Joinville - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 25. mar. 2021 kl. 18:38

2021-03-25T18:38:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2021 kl. 18:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Colônia Dona Francisca (1866).jpg\|Motiv fra Joinville i 1866. De færreste av de norske innvandrerne var igjen på dette tidspunktet, men de som var blitt der var godt etablerte.\|Johann Otto Louis Niemeyer (1866)}}		{{thumb\|Joinville byvåpen.png\|Byvåpenet til Joinville er satt sammen blant annet av elementer fra de landene de første nybyggerne kom fra. Det nederste feltet til venstre inneholder den norske løven fra Norges [[riksvåpen]], sammen med det [[sveits]]iske korset.}}
			<onlyinclude>{{thumb\|Colônia Dona Francisca (1866).jpg\|Motiv fra Joinville i 1866. De færreste av de norske innvandrerne var igjen på dette tidspunktet, men de som var blitt der var godt etablerte.\|Johann Otto Louis Niemeyer (1866).}}
	'''[[Joinville]]''' er en by i delstaten Santa Catarina i [[Brasil]]. Den ble grunnlagt i 1851 av tyske, sveitsiske og norske innvandrere. Joinville er den største byen i delstaten, og hadde 554 601 innbyggere i 2014. </onlyinclude>		'''[[Joinville]]''' er en by i delstaten Santa Catarina i [[Brasil]]. Den ble grunnlagt i 1851 av tyske, sveitsiske og norske innvandrere. Joinville er den største byen i delstaten, og hadde 554 601 innbyggere i 2014. </onlyinclude>

Aslak Kittelsen: /* Gullgravere fra Trøndelag */

2021-03-23T10:59:19Z

Gullgravere fra Trøndelag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 10:59
Linje 22:		Linje 22:
	Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.		Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.

	De fleste av de 61 ble imidlertid ikke lenge: Noen døde der, og mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra. Noen av dem opplevde språkproblemer og savn av kirke.<ref>Havik 1985, side 32.</ref> En av dem som reiste videre etter forholdsvis kort tid, var [[Theodor Sørensen Støp]] (~~født~~ 1828) fra [[Skogn]]. Han ble fire uker ved Colônia Dona Francisca, men reiste videre til Valparaíso i [[Chile]], og arbeidet seg derfra til California, der han i 1852 omsider kunne begynne å grave gull. Støp kom etterhvert tilbake til Trøndelag, men reiste senere til [[Australia]] for å grave gull der.<ref>Havik 1985, side 32-33.</ref>		De fleste av de 61 ble imidlertid ikke lenge: Noen døde der, og mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra. Noen av dem opplevde språkproblemer og savn av kirke.<ref>Havik 1985, side 32.</ref> En av dem som reiste videre etter forholdsvis kort tid, var [[Theodor Sørensen Støp]] (1828-1911) fra [[Skogn]]. Han ble fire uker ved Colônia Dona Francisca, men reiste videre til Valparaíso i [[Chile]], og arbeidet seg derfra til California, der han i 1852 omsider kunne begynne å grave gull. Støp kom etterhvert tilbake til Trøndelag, men reiste senere til [[Australia]] for å grave gull der.<ref>Havik 1985, side 32-33.</ref>

	Presten Jonas W. Crøger reiste 12. september 1854 fra Kristiania for å besøke kolonien. I Hamburg fikk han navn på 34 norske kolonister som var igjen i Joinville. Da han omsider kom fram, fikk han se at det bare var igjen ti, og han ble overrasket over hvilken tilstand de var i:		Presten Jonas W. Crøger reiste 12. september 1854 fra Kristiania for å besøke kolonien. I Hamburg fikk han navn på 34 norske kolonister som var igjen i Joinville. Da han omsider kom fram, fikk han se at det bare var igjen ti, og han ble overrasket over hvilken tilstand de var i:

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2021-03-12T10:36:03Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2021 kl. 10:36
Linje 45:		Linje 45:
	* {{WP-lenke\|Kolonie-Zeitung\|pt}}.		* {{WP-lenke\|Kolonie-Zeitung\|pt}}.
	* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.		* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.
	* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985.		* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032281049_001}}.

	[[Kategori:Brasil]]		[[Kategori:Brasil]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	{{F2}}		{{F2}}

Aslak Kittelsen på 10. mar. 2021 kl. 13:21

2021-03-10T13:21:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 13:21
Linje 8:		Linje 8:

	== Colônia Dona Francisca ==		== Colônia Dona Francisca ==
			{{thumb\|Kart over Colônia Dona Francisca og omland.jpeg\|Kart over Colônia Dona Francisca og omland, enten før eller kort tid etter grunnleggelsen. Lengst sør på kartet synes byene Blumenau og Brusque, som også mottok betydelig tysk innvandring.\|Biblioteca Nactional.}}

	Prosjektet begynte i 1850, da kom visekonsul Léonce Aube, ledsaget av to arbeiderfamilier, ingeniøren som gjorde de første forbedringene og avgrensningene av den nye kolonien, og den fransk-sveitsiske kokken Louis Duvoisin.		Prosjektet begynte i 1850, da kom visekonsul Léonce Aube, ledsaget av to arbeiderfamilier, ingeniøren som gjorde de første forbedringene og avgrensningene av den nye kolonien, og den fransk-sveitsiske kokken Louis Duvoisin.

Aslak Kittelsen på 2. mar. 2021 kl. 09:11

2021-03-02T09:11:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 09:11
Linje 38:		Linje 38:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{WP-lenke\|Joinville\|pt}}.		* {{WP-lenke\|Joinville\|pt}}.
			* {{WP-lenke\|Colônia Dona Francisca\|pt}}.
	* {{WP-lenke\|Lista dos primeiros imigrantes da Colônia Dona Francisca\|pt}} (Liste over de første innvandrerne til Colônia Dona Francisca, inneholder navnene til de 61 nordmennene som valgte å bli).		* {{WP-lenke\|Lista dos primeiros imigrantes da Colônia Dona Francisca\|pt}} (Liste over de første innvandrerne til Colônia Dona Francisca, inneholder navnene til de 61 nordmennene som valgte å bli).
	* {{WP-lenke\|Christian Matthias Schröder (1778–1860)\|de}}.		* {{WP-lenke\|Christian Matthias Schröder (1778–1860)\|de}}.
			* {{WP-lenke\|Kolonie-Zeitung\|pt}}.
	* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.		* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.
	* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985.		* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985.

Aslak Kittelsen: /* Gullgravere fra Trøndelag */

2021-03-02T09:09:36Z

Gullgravere fra Trøndelag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 09:09
Linje 15:		Linje 15:

	== Gullgravere fra Trøndelag ==		== Gullgravere fra Trøndelag ==
			{{thumb\|Colonie-Zeitung.jpg\|Førsteutgava av ''Colonie-Zeitung'' fra 20. desember 1862. Avisa var i drift i nærmere åtti år, det meste av perioden i all hovedsak på tysk.}}
	<onlyinclude>Koloniseringa i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 26. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål, og ombord var 106 nordmenn, for det meste trøndere, som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.</onlyinclude>		<onlyinclude>Koloniseringa i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 26. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål, og ombord var 106 nordmenn, for det meste trøndere, som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.</onlyinclude>

Aslak Kittelsen på 1. mar. 2021 kl. 11:19

2021-03-01T11:19:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 11:19
Linje 3:		Linje 3:

	== Før grunnleggelsen ==		== Før grunnleggelsen ==
	Joinville-regionen har vært bebodd siden 4800 ~~f.Kr~~., og det er funnet over førti skjellhauger (kjøkkenmøddinger), samt andre arkeologiske funn. Senere bodde ~~det~~ tupi-~~guaraníindianere~~ her, og fra 1700-tallet bosatte det seg familier av portugisisk herkomst her med sine afrikanske slaver. De dyrket blant annet kassava, sukkerrør, ris og mais i området.		Joinville-regionen har vært bebodd siden 4800 fvt., og det er funnet over førti skjellhauger (kjøkkenmøddinger), samt andre arkeologiske funn. Senere bodde tupi-guaranífolket her, og fra 1700-tallet bosatte det seg familier av portugisisk herkomst her med sine [[slavehandel\|afrikanske slaver]]. De dyrket blant annet kassava, sukkerrør, ris og mais i området.

	I 1822 var Brasil blitt et sjølstendig keiserrike under keiser Dom Pedro I. Dattera hans Dona Francisca Carolina giftet seg 1. mai 1843 med den franske prinsen François Ferdinand av Joinville, som var sønn av kong [[Ludvig Filip av Frankrike\|Ludvig Filip]] av Frankrike. I bryllupsgave fikk prinsen et stykke land i Santa Catarina, og i 1846 reiste ingeniøren Jerônimo Coelho til området for å måle opp landet. Etter at faren ble avsatt i 1848, flyktet prinsen av Joinville til [[Storbritannia]], der han etterhvert kom i økonomiske vanskeligheter. Han solgte derfor en del av territoriet til den tyske senatoren Christian Matthias Schröder (1778–1860), leder av ''Colonisations-Verein von 1849 in Hamburg''. Schröder lanserte straks et prosjekt for å befolke territoriet.		I 1822 var Brasil blitt et sjølstendig keiserrike under keiser Dom Pedro I. Dattera hans Dona Francisca Carolina giftet seg 1. mai 1843 med den franske prinsen François Ferdinand av Joinville, som var sønn av kong [[Ludvig Filip av Frankrike\|Ludvig Filip]] av Frankrike. I bryllupsgave fikk prinsen et stykke land i Santa Catarina, og i 1846 reiste ingeniøren Jerônimo Coelho til området for å måle opp landet. Etter at faren ble avsatt i 1848, flyktet prinsen av Joinville til [[Storbritannia]], der han etterhvert kom i økonomiske vanskeligheter. Han solgte derfor en del av territoriet til den tyske senatoren Christian Matthias Schröder (1778–1860), leder av ''Colonisations-Verein von 1849 in Hamburg''. Schröder lanserte straks et prosjekt for å befolke territoriet.
Linje 15:		Linje 15:

	== Gullgravere fra Trøndelag ==		== Gullgravere fra Trøndelag ==
	<onlyinclude>~~Koloniseringen~~ i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 26. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål, og ombord var 106 nordmenn, for det meste trøndere, som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.</onlyinclude>		<onlyinclude>Koloniseringa i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 26. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål, og ombord var 106 nordmenn, for det meste trøndere, som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.</onlyinclude>

	Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.		Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.
Linje 28:		Linje 28:

	== Nyere tid ==		== Nyere tid ==
	I etterkrigstida ble byen industrialisert, og ble kjent som «Manchester Catarinense» (Manchester i Santa Catarina).		Fram til mellomkrigstida var Joinville i hovedsak et tysktalende samfunn, med blant annet tyskspråklig presse og skolevesen, og også de gjenværende norske kolonistene ble sannsynligvis integrert inn i det tysk-brasilianske samfunnet. I 1930-åra ble imidlertid Brasil styrt av diktatorien Getúlio Vargas, som var nasjonalist og populist, og som hadde nasjonal integrering som mål. Sjøl om Vargas i begynnelsen hadde ei god tone overfor det nazistiske Tyskland, ble tysk-brasilianerne tvangsassimilert, for eksempel ved at skoler ble pålagt å undervise på portugisisk. Denne politikken var på sitt mest intensive fra og med august 1942, da Brasil gikk inn i [[andre verdenskrig]] på alliert side.

			I etterkrigstida ble byen industrialisert, og ble kjent som «Manchester Catarinense» (Manchester i Santa Catarina). Dette medførte innvandring fra andre deler av Brasil, som igjen forsterket språkskiftet fra tysk til portugisisk i byen.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Aslak Kittelsen: /* Gullgravere fra Trøndelag */

2019-11-25T13:22:07Z

Gullgravere fra Trøndelag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 13:22
Linje 15:		Linje 15:

	== Gullgravere fra Trøndelag ==		== Gullgravere fra Trøndelag ==
	<onlyinclude>Koloniseringen i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 26. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål, og ombord var 106 trøndere som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.</onlyinclude>		<onlyinclude>Koloniseringen i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 26. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål, og ombord var 106 nordmenn, for det meste trøndere, som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.</onlyinclude>

	Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.		Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2017-09-15T06:38:45Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2017 kl. 06:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Colônia Dona Francisca (1866).jpg\|Motiv fra Joinville i 1866. De færreste av de norske innvandrerne var igjen på dette tidspunktet, men de som var blitt der var godt etablerte.\|Johann Otto Louis Niemeyer (1866)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Colônia Dona Francisca (1866).jpg\|Motiv fra Joinville i 1866. De færreste av de norske innvandrerne var igjen på dette tidspunktet, men de som var blitt der var godt etablerte.\|Johann Otto Louis Niemeyer (1866)}}
	'''[[Joinville]]''' er en by i delstaten Santa Catarina i [[Brasil]]. Den ble grunnlagt i 1851 av tyske, sveitsiske og norske innvandrere. Joinville er den største byen i delstaten, og hadde 554 601 innbyggere i 2014.		'''[[Joinville]]''' er en by i delstaten Santa Catarina i [[Brasil]]. Den ble grunnlagt i 1851 av tyske, sveitsiske og norske innvandrere. Joinville er den største byen i delstaten, og hadde 554 601 innbyggere i 2014. </onlyinclude>

	== Før grunnleggelsen ==		== Før grunnleggelsen ==
Linje 15:		Linje 15:

	== Gullgravere fra Trøndelag ==		== Gullgravere fra Trøndelag ==
	Koloniseringen i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 26. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål, og ombord var 106 trøndere som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.		<onlyinclude>Koloniseringen i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 26. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål, og ombord var 106 trøndere som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.</onlyinclude>

	Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.		Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Brasil]]		[[Kategori:Brasil]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
			{{F2}}

Cnyborg: /* Før grunnleggelsen */

2017-09-14T12:35:25Z

Før grunnleggelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2017 kl. 12:35
Linje 5:		Linje 5:
	Joinville-regionen har vært bebodd siden 4800 f.Kr., og det er funnet over førti skjellhauger (kjøkkenmøddinger), samt andre arkeologiske funn. Senere bodde det tupi-guaraníindianere her, og fra 1700-tallet bosatte det seg familier av portugisisk herkomst her med sine afrikanske slaver. De dyrket blant annet kassava, sukkerrør, ris og mais i området.		Joinville-regionen har vært bebodd siden 4800 f.Kr., og det er funnet over førti skjellhauger (kjøkkenmøddinger), samt andre arkeologiske funn. Senere bodde det tupi-guaraníindianere her, og fra 1700-tallet bosatte det seg familier av portugisisk herkomst her med sine afrikanske slaver. De dyrket blant annet kassava, sukkerrør, ris og mais i området.

	I 1822 var Brasil blitt et sjølstendig keiserrike under keiser Dom Pedro I. Dattera hans Dona Francisca Carolina giftet seg 1. mai 1843 med den franske prinsen François Ferdinand av Joinville, som var sønn av ~~kongen av~~ [[Frankrike]] ~~Louis Philippe~~. I bryllupsgave fikk prinsen et stykke land i Santa Catarina, og i 1846 reiste ingeniøren Jerônimo Coelho til området for å måle opp landet. Etter at faren ble avsatt i 1848, flyktet prinsen av Joinville til [[Storbritannia]], der han etterhvert kom i økonomiske vanskeligheter. Han solgte derfor en del av territoriet til den tyske senatoren Christian Matthias Schröder (1778–1860), leder av ''Colonisations-Verein von 1849 in Hamburg''. Schröder lanserte straks et prosjekt for å befolke territoriet.		I 1822 var Brasil blitt et sjølstendig keiserrike under keiser Dom Pedro I. Dattera hans Dona Francisca Carolina giftet seg 1. mai 1843 med den franske prinsen François Ferdinand av Joinville, som var sønn av kong [[Ludvig Filip av Frankrike\|Ludvig Filip]] av Frankrike. I bryllupsgave fikk prinsen et stykke land i Santa Catarina, og i 1846 reiste ingeniøren Jerônimo Coelho til området for å måle opp landet. Etter at faren ble avsatt i 1848, flyktet prinsen av Joinville til [[Storbritannia]], der han etterhvert kom i økonomiske vanskeligheter. Han solgte derfor en del av territoriet til den tyske senatoren Christian Matthias Schröder (1778–1860), leder av ''Colonisations-Verein von 1849 in Hamburg''. Schröder lanserte straks et prosjekt for å befolke territoriet.

	== Colônia Dona Francisca ==		== Colônia Dona Francisca ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 09:11
Linje 38:		Linje 38:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{WP-lenke\|Joinville\|pt}}.		* {{WP-lenke\|Joinville\|pt}}.
			* {{WP-lenke\|Colônia Dona Francisca\|pt}}.
	* {{WP-lenke\|Lista dos primeiros imigrantes da Colônia Dona Francisca\|pt}} (Liste over de første innvandrerne til Colônia Dona Francisca, inneholder navnene til de 61 nordmennene som valgte å bli).		* {{WP-lenke\|Lista dos primeiros imigrantes da Colônia Dona Francisca\|pt}} (Liste over de første innvandrerne til Colônia Dona Francisca, inneholder navnene til de 61 nordmennene som valgte å bli).
	* {{WP-lenke\|Christian Matthias Schröder (1778–1860)\|de}}.		* {{WP-lenke\|Christian Matthias Schröder (1778–1860)\|de}}.
			* {{WP-lenke\|Kolonie-Zeitung\|pt}}.
	* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.		* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.
	* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985.		* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985.