsens rapport, se ovafor).		*Verdens Gang: «Quisling startet eliteskole» (udatert faksimile i Johnsens rapport, se ovafor).

	{{DEFAULTSORT:~~MYHREN~~, ~~JOHS~~.}}		{{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}}

	[[Kategori:Skolefolk]]		[[Kategori:Skolefolk]]

PaulVIF: /* NS-aktivist og historisk NS-vitne */

2018-06-30T11:00:48Z

NS-aktivist og historisk NS-vitne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2018 kl. 11:00
Linje 10:		Linje 10:
	== NS-aktivist og historisk NS-vitne ==		== NS-aktivist og historisk NS-vitne ==
	{{thumb\|Viken kristelige ungdomsskole.jpg\|[[Statsgymnas på Gjøvik\|Statsgymnaset]] holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)\|Viken gård]] i [[Vardal]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}}		{{thumb\|Viken kristelige ungdomsskole.jpg\|[[Statsgymnas på Gjøvik\|Statsgymnaset]] holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)\|Viken gård]] i [[Vardal]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}}
	Myhren meldte seg inn i NS ~~høsten~~ 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ungdomstjenesten på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for NS i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab.		Myhren meldte seg inn i NS i november 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ungdomstjenesten på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for NS i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab.

	NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor, først i midlertidig stilling på Kongsberg 1940-1941, så på Nasjonal Samlings [[statsgymnas på Gjøvik]] (1942-45). [[Viken folkehøgskole\|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.<ref>Johnsen 1996.</ref>		NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor, først i midlertidig stilling på Kongsberg 1940-1941, så på Nasjonal Samlings [[statsgymnas på Gjøvik]] (1942-45). [[Viken folkehøgskole\|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.<ref>Johnsen 1996.</ref>

PaulVIF: /* NS-aktivist og historisk NS-vitne */

2018-06-30T10:31:55Z

NS-aktivist og historisk NS-vitne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2018 kl. 10:31
Linje 9:		Linje 9:

	== NS-aktivist og historisk NS-vitne ==		== NS-aktivist og historisk NS-vitne ==
			{{thumb\|Viken kristelige ungdomsskole.jpg\|[[Statsgymnas på Gjøvik\|Statsgymnaset]] holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)\|Viken gård]] i [[Vardal]]\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}}
	Myhren meldte seg inn i NS høsten 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ungdomstjenesten på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for NS i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab.		Myhren meldte seg inn i NS høsten 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ungdomstjenesten på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for NS i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab.